Skip to content

Kristiansands TF arrangerer Unisport Norges Cup 3 for turn menn i helgen, 10. – 11. oktober. Det blir gjennomført konkurranse for rekrutt, klasse I-III, FIG junior og FIG senior.

Arrangøren har lagt ned en formidabel jobb for å kunne gjennomføre konkurransen og har satt opp livestream av konkurransen. Link til livestream finner du på plattformen til sponsor.me her (les hele nyheten for å se linken). På denne linken vil det også være mulig å gi et økonomisk bidrag til klubben gjennom sponsor.me. Livescore finner du her om du kun vil følge resultatene.

Med reduserte muligheter for inntekter oppfordrer vi alle som har mulighet til å gi et lite bidrag gjennom sponsor.me! Vi trenger bærekraftige arrangører også i fremtiden og vi er utrolig takknemlige for at Kristiansands TF velger å gjennomføre konkurransen i år med alle de utfordringene som finnes!

Informasjon om tidsplan for de ulike klassene lørdag og søndag finner du på arrangørs hjemmeside her.

Noen gamle kjenninger, og noen «nye» fjes stod øverst på pallen under NMs siste dag.

På kvinnesiden ble Julie Søderstrøm, Oslo Turnforening, dronningen av apparatfinaler med tre gull, i hopp, bom og frittstående. Mari Kanter, Holmen Tropp og Turn, tok gullet i skranke.

Søderstrøm var favoritt til å ta hjem kongepokalen lørdag, men da satt ikke hoppene helt, og hun hadde en liten feil i skranke. Men da det var klart for finaler var hun på topp igjen.

– Jeg er veldig fornøyd og veldig glad nå. I går falt jeg i hopp, og klarte lande det i dag, og det var og målet for dagen, forteller Julie.

Endret øvelsen midt i

Under lørdagens mangekamp fikk hun heller ikke godkjent alle piruettene, men igjen brukte hun erfaringen sin til å hente seg inn og kjøre et nydelig program i frittstående. Bom gikk også strålende for Oslo TF-jenta, og da var det bare å gå opp på pallen og motta tre gullmedaljer.

Julie M. Røttum, som vant kongepokalen lørdag, hentet to sølv og en bronse, og fulgte godt opp prestasjonene fra mangekampfinalen.

I skranke ble det jevnt helt på tampen. Mari Kanter kjørte en solid øvelse, men Maria Tronrud, Oslo Turnforening, håpet å ta hjem gullet. Hun kjørte også en veldig fin øvelse, og til slutt var det lite som skilte dem, men Mari trakk altså det lengste strået.

– Jeg visste jeg kunne ha en mulighet om jeg kjørte en god øvelse, forteller Mari.

Det kunne fort ha gått annerledes. Etter to lange dager med konkurranse, begynte det å røyne på i kroppen helt mot slutten av skrankeøvelsen.

– Jeg avslutter vanligvis med dobbelt salto, og det var planen i dag også, men mot slutten kjente jeg at jeg var litt tom, og bestemte meg for å gjøre strak salto istedenfor for å safe det litt. Jeg klarte å holde roen, så nå er jeg stolt over meg selv, og veldig fornøyd, sier Mari om gulløvelsen.

Favoritt måtte trekke seg

Julie Erichsen måtte dessverre trekke seg fra konkurransen grunnet sykdom. Lagvenninnene hennes i Fana-Laksevåg gjorde likevel sakene sine bra, og Juliane Tøssebro kjørte en så bra bom-øvelse at det holdt til sølv bak Julie Søderstrøm.

– Det har vært en bra dag, og jeg er veldig fornøyd med bomøvelsen. Jeg gjorde mitt beste, og det jeg fikk til i dag er bra. Så er det fortjent at Julie vinner i dag, og jeg er veldig glad på hennes vegne, sier Juliane.

Til tross for at lagvenninnen måtte gi seg, var hun stolt over det laget presterte under NM.

– Vi er blitt en større gruppe, og Harald er første gutten på laget på lenge, så det var utrolig gøy å få vise oss frem som lag. Det var synd Julie måtte trekke seg, men hun har vært der for oss gjennom hele helga, og det setter vi stor pris på.

På herresiden stod, ikke uventet, Stian Skjerahaug, Stavanger Turnforening, og Sofus Heggemsnes, Oslo Turnforening, øverst på pallen to ganger hver.

Stian og Sofus viste vei igjen

Stian gikk til topps i frittstående og svingstang, mens Sofus gønnet på og mer eller mindre utklasset de andre i bøyle. Også i ringer var Sofus solid, men der var det lite som skilte ham fra klubbkamerat, Theodor Gardderud, på andre plass.

Også Stian fikk oppleve at det ikke er bare å gå hen og vinne gull. I frittstående tråkket han utenfor og fikk trekk som gjorde at han så vidt sneik seg foran treningskompisen, Odin Kalvø, Njård Turn.

I svingstang klarte han for første gang å sette Kovacs, og kommentaren var «jeg måtte jo sette den en gang» like etter konkurransen. Sofus prøvde Liukin for første gang i konkurranse, og var veldig nær med å sette den. Flemming Solberg, som kommenterte NM, skrøt av Sofus sin vilje til å prøve. Liukin har en F-verdi, og med en gang Sofus setter elementet, vil det være som en blant veldig få i verden.

Det ble dog Theodor Stian måtte kjempe mot for å ta hjem gullet i svingstang. Oslo-turneren kjørte veldig bra, og ettersom han var startet før Stian, var det noe nerveprirrende for ham å vente til både Sofus og Stian gjorde sine øvelser. Poengsummene 13.150 til Stian og 13.050 til Theodor viser bare hvor jevnt det ble til slutt.

– Det er den beste øvelsen jeg har gjort i svingstang, så jeg er veldig fornøyd med det, sier Theodor.

Første NM-gull til Fredrik

I hopp var det Fredrik Johnsen som gikk helt til topps, og det for første gang. Hoppensprett-turneren har alltid foretrukket ringer og skranke, men etter å ha tatt hjem gullet kan det ha endret seg noe.

– Hopp har aldri vært blant favorittene, men det har kanskje blitt det nå, spesielt etter gullet. Det var veldig morsomt å gå helt til topps, forteller han.

Første hoppet kjørte han overslag dobbel, og ble noe dyp i landingen. Men dette var første gang han kjørte det i konkurranse, så han var likevel fornøyd. I andre hopp kjørte han med på Kasamatsu med hel, tok et skritt utenfor, men det holdt likevel til å gå foran Harald Wibye og Nikolai Rønbeck.

Men Harald skulle få sin revansj. I skranke kjørte han på, og da det skrantet litt for de andre favorittene, var det han som kunne juble høyest.

– Det er litt spesielt, for jeg er egentlig mer fornøyd med bøyle og ringer i dag. Jeg var nesten der i begge, men har litt å gå på ennå. I skranke styrte jeg på litt i starten, var litt småsur i midten, men ellers var det bra, og det holdt helt inn, sier Fredrikstad-karen.

Ny dag, nye muligheter og nye linker til finaledagen i NM.

For dere som har abonnement hos en Amedia-avis, kan dere følge denne linken.

Har du ikke abonnement kan du finne streamen på Youtube her.

Julie Røttum Madsø strålte på gulvet i Terningen Arena i Elverum. Som førsteårs senior satt hun alle konkurrentene på plass, og stakk av med den gjeve kongepokalen.

– Det føles helt utrolig, men det er nesten som et sjokk. Jeg så ikke dette komme i det hele tatt, forteller den smilende norgesmesteren.

Det er en helt ny følelse for Julie, det å kunne stå øverst på pallen i et NM, og spesielt med så mange gode konkurrenter. Selv forventet hun det skulle stå mellom Julie Dicko Erichsen og Julie Charlotte Søderstrøm.

– Jeg blir nesten litt overraska over meg selv! Ambisjonene var ikke pallen en gang, jeg skulle jo bare kjøre så stabilt som mulig og komme meg gjennom uten fall. Så nå blir det bankett, så får vi se om det blir Netflix og sjokkis på rommet for å roe ned, eller om vi fyrer opp musikken og har full fest, sier hun og ler sin gode latter.

Hun startet i hopp, og aldri før har hun satt sitt første hopp så bra som hun gjorde under lørdagens mangekamp. Da var det enkelt for henne å bare safe inn sitt andre hopp, vel vitende om at poengsummen var så bra at det ble finale. Etter alle hadde vært gjennom hopp, stod hun også igjen med den beste poengsummen på 13.1.

Det har ikke bare vært lett å være i form til NM for Julie. Korona tok litt pusten fra oss alle, og treningsgrunnlaget var ikke helt der det skulle være da hallen åpnet igjen.

– Det har vært hardt på motivasjonen. Vi begynte tidlig med øvelser og repetisjoner, så var det stor usikkerhet om det i det hele tatt ble NM. Jeg syntes det var kjipt ikke å vite om jeg trente mot noe å glede seg til eller ei, og på et tidspunkt trodde mange av oss at det ikke ble noe av, sier hun og fortsetter:

– Det var vanskelig i starten, og da var jeg i skikkelig dårlig form. Så var det litt vanskelig å se at de andre så ut som de var i veldig god form, mens jeg hang litt etter. Det var tøft, men da jeg bare kom i gang igjen har det gått bra.

Ikke bare bra, men kanskje bedre enn forventet. Hun skulle kjøre safe, hun skulle komme gjennom uten fall. Og hinderet etter hopp var skranke.

– Siden jeg har slitt med å komme tilbake etter korona, kjørte jeg bare halve av den vanlige øvelsen min, og fokuserte heller på stil, forklarer hun.

Oppvarmingen gikk ikke som planlagt, og egentlig trodde hun at det ville bli en ok gjennomkjøring. Men så plantet hun skranken også, og plutselig så hun at hun hadde en sjanse.

Dommerne var generelt sett fornøyde med nivået på utøverne under lørdagens mangekamp. Men i bom var det flere som slet med å holde seg oppe, og i Julies gruppe. var det kun hun og Mali Neurauther som ikke falt.

– Bom avgjorde alt. Jeg var skjelven, og tenker på alt annet for ikke å overtenke det jeg skal gjøre. Men jeg kom inn i rytmen, fikk stengt alt annet ute, det var kun bommen og meg. Jeg hadde noen ustø partier, men jeg kom meg gjennom, og da tenkte jeg at dette kan faktisk gå.

Og det gikk. Så utrolig bra. På frittstående trengte hun ikke annet enn å kose seg og komme gjennom. Treningsvenninnene i Oslo Turnforening og de andre i salen heiet henne frem, og etterpå kunne hun slå jubelen løs.

Selv om hun kan ende opp med dansing og musikk på full guffe er hun likevel klar over at det venter fire finaler søndag. Og med innsatsen hennes lørdag, er hun høyt oppe på listen av mulige vinnere. Men det tar hun med knusende ro.

– Mangekampen er jo det viktigste. Så håper jeg å gjøre det bra i hopp, alt kan skje i bom, som vi vet, og ellers er det bare å nyte det.

Stian Skjerahaug er godt kjent med å vinne både medaljer og kongepokaler i nasjonal sammenheng, men foran årets NM var han usikker hvordan det ville gå. Korona, litt bølgende motivasjon og hvor god er egentlig konkurranseformen?

Han har fått inn en god kompis, tidligere romkamerat og lagkamerat i trenerteamet. Marcus Conradi og Stian har reist land og strand sammen, delt mange minner, og da Conradi ble trener på senteret, fikk Stian det lille ekstra han trengte for NM.

Som så mange ganger før kvelden før konkurranse, satt de på hotellrommet sammen og fyrte opp pc-skjermen. Denne gangen ble det Monsen på tur, god stemning og akkurat den oppladningen var det han trengte.

– Det er rart med det. Jeg var ikke nervøs foran konkurranse, og det kan jo ha hjulpet med å ha den kvelden med Marcus. Han har vært det jeg trengte inn mot NM, forteller Stian.

Det var Marcus som først fortalte om kvelden og hvor gøy det var å være tilbake til de gode, gamle dagene. Det er ingen tvil om at Stian syntes det samme.

– Det var ekstremt hyggelig. Jeg fikk sitte på opp til Elverum også, og da ble det mange gode samtaler om alt og ingenting. Det er ekstremt kult bare å være rundt ham, det er akkurat som å være på tur igjen, forklarer Stian.

Men det var ingen selvfølge at Stian skulle vinne. Han, som ble nummer 29 av 205 under VM i Stuttgart i 2019 med sitt frittståendeprogram, hadde fall i apparatet. På en god dag turner han lett til 14.5, men denne feilen kunne fort ha blitt skjebnesvanger.

– Jeg hadde innstillingen at om jeg ikke stod på hele konkurransen, ble det fort 4. plass og utenfor pallen. Det ville jeg ikke i mitt siste NM, sier Stian.

Etter frittstående var han noe irritert på seg selv, og det påvirka ham i bøyle. Han droppa to elementer midt i for å komme seg gjennom, og da armene begynte å svikte litt under ham i første håndstående i ringer, tenkte han at løpet var kjørt.

– Jeg hadde gitt meg i hodet. Konsentrasjonen var ikke der den skulle, og jeg tenkte rett og slett at nå har jeg mista det, spesielt den lysten til å slå de andre.

Det snudde dog fort for Sola-karen. Han jekket ned hoppet med en halvskru, klarte plante og fikk litt troa tilbake. I sitt stille sinn tenkte han at Slava, hans tidligere trener i Stavanger Turnforening, ikke ville vært fornøyd med valget, men det var uten tvil til hans fordel.

På samme tidspunkt hadde han en prat med Marcus. Da fikk Stian vite at kampen om edelt metall var jevnere enn han trodde. Det var bare få hundredeler som skilte ham fra Sofus Heggemsnes, og da snudde det også i hodet. Nå var det bare å kjøre så bra som mulig i skranke, og safe inn i sving, så kunne dette gå.

– Jeg gjorde forberedelsene som skulle til med prepping og med det psykiske. Plutselig var i angrepsposisjon. Og så kjører jeg en så bra skranke som jeg kan, plantet avspranget, og det var en skikkelig digg følelse.

Da han skulle opp i svingstang var det ikke aktuelt å prøve det nye slippmomentet. Her var det kun å nå sitt eget mål som gjaldt; å ta sin femte kongepokal.

Han trengte over 12 poeng for å slå Sofus, og da poengsummen kom inn var det bare å slippe jubelen løs. For den femte seieren i NM betydde mye for Stian.

– Det var dette som var målet mitt. Jeg skulle revansjere fjoråret, og det var rett og slett digg å få det til. Nå er det veldig kult å kunne si at jeg har fem kongepokaler.

Det kunne fort vært det siste han gjorde. Motivasjonen har som nevnt gått i bølgedaler, og hadde det ikke funka i NM, hadde veien vært kort til å legge opp. Men nå er det to ting som står øverst på lista før han legger reimene på hylla: finale i frittstående i EM og OL-plass.

Den siste vet han blir vanskelig. Men som han sier; han må prøve.

Finale i frittstående er innafor, og med en avgjørelse rundt EM som faller til uka, krysser han nå fingrene for at EM blir avholdt.

– Det hadde vært ekstremt kult med finale i frittstående. I det nye programmet mitt har jeg to tideler ekstra, så jeg kan klare 14.4.

Og den finalen tror Sofus at han kan klare.

– Stian er frittståendeguruen vår, så har han formen inne klarer han finale uten tvil, sier Sofus.

Han smiler så bredt som alltid, selv om han med få marginer måtte se seg slått av Stian. For hva skal han gjøre med det nå, som han sier.

– Jeg gjorde det jeg kunne, og prøvde så hardt som jeg kunne. Håpet var jo selvsagt at jeg skulle ta gull, men det gikk som det gikk, sier Sofus.

Etter de første apparatene så det ut som han skulle cruise inn til seier. Men så var det duket for hopp, og der kom hans eneste feil gjennom hele konkurransen.

– Det var hoppet som ødela for meg. Jeg havna utenfor med fall. Men så henta jeg meg inn med bøyle og sving. Der er jeg veldig fornøyd!

Nå venter fem finaler for Sofus, og der får han igjen konkurranse fra de andre gutta, men Sofus er optimist, og håper å slå tilbake så han kan dra hjem til Oslo med gull.

– Det blir hardt, men jeg skal gjøre mitt beste og forhåpentligvis kan jeg vise frem mitt nye program i svingstang og sette det. Da blir det bra.

Nå har de fått jobbe sammen en liten stund allerede, og så langt trives det nye trenerparet, Marcus Conradi og Valentyn Skrypin godt sammen. Marcus, som ganske fersk trener på dette nivået, er glad for å kunne spille på lag med Valentyn.

– Valentyn viser han får det til, og det er bra å ha med seg for meg. Vi er ikke redd for å spørre hverandre om hjelp heller, vi spiller på samme lag, og skulle jeg være usikker på noe kan jeg sparre med ham, sier Marcus.

Det er ikke lenge siden han selv la opp som utøver, og kjenner mange av gutta på landslaget godt. Selv om han kanskje virker fersk i gamet, har han allerede hentet erfaring med å trene gutter i klubb, og så har han vært engasjert som trener for guttagruppa i NGTF siden tidlig i 2020. Han er klar på at det for noen kan se rart ut at valget derfor har falt på ham.

– Jeg er kanskje den yngste treneren som har fått ansvaret for et landslag, men jeg ønsker å lære og utvikle meg. Det er mange dyktige trenere i Norge, og jeg håper jeg kan dra nytte av deres kompetanse og spørre dem om deres meninger slik at vi sammen kan hjelpe gymnastene med å lykkes, forklarer han.

Egentlig hadde han ikke tenkt å søke på stillingen, men etter oppfordring fra noen av utøverne på landslaget søkte han likevel. Kaptein for herrene, Odin Kalvø, var en av dem, og han er godt fornøyd med løsningen.

Fornøyde utøvere

– Ut fra alternativene er dette det beste som kunne skjedd for oss, spesielt om en ser på hva vi trenger akkurat nå og frem til EM. Så mener jeg og at Marcus er en god person å ha om man ser på fremtiden for norsk turn. Vi er fornøyd, sier han.

Det har vært et rart og spesielt år for flere av dem. Først traff korona, og alt ble satt på vent, trenerteamet trakk seg, så litt motivasjonssvikt ble det for noen i perioder. Da var det viktig for laget å få inn noen som kunne få dem opp på tærne igjen.

– Han kommer med ungt blod, og for oss som er her nå tror jeg det er en energiboost som vil pushe oss til å jobbe enda hardere til de neste målene våre, sier Odin videre.

Odin har selv vært klar på at dette kan bli hans siste sesong som turner, og for både ham og Stian Skjerahaug er det viktig å få med en som kjenner dem og kan gi den motivasjonen de trenger for å jobbe mot målet som er EM. Men også de yngre utøverne synes det har vært bra å få inn det nye teamet.

– Det har vært en spesiell sommer for oss, og dette er en motiverende og god løsning for oss. Marcus har mye erfaring som utøver som han kan videreføre til oss og vise oss hva som må til for at vi skal oppnå våre mål, legger Fredrik Johnsen til.

Utøverne i fokus

Og for det nye teamet blir også dette viktig. EM står foreløpig på plakaten, og skal frem til videre gjennomføres i Baku, Aserbajdsjan, i desember 2020. Her kan det ligge en potensiell OL-billett i potten, og jobben til Marcus og Valentyn er å påse at utøverne er i tipp, topp stand til å gjennomføre på høyt nivå.

– Vi skal ha utøverne i fokus, og gjøre det best mulig for dem. Det er ikke mine og dine utøvere, for det går ikke når vi driver på dette nivået. Vi må utvikle de individuelle målene og jobbe sammen for å nå dem, sier Valentyn.

Han fortsetter jobben sin i Oslo Turnforening. Den eneste reelle forskjellen på hverdagen før korona og nå, er at det vil bli flere treninger sammen med resten av landslaget. Gjennom sommeren har de vekslet på å trene på landslagssenteret på NIH og i Halse hall med Oslo TF. Det å kunne jobbe sammen på den måten er noe som vil gagne alle, mener trenerne.

– Vi skal samle oss ennå mer som et landslag, og jobbe sammen. Som Valentyn sier, skal vi hjelpe hver utøver å nå sine individuelle mål, slik at vi sammen kan bli bedre. Det er viktig å se hver enkel for den de er og vise at vi setter umåtelig pris på jobben de legger ned for seg selv og for hverandre, uansett hvilket nivå man er på, forklarer Marcus.

Per nå skal Marcus og Valentyn jobbe sammen ut 2020, mens det legges en plan for hva som skal skje videre.

4-6. september deltok tjue trenere fra Rana i nord til Kristiansand i sør på tidenes første ordinære basiskurs på Trener 2. Trenererfaringer ble utvekslet, muligheter i forbindelse med korona ble drøftet, anatomi ble gransket, nettverk bygget, og i turnhallen fikk deltagerne satt biomekaniske begrep på egne ferdigheter. Nå er de klare for å ta fordypningskurs i hver sine grener!

Trener 2 basis er første del av Trener 2-kompetansen, og gir adgang til fordypning som breddetrener, i turn menn, turn kvinner, rytmisk gymnastikk, troppsgymnastikk og gymhjul. De fleste av fordypningskursene er planlagt å kjøre i løpet av 2021.

Ønsker DU å ta kurs? Se nederst i saken!

Dette første basiskurset ble gjennomført i Hoppenspretthallen på Jessheim. Trenerutvikler var Lasse Hauser fra Nedre Glomma Turnforening, i samarbeid med NGTFs kompetanseavdeling. Deltakerne kom fra klubber i seks ulike kretser: Agder, Innlandet, Nordland, Vestfold og Telemark, Vestland, og Viken og Oslo.

Mer om kurset finner du i følgende bildeserie:

Trenerutvikler Lasse Hauser har bedt kursdeltagerne om å oppsummere de vanligste skadene/vondtene i gymnastikk og turn. Deretter ble Skadefri-appen benyttet for å finne øvelser som forebygger disse skadene.
Kursdeltagerne benyttet NGTF videobank og muskelkort for å studere leddbevegelser og muskulatur i de ulike leddene. Denne gruppa benyttet anledningen til å kose seg i sola!
Trenerne diskuterte sine verdier og fokusområder i små grupper. Hvilke av disse kortene tenker du selv er viktigst for trenergjerningen?
Kursdeltagerne fikk drøfte hvorfor planlegge langsiktig, hva man bør prioritere og hvordan periodisere, før de fikk utarbeide halvårsplaner for sine egne treningsgrupper.
Kurset gir en solid innføring i anatomi og biomekanikk for gymnastikk og turn. I avslutningen av kurset benytter deltagerne ny lærdom til å analysere gym&turn-elementer. På Jessheim fikk vi presentert både korbett, salto, baklengs rulle, piruett og håndstående.

I evalueringen meldte deltagerne at de opplevde kurset som relevant og lærerikt. Mange satte pris på gode gruppediskusjoner, og syntes det var spennende å fordype seg både i biomekanikk og spørsmål om antidoping. Noen ønsket seg en ekstra kurshelg, for å få nok tid til alle de spennende temaene!

Hva lærer man på Trener 2?

Trener 2-kursene dekker et bredt spekter av fagområder, med mål om at treneren skal utvikle en helhetlig forståelse av treningsprosessen og være beredt til å ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende og trygt miljø. Fokus på Trener 2 er på deltagelse og utvikling, mens prestasjon og toppidrett kommer på Trener 3 og 4.

Basiskurset består av følgende emner:

  • Trenerrollen
  • Treningslære
  • Teknikk og bevegelse
  • Treningsplanlegging
  • Organisasjon
  • Sunn idrett
  • Trygg på trening
  • Antidoping

Trener 2-kompetansen består av basiskurset med tilhørende e-kurs, fordypningskurs i én eller flere grener, 75 timers trenerpraksis med egne utøvere, samt en mappeoppgave med øktplan, periodeplan og refleksjonsnotat, som skissert i figuren nedenfor.

Trener 2-kompetanse tildeles når man har gjennomført basiskurs og tilhørende e-kurs, fordypningskurs i én eller flere grener, 75 timers trenerpraksis med egne utøvere, samt en mappeoppgave med øktplan, periodeplan og refleksjonsnotat.

Vil DU ta kurs? Velkommen til oss!

To basiskurs på Trener 2 er på trappene:

* Om kursene er fulle, sett deg likevel på venteliste! Kursene gjennomføres etter alle regler for smittevern. Vi forventer forfall p.g.a. sykdomstegn, så det er gode muligheter for opprykk fra venteliste. Antall på venteliste gir oss også en god pekepinn på antall kurs som bør planlegges våren 2021.

For å starte på Trener 2 må du ha bestått Trener 1. I høst arrangeres 8 Trener 1-kurs. Tid og sted finner du i vår kalender. Dersom du har kompetanse fra universitet/høgskole eller fra et annet land kan du søke om å få tildelt Trener 1-kompetanse uten å ta Trener 1-kurset.

Mer om Trenerløypa

Trenerløypa i gymnastikk og turn består av tre nivåer:

Trenerløypa i NGTF består av Trener 1, som er generell for alle grener/aktiviteter, Trener 2, som består av en basisdel som legger faglig grunnlag samt en større grenspesifikk fordypning, og Trener 3, som består av samlinger med NIF/OLT og med NGTF, med fokus på utvikling og prestasjon.

Les mer om trenerutdanning i NGTF her

Forbundstinget 2020 er historie, og ikke minst historisk på mange måter for Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

Vanligvis gjennomføres tinget med personlig oppmøte, og varer over to dager. Det er nesten som en liten reunion for mange, og ikke minst er det rom for mange gode samtaler, både om det som skal skje på tinget, men også som venner og kolleger.

I 2020 ble det ikke slik. Med covid-19 ble tinget besluttet å gjennomføres digitalt, noe som var spennende både for ansatte som skulle gjennomføre den tekniske delen, styret og ikke minst delegatene.

Godt engasjement tross digitalt ting

President, Torgeir Røinås Pedersen, startet med å poengtere hvor mye heller han skulle sett alle personlig, fremfor å ha alle på en skjerm foran seg. Men det gikk bra. Nesten bedre enn forventet ut fra forutsetningene på den tekniske delen. Men for dem som satt på andre siden var det litt annerledes.

– Det var tungt å følge med på en skjerm gjennom en hel dag, og jeg håper dette er første og siste gang. Men vi måtte få det gjennomført, og all honnør til de som står bak dette og passet på at vi fikk det til, forteller Vibeke Gottschalck, nestleder i Lillesand IL Turn.

Hun og datteren, Celina Gottschalck som også er engasjert både i klubb og Ungdomsutvalget i NGTF, opplevde som mange andre at det var mye å følge med på, mange programmer som måtte være oppe samtidig, og av og til vanskelig å forstå hvor man var.

Vibeke tror ikke de var alene om å oppleve det slik. Men selv om det var noen utfordringer med at det var digitalt, var det helst møteplassen som ble et stort savn.

Savnet et plenum for diskusjon og møte

– Det at vi ikke kunne møtes, snakke sammen om sakene, diskutere, veksle erfaring, var kjipt. Det er lettere å forholde seg til saker når vi er på møtene. Du mangler også familiefølelsen, og så tror jeg det ble litt ekstra vanskelig for de som er litt eldre både å engasjere seg, men også å få alt til, sier hun.

Hun har et godt innspill til andre forbund som skal gjennomføre digitale Forbundsting i nær fremtid.

– Har de eldre delegater kan det være en fordel å oppfordre dem til å sitte sammen i klubb eller krets. Da slipper de å sitte i hver sin stue, og det blir også lettere for alle å diskutere saker sammen.

Også vår nye generalsekretær, Kari Rieth, fikk et noe mer annerledes Forbundsting enn hun var forberedt på.

– Det var veldig interessant og spennende. Jeg tror vi alle var litt bekymret i forkant ettersom det skulle være digitalt, og jeg skal ærlig innrømme at det gjorde det litt vanskelig å få sove, sier hun lattermildt.

– Men det gikk veldig bra, mye takket være våre dyktige ansatte som stod for gjennomføringen og delegatene som deltok. Og så har vi lært mye.

Det ble jo et noe redusert Forbundsting sammenligna med tidligere ting. Likevel var det nok av saker å gå gjennom, og delegatene var flinke til å engasjere seg. Både regnskap og nye lover ble godt diskutert, med gode innspill fra flere.

Fallende medlemstall

Stemmegivningen gikk knirkefritt, helt frem til valg av styre og komité, og det var derfor ingen sak å få stemt for eller mot saker som kom opp.

Men det er ingen hemmelighet at koronapandemien har satt sine spor både hos klubbene og i forbundet. Hilde Johannessen fra Grimstad Turn og Idrettsforening kommenterte for eksempel at medlemstallene er synkende og den økonomiske situasjonen er uforutsigbar for samtlige klubber i Norge. Og dette var noe som ble poengtert flere ganger gjennom saksbehandlingen.

Derfor er det kanskje ingen stor overraskelse at delegatene stemte mot forslag om økt kontingent og lisenser, som var fremmet av forbundsstyret.

– Vi har full forståelse for at det er krevende for klubbene med den situasjonen vi står i og har respekt for valgene som ble gjort, sier presidenten.

President også neste tingperiode

– Det er åpenbart at vi er preget av korona, det er noe vi må forholde oss til også i tiden som kommer, både med tanke på aktivitet og økonomi, legger han til.

Han ble gjenvalgt som president for den neste perioden, og får med seg Birgit Iversen fra Finnsnes IL Turn som visepresident. Hele det nye styret kan du se nederst i saken.

Selv om han, styret og ledelsen ellers i NGTF nå får en oppgave med å gå gjennom budsjettet igjen, var han fornøyd med gjennomføringen av årets ting. I avslutningstalen skrøt han nok en gang av klubbene.

– Jeg tar av meg hatten for det arbeidet som er gjort, ikke minst dugnadstimene som er lagt. Tusen takk skal dere ha!

Dette er styret

President: Torgeir Røinås Pedersen
Visepresident: Birgit Iversen

Styremedlemmer: May Brit Harestad Osaland, Stian Syvertsen, Solveig Johansen Nygaard, Terje Selnes, Emilie Sørensen

Vara: Rikke Bjerke

Har dere tapte inntekter fra avlyste arrangement? Eller fra kiosksalget som ikke ble noe av og billettene som måtte refunderes? Eller hadde dere utgifter i forbindelse med leie og alt?

Da er det på tide å søke om kompensasjon, for fristen er 15. september!

Norges Idrettsforbund presiserer at tapte billettinntekter som følge av lokale pålegg også omfattes av ordningen. De lokale påleggene må selvsagt være en direkte følge av statlige pålegg og råd i forbindelse med smitteverntiltak.

Det er også viktig å huske på at dette gjelder idrettslag som har tapt mer enn 25 000 kroner som følge av koronakrisen.

Turn menn og Kristiansands TF har hatt et ønske om å få arrangert Unisport Norges Cup, alle klasser, i Kristiansand 10. – 11. oktober.

I den situasjonen vi er i har det tatt litt lenger tid enn planlagt å få alt på plass, men nå er invitasjonen ute. Invitasjonen til konkurransen finner du her.

Året er 2020, og tross noen tilbakefall her og der er landslagskaptein, Sofie Bråten, klar for å gyve løs på sesongen der hun endelig skal få comebacket.

Allerede i februar møter hun til intervju med NGTF, forventningsfull til hva sesongen bringer. Vi snakket om hva som kan bli første konkurranse, comeback-konkurransen, hvordan veien har vært og hvordan fremtiden ser ut.

Men det skulle ikke bli som vi drømte om, som vi håpet.

– Jeg hadde kanskje tenkt litt på det i en måned, men jeg visste ikke helt selv at jeg skulle ta avgjørelsen da jeg gikk på trening den dagen, sier Sofie.

Men en mandag, i Hasle hallen, etter en samtale med trener, Antonio Egri, tar hun valget.

Legger opp

Nå er det nok. Nå gir hun seg med turn som elitegymnast.

– Det var trist å ta avgjørelsen, men det var riktig, forklarer hun.

Flere elementer spilte inn for henne. Hun fullførte utdannelsen i vår, og startet i full stilling 10. august, noe som tar opp mye tid. Men ikke minst er det dette kneet, da. Som aldri ble helt bra etter skaden som kom under konkurranse i Østerrike i 2018.

– Det skulle jo bli mitt år i 2018, minnes hun at hun tenkte.

Hun var fast bestemt på å komme tilbake etter skaden, og Tokyo 2020 lå i det fjerne og ventet. Men så kom en bruskskade og ny operasjon, og så et tredje tilbakefall. Men i 2019 begynte hun da å bli klar igjen.

Klar for comeback, så kom covid-19

Betydningen av Sofie var lett å se, både i klubblaget, Oslo Turn, og på landslaget. Da Laurens van der Hout kom inn som trener i 2018 falt valget på henne som kaptein, og det har hun også vært på klubblaget.

Derfor var det mange som gledet seg over fremgangen hennes, og sammen skulle hun og lagvenninnene erobre 2020.

Det var helt frem til 12. mars, og statsminister, Erna Solberg, stengte ned Norge.

– Jeg var motivert før og under koronasituasjonen, og jeg vet jo ikke om ting hadde vært annerledes om sesongen ble som den skulle, forteller hun om våren som har vært.

Vil fortsette i miljøet

Det har altså ikke vært en lett avgjørelse for henne. Hun har snakket med sin samboer, Henrik Moum, trener i troppsgymnastikk, om dette, og er så glad i miljøet og idretten at et liv uten på mange måter var og er utenkelig.

– Henrik er så positiv og støttende at hver gang jeg pratet med ham om det fikk jeg ny motivasjon og giv til å fortsette, sier hun og ler litt.

– Jeg er ikke ferdig med turn, det er jo ikke derfor jeg gir meg. En av betingelsene til Antonio for at jeg skulle få lov til å gi meg er at jeg blir i miljøet. Og hvem vet, kanskje blir jeg troppsgymnast også.

Hun har hatt småjobber som trener, hjulpet til i trenerroller og er helt rå på koreografi.

– I løpet av kort tid vil hun være den beste koreografen i Norge. Hun er fresh og veldig moderne, og jeg er sikker på at hun fort vil bli involvert i landslaget som koreografitrener, forteller treneren hennes, Antonio.

Han har fått litt tid å fordøye samtalen deres, men klarer fortsatt ikke å se for seg et liv uten Sofie i hallen.

Trist uke for laget

– Det var hjerteskjærende å ha den samtalen med henne. Vi har jobbet sammen i minst åtte år nå, siden hun var bare ei lita jente. Hun er min første elitegymnast på høyt nivå, egentlig den første som traff alle milepælene innen turn. Du kan på en måte si vi har vokst opp sammen som gymnast og trener, så hun har betydd mye for meg, forteller treneren.

Og som Sofie også sier; det var aldri snakk om å la henne gå uten en lovnad om at hun blir i miljøet.

– Hun er kanskje den største, mest kjente og det beste eksempelet for andre i miljøet. Og med vår historie må jeg ha henne her i hallen. Det er viktig både for jentene i miljøet og meg, konstaterer han.

Den siste uka har mildt sagt vært spesiell for mange. Etter å ha tatt avgjørelsen med Antonio gikk veien videre til å fortelle resten av klubbvenninnene.

Håper hun har etterlatt seg ett godt ettermæle

– Jeg trodde egentlig hun skulle ta et ekstra comeback før hun ga seg helt. Men det var veldig trist da hun fortalte det til oss, sier lagvenninne Maria Tronrud.

Nå venter altså en ny hverdag for henne. Og selv om hun ikke skal være gymnast lengre, håper hun at hun gir seg med et godt ettermæle.

– Jeg håper jeg har vist at det går an å drive med turn også etter videregående skolegang. Det er viktig at jenter som driver med turn ser at det kan lønne seg å fortsette etter de er 18 år, og det er jo også den utviklingen man nå ser i resten av verden også. Man kan kombinere studier og trening og fortsatt få det til. Og så håper jeg jo og at forbundet kan komme mer på banen med støtte slik at det også kan hjelpe med å holde flere i idretten lengre.  

Reaksjoner fra andre i miljøet
Maria Tronrud

Hvordan opplevde du det da Sofie fortalte at hun skulle legge opp?

– Hun hadde bestemt seg på trening veldig brått, men jeg så det komme litt på grunn av skaden, og fordi hun begynner å bli voksen og skal begynne å jobbe.


– Vi satt der i en ring og fikk nyheten. Det var veldig trist, for jeg har hatt henne i hallen siden jeg var liten. Hun har vært den store fra jeg var liten og til jeg kom på gruppen med henne. Sofie har alltid vært der, alle har sett opp til henne, og hun er en god lagvenninne og mentor. God å snakke med, og en bedre støttespiller.


– Som en avslutning fikk vi brev og drakt av henne. Brevet hun skrev var veldig koselig, og alle fikk personlige brev. Det betydde litt mer enn bare en «takk for meg» og alle var nesten på gråten. Hun la mye i det, alt var veldig koselig. Det var noen dager der det var veldig trist.


Hva har hun betydd for deg og miljøet i Oslo Turn og på landslaget?


– Hun har alltid vært den eldste, alltid hatt en type morsrolle, vært den som passer på og vet best. Det har vært betryggende å ha henne her, og det tror jeg alle har syntes.


– For meg var hun veldig viktig da jeg var yngre. For mange har hun vært en stor inspirasjon og forbilde. Hun har deltatt i VM, vært den beste, opplevde mye. Hun ga meg motivasjon som ung turner. Og så er hun er en fighter, har alltid kommet tilbake, hun er vår comeback queen.


Hvordan blir det uten Sofie på laget?


– Det blir veldig annerledes, og vi merker at hun ikke er der. Hun er en viktig person i gruppa, men samtidig har det vært en rolig overgang da hun ikke har turnet fullt de siste årene.


– På landslagsamlinger blir det en stor forskjell. Hun er den som passer på og fikser alt. Rett og slett en sentral person i gruppa for oss.


Du har jo gått litt i hennes fotspor, og lært av henne. Tror du du vil ta litt over hennes rolle nå?


– Jeg har ikke tenkt på at jeg gjør det bevisst. Men nå er jeg en av de eldste, og tar kanskje over den rollen med å filme og slikt på samlinger. Utenom det vet jeg ikke. Jeg tenker at det kan skje litt naturlig når du mister den personen i gruppa og at noen må ta den jobben.

Antonio Egri

Hvordan opplevde du praten med Sofie?


– Jeg så det komme. Men jeg prøvde å overtale henne til ikke å gi opp, men det er vanskelig å få til denne satsingen med kneet hennes. Men det er trist, og det synes vi alle.

Hvordan vil det bli for deg i hallen uten henne?


– Hadde hun lagt opp for et par år siden, da hun slet som mest med kneet, ville det vært mye verre. Nå har vi fått en gradvis overgang der hun har hatt en litt annen rolle mens hun har vært skadet. Samtidig blir det et tomrom, og heldigvis er det mange flinke jenter med, og noen av dem har allerede begynt å ta ansvar.


Det er viktig for jentene å ha henne i miljøet, men hva med deg som trener?


– Jeg kan ikke se for meg et liv i hallen uten å ha henne der. Dessuten har hun investert så mye i turn, har så mye erfaring og kunnskap å komme med, at jeg skal ha henne med.


Så du ønsker å ha henne med som en trenertype?


– Hun har allerede tatt den rollen litt her og der, men ja, jeg håper hun fortsetter og utvikler seg som trener. Jeg tror nok vi om noen få år vil se henne som for eksempel koreografitrener på landslaget.


Hvordan vil du beskrive Sofie sin rolle i norsk turn de siste årene?


– Hun har skapt et navn og vært det beste eksempelet hun kan være for andre jenter i turn. Bare se på hvordan hun kom tilbake fra skade etter skader, og da ofte sterkere enn før. Jentene har alltid sett opp til henne og brukt henne som eksempel i egen utvikling. Både for meg og andre har det vært til stor hjelp å ha henne i miljøet; hun er voksen, erfaren, fornuftig, insideren som jentene kunne komme til og snakke med. Så hun er nok det mest kjente kvinnelige gymnasten på mange år, og kanskje også den mest populære. Alt i alt det perfekte bildet på turn kvinner i Norge.

Stian Skjerahaug

Er det kjipt at Sofie legger opp nå?


– Ja, det vil jeg si! Hun har vært et forbilde for mange jenter i ganske mange år nå, så det er et tap for turn kvinner. Men på andre siden har hun gitt alt, vært uheldig med kneet, så det er forståelig at hun velger det nå. Et savn blir det uansett.


Hvordan vil du si Sofie har vært med å påvirke turn kvinner i Norge?


– Jeg vil si utviklingen til turn kvinner har fulgt Sofie litt. Hun er en stor del av at de er der de er i dag. Hun fremstår som en ledertype på jentesiden, har noen finaler i world cup og slikt. Jeg mener hun har vært med å løfte nivået, gått foran og gjort det mulig for jentene å føle at de kan klare det, og kanskje også rydde veien for at det er mulig å kvalifisere seg til OL, slik Julie nå har gjort. Hadde hun ikke skadet seg, ville hun garantert vært en sterk kandidat til OL. Hun var villig til å gå all in og satse. Nå var timingen dårlig for henne, og slik er toppidretten, den er brutal. Men hun må ta med at hun har gjort mye for idretten.


Så hun er en rollemodell?


– Ikke bare det, men hun er veldig omsorgsfull og omtenksom. Nås om hun er eldst er hun en god person å ha for de yngre jentene som kommer bak. De føler seg trygg på å si ting til henne som de ikke tørr si til andre, og som hun kan ta tak i og få fiksa opp i.


Tror du hun vil fortsette å sette sitt preg på turn kvinner videre?


– Ja, absolutt. Hun passer til veldig mye, og er jo en god trenerkandidat, med mye erfaring og kompetanse der. Samtidig har hun gode lederegenskaper også, så jeg ser lett for meg at hun kan bli landslagssjef. Jeg har all tro på at hun vil bli veldig flink trener.


Tror du det er viktig for idretten at hun går inn i en slik rolle?


– Det hadde jo vært kjekt å bygge opp en pool med gode, norske trenere, for det har vi ikke flust av. Så en trenerjobb i klubb og landslagstrener på sikt ville vært bra. Hun kjenner kulturen, har kompetansen, spesielt teknisk. Men det er jo selvsagt et valg hun må ta selv hvis hun ønsker.

Pietro Giachino

Hvordan ser du på Sofie som turner?


– Hun har vært veldig viktig for turn kvinner-miljøet på mange måter. Hun har holdt på mye lengre enn de fleste, vært et godt forbilde for mange yngre. Så kom skaden, men hun ga seg ikke, som andre ville gjort. Hun ville komme tilbake, og jobbet hardt for det. Hun er veldig seriøs, viste hvor god hun var og holdt det gående til tross for skadene. Ikke minst har hun en veldig positiv innflytelse og er et stort forbilde. Hun er på mange måter mitt forbilde på det området.

– Og så sier det litt om nivået hun har vært på og, fra å konkurrere i VM, EM og flere andre mesterskap, og levere. I en periode var hun desidert best, alltid god i konkurranser, klarte å holde hodet kaldt og gjorde jobben.


Dere har jo reist og opplevd mye sammen, så du har kanskje et inntrykk av henne utover bare det å være turner også?


– Ja, vi har mange gode minner sammen. Hun er veldig hyggelig, alltid vært utadvendt jente, lett å bli kjent med og fin å ha med tur. Og så har det gjort turene våre veldig hyggelige. Sofie og jeg er på samme alder og på samme bølgelengde, og på sitt beste reiste hun ofte på landslagsturer alene, og da blir hu jo en av gutta. Så sier det litt om hvordan vi hadde det som gjeng da hun i VM Nanning booket om flybilletten for å være igjen og se oss turne.


Forstår du at hun velger å legge opp nå?


– Det gir litt mening at det kommer nå. Hun er ferdig utdanna, har begynt å jobbe, og det krever mye å holde et høyt nivå. Skal du i tillegg jobbe fulltid, kan det være utfordrende. Men jeg tviler ikke på at hun kommer til å være i turnhallen og fortsatt ha en rolle der.

Etter nye anbefalinger fra regjeringen og FHI har NGTF fått inn flere spørsmål relatert til høstens oppstart og trening. Vi har oppdatert koronavettreglene våre, og prøvd å presisere på siden vår om korona de endringene som har kommet, og ber dere holde dere oppdatert der.

Det er likevel noen spørsmål som kan være greit å få kjappe svar på, som avstand, gruppestørrelser og garderobebruk.

Selv om det ikke ble den store åpningen av breddeidrett flere håpet på, er det fortsatt mulig å trene sammen, enten man er 25, 40 eller over 60 år. Men man må forholde seg til at det kun er 20 personer per gruppe inkludert trener og at man holder 1-metersregelen, samt ivaretar forholdsreglene for smittespredning.

Er det trening for foreldre og barn, gymlek, konkurransepartier eller annet, er grensen fortsatt 20, inkludert trener/instruktør.

Fortsatt viktig å passe på

Det er også forskjellige forutsetninger der våre medlemmer trener. Noen har store haller med mye plass, mens andre kanskje bare har en gymsal. Derfor er det viktig å huske på at det fortsatt skal være 5-10 meter mellom gruppene på 20 personer under trening.

Vi oppfordrer også til at utøvere og gymnaster bruker eget utstyr, og egen magnesium, og at det fortsatt er gode vaskerutiner på utstyr som kan vaskes.

Det er åpent for bruk av garderobe, men også her ber vi dere sette dere inn i reglene. Man skal fortsatt opprettholde en meters avstand, og det kan derfor være en god idé å stenge av annenhver dusj, annethvert skap og/eller annenhver knagg.

Sammen med alle våre medlemmer håpet vi, og håper ennå, at det vil åpnes mer opp, og at vi kan komme tilbake til normalen. Men vi ber om tålmodighet og forståelse i denne situasjonen vi nå er i.

Er du klar for å la barna komme tilbake til hverdagen etter sommerferien? Nå åpner regjeringen for at barne- og ungdomsidretten fra 1. august får unntak fra 1.metersregelen.

Dette innebærer at det igjen åpnes for konkurransesituasjoner og kamper for barne- og ungdomsidretten opp til og med 19 år, innenfor de respektive idrettskretsenes grenser.

NGTF vil oppdatere sine koronavettregler på hjemmesiden neste uke da ferien er over for de fleste.

Med de forestående reglene kan barn og unge under 20 år ha nærkontakt i faste grupper på inntil 20 personer i treningssammenheng. Fra 1. august endres altså dette.

Da gjøres det videre unntak fra avstandskravet ved gjennomføring av konkurranser innenfor idrettskretsene, der alle deltakerne er under 20 år, og der aktiviteten ikke kan utføres som normalt dersom en skal overholde avstandskravet på minst en meter til enhver tid.

Fornøyd generalsekretær

Dette gir NGTFs klubber og lag en større frihet til høsten.

– Dette er en gledelig utvikling som vil gjøre det mye lettere for alle våre lag som driver breddeidrett. Det bør innebære at de fleste av våre lag kan komme tilbake til noe nær normalaktivitet, sier en glad og fornøyd generalsekretær i NGTF, Øistein Leren.

Berit Kjøll, Norges idrettspresident, sier til NIF også hun er glad for ytterligere gjenåpning.

– Som tidligere kommunisert er det gledelig at regjeringen nå bekrefter ytterligere åpning fra 1. august, slik at barne- og ungdomsidretten kan planlegge både konkurranser og idrettsarrangement utover høsten, sier hun og legger til:

– Jeg ser virkelig frem til den dagen hvor det er normaltilstand for alle i norsk idrett.

Selv om det nå kommer en videre åpning innen idrett for alle under 20 år, betyr ikke det av det lempes på andre krav. Det vil for eksempel fortsatt stilles krav til arrangør av idrettsarrangement.

Krav til arrangør

Det skal tilrettelegges for at det kan holdes minst en meters avstand blant publikum. Arrangementet bør også gjennomføres i samsvar med råd gitt i smittevernveilederen for idrett og arrangementer.

Det må også tilrettelegges for at alle øvrige smitteverntiltak kan overholdes. Arrangør må også legge til rette for at smittesporing kan gjennomføres om det oppdages smitte i etterkant.

Som i andre idretter og i kultursammenheng, er det foreløpig kun lov med 200 mennesker til stede på arrangementer, i tillegg til ansatte og oppdragstakere som står for gjennomføringen.

Når det gjelder idrettsarrangement for barn og unge, regnes deltakerne inn i totalantallet på 200. Årsaken til dette er at det ved slike arrangement vil deltagere og publikum ikke være adskilt, men blandes i ulike grupper under arrangementet.

Begrensningen er viktig for etterlevelse av smittevernråd, og for å sikre en effektiv smittesporing og oversikt, står det i pressemeldingen fra regjeringen. Den kan du lese i sin helhet her.

NGTF vil tydeliggjøre i koronavettreglene, og veilede så godt som mulig for alle medlemsklubber og -lag som nå ønsker å arrangere eventer til høsten og vinteren.

Ilden skulle vært tent, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skulle ha deltatt på åpningsseremonien og forberedt seg på å gjennomføre sitt første OL. Sammen med den norske OL-delegasjonen skulle de ha levd ut drømmen og fått en opplevelse for livet.

Men fjellturer i Bergen og lek og moro i Oslo er hverdagen for våre to turnere.

Det er dog ingen krise for noen av dem, for det er bare et år til de får sjansen igjen.

– Jeg har tenkt så lite på det at jeg ikke oppdaga det før den dagen det skulle ha starta. Egentlig er det deilig å ikke tenke på det, for jeg har jo et år til å bli mye bedre på, forteller Sofus.

Julie på sin side innrømmer at hun nok har tenkt litt mer på det enn Sofus.

– Det var umulig ikke å tenke på det, for jeg visste jo at jeg skulle konkurrert. Da var det litt kjipt, men det går jo bra, det kommer jo neste år, forklarer hun.

Jobber med elementer

Begge er i gang med å sette øvelsene sine. Etter lang tid uten ordentlig trening i hall, og lite fokus på øvelsene, er det nå deilig å være litt i gang igjen.

– Jeg har trent noenlunde vanlig den siste tiden. Det var strengt i starten, og vi fulgte restriksjonene og vasket mye. Men nå trener vi godt. Jeg gjør litt deløvelser og jobber med elementer, sier Julie om hverdagen i Bergen.

For Sofus er det også en ganske normal hverdag i Hasle hallen og på NIH. Han startet rolig i apparatene etter en lang tid der han og treningskameratene kun fikk bruke airtrack. Men nå blir det mer og mer.

Sofus Heggemsnes

– Vi prøver å mikse momenter og gjør ikke så mye øvelser ennå. Jeg jobber en del i bøyle, men ikke så mye i de andre apparatene. For meg er det helt fint, jeg elsker den perioden vi er i nå, for nå kan vi ha det gøy å få mye tilbake. Jeg klør ikke akkurat i fingrene for å gjøre øvelser, sier Sofus mens han ler godt.

Det er dog ikke lenge før øvelsene må begynne å sitte. Allerede om to måneder er de nemlig i gang med NM på Eleverum. Og de er begge glad for at de har litt tid på seg, spesielt Sofus.

Brukt sommeren godt

– Hadde jeg konkurrert nå, hadde det gått dårlig.

Han ler godt når han snakker om dagens situasjon. Etter en litt fortvilende periode da hallene ble stengt ned, er han helt tilbake i sine vanlige rutiner, og får gjøre det han liker best. Julie utstråler også en stor glede over at ting begynner å bli mer eller mindre normalt for henne og treningsvenninnene i Bergen.

Kroppen føles bra, sier hun, og denne sommeren har hun kanskje trent bedre enn noen gang tidligere.

– Tidligere sommere har det kanskje vært litt vanskelig å trene ordentlig, sier hun latterfullt, og legger til:

– Men nå har vi hatt flere programmer fra koronaperioden vi har kunnet bruke. Da blir det litt annerledes, og derfor har jeg fått trent godt denne ferien.

Selv om de føler de er tilbake til hverdagen er de opptatt av at hverken de eller andre i turnmiljøet skal glemme koronavettreglene eller presse seg for hardt for å komme tilbake i vanlig form.

Viktig å jobbe gradvis

– Vi har jobbet gradvis, og det er mitt beste råd til alle andre også, sier Julie.

– Vi har passet nøye på belastningen og faren for å få skader, for det er lett å pådra seg skader fordi man vil raskt tilbake. Så er det noen elementer man bare må gjøre, selv om det kanskje føles litt skummelt med en gang. Da er det viktig å gjøre forberedende øvelser for å føle seg klar, legger hun til.

Og så var det NM, da.

– Jeg tipper det meste er på plass til NM, men jeg tror likevel ikke noen skal forvente at vi kommer til NM og er råbra, sier Sofus.

Det er Julie veldig enig i.

– NM kommer litt kjapt, men grunnlaget er der og kroppen føles bra, så jeg tror det vil gå greit. Men man skal kanskje ikke forvente for mye, for det er tross alt første konkurransen vår etter alt som har skjedd.

EM er satt opp i desember, og begge håper selvsagt det blir konkurranse, men følger med på situasjonen så godt de kan. Mellom NM i september og et eventuelt EM i desember skal de bruke til trening, trening og atter trening. Muligens er det en Norgescup, kanskje blir det en World Cup.

I mellomtiden skal de nyte siste rest av sommeren og gjøre seg klar til de får lov å konkurrere igjen.

Nå er det nye regelverket for ny koronatiltakspakke for frivillighet og idretten klar og lagt ut på www.lottstift.no.

Har din klubb måtte kansellere arrangement mellom 12. mars og 31. august? Eller har dere gjennomført et nedskalert arrangement som følge av pålegg gitt fra statlige myndigheter?

Da bør dere søke så fort som mulig, og før 15. september.

Ordningen skal dekke flere inntektstap, flere typer arrangementer og annen spesifikk aktivitet sektoren har og har hatt som følge av at de har måttet stenge, avlyse eller utsette arrangementer og aktiviteter de skulle fått inntekter fra.

Flere har allerede blitt kompensert fra den første ordningen, men har man tap av inntekter utover det kan man søke på ny. Men man kan kun søke om det er innenfor hva ordningen dekker.

Man må være registrert i Frivillighetsregisteret på søknadstidspunktet for å kunne søke.

Er du usikker på om du kan søke? Her kan du sjekke spørsmål og svar eller stille spørsmål selv.

Det skal også være enklere for idrettslag og andre frivillige organisasjoner å søke.

Medlemsinntekter, pengergaver og sponsor- og reklameinntekter dekkes ikke.

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen for frivillighets- og idrettssektoren. Det er fortløpende utbetalinger, med siste søknadsfrist 15. september.