Om NGTF
Livslang glede i gym og turn
Gym og turn fra tidlig alder stimulerer den motoriske utviklingen og gir et godt utgangspunkt for å bedrive idrett og få livslang glede av fysisk aktivitet. Vi tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter på alle nivå.
Vi er det femte største særforbundet i Norge, med rundt 102.000 medlemmer og 420 lag.
Hovedorganisasjonen holder til på Idrettens Hus ved Ullevål stadion i Oslo, men vi har også organisasjonskonsulenter som sitter rundt i kretsene i Norge.
- 25. september 2024 Nyhetsbrev NGTF september
- 29. august 2024 Nyhetsbrev NGTF august
- 26. juni 2024 Nyhetsbrev NGTF juni/juli
- 16. mai 2024 Nyhetsbrev NGTF mai
- 19. april 2024 Nyhetsbrev NGTF april
- 15. mars 2024 Nyhetsbrev NGTF mars
- 15. februar 2024 Nyhetsbrev NGTF februar
- 15. januar 2024 Nyhetsbrev NGTF januar
- 21. desember 2023 Julehilsen fra presidenten!
- 6. november 2023 NGTF Nyhetsbrev 06.11
- 30. september 2023 NGTF nyhetsbrev 30.09
- 19. september 2023 Påmelding til Eurogym 2024 og European Gym for Life Challenge
- 5. september 2023 Påmelding til Gym for Life Norge 2023
- 23. august 2023 Siste nytt fra gym og turn
- 15. juni 2023 Siste nytt fra gym og turn
- 28. april 2023 Lansering av ny side om barneidrett
- 11. april 2023 Spørreundersøkelse om strømming og filming
- 24. februar 2023 Arrangør til Nordisk mesterskap i turn 2024
- 16. desember 2022 Arrangør til Nordisk mesterskap i turn 2024
- 11. oktober 2022 Siste nytt fra Norges Gymnastikk- og Turnforbund
- 29. september 2022 Nå starter utrullingen av MittVarsel til alle idrettslag
- 16. september 2022 Nye retningslinjer for streaming
- 3. mai 2022 Unge Ledere Eurogym 2024
- 8. mars 2022 Velkommen til Train the trainee-kurs for Trygg på trening med Redd Barna!
- 11. november 2021 Velkommen til Train the trainee-kurs for Trygg på trening med Redd Barna!
- 2. august 2021 Velkommen tilbake
- 15. mars 2021 NGTF nyhetsbrev 1. kvartal
- 18. desember 2020 Julehilsen fra NGTF
- 7. juni 2020 Nyhetsbrev NGTF juni 2020
For NGTF er det viktig at vår idrett gjenspeiler følgende verdier:
NGTF bygger videre sine aktiviteter på Norges Idrettsforbund og den Olympiske og Paralympiske komités (NIF) verdier:
- Fellesskap
- Mestring
- Ærlighet
For mer informasjon om NIFs sine verdier: trykk her!
NGTF er stor grad bygget på bredde, og den største delen av forbundets medlemmer er barn og ungdom. Men vi er også et forbund med aktivitet på høyere nivå, nasjonalt og internasjonalt. Våre medlemmer deltar på konkurranser i de ulike konkurransegrenene våre, samt på store, internasjonale turnstevner på alle nivåer.
Vi satser på å gi unge, ambisiøse utøvere mulighet til å ta opp konkurransen med verdenstoppene, men har alltid bredden i bunn, med et bredt spekter av aktiviteter for både barn, ungdom, voksne og eldre.
Våre konkurransegrener er:
Torgeir Røinås Pedersen
Birgit Iversen
Solveig Johansen Nygaard
Christine Hegstad
Fillip Vatne Jonassen
Kennet Bratteberg
Nikoline Knutsen
Robert Ruud
Tony Machin
Toril Nordseth
Åse Linda Tynning
-
- Referat styremøte 19 – 14 mars 2022
- Referat styremøte 18 – 28 feb 2022
- Referat styremøte 17 – 04 feb 2022
- Referat styremøte 16 – 26 jan 2022
- Referat styremøte 15 – 10 des 2021
- Referat styremøte 14 – 09 nov 2021
- Referat styremøte 13 – 08 okt 2021
- Referat styremøte 12 – 07 sept 2021
- Referat styremøte 11 – 28 juni 2021
- Referat styremøte 09 – 25 mai 2021
- Referat styremøte 08 – 21 mai 2021
- Referat styremøte 07 – 18 mai 2021
- Referat styremøte 06 – 13 apr 2021
- Referat styremøte 05 – 17 mars 2021
- Referat styremøte 04 – 03 mars 2021
- Referat styremøte 03 – 20 jan 2021
- Referat styremøte 02 – 08 des 2020
- Referat styremøte 01 – 01 nov 2020
- Referat styremøte 21 – 02. mai 2024
- Referat styremøte 20 – 10. april 2024
- Referat styremøte 19 – 08. mars 2024
- Referat styremøte 18 – 06. februar 2024
- Referat styremøte 17 – 26. januar 2024
- Referat styremøte 16 – 12. desember 2023
- Referat styremøte 15 – 03. november 2023
- Referat styremøte 14 – 22. september 2023
- Referat styremøte 13 – 30. august 2023
- Referat styremøte 12 – 26. juni 2023
- Referat styremøte 11 – 22. mai 2023
- Referat styremøte 10 – 24.april 2023
- Referat styremøte 09 – 13 mar 2023
- Referat styremøte 08 – 27 jan 2023
- Referat styremøte 07 – 16 des 2022
- Referat styremøte 06 – 09 nov 2022
- Referat styremøte 05 – 10 okt 2022
- Referat styremøte 04 – 31 aug 2022
- Referat styremøte 03 – 16 aug 2022
- Referat styremøte 02 – 27 juli 2022
- Referat styremøte 01 – 30 juni 2022
- Protokoll forbundsting 2024
- Protokoll forbundsting 2022
- Protokoll forbundsting 2020
- Protokoll forbundsting 2018
- Protokoll forbundsting 2016
- Protokoll forbundsting 2014
- Protokoll forbundsting 2012
- Protokoll forbundsting 2010
- Protokoll forbundsting 2008
- Protokoll forbundsting 2006
- Protokoll forbundsting 2004
- Protokoll forbundsting 2002
- Protokoll forbundsting 2000
- Protokoll forbundsting 1998
- Protokoll forbundsting 1996
Norges Gymnastikk- og Turnforbund kan med stolthet kalle seg det eldste særforbundet i landet – stiftet 25. mai 1890 i Bergen. Med tiden har altså forbundet vokst til å bli det fjerde største særforbundet. I 2016 feiret vi 125 år med markeringer rundt omkring i hele landet, samt et eget jubileumsshow i Oslo Konserthus.
Da forbundet ble stiftet i 1890 var navnet «Det Norske Turn- og Gymnastikkforbund». Forbundet har siden det byttet navn tre ganger:
Stiftelsen av Det norske Turn- og Gymnastikforbund var ingen impulshandling. En kunne allerede snakke om tradisjoner da flere foreninger hadde vært i virksomhet lenge og kunne skilte med tidlige stiftelser. Christiania Turnforening 13. april 1855, Arendals Turn- forening 17. mai 1857, Drammens Turnforening 4. oktober 1857, Trondhjems Turnforening 14. februar 1858 og Kristiansands Turn- forening 17. oktober 1858.
Hver liten detalj i lovverk, og beslutningsprosess var drøftet. Som ledere fikk Norges første særforbund flinke folk fra betydelige turn- sentra. Verdier som tradisjoner og erfaring kom godt med da forbundet skulle stiftes. En hadde ikke noe å gå etter, og en skulle helst ikke trå feil i starten. Her skulle det vise seg at turn og gymnastikk hadde store fordeler i forhold til etterfølgerne, som verken hadde tid eller tålmodighet til å la et forbund vente i en mannsalder.
Ved åpningen av møtet i Losjen Den gode Hensigt i Bergen pinsedags ettermiddag 1890 møtte representanter for 18 foreninger. Loven på i alt 14 paragrafer var gjenstand for bred oppmerksomhet og omfattende diskusjon.
Det var på enkelte hold sterk motstand mot dannelse av et turn- og gymnastikkforbund og denne motstand må sikkerlig føres tilbake til den annen landsorganisasjon på idrettens område, Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som hadde virket siden 1861 og var stor og sterk. I 1890 årene var Centralforeningen på nedtur. Central-foreningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug mistet i 1893 skytterne, som sluttes seg sammen med Det frivillige Skyttervæsen og tilbake stod Centralforeningen for Utbredelse af Idræt.
De andre særforbundene begynte etter hvert også å komme. Skøyter i 1893, Idræt i 1896, Ro i 1900, Fotball i 1902 og Ski i 1908.
Det som ble klart utøver i 1890 årene var nok at stiftelsen av Idræts- forbundet hadde skjedd i raskeste laget, og at det manglet et holdbart organisasjonsgrunnlag. Utvilsomt hadde den lille gruppe av stiftere gode kunnskaper om sin idrett, men det var bare en del av det som var nødvendig, og det ble etter hvert spørsmål om å finne andre løsninger. Løsningen kunne vanskelig bli annet enn samarbeid, i en eller annen form med turn og gymnastikk. Den første henvendelsen kom fra Idræt i juli 1901, og de artigheter som ble utvekslet i de mer enn tre år som fulgte, går moderne ping-pong diplomati en høy gang.
Styrene i det kombinerte Turn- og Idrætsforbundet var preget av store og hyppige utskiftninger. Umiddelbart etter at dette bildet ble tatt gikk de to hvert til sitt, og falt til ro. Egill Kobberstad sitter nummer tre fra venstre og var president, mens Trygve Lie – nummer to fra høyre – var Idræts første mann.
Det skulle gå så mange år før en ønsket seg ut igjen. I 1911 ble en atskillelse tatt opp til drøfting, i 1916 var det enighet, og i 1918 gikk de to hver til sitt.
Denne perioden var preget av at forbundsstyret flyttet på seg rundt omkring i landet. Lovene som bestemte styrets geografiske sammensetning ble tolket og dispensasjoner ble innvilget. Lovens paragraf 8 sa følgende: «Den ordinære Repræsentantforsamling… vælger 5 medlemmer til Forbundsstyrelsen, hvoraf Præsident først ved særskilt valg og dærnest de øvrige fra det sted, hvor en valgte Præsident har sitt bosted eller fra steds omkring…»
President Arne Aas, som satt kun i to år, rakk å fremme et lovforslag på tinget i 1935 – der det ikke lenger var knyttet noe krav om bosted til valg av forbundsstyre – å få det det enstemmig vedtatt. Forsvant gjorde denne bestemmelsen først i 1947. I 1934 ble første kvinne valgt inn i forbundsstyret. Marta Tømmeraas fra Tønsberg.
På tinget i Halden 1936 ønsket styret igjen å bringe inn ordet «Gymnastikk» – men hva skulle stå først? Avstemmingen endte 23-23 og presidentens stemme ga forbundets dets fjerde navn, Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
Engasjementet omkring forbundets navn kom tilbake igjen etter 60 år. På tinget i Oslo i 1996 foreslo Sogn og Fjordane Gymnastikk- og Turnkrins at navnet skulle endres til Norges Gymnastikkforbund. Begrunnelsen var at det kun er Norge som bruker to likelydende ord. De fleste land, unntatt et par tysktalende land, bruker kun «Gymnastikk» i navnet.
Forslaget fikk imidlertid motstand. Å utelukke turn fra forbundets navn ville kunne føre til en usynliggjøring av konkurranseaktivitetene. I tillegg ble det argumentert med at navnene «gymnastikk- og turn- kretser» nå var godt innarbeidet. Forslaget falt mot tre stemmer og forbundet beholdt navnet slik det er i dag.
Kilde: NGTFs 100 års jubileumsbok
Det var 18 foreninger til stede da forbundet ble startet, og Olaf Petersen fra Christiania ble valgt som forbundets første president. Men allerede i 1855 ble Christiania turnforening stiftet, og flere og flere kom til før særforbundet så dagens lys.
Formålsparagrafen var som følger: «De norske Turn- og Gymnastikkforeninger, der vedtager disse Love, danner Det norske Turn- og Gymnastikkforbund. Dets Formaal er ved Samarbeide mellom Foreningerne at udvikle Folkets fysiske og moralske Kraft og styrke dets patriotiske Sans».
Helt i starten var flere idretter samlet i de forskjellige turnforeningene, og også kor og orkester fikk plass.
Med hjelp av ildsjeler og viktige personer i norsk turn, som Joseph Stockinger og Johan Martens, vokste turn i Norge. i 1906, under ekstralekene i OL i Athen, tok den norske turntroppen gull.
Åge Storhaug (1938-2012) er en av de mest kjente norske turnerne gjennom historien. Fra starten av 70-tallet satte han sitt preg på idretten, og var en viktig inspirasjonskilde. Med ham kom gymnastikk og turn for alvor inn i TV-ruten. Morgengymnastikk med Reidar Morset og «Trim for eldre» bidro sterkt til å få gymnastikk og turn ut til folket.
Det var også på denne tiden profesjonaliseringen av forbundet for alvor tok fart. Flere og flere ble ansatt, og Leif Gulbrandsen stod sentralt i arbeidet med «Turnstigen». Samtidig ble Gymnastique Moderne, det vi i dag kaller rytmisk gymnastikk, introdusert til det norske folk.
På 80-tallet fikk gymnastikk og turn en liten dupp i popularitet og medlemsmasse, men allerede på 90-tallet ble det lagt inn stor innsats for å løfte turn opp igjen. Tai-lai Liu ble ansatt som trener for herrene og kvinnene, og Per Helge Carlsen ble ansvarlig for «A-gruppen». Disse ble to sentrale personer i en årrekke hva gjelder landslagene. Allerede i 1995 begynte resultatene å komme da Flemming Solberg (Drammen turnforening), med 4. plass i hopp og 16. plass sammenlagt i Europa Cup-finalen i Roma og ved å klare OL-kravet i VM.
Samtidig som Solberg stod for gode resultater på herresiden, viste Anita Tomulevski også solide resultater på kvinnesiden. Hun er den siste kvinnelige OL-deltakeren i turn fra Norge. Marny Østreng hadde resultater som tilsa at en OL-plass i 2000 var innen rekkevidde, men en skade satt stopper for VM-deltakelse.
RG hadde også en god periode på 90-tallet. Asker ble valgt til å arrangere EM, og da ble det også satset på enkeltutøvere for å få dem opp på et bra nivå til mesterskapet.
Troppsgymnastikk fikk sitt inntog på 90-tallet. Det ble medalje både i prøve-EM i Lisboa og EM i Hamburg tidlig på 90-tallet, og i 1999 arrangerte Kristiansands Turnforening nordisk mesterskap som ble sendt på NRK.
Et av de beste resultatene på kvinnesiden, kom i VM i Ghent i 2001, da laget fikk en 19. plass.
På herresiden var Espen Jansen en viktig person for å holde aktiviteten oppe etter at Solberg og hans generasjon ga seg med turn. Et utvalg ble satt til å redegjøre fremtiden til gym og turns fremtid, der valg av satsingsgren sammen med hensiktsmessig oppbygging av støtteapparat rundt og finansiering skulle inngå. Det ble bestemt at det skulle satses på turn menn.
Flere av grenene gikk gjennom generasjonsskifte på 90- og 00-tallet, men siden 10-tallet har utviklingen i samtlige grener vært bra. I 2016 var Stian Skjerahaug med i OL i Rio de Janeiro, Brasil, og i 2020 kan Norge få to utøvere med i Tokyo, Japan, med Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes. Troppsgymnastikk har også utviklet seg til å bli medaljegarantist for Norge, med gull i både nordisk og EM i 2010 samt flere andre medaljer frem til dags dato.
I dag har forbundet rundt 100.000 medlemmer fordelt på omtrent 420 gymnastikk- og turnforeninger/lag.