Det var herrene som stod i bresjen for å starte turn i Norge, og det er flere betydningsfulle menn fra NGTF som har vært involvert i idretts-Norge. Blant annet var NGTF det første forbundet som ble stiftet i Norge, og både Johan Martens og Joseph Stockinger, var svært medvirkende i å starte og videreutvikle norsk gym og turn tidlig på 1900-tallet.
På denne tiden var aktiviteten i forbundet helt annerledes enn den vi er kjent med i dag. Det vanligste helt i starten var å oppøve hele kroppen på en harmonisk måte, slik som var vanlig i den svenske linjegymnastikken (inspirert av Pehr Henrik Ling, også kalt «Ling-gymnastikk», eller den konkurrerende varianten som var hentet fra Tyskland, og er det som ligner mest på måten det konkurreres i hos turn menn i dag. Apparatene den gang var spranghest, bukk, ringer, tau, skranke og svingstang.
I 1906, under ekstralekene til OL i Athen, Hellas, tok Norge sitt første OL-gull uansett idrett. Året etter, i 1907, ble det første norske mesterskapet i «enmandsturning» arrangert.
Mot slutten av 50-tallet og frem til 70-tallet fikk NGTF den første store gymnasten frem i lyset ved Åge Storhaug. Han satte sitt preg på idretten, og var en viktig inspirasjonskilde og propagandafigur for idretten. Med hans prestasjoner kom også turn mer med i TV-ruta.
Etter Storhaugs storhetstid fikk turn en liten dupp. På 90-tallet skulle turn derfor bygges opp igjen, med storsatsing mot OL-plasser og å være best i Norden. Tai-lai Liu ble ansatt som landslagstrener og Per-Helge Carlsen ble oppnevnt som ansvarlig for A-gruppen. Selv om midlene var få og engasjementene ble tidvis redusert, slo Flemming Solberg gjennom på 90-tallet, og kvalifiserte seg til OL både i 1996 og 2000.
Av andre sterke resultater fra norske turnere på denne tiden kan man trekke frem 16. plass sammenlagt og 4. plass i hopp under Europa Cup-finalen i Roma i 1995.
Allerede her startet utviklingen av landslagsmodellen vi har i dag, med treningssenter rundt Norges Idrettshøgskole, Toppidrettsenteret og turnhallen på Hasle.
Flemming Solberg ga seg etter OL i Sydney i 2000. Espen Jansen ble en viktig figur for turn menn, da han videreførte det som var i ferd med å bygges opp, samt for å opprettholde kontinuiteten og nivået.
Det ble satt ned et utvalg som skulle se på gym og turns fremtid og bestemme satsingsgren. Innstillingen ble å satse på turn menn og jobbe frem en toppidrettsmodell. Selv om dette ble vedtatt i 2001, kom ikke satsingen fullt i gang før i 2006. Da ble finske Antti Palkola ansatt som landslagstrener. Ikke bare skulle han ha ansvaret for Norges beste turnere, han skulle også etablere landslagsgrupper på junior- og guttenivå, gjennomføre samlinger, øke samlingsdøgn, etablere verdier, holdninger og kultur, samt mye mer.
Allerede i 2009 så man en stor fremgang. Håkon Andreassen, Stavanger Turnforening, kvalifiserte seg som 6. mann i hoppfinalen i Europeisk ungdoms-OL. Året etterpå ble Norge endelig best i Norden, samt flere andre gode resultater. Stian Skjerahaug hadde allerede begynt å vise seg frem, og i 2013 ble han Nord-Europeisk mester. I hard konkurranse med Pietro Giachino og Marcus Conradi klarte Skjerahaug også å kvalifisere seg til OL, som første turner siden Solberg i 2000.
I løpet av de siste årene har flere tatt et stort steg opp og hevder seg internasjonalt. Norges lag har stabilisert seg blant de 24 beste lagene i verden, og under VM i Stuttgart i 2019 klarte Sofus Heggemsnes FIGs kvalifiseringskrav til OL.
