Skip to content

Styrke, hurtighet, kraft og bevegelighet kombinert med stil setter grenens identitet når gravitet og fysiske grenser utfordres i seks apparater – frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang.

I frittstående koreograferes tumbling og akrobatiske elementer sammen til et program. Over bøylehesten får gymnasten vist sirkler og svingelementer. Ringer utfordrer styrken når gymnasten gjør komplekse øvelser holdt med armene. Hopp er den raskeste øvelsen hvor gymnasten løper i full fart og gjør volter over hesten, mens både svingstang og skranke viser svingelementer og slipp i stor variasjon.

Apparatene

Frittstående

Frittstående kombinerer dynamisk tumbling og akrobatiske elementer som viser gymnastens styrke, balanse og fleksibilitet. Tumblingelementene skal gjøres både fremover og bakover, og skal inneholde både flipper og tvister. Hele matten på 12×12 meter skal brukes, og programmet skal ikke overstige 70 sekunder.

Bøylehest

Bøylehest tester styrken til gymnastene da det kun er hendene som har lov å berøre apparatet mens kroppen er i bevegelse over og rundt. Gymnastene skal altså svinge kroppen i sirkler og utføre sakseelementer og spennende teft samtidig som bena alltid skal være rette, og kroppen skal være utstrakt med hoftene løftet så høyt over bøylehesten som mulig. Bøylehesten er 115 cm høy, 135 cm i bredde og 160 cm lang. Håndtakene er 40 cm fra hverandre, men dette kan justeres.

Ringer

Styrke er det viktigste når gymnastene skal konkurrere i ringer, der de henger rundt tre meter over bakken. Et program i ringer skal inneholde elementer av å holde oppe sin egen kroppsvekt og håndstående, og hvert element skal holdes i minimum to sekunder. Mellom rene styrkeelementer skal gymnasten utføre svingelementer før det blir et høytflyvende avsprang. Ringene er 18 cm i diameter, og avstanden mellom dem er på 50 cm.

Hopp

Hopp er en rask øvelse der gymnasten sprinter mot hesten og skal prøve å gjøre så mange flipper og tvister som mulig før han lander på bena. Jo flere elementer, jo høyere vanskelighetsgrad og da mulighet for høyere poengsum. Høyde og landing er også viktig. Hesten er 1.20 meter i lengde og 95cm i bredde. Løpstraseen er på 25m i lengde og 1 meter i bredde.

Skranke

Timing og balanse er kritisk for en god skrankeøvelse. Gymnasten må utøve en variasjon av sving- og slippelementer mens en bruker armene. Øvelsen bør være flytende fra element til element, samtidig som de må vise strak håndstående. De mest avanserte øvelsene inneholder eksempelvis dobbel salto mellom stengene, og de beste gymnastene avslutter med halve eller fulle tvister før de lander på bena.

Svingstang

Svingstang er en av de mest spektakulære øvelsene med svingelementer og slipp før avspranget. Gymnasten må gjøre minst et slipp over stangen, og de beste i verden gjør flere av disse på rad.

Konkurranseform
Konkurranseklasser

I turn menn konkurreres det individuelt eller med lag (kun enkelte konkurranser). Rekrutter er 11-12 år, junior er 14-18 år, mens det også konkurreres i nasjonal turnstige klasse 1, 2 og 3 fra 13 år og oppover. Fra året gymnasten fyller 18 konkurreres det i seniorklassen. Eneste unntaket er i NM, der man kan konkurrere i seniorklassen fra det året man fyller 16.

Alle kan delta i nasjonale konkurranser fra det året de fyller 11 år, jfr. Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett.

Bedømming

Turn bedømmes etter det internasjonale reglementet Code of Points ved karaktergivning der både D-verdi (vanskegrad) og E-verdi (utførelse) teller. Disse to karakterene blir slått sammen til en endelig karakter i apparatet.

I Norge har vi i tillegg en norsk versjon av Code of Points og LUM som det også bedømmes i.

Nasjonale konkurranser

Gymnasten må velge mellom FIG-konkurranser eller nasjonal turnstige. Man kan gå fra nasjonalt reglement til FIG, men ikke motsatt innen samme år.

Unntakene er NM og invitasjonskonkurranser der man representerer egen klubb og ikke Norge. Har man representert Norge i en konkurranse, kan man ikke delta i konkurranser med nasjonalt reglement.

Nasjonal rekruttkonkurranse

Nasjonal rekruttkonkurranse er for gutter 11 og 12 år (det året de fyller). Det er både individuelt og lag. De tre beste i hvert apparat teller i lagsummen. Reglementet som benyttes er basisstigen og nasjonal turnstige.

Unisport Norges cup

Unisport Norges Cup er for nasjonal turnstige klasse 1, 2, 3, FIG junior og FIG senior. Rekruttklassen kan inviteres til hver enkelt konkurranse, men er ikke en del av Unisport Norges Cup. FIG junior og senior konkurrerer i mangekamp etter Code of Points. De som er eller fyller 18 år i konkurrannsesesongen og skal konkurrere i FIG kan velge junior- eller seniorklassen, men velger du senior kan du ikke gå tilbake til junior inneværende sesong.

Norgesmesterskap

NM arrangeres hvert år, og for turn menn gjelder disse klassene:

Junior: 14-18 år

Senior: 16 år og eldre

Både junior og senior turner etter Code of Points, men juniorene kan ikke turne elementer som er ulovlig i henhold til Code of Points for klassen. I lagkonkurransen må minst en på laget holde FIGs senioralder, altså 18 år eller eldre.

Representasjonskonkurranser

Det er landslagssjef turn menn som tar ut gymnaster og trenere til mesterskap og aktuelle Challenger Cup (se landslag turn menn/kalender turn menn) etter uttakskriteriene. I alle internasjonale konkurranser turnes det i utgangspunktet etter Code of Points, men det er noen få internasjonale konkurranser som har eget reglement. I tillegg har vi forskjellige invitasjonskonkurranser som klubbene kan søke om å delta på. Disse har ofte noe forenklet Code of Points. NGTF står for påmelding i internasjonale konkurranser for de aktuelle gymnastene.

Nordisk mesterskap

I partallsår arrangeres nordisk mesterskap for junior og senior sammen, og i oddetallsår arrangeres det for youth og junior sammen.

Nord-Europeisk mesterskap

Arrangeres hvert år for senior, men reglementet tillater juniorgymnaster. I Nord-Europeisk mesterskap kan land som Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Wales, Skottland, Irland, Nord-Irland og Isle of Man delta.

European Games

Arrangeres hvert fjerde år for seniorer.

European Youth Olympic Festival (EYOF)

Arrangeres hvert andre år for juniorer, 14-15 år.

Europamesterskap (EM)

Arrangeres annethvert år for junior, og hvert år for senior.

Verdensmesterskap (VM)

Arrangeres hvert år for seniorer, bortsett fra det året det arrangeres OL.

Youth Olympic Games (YOG)

Arrangeres hvert fjerde år for 15-åringer.

Olympiske leker (OL)

Arrangeres hvert fjerde år for seniorer.

Åpne internasjonale konkurranser

Ved internasjonale invitasjonskonkurranser/ vennskapskonkurranser skal det søkes til NGTF om å få delta. Navneliste med fødselsdato på gymnaster og navn på trenere, samt invitasjon til konkurransen, skal foreligge ved søknaden.

NGTF kan være behjelpelig med å finne dommer.

Klubbene fikser påmeldingen selv etter at de har fått godkjent deltagelse av NGTF.

For FIG-godkjente konkurranser skal påmelding gjøres av NGTF.

I etterkant skal det sendes resultatliste til NGTF.

Regionsarbeid

Region nord – Nordland, Troms og Finnmark

Region midt – Trøndelag, Møre og Romsdal

Region øst – Innlandet, Viken og Oslo, Vestfold og Telemark

Region vest – Agder, Rogaland, Vestland

Børge Johansen

workTM regionsansvarlig nord

Cosmin Popescu

workTM regionsansvarlig midt

Jan Schroe

workTM regionsansvarlig øst

Odin Nielsen

workTM regionsansvarlig vest
Teknisk komité turn menn (TKTM)

Asbjørn Sorteberg

Børge Johansen

workMedlem TKTM

Jørgen Skar

workMedlem og dommeransvarlig nasjonalt TKTM

Odin Brunæs Nielsen

workMedlem TKTM

Tom Thingvold

workDommeransvarlig internasjonalt TKTM

Tips for trenere og klubber

Under oppdatering.

Turn menn i Norge

Det var herrene som stod i bresjen for å starte turn i Norge, og det er flere betydningsfulle menn fra NGTF som har vært involvert i idretts-Norge. Blant annet var NGTF det første forbundet som ble stiftet i Norge, og både Johan Martens og Joseph Stockinger, var svært medvirkende i å starte og videreutvikle norsk gym og turn tidlig på 1900-tallet.

På denne tiden var aktiviteten i forbundet helt annerledes enn den vi er kjent med i dag. Det vanligste helt i starten var å oppøve hele kroppen på en harmonisk måte, slik som var vanlig i den svenske linjegymnastikken (inspirert av Pehr Henrik Ling, også kalt «Ling-gymnastikk», eller den konkurrerende varianten som var hentet fra Tyskland, og er det som ligner mest på måten det konkurreres i hos turn menn i dag. Apparatene den gang var spranghest, bukk, ringer, tau, skranke og svingstang.

I 1906, under ekstralekene til OL i Athen, Hellas, tok Norge sitt første OL-gull uansett idrett. Året etter, i 1907, ble det første norske mesterskapet i «enmandsturning» arrangert.

Mot slutten av 50-tallet og frem til 70-tallet fikk NGTF den første store gymnasten frem i lyset ved Åge Storhaug. Han satte sitt preg på idretten, og var en viktig inspirasjonskilde og propagandafigur for idretten. Med hans prestasjoner kom også turn mer med i TV-ruta.

Etter Storhaugs storhetstid fikk turn en liten dupp. På 90-tallet skulle turn derfor bygges opp igjen, med storsatsing mot OL-plasser og å være best i Norden. Tai-lai Liu ble ansatt som landslagstrener og Per-Helge Carlsen ble oppnevnt som ansvarlig for A-gruppen. Selv om midlene var få og engasjementene ble tidvis redusert, slo Flemmin Solberg gjennom på 90-tallet, og kvalifiserte seg til OL både i 1996 og 2000.

Av andre sterke resultater fra norske turnere på denne tiden kan man trekke frem 16. plass sammenlagt og 4. plass i hopp under Europa Cup-finalen i Roma i 1995.

Allerede her startet utviklingen av landslagsmodellen vi har i dag, med treningssenter rundt Norges Idrettshøgskole, Toppidrettsenteret og turnhallen på Hasle.

Milleniumskiftet kom, så også generasjonsskifte. Solberg ga seg etter OL i Sydney i 2000. Espen Jansen ble en viktig figur for turn menn, da han videreførte det som var i ferd med å bygges opp, samt kontinuiteten og nivået.

Det ble satt ned et utvalg som skulle se på gym og turns fremtid og bestemme satsingsgren. Innstillingen ble å satse på turn menn og jobbe frem en toppidrettsmodell. Selv om dette ble vedtatt i 2001, kom ikke satsingen fullt i gang før i 2006. Da ble finske Antti Palkola ansatt som landslagstrener. Ikke bare skulle han ha ansvaret for Norges beste turnere, han skulle også etablere landslagsgrupper på junior- og guttenivå, gjennomføre samlinger, øke samlingsdøgn, etablere verdier, holdninger og kultur, samt mye mer.

Allerede i 2009 så man en stor fremgang. Håkon Andreassen, Stavanger Turnforening, kvalifiserte seg som 6. mann i hoppfinalen i Europeisk ungdoms-OL, året etterpå ble Norge endelig best i Norden, samt flere andre gode resultater. Stian Skjerahaug hadde allerede begynt å vise seg frem, og i 2013 ble han Nord-Europeisk mester. I hard konkurranse med Pietro Giachino og Marcus Conradi klarte Skjerahaug også å kvalifisere seg til OL, som første turner siden Solberg i 2000.

I løpet av de siste årene har flere tatt et stort steg opp og hevder seg internasjonalt. Norges lag har stabilisert seg blant de 24 beste lagene i verden, og under VM i Stuttgart i 2019 klarte Sofus Heggemsnes FIGs kvalifiseringskrav til OL.

Kontakt turn menn

Ole Kristian Storsve

workKonkurransekonsulent