Turn kvinner
Med en spennende kombinasjon av dristighet og eleganse jobber turn kvinner med utfordrende elementer i fire apparater – hopp, skranke, bom og frittstående. Det legges stor vekt på artisteri, fleksibilitet, kraft og ikke minst stil.
Hopp er den raskeste øvelsen hvor gymnasten løper i full fart og gjør volter over hesten. I skranke kjøres svingøvelser og slipp mellom to holmer i forskjellig høyde, mens det i bom gjøres tumbling, akrobatikk og danseelementer på 10cm bredde. Frittstående er den eneste øvelsen med musikk hvor koreografi, tumbling, sprang og volter er tilpasset musikkens tema.
Infoskrivene og nyhetsbrevene våre sendes på mail til alle som har meldt seg på mailinglisten for turn kvinner.
- 3. juni 2022 Nyhetsbrev 5/2022 - Turn kvinner
- 28. april 2022 Nyhetsbrev 4/2022 - Turn kvinner
- 6. april 2022 Nyhetsbrev Turn Kvinner 3/2022
- 15. mars 2022 Arrangørendringer for turn kvinner og menn
- 11. mars 2022 Kretsdommerkurs Turn Kvinner
- 25. februar 2022 Nyhetsbrev 2/2022 - turn kvinner
- 4. februar 2022 Terminlisten 2022
- 17. januar 2022 Nyhetsbrev - turn kvinner
- 25. november 2021 Emne
- 10. november 2021 Emne
- 3. november 2021 TK - Nyhetsbrev nr. 3 2021
- 15. september 2021 Invitasjon til Unisport Norges Cup 3 turn kvinner
- 14. september 2021 Invitasjon til Nasjonal Rekruttkonkurranse turn kvinner og turn menn
- 3. september 2021 Invitasjon til NM senior og NM junior turn kvinner og turn menn
- 24. august 2021 NM senior turn kvinner og turn menn
- 10. august 2021 Emne
- 14. mai 2021 TK - Nyhetsbrev nr. 2 2021
- 9. april 2021 Turn kvinner rekrutt gruppe 2021
- 7. april 2021 Oppdatert informasjon om landslagsuttak turn kvinner
- 6. april 2021 FIG videodømming turn kvinner
- 21. mars 2021 Hva skjer hos turn kvinner våren 2021?
- 16. februar 2021 TK - Nyhetsbrev nr. 1 2021
- 2. februar 2021 Avlyste konkurranser våren 2021
- 27. januar 2021 Invitasjon FIG 1
- 19. november 2020 Utlysning av konkurranser 2021
- 19. oktober 2020 Infoskriv nr. 2 oktober
I hopp kreves rene og kraftfulle bevegelser som kombinerer høyde og lengde med en eller flere rotasjoner og en stødig landing.
Hopphestens høyde er 125 cm med et springbrett foran som brukes til å lage stem mot hopphesten etter max 25 meters tilløp.
Skranke er ett av kvinnenes mest spektakulære apparater og krever kraft, mot og koordinasjon, kombinert med rotasjoner og flere skift av grep.
Skranke består av to holmer på vertikale støtter i forskjellige høyder. Den laveste holmen er plassert 1,75 meter over bakken, mens den øverste holmen er plassert 2,55 meter over bakken. Avstanden mellom holmene kan være opp til 1,80 meter.
Øvelsene i bom må inneholde en rekke akrobatiske og gymnastiske elementer som hopp, piruetter og danseelementer som bølge- og balanseelementer i liggende, sittende og stående posisjoner. Øvelsen kan maksimum vare i 90 sekunder.
En bom er 10 cm bred, 5 meter lang og står plassert 1,25 meter over bakken.
Frittstående er målestokken for ferdigheter og fritt uttrykk. Frittstående for jenter er akkompagnert av musikk (uten tekst), og øvelsen her er en blanding av dansebevegelser og ett vidt spekter akrobatiske elementer. Øvelsen kan maksimum vare i 90 sekunder. Individualitet, originalitet, modenhet, mestring og den artistiske kvaliteten er hovedingredienser for å oppnå en høy poengsum i frittstående.
Øvelser i frittstående utføres på en 12×12 meter stor matte med svikt.
Alle kan delta i nasjonale konkurranser fra det året de fyller 11 år, jfr. Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett.
Rekrutter er 11-12 år (det året man fyller), junior 13-15 år og senior blir man fra og med det året man fyller 16 år. I tillegg har turn kvinner en nasjonal turnstige for klasse 1, 2 og 3 fra og med det året gymnasten fyller 13 år. Det konkurreres individuelt og i lag.
I FIG-klassene er reglementet det samme som resten av verden (internasjonalt Code of Points) og det er høye krav til både gymnaster og trenere.
I den nasjonale turnstigen turnes det etter et nasjonalt reglement.
Turn bedømmes etter det internasjonale reglementet Code of Points ved karaktergivning der både D-verdi (vanskegrad) og E-verdi (utførelse) teller. Disse to karakterene blir slått sammen til en endelig karakter i apparatet.
I Norge har vi tillegg et nasjonalt reglement, nasjonal turnstige, som benyttes i nasjonale og lokale konkurranser.
Fra året gymnasten fyller 13 år må hun velge om hun skal konkurrere i internasjonalt reglement (Code of Points) eller nasjonalt reglement. Inneværende sesong kan man gå fra nasjonalt til internasjonalt reglement, men ikke motsatt.
Unntakene er NM og invitasjonskonkurranser der man representerer egen klubb og ikke Norge. Har man representert Norge i en konkurranse, kan man ikke delta i konkurranser med nasjonalt reglement.
Rekrutter kan delta i konkurranser med internasjonalt og nasjonalt reglement samme sesong.
Nasjonal rekruttkonkurranse er for jenter på 11 og 12 år (det året de fyller), samt lagkonkurranse for klubblag. De tre beste i hvert apparat teller i lagsummen. Reglementet som benyttes er basisstigen og nasjonal turnstige.
I Unisport Norges cup konkurreres det i klasse 1, 2 og 3. Reglementet som benyttes er nasjonal turnstige. I den siste norgescupen deles det ut medaljer til de tre beste i hver klasse. Resultatet er basert på norgescuppoeng fra alle tre konkurransene.
Dette er en lagkonkurranse for kretslag. Man kan stille med fire gymnaster i klasse 1, tre gymnaster i klasse 2 og 3. De to beste karakterene i hvert apparat teller i klasse 1 og 2, samt den beste karakteren i hvert apparat i klasse 3.
Søndag avholdes apparatfinaler hvor de seks beste i hvert apparat og i hver klasse fra lørdagens mangekamp får delta.
Unisport FIG er for rekrutt, junior og senior. Rekrutt og junior må turne FIG Elite på lørdag, som er et reglement med obligatoriske øvelser, for å få lov til å delta i selvvalg dagen etter. Senior konkurrerer i mangekamp etter Code of Points på lørdag. På søndag konkurrerer rekrutt og junior i mangekamp etter Code of Points, mens senior har apparatfinaler. Det er de seks beste i hvert apparat fra lørdagen som får delta i seniorenes apparatfinaler.
NM arrangeres hvert år, og for turn kvinner gjelder disse aldersklassene:
Junior: 13-15 år
Senior: 16 år og eldre
Alle har samme reglement.
Det er landslagssjef turn kvinner som tar ut gymnaster og trenere til mesterskap og Challenger cups etter uttakskriteriene. Alle turner etter Code of Points. I tillegg har vi forskjellige invitasjonskonkurranser som klubbene kan søke om å delta på. Disse har ofte noe forenklet Code of Points. NGTF står for påmelding i konkurranser med FIG-status. Øvrige konkurranser må klubbene fikse selv.
Arrangeres annethvert år for junior og senior.
Arrangeres hvert år, bestående av et lag som er satt sammen av junior- og seniorgymnaster.
Arrangeres hvert fjerde år for seniorer.
Arrangeres hvert andre år for juniorer, 14-15 år.
Arrangeres annethvert år for junior, og hvert år for senior.
Arrangeres hvert år for seniorer, bortsett fra det året det arrangeres OL.
Arrangeres hvert fjerde år for 15-åringer.
Arrangeres hvert fjerde år, under sommer OL,for seniorer.
Ved internasjonale invitasjonskonkurranser/ vennskapskonkurranser skal det søkes til NGTF om å få delta. Navneliste med fødselsdato på gymnaster og navn på trenere, samt invitasjon til konkurransen, skal foreligge ved søknaden.
NGTF kan være behjelpelig med å finne dommer.
Klubbene fikser påmeldingen selv etter at de har fått godkjent deltagelse av NGTF.
Ved FIG-konkurranser skal påmeldingen gjøres av NGTF. I etterkant skal det sendes en resultatliste til NGTF.
Norges Gymnastikk- og Turnforbund har utarbeidet en handlingsplan for antidoping, delt inn i fire tema:
- Overordnede føringer
- Risikofaktorer
- Modell for implementering av antidopingarbeidet
- Mål og tiltak
Antidopingarbeidet handler mye om å forebygge i det daglige, og det må arbeides kontinuerlig på alle nivåer. Antidoping Norge har laget gode hjelpemidler for ulike målgrupper.
Ren Utøver gir elementær antidopingopplæring på en morsom og tilgjengelig måte. I NGTF settes det krav til at utøvere på landslag har gjennomført denne opplæring ved inntreden i et landslag.
Antidoping Norges forebyggende program som utfordrer klubber og lag til å utvikle sin egen antidopingpolicy. NGTF setter krav til at lag med landslagsutøvere gjennomfører dette programmet når de har utøvere på noen av våre landslag.
Hermod Buttedahl
Bakgrunnen for at regions arbeidet ble startet for noen år siden var å øke aktiviteten ute i regionene, skape bedre miljø og samarbeid mellom klubber og trenere. Nye klubber og trenere skulle få hjelp og veiledning i den nye Turnstigen som da kom samtidig. De første årene kalte vi samlingene for RUT ( Regional Utviklings Trapp). Det var da også lagt inn moduler fra trener 1 turn kvinner, men det er det nå slutt med siden ny trener løypa er bygd opp annerledes, men det er rom for å arrangere idèkurs for de som ønsker og har behov for det i sin region.
Regionale samlinger skal være åpne for alle, det er kravet for å motta post 3 midler fra NIF. Hva og hvordan hver enkelt region ønsker å gjøre samlingene er opp til de. Noen regioner leier inn en ekstern trener som holder samlingene og er veileder for klubbtrenerne, andre regioner igjen holder felles trening med blandete grupper hvor alle klubber må bidra med en trener. Dette er en fin arena for trenere å utveksle erfaringer å lære av hverandre og ikke minst er det stas for gymnastene å trene i andre omgivelser enn de gjør til daglig. Samlinger med overnatting er populære og er sosialt og hyggelig både for liten og stor.
Hver region har en regionsansvarlig som har ansvar for å organisere samlingen . Regionsansvarlig kan velge å gjøre alt selv eller la en klubb arrangere. Den ansvarlige må lage innbydelse som skal sendes ut av kretskonsulentene til alle klubber i den regionen hun/han har ansvaret for, kopi av invitasjon og rapport fra samlingen i etterkant skal også sendes NGTF. Rapporten skal inneholde antall deltagere med alder og klubb, dato, hvem som arrangerer( hvor) og antall økter. Sender du bilder og noen ord fra samlingen som kan publiseres på nettsiden er det topp!
Region sør – Agder, Vestfold og Telemark
Region nord – Nordland, Troms og Finnmark
Region vest – Rogaland, Vestland
Region midt – Trøndelag, Møre og Romsdal
Region øst – Innlandet, Viken og Oslo
Brynjar Lien Schulerud
Kari Frisvold Jenset
Linn-Therese Ugland Bekkevar
Lotte Berger
Siv Rita Eikeskog
Anne Torill Nordli
Siv Rita Eikeskog
Sofie Bråten
Ann-Helen Bjørnstad
Under oppdatering
Allerede så tidlig som i 1895 fikk kvinnene være med på turnfesten, som en del av Christiania, men det skulle ta litt lengre tid før en kvinne fikk være med i forbundsstyret. Selv om de ikke fikk være med å konkurrere, sendte Norges for første gang en kvinnelig tropp til OL i Stockholm i 1912, som oppvisningstropp.
I 1934 ble Marta Tømmeraas fra Tønsberg valgt inn som den første. Turn og gymnastikk var svært populært, og i 1938 var det flere kvinnelige medlemmer enn herrer. Og i 1952 ble det arrangert NM for kvinner for første gang, der Liv Finsen gikk til topps.
Det skulle gå enda noen år før det ble internasjonal medalje til kvinnene. Men i 1967 vant det norske landslaget nordisk mesterskap. Laget besto av Torunn Isberg, Kirsten Fjeldheim, Unni Holmen, Ann Mari Hvaal, Jill Kvamme, Helga Braaten, Grethe Olafsen.
Unni Holmen var en pioner, og står bokført med åtte kongepokalen og tre individuelle seiere i nordisk. Hun deltok også i OL i Mexico i 1968 og i Munchen i 1972, samt flere EM og VM mellom 1969 og 1979. Da hun ga seg som aktiv utøver, gikk hun inn i forskjellige verv i turnen. I OL i Barcelona i 1992 var hun trener for Anita Tomulevski, hun har hatt flere oppdrag som dommer, både nasjonalt og internasjonalt, og var leder av teknisk komité for turn kvinner i perioden 1995-2002. Hennes solide innsats gjorde at hun i 2006 ble utnevnt til æresmedlem i NGTF.
Turnstigen ble innført på 70-tallet som en viktig del av utviklingsarbeidet.
Valborg Hagfelt var også viktig for NGTF. I 1985 ble hun NGTFs andre æresmedlem, og i 1993 fikk hun Kongens fortjenestemedalje for sin store innsats for mosjonsidretten, blant annet som programleder for «Trim for eldre» på NRK. Hun satt også i forbundsstyret i perioden 1951-1964.
Som nevnt deltok Anita Tomulevski i OL i Barcelona i 1992, som første kvinnelige gymnast på 20 år. Hun var med på en bølge av gode resultater og prestasjoner, til tross for begrensede ressurser. Under nordisk i 1992 og 1994 tok Norge gull både i lag og individuelt. Tomulevski tok og 12. plass i skranke i VM i 1994. Fremgangen på kvinnesiden resulterte i oppstarten av nasjonale rekruttsamlinger, og i 1998 stod de norske kvinnene for flere gode resultater. Marny Østreng vant nordisk mesterskap individuelt, og var med på laget som tok gull. I EM samme år ble det en sterk 13. plass, og Østreng ble nummer 18 i mangekampfinalen. Resultatene viste at en OL-plass i 2000 var innenfor rekkevidde, men dagen før VM startet ble hun skadet, og mistet derfor sjansen til å kvalifisere seg.
Laget fortsatte sin gode utvikling, og ble belønnet med 19. plass i VM i 2001 før et lite generasjonsskifte. Men det tok ikke lang tid før nye kvinner viste seg frem, med Charlotte Buer som nordisk mester i 2004, og tvillingene Julie og Kathrine Hansson. De var med på laget som tok gull i Nord-Europeisk mesterskap i 2007, og i 2008 gikk Julie Hansson til topps i nordisk.
Med flere gode resultater på kvinnesiden ble et nytt prosjekt startet i 2005, kalt Regional Utviklingstrapp (RUT). Dette medførte økt aktivitet i alle regioner, og Tone Døvre var spesielt stor bidragsyter. Rekrutteringen fortsatte å øke, og derfor startet man opp «Morgendagens utøvere» i 2009. Dette ble etterfulgt av den nye landslagsstrukturen i 2013 da det ble holdt åpne testsamlinger for rekrutter, samt utvikling av rekrutt-, utviklings-, junior- og seniorgrupper. Dette har med tid gitt uttelling, for under VM i Stuttgart 2019, kvalifiserte Julie Dicko Erichsen seg til OL i Tokyo 2020 gjennom FIGs kvalifisering.
Camilla Monsen Borgan
Siste nytt turn kvinner

Vinnere av NM apparatfinaler

Sofus og Julie vant NM!

NM Junior 2022 – Keisha og Sebastian Norgesmestere
