Han lever drømmen for øyeblikket. En drøm, et mål som oppstod for flere år siden. Sofus Heggemsnes lader opp til hans foreløpige høydepunkt; OL i Tokyo.

– Det betyr utrolig mye å få være med, og etter å ha tenkt på dette i ti år, skal jeg endelig få oppfylle drømmen, forteller Sofus like etter han fikk vite om uttaket.

Men det kunne fort vært annerledes. Han kunne fort drevet med en annen gren innen turn. Da han først fikk lov til å prøve seg, var det ikke sammen med konkurranseturnerne.

– Han startet med breddeparti en gang i uka, det var det jeg tenkte var greit da, forteller Anette Heggemsnes.

Hun er mor til Sofus og har flere gode minner fra barndommen til Sofus og tvillingbroren, Leo.

Startet med lagidrett og ball

De startet med fotball begge to. Et trygt valg, tenkte Anette. De fleste guttene i klassen var der, det var en far fra St. Hanshaugen som trente dem, og så var det noe med å spille på lag, bli vant med å samarbeide med andre rundt seg.

På den tiden var hun alenemor for søskenflokken. At Leo og Sofus drev med samme aktivitet gjorde at hun strakk til. Men hun oppdaga fort at Sofus ikke hørte hjemme på fotballbanen.

Han stod i mål en kamp, og i ren kjedsomhet begynte han å slå hjul. En mor på sidelinjen spurte om han kanskje ville begynne med turn? Sofus selv hadde nevnt turn for Anette, så da var det bare å skifte beite.

Det er de begge glad for nå.

– Det er så rart, det føles litt uvirkelig. Vi er utrolig stolt av ham, hele familien. Samtidig tenker jeg «jøss, nå skjer det».

Da Sofus startet med turn var det lek og morro. Men de ble samtidig testet. Kunne Sofus passe inn på konkurransepartiet?

Trening en gang i uka passet Sofus dårlig. Han måtte ha flere utfordringer. Ikke ulikt som det fortsatt er i dag. Han sier ofte at det er trening som er gøy, spesielt det å lære nye ting og pushe seg selv.

Kunne blitt troppsturner

Anette måtte spørre. Var det mulig for ham å få trene mer? Kanskje være med dem som var et år eldre?

Ting begynte å skje, og plutselig fikk han prøve seg på apparatturn, hvis ikke ville kanskje troppsgymnastikk være tingen for ham.

Han kunne altså blitt en del av det sterke laget til Oslo Turn i troppsgymnastikk.

Istedenfor ble han apparatturner, og etter hvert fikk han også Valentyn Skrypin som trener. Da begynte OL-drømmen å vokse frem for alvor.

– Jeg hadde aldri kommet meg så langt hadde det ikke vært for Valentyn. Aldri i livet, ikke en sjanse i havet. Det hadde ikke gått uten ham.

Sofus, den store skøyeren, han som er full av energi, som alltid finner på noe morsomt, er helt alvorlig når han snakker om treneren sin.

Øynene fokuserer på noe langt ute i horisonten, han smiler ikke. Tankene farer langt bort, til alt de har vært gjennom, til de gode og vonde dagene.

Tøffe kamper

– Han bryr seg om meg, og det har han vist mange ganger. Han var der for meg gjennom tykt og tungt, spesielt de tungene tidene.

Det store smilet hans er noe han er godt kjent for i turnfamilien. Men bak smilet har det også vært mange kamper. Som da han droppa ut av skolen, som da han og de andre gutta i Oslo Turn ikke ville trene på det tidligere landslagssenteret, som da han ikke visste hva han skulle gjøre.

– Jeg var trist, var bare hjemme og kom meg ikke på trening. Da var han der for meg, kom og henta meg, kjørte meg på trening og fulgte meg opp.

Men smilet er tilbake.

For nå handler alt om det som skal skje lørdag 24. juli.

OL blir derimot ikke helt slik Sofus og Valentyn hadde sett for seg. Like etter uttaket fra Olympiatoppen var klart, var treneren helt tom i hodet i følge ham selv.

– Vi har jobbet for dette i ti år, det har vært det store målet, sier Valentyn.

Det store målet var å konkurrere i mangekamp. Alle seks apparater. Et mål om en finale i mangekamp.

Men det målet ble satt en stopper for tidligere i 2021. Kvelden før avreise til EM i Basel skulle Sofus bare gjøre en gjennomkjøring, men under landing i frittstående gikk det galt.

Et kraftig overtråkk på begge anklene, flere uker med skinner, men fortsatt en treningsiver uten like.

Og det er litt slik han er.

I ung alder stod han igjen etter trening var ferdig, for han måtte bare trene litt til. Han skulle bare bli litt sterkere, skulle bare gjøre det elementet litt bedre.

– Det har vært utrolig gøy å trene for å komme hit. Det er hardt arbeid, men det er ikke ille å gjøre det. Det er som å hoppe på trampoline når man er ung; det er ikke tungt, det er bare gøy.

Akkurat nå er alt bare gøy. Et kjapt stopp innom Finland og litt mumi før han landet i Tokyo. En stor kantine med alt en kan tenke seg av mat, en stor utøverlandsby med utøvere fra hele verden. Han har med pannebåndet sitt med det japanske flagget. Og det er kanskje ikke så rart.

Sofus liker anime, og gjennom det har han lært noen japanske fraser.

Da han i 2019 kvalifiserte seg til OL, var drømmen å utforske Tokyo og Japan litt nettopp på grunn av interessene hans. Men det satt covid-19 en stopper for.

Spredningen og utviklingen i Japan har også gjort at OL går for tomme tribuner. Det betyr at hans store støttespiller, Anette, ikke får være til stede og oppleve Sofus’ store opplevelse.

– Vi hadde bestilt tur til hele familien i fjor da det skulle vært, men nå er det helt andre tider. Vi skal nok heie fra sidelinjen og følge med på TV likevel, sier hun.

Som mødre flest på tribunen

Hun er også invitert i studio hos Eurosport på lørdag. Det kan fort bli en opplevelse for publikum om de filmer henne under Sofus sin konkurranse, for ifølge seg selv er hun ikke av det rolige slaget når sønnen konkurrerer.

– Jeg kommer sikkert være supernervøs og få hjertebank. Det får jeg alltid under konkurranser. Jeg tror nesten jeg er mer nervøs enn ham, men jeg prøver å roe meg ned, sier hun, og fortsetter;

– Når man er på tribunen gjør man av og til rare ting. Som når han er i svingstang, så svinger jeg og. Jeg skal liksom hjelpe ham rundt. Jeg kan være den som skriker mest på tribunen, nesten av frykt. Men jeg skriker ikke like mye lengre, sier hun og ler.

Nå, 12 år etter Sofus endelig startet med turn, er hun bare overlykkelig over hvordan det ble. Hun ser hvordan sønnen har blomstret, de gode vennene han har fått og er bare takknemlig for alt.

– De er så uendelig gode venner denne gjengen. Det er det som gjør turnlivet bra. Det er godt at han har hatt Theo, Jacob, Joar og Marius med seg i alle disse årene, og så var det bra å ha utøvere som Stian og Pietro da de var aktive. Hadde de andre ikke vært der, hadde det nok ikke vært like spennende å drive med turn.

Sofus har podietrening onsdag 21. juli og konkurrer lørdag 24. juli 12.30. Sendingen ser du på Eurosport 1.

Et OL vil ikke være komplett uten dommere til å gjennomføre konkurransene, og innen gym og turn stiller Norge sterkt på den siden.

Tom Thingvold, turn menn
Anne Torill Nordli, turn kvinner
Marie Moltubakk, rytmisk gymnastikk

Det er det sterke laget av dommere som skal til OL i Tokyo.

– Vi er fra en liten turn-nasjon, så det er veldig bra, og absolutt en anerkjennelse å bli tatt ut. Og så er det ekstra spesielt og moro i år når både Julie og Sofus skal være med, forteller Anne Torill.

Til forskjell fra Sofus Heggemsnes og Julie Dicko Erichsen er de ikke på sin første reise til OL. Samtlige av våre dommere har nemlig vært med før.

Tom dømte i Athen 2004, London 2012, Rio de Janeiro 2016
Anne Torill dømte i Rio de Janeiro 2016
Marie dømte i London 2012, Rio de Janeiro 2016

Et annerledes OL

Men OL i Tokyo blir en helt ny opplevelse for dem alle. Like før OL starter, ble det bestemt at heller ikke de som bor i Japan får være på tribunen under årets høydepunkt.

– Vi får se hvordan det blir og hvor spesielt det kommer til å være. Vel vitende om situasjonen er det ikke nødvendigvis noe man gleder seg like mye til som tidligere, sier Tom om det som venter dem.

I Japan har det den siste tiden vært oppgang i smittetallene, og både utøvere, trenere og dommere har fått klare retningslinjer; dere får være på hotellet, bussen og der dere skal konkurrere/dømme.

– Turn er veldig spesielt i OL. Vanligvis er det mye folk på tribunen, og det er unik atmosfære. I tillegg får vi mulighet til å se mange andre idretter og treffe mye nye folk, forteller Anne Torill.

Alle tre er inne på usikkerheten rundt mesterskapet, men alle er også enige i at det neppe kan kanselleres nå. Og da er det bare å begynne å forberede seg.

Blant de beste i verden

– I RG er det kun et dommerpanel som blir invitert, noe som betyr at det er 14 dommere. Alle dømmer alt i OL, så jeg må være forberedt på det meste når jeg kommer ned, forklarer Marie.

Mens apparatturnerne starter ballet, får RG æren av å være med å avslutte lekene. Derfor reiser Marie litt senere enn Anne Torill og Tom. Av de tre er det kun Anne Torill som vet hva hun skal dømme gjennom hele OL.

– Jeg er invitert som D-dommer i hopp, og skal være det gjennom hele konkurransen. D-dommerne har ansvaret for å fastsette øvelsens vanskegrad.

Det store spørsmålet for både henne og alle andre som skal se turn under OL, er om Simone Biles kommer med sin dobbel pikert Yurchenko.

– Vi vet jo ikke hva som kommer, så det er litt spenning for oss dommere også. Men om hun er fit for fight og skal gjøre det, har jeg et av de beste setene i huset, sier Anne Torill.

Må prestere når det gjelder

Til syvende og sist henger ingen av de tre dommerne seg opp i navn, hva som er gjort før eller hvor de kommer fra. Jobben deres er å se hva som gjøres i apparatene eller med redskapene, og dømme etter det.

– Noen utøvere har forberedt seg til akkurat dette OL hele sin karriere og skal peake her. Neste er for sent, forrige var for tidlig, det er dette OL. Det er klart det da blir vår oppgave at evalueringen og bedømmingen blir riktig, og det er et stort ansvar. Det er alltid et stress og press å dømme, på samme måte som det er det for utøverne å konkurrere, forklarer Tom, og legger til;

– Du skal være skjerpet og klar, og gjøre de riktige vurderingene der og da.

De tre dommerne gjør virkelig sakene sine riktig, og har i flere år vært med å gjøre Norge til en anerkjent nasjon innen turn. Foruten å være tatt ut som dommer til OL, er Tom president for teknisk komité turn menn i det europeiske forbundet, og Marie er på valg til teknisk komité rytmisk gymnastikk i det internasjonale forbundet.

Ut fra innbyggertall og utøvere innen gym og turn, er det en stor bragd å få med tre dommere og to utøvere.

Håper på flere norske i OL

For dommerne er det alltid spesielt med norske utøvere med, og selv om det er et trangt nåløye å komme seg gjennom, er alle klare på at det ville vært ekstra stas å få med flere utøvere i et OL i fremtiden.

– I RG har vi flere lovende utøvere nå. Får de trent og konkurrert optimalt kan vi fort ha med en utøver til OL i 2024, og det er klart det er bra om vi får det til. En norsk utøver som kan vise seg frem på gulvet løfter opplevelsen flere hakk for min del og, sier Marie.

– I turn kvinner har vi mange gode utøvere, men vi trenger flere jenter på et noe høyere nivå om vi skal klare å få med lag eller flere utøvere. Det er utrolig tett på toppen, så det er mye som skal klaffe, men det jobbes bra i klubbene og Julie har nå vist at det er mulig, forklarer Anne Torill.

– Det er viktig for turn-Norge at vi har med utøvere. Det er synd at begge har vært skadet og ikke fått optimal oppkjøring. Vi får komme enda sterkere tilbake i 2024, konstaterer Tom.

Satser på gode opplevelser

Selv om det blir et annerledes OL for alle i 2021, er det fortsatt like stort å få være med som en av de heldige.

– Det blir en spennende konkurranse uansett. Jeg håper bare ikke det blir noen skandaler, og at alle får gjort sitt beste. Det er bra for hele systemet, inkludert oss dommere, sier Tom og humrer litt.

Så var det det siste, da. Det å få reise på tur, utløser misunnelse hos dem hjemme, og noen vil ha et lite stykke Japan i gave ved hjemkomst.

– Johannes (5) har bestilt en statue av den som vinner, så jeg har en jobb å gjøre, sier Marie lattermildt.

– Vi får satse på at de har klikk og hent i suvenirbutikker, men uansett kommer vi nok hjem med flere gode minner og opplevelser.

OL starter 23. juli, men de norske utøvern, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, skal i apparatene allerede 21. og 22. juli da det er podietrening.

Sofus skal konkurrere i fire apparater; skranke, ringer, bøylehest og svingstang.

Konkurransen for Sofus er lørdag 24. juli, og hans pulje starter 12:30 norsk tid. Du ser ham på Eurosport 1!

Julie skal kun konkurrere i skranke under OL.

Konkurransen for Julie er søndag 25. juli, og hennes pulje starter 13.20 norsk tid.

Eurosport sender OL direkte, og vi kommer tilbake til hvilken kanal det går på. Flemming Solberg og Sofie Bråten skal kommentere turn under OL for Eurosport.

Husk at du også kan følge gymogturn og utøverne på Instagram. Frem mot OL deler vi små videoklipp av våre to OL-deltakere, og vil oppdatere våre sosiale medie-plattformer utover lekene.

Du har kanskje hørt om henne eller til og med sett henne. Men de fleste vet ikke helt hvem hun er. Nå for tiden nevnes hun i en setning her og der når Julie Dicko Erichsens OL-deltakelse skrives om.

Anita Tomulevski (nå Anita Tomulevski Bjerregård) er den forrige kvinnelige turneren som var med i OL før Julie Dicko Erichsen skal delta i Tokyo.

I sommer nyter Anita sine gode dager i Kragerø, men når hun tar seg tid til å snakke med NGTF minnes hun tilbake til hennes egen OL-deltakelse, og er i dag stolt over å ha representert Norge på den store arenaen.

– Jeg var faktisk der! Det er kult å kunne si at jeg har vært i OL nå. Jeg pleier ikke å snakke om det, men jeg er stolt.

– Stor opplevelse

Hun var så vidt fylt 15 år da hun var med i OL i 1992. I 1991, i VM, måtte hun stille med dispensasjon på grunn av den unge alderen. Dispensasjonen fikk hun fordi det var OL året etter. Det er hele 29 år siden nå, men hun minnes likevel noen ting veldig godt.

– Det er en stor opplevelse å få være med, og jeg husker godt den landsbyen vi bodde i, eller Olympic Village. Det var flere restauranter og alt var gratis, vi traff mange andre utøvere fra andre idretter. Det var veldig artig.

En ting hun skulle ønske hun fikk med seg derimot var åpningsseremonien. På grunn av konkurranse dagen etter kunne hun ikke være med.

– Det er mange timer med å gå og stå, og det var fryktelig varmt, altså ikke perfekt opplading. Så akkurat da var det greit, men det er kjipt å tenke på i ettertid at jeg gikk glipp av det.

Endelig en kvinneturner til OL

Nå er det derimot en helt annen kvinne som skal representere Norge i turn. Nesten 30 år har gått siden Anita deltok i OL i Barcelona. Før det gikk det 20 år mellom Anita og Unni Holmens deltakelse.

– Det er veldig gøy at det kommer opp nye nå. Det er mange talentfulle jenter der ute, som Julie. Tomine Gadderud er også en som imponerer meg, så jeg er spent på å følge hun og de andre videre.

– Dessverre har jeg ikke sett mye av Julie. Jeg har moren hennes, Kari, på Facebook, så det er det jeg får med meg. Jeg håper derimot at hun får en kjempefin opplevelse. Hun er også litt eldre enn hva jeg var da jeg deltok så hun vil nok få litt mer ut av OL-deltagelsen også.

Julie skal kun konkurrere i skranke på grunn av skaden hun pådro seg i mars 2021. Teamet rundt Julie har tatt vare på henne på en god måte, og gjort henne klar til å være med i OL. For Anita var situasjonen litt annerledes.

Likhetstrekk

En skade hadde holdt henne borte fra den vanlige treningshverdagen. Da telefonen kom, to uker før OL startet, gjaldt det å forberede seg så godt som en kunne.

Vell fremme i Barcelona skulle hun gjennom åtte øvelser. I 1992 ble det fortsatt konkurrert i det gamle systemet, med fire obligatoriske øvelser, og fire valgfrie.

– Jeg kjente skaden, men ville ikke gå glipp av muligheten til å konkurrere i OL, sier hun.

Julie måtte også vente lenge på den endelige beskjeden. Først måtte akillesen bli sterk nok til å tåle landinger, så måtte hun ha et par gjennomkjøringer før hun viste i Ghent at hun var mer enn klar nok til å konkurrere i OL.

Håper på flere tilskudd

Mye har endret seg siden Anita Tomulevski Bjerregård var med i OL i Barcelona 1992. Karaktersystemet er annerledes, omstendighetene er absolutt annerledes. Tidligere sluttet jenter med turn i ung alder, men nå håper Anita at det slipper gå like mange år mellom hver gang Norge har med en kvinnelig turner i OL.

Men en ting har ikke endret seg.

– Se på Oksana Tsjusovitina. Hun var med i sitt første OL i 92 sammen med meg, og holder koken ennå. Det imponerer meg.

Oksana skal delta i sitt åttende OL i Tokyo, og har ikke gått glipp av et eneste OL siden debuten i 1992. Det er en enestående bragd, og det spørs vel om noen internasjonale eller norske følger i hennes fotspor.

De siste årene har ikke Anita vært veldig involvert i turn. Med en mann som var trener og barn som har drevet med turn, har hun likevel fått med seg litt av det som rører seg. Turnverdenen har for henne vært en viktig del av oppveksten.

Bytta idrett

Hun starta med turn da hun var fire år, og ga seg med apparatturn etter at hun ikke klarte OL-kravet i VM i 1995. Da hun fortsatt var aktiv, hadde hun Valentin Pintea som trener. En trener som er kjent for mange også i dag, og som eksempelvis har landslagsutøver, Mari Kanter, i sin gruppe.

Det var han som sneik Anita inn i friidrett da hun var ferdig med turn. Foruten å være Norgesmester fem år på rad tidlig på 90-tallet i turn, holdt hun også norgesrekorden i stavhopp i ti år.

Historiene om Anita er mange. Det holder ikke helt å bare være en av Norges beste turnere på 90-tallet, hun måtte toppe det med deltakelse i EM og VM i friidrett også, før hun kom tilbake til turn og da troppsgymnastikk.

– Jeg følte meg ikke helt hjemme i friidretten, det er noe spesielt med turn.

Det blir et spesielt OL i Tokyo for Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, men Anita håper ikke det setter en stopper for minnene.

– Hun må bare nyte å være der, nyte begivenheten. Jeg håper virkelig hun får en kjempefin opplevelse, for det er helt fantastisk å være med.

Stor takk til tidligere olympiske deltakere, Ann-Mari Steinsland og Harald Wigaard for hjelp med bilder!

Arbeidet med å finne ny landslagssjef for turn menn har pågått en periode, og det er nå klart hvem som tar over ansvaret. Teknisk komité turn menn, administrasjonen og forbundsstyret er alle godt fornøyde med at Robert Hirsch tar over ansvaret fra 1. oktober i år.

Robert kommer fra stillingen som en av flere hovedtrenere i det tyske landslaget, regionstrener og support base manager ved senteret i Berlin. Han har vært knyttet til landslagsarbeidet i Tyskland sammenhengende siden 2008, og har arbeidet med både junior- og seniorutøvere innen forbundet.

Arbeidsoppgavene han har utført i det tyske forbundet har omfattet både diagnostisering, teknisk, metodisk og organisatorisk arbeid knyttet til det tyske forbundets senter i Berlin. I kraft av denne stillingen har han også vært sentral i arbeidet med å følge opp andre trenere i tråd med de utviklingsplaner som foreligger innen det tyske forbundet.

Robert har i de senere årene hatt direkte ansvar for utøvere som har deltatt på det tyske landslaget i flere EM og VM, og senest i år oppnådde han at en av hans egne utøvere kvalifiserte seg til en av plassene på det tyske laget som reiser til Tokyo.

Han fullførte sin mastergrad på H:G Hochschule für Gesundheit und Sport i Berlin hvor hovedfokus var på langsiktig arbeid med utvikling av utøvere innen herreturn.

Robert sin bakgrunn og erfaring stemmer veldig godt overens med det som ble beskrevet i utlysningsteksten, og vi er sikre på at Robert vil kunne tilføre norsk herreturn nye og viktige impulser som vil bidra til å videreutvikle nivået innen herreturn i Norge.

Robert starter sitt arbeid i Norge 1. oktober.

Sola Turn, i samarbeid med NGTF, inviterer til kvalifiseringskonkurranse og NM nasjonale klasser miks og menn junior 11.-12. september 2021 i Sola.

Påmeldingsfrist: Senest fredag 13. august 2021

Her kan du følge en link til Sola Turn nettside hvor du kan laste ned invitasjonen.

Endelig er det klart, begge våre turnere, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skal til OL!

Lørdag 3. juli kl. 10 presenterte Olympiatoppen det tredje og siste uttaket til OL, og der finner vi både Julie og Sofus.

– Jeg er veldig glad, og selvfølgelig også litt lettet. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Og så betyr det veldig mye for meg å ha klart dette sammen med treneren min Anatol Ashurkov, sier Julie. 

Lettet er også Sofus’ trener, Valentyn Skrypin.

– Jeg er nesten helt tom i hodet. Vi har jobbet for dette i ti år der OL har vært det store målet. Men for oss er dette bare starten, veien mot det store målet, forteller han.

Sofus på sin side, er bare glad.

– Dette er veldig kult, og det betyr veldig mye. Det har vært en barndomsdrøm, så det er utrolig gøy å få realisere det.

Historisk deltagelse

Det store målet for dem begge fikk seg en ripe i lakken på veien. Først kom covid-19, så ble begge skadet. Men med målrettet arbeid og gode team rundt seg, har de klart å bli klar til sommerens store høydepunkt.

Og for norsk turn blir den en stor affære. Ja, til og med historisk.

Aldri før har Norge hatt med to deltakere av begge kjønn i apparat turn. Vi var nær i Barcelona, 1992 da både Anders Gran og Anita Tomulevski var klar, men sykdom satte stopper for Grans deltakelse.

Før det, i Los Angeles 1984, deltok Finn Gjertsen i apparatturn og Schirin Zorriassateiny i rytmisk gymnastikk.

– Dette viser at det jobbes bra i begge grenene og en bekreftelse på at vi er på et høyere nivå enn vi har vært på veldig lenge. Vi er på riktig vei, sier president i NGTF, Torgeir Røinås Pedersen.

Stort for norsk kvinneturn

Det er bare starten, sier alle rundt. Julie, som er første, norske kvinne til å delta på 29 år, åpner et nytt vindu for norske jenteturnere.

– Dette viser at det er mulig å komme gjennom det trange nåløyet. De unge jentene som drømmer om OL, ser nå at det er mulig. Vi er på veldig riktig vei for fremtiden, sier landslagssjef, Birgit Vallestrand.

Avreise for Julie og Sofus er 17. juli. Sofus er førstemann ut lørdag 24. juli, klokken 12:30, mens Julie konkurrerer søndag 25. juli, klokken 13:20.

NGTF gratulerer utøverne med uttaket, og ønsker samtidig å gratulere og takke alle som har lagt ned mye tid og krefter for å få dette til!

Bente Stensrud har i over 10 år vært forbundskontorets ansikt utad når det har handlet om turn kvinner. Bente har bakgrunn i selve aktiviteten og har parallelt med jobben i turnforbundet også vært trener i egen klubb og forbundsdommer.

Den glødende interessen for idretten og turn kvinner har ikke blitt mindre, men etter et år hvor hun har delt arbeidsuken mellom stilling på Wang Romerike og NGTF, så valgte Bente å gå videre på Wang Romerike. Bente forsikrer om at hun fortsatt vil være like aktiv i klubb og innen idretten, men da i nye roller.

Hennes innsats vil enda mer rettes mot å gi kommende idrettsutøvere en god utdanning samtidig med at de utvikler seg i sine idretter.

Pia Dangel har fylt opp igjen i de prosentene som Bente har vært i permisjon, og fra hjemmekontoret i Kristiansund har Pia vært en positiv og god hjelper i driften omkring turn kvinner og gymnastikkhjul sin aktivitet i dette veldig spesielle året. Pia går videre til en full stilling i klubb.

Tradisjonen tro har de to blitt takket av med blomster og en oppmerksomhet fra forbundet. Bente Stensrud mottok sin takk og oppmerksomhet ved en tidligere anledning, mens Pia deltok på komiteens siste møte før sommeren og ble takket av der.

Julie Dicko Erichsen var i godt humør da den norske troppen landet på Gardermoen etter konkurranse i Ghent, Belgia, mandag. For første gang på ett år og ni måneder fikk hun endelig konkurrere igjen.

– Det var gøy og veldig spennende. Jeg kjente litt på nervene og merket at det var en stund siden sist, men det var gøy når vi bare kom i gang, forteller bergenseren.

Det er ikke rart at hun kjente på nervene. Etter skaden har hun tatt skritt etter skritt, og var tidlig tilbake i skranke. Det tok ikke lang tid før hun innrømmet at hun allerede hadde tatt jaeger flere ganger. Men landingene skjedde på ryggen i grop.

Hele tiden har hun vært fast bestemt på å komme tilbake.

Det har vært tester, samling og nå da endelig konkurranse.

– Kroppen føltes bra, men hadde den bittelille bekymringen for foten i bakhodet.

Hun var der for å kjøre gjennom skranke. Samme øvelse som hun har gjort om igjen og om igjen. Det går på autopilot nå. Men ville hun kjenne noe i landingen? Ville det gå bra?

– Det kunne ikke gått bedre, sier hun, tydelig veldig fornøyd.

Hun plantet.

Hun kjente ingenting.

– Jeg var egentlig ikke bekymret, det er mer det mentale som spiller inn. Foten var helt fin og jeg hadde tro på at den kom til å holde. Men det er alltid den lille stemmen bakerst i hodet, for det er jo en risiko med det jeg gjør.

– Er det verd det, da?

– Risikoen for at noe kunne gå galt er så liten at det var verd å ta den.

Det er ikke rart det smakte ekstra godt å få gjennomført konkurransen. Endelig er det gjort, og det gikk bra. Bedre enn skrankeøvelsen i VM i Stuttgart i 2019 óg.

– Jeg er mest fornøyd med helheten. Det er gøy å se at øvelsen har blitt renere med tiden, til tross for skadene og korona og alt. Det har vært en utvikling.

Og så var det gøy bare å være på tur med gjengen igjen.

– Jeg synes generelt vi gjør en god konkurranse. Det er lenge siden vi har konkurrert, men likevel var det mange gode prestasjoner og vi ser at det er mer stabilitet i øvelsene til alle. Og ikke minst gjorde juniorene en god jobb.

OL-uttaket for både Julie og Sofus Heggemsnes skjer lørdag 3. juli.

Helga 25. – 27. juni var jentene endelig ute og konkurrerte igjen. Turen gikk til Ghent, Belgia, og FIT-challenge, og ga mange positive svar.

Julie Dicko Erichsen konkurrerte i sin første konkurranse siden skaden i mars, Marie Rønbeck og Julie Madsø Røttum som deltok i sin første internasjonale seniorkonkurranse og to av juniorene var nær finale.

Best av de norske seniorene ble Marie Nilsen Rønbeck, Oslo TF.

– Det er selvfølgelig veldig gøy å bli den beste, men jeg er mer opptatt av å slå meg selv enn å slå de andre jentene, forteller 16-åringen.

Førsteårs senior

I oktober 2020 ble hun norgesmester og fikk gode skussmål fra trener Antonio Egri, og utviklingen har ikke stoppet opp for talentet. Det er nemlig utviklingen hun er mest opptatt av etter konkurransen.

– I år er det viktigste for meg å få opp D-verdien og utvikle vanskelighetsgraden i første omgang. Men så må jeg også jobbe for å få litt mindre trekk i utførelsen, forklarer hun.

Blant seniorene var det kun et fall og ellers en god gjennomkjøring av kvinnene. Det har gått over et år siden flere av dem har konkurrert, og de fleste var noe nervøse før konkurransen.

– Jeg hadde litt mer nerver enn vanlig og var egentlig ganske stressa. Men vi har kjørt bra gjennom øvelsene i forkant og fikk tid til å bli kjent med apparatene i Ghent. Så da adrenalinkicket kom var det ikke så ille likevel, sier Marie.

Konkurranse = motivasjon

Boosten for både henne og de andre kom av å få konkurrere igjen. Marie og flere andre i gym- og turnmiljøet har slitt med motivasjonen under covid-19 og nedstengingen.

– Du føler jo at du jobber for ingen grunn, og du får ikke vist hva du har jobbet med. Det er jo derfor man konkurrerer. Men dette ga motivasjon.

Mali Trongmo Neurauter er den eneste av de fem kvinnene som har konkurrert internasjonalt siden NM 2019. Under EM i Basel, Sveits, ble hun Norges beste. I Ghent glapp hun litt i en vending og gikk over tiden i bom, men var ellers godt fornøyd.

– Jeg er veldig fornøyd med halvparten av apparatene, sier hun lattermildt.

– Jeg har fått mye mer motivasjon etter å ha vært med på disse konkurransene. Det har kanskje vært litt flaks for min egen del at jeg har kommet med, men det har igjen gitt meg troa på at jeg kan få det til, sier Mali.

3. juli – merk deg datoen!

Fra da blir det nemlig forbud mot bruk av engangsartikler i plast.

Dette gjelder disse artiklene:

• Bestikk
• Tallerkener
• Sugerør
• Rørepinner
• Ballongpinner
• Bomullspinner
• Take-away matbeholder i isopor
• Drikkebeger i isopor

Mange idrettslag bruker denne type engangsprodukter ved idrettsarrangement og konkurranser, derfor er det viktig at alle klubber er bevisst dette og bestiller bærekraftige produkter til høstens arrangement og konkurranser.

Har din klubb derimot plastartikler på lager er det lov å bruke dette opp.

Under kan dere lese mer om hva dere kan gjøre:

SK STAGs Turngruppe, i samarbeid med NGTF, inviterer til kvalifiseringskonkurranse og NM nasjonale klasser kvinner junior 04-05.september. 2021 i Stavern.

Påmeldingsfrist: Innen fredag 6. august. 2021

Her kan du følge en link til STAGs nettside hvor du kan laste ned invitasjonen.

Over ett år har gått siden Norge ble snudd opp ned. Med stengte haller og avlyste aktiviteter måtte vi tilpasse oss en ny hverdagen akkurat som dere.

Vi har særskilt vært opptatt av å hjelpe dere så godt som mulig med å tilpasse vårt tjenestetilbud deretter. Vi har arrangert digitale oppvisninger, kurs og webinarer, som ble tatt veldig godt i mot. Det skal vi absolutt fortsette med!

Nå går vi mot lysere tider!

Høstkalenderen er allerede full og vi kan glede oss til mye aktivitet som er planlagt i 2021/2022: Unisport Gym for Life Challenge Norge, Trenerkurs i Parkour, Turn for voksne og Paraidrett. Nasjonal konkurranse i paraturn, Eurogym, Golden Age, EGFLC, Landsturnstevnet og mye mye mer.

Vi gleder oss til å treffe dere igjen!

En varm sommerhilsen fra Heidi Marie, Inger Lise, Tora, Wenche Havnås, Jorun Marie Dahle Hals i breddekomité og Irina, Minna og Gema i breddeavdelingen ☀️

Det er en engasjert, ung og erfaren dame som overtar som generalsekretær i NGTF fra 1. september.

Mona kommer til NGTF fra stillingen som avdelingsleder i administrasjonen i Antidoping Norge. Hun er nok enda mer kjent som ansatt og generalsekretær i Norges Danseforbund i til sammen godt over 12 år i perioden 2006 – 2019.

Mona Kristiansen har en bred utdanningsbakgrunn fra Norges Idrettshøyskole og Høgskolen i Østfold. I løpet av perioden som generalsekretær i Norges Danseforbund har hun også rukket å delta i studie innen Coaching og ledelse på NIH, samt studiet Styrekompetanse på Handelshøyskolen BI.

Hele åtte norske dommere har fått plass på en eksklusiv liste over anerkjente dommere i gym og turn.

For å få denne utmerkelsen må dommerne oppfylle disse kravene fra European gymnastics (EG):

• Signifikant bidrag til EG som internasjonal dommer over en lengre periode.
• Dommeroppdrag uten sankesjoner fra FIG under perioden
• Dommeren må ha dømt minst et EM per olympisk syklus (altså hvert fjerde år) innen turn kvinner og menn
• Dommere innen rytmisk gymnastikk må ha dømt minst seks EM
• Dommere innen TeamGym må ha dømt minst fire EM

Disse åtte er Anne Torill Nordli, Ann Helen Bjørnstad, Tom Thingvold, Jørgen Skar, Børre Jensen, Marie Moltubakk, Ståle eiken og Cecilie Viktoria Jenssen.

Flere OL-dommere

– Det er første gang EG gir ut denne utmerkelsen, så man kan si at dette er historisk, forklarer Anne Torill Nordli, som er en av de norske dommerne i det gode selskap.

Ved sin side gjennom 32 år har hun sin gode venn og kollega Ann Helen Bjørnstad. Sammen stod de på podiet under EM i Basel og mottok pin og diplom for deres innsats som dommere. Gjennom disse årene har de begge dømt flere VM og EM.

Men det stopper ikke der for de norske dommerne. Anne Torill dømte under OL i Rio de Janeiro i 2016, og skal også til OL i Tokyo 2021.

Det å bli tatt ut til å dømme OL er en stor ære for dommere, og i det gjeve selskapet har vi flere norske dommere.

Tom Thingvold har allerede tre OL bak seg; Athen 2004, London 2012, Rio 2016, og skal nå til OL i Tokyo. Der får Anne Torill og han følge av Marie Moltubakk, som også dømte under lekene i London og Rio.

Blant de beste i verden

Det er ingen tvil at noen av de beste dommerne i verden er fra Norge. Det er kun et nøye utvalgt dommerpanel som får være med, og for våre tre dommere, som for utøverne, det gjeveste mesterskapet å være en del av.

Og det er kanskje ikke så rart at det er nettopp disse som har blitt valgt ut til å dømme i OL.

Marie Moltubakk har allerede utmerket seg på den internasjonale RG-scenen, og fremmes nå som kandidat til teknisk komité RG i FIG.

Tom Thingvold har siden 2017 vært president for teknisk komité turn menn i EG, og er også en meget respekter dommer og person internasjonalt.

– Det er veldig spesielt at et lite land som Norge skal ha med tre dommere til OL i tre forskjellige grener, sier de to dommerne i turn kvinner.

Foruten denne anerkjennelsen har også flere av de norske dommerne fått en annen rolle som dommere internasjonalt. Av disse åtte som nå har fått utmerkelsen har også flere av dem den høyeste dommerkategorien.

Det gjør at dommere som Anne Torill, Jørgen Skar og Marie har blitt invitert som D-dommer og supervisor til flere internasjonale mesterskap.

Den gode innsatsen til de norske gjør og at de stadig trekkes ut til å dømme finaler i de store mesterskapene.

For ordens skyld er det pga. covid-19 og utsettelse av OL i Tokyo er også nye dommerkurs ikke på kalenderen før 2022 når de nye reglementene kommer.