Norge deltar med fire gutter under World Challenge Cup i Koper, Slovenia i og første kvalifiseringsdag er i dag. Gutta er klare! Harald Grimsrud Wibye fra Laksevåg og Fana og Jacob Gudim Karlsen, Sofus Heggemsnes og Theodor Roald Gadderud turner for Norge.

Du finner alt om konkurransen hos arrangør her eller på Facebook her.

På arrangørens hjemmeside får du informasjon om startlister, tidsplaner, resultater og livestream. Vi har ikke fått verifisert om livestreamen er geoblokkert eller om det er åpent for alle land å se. Vi krysser fingre for at det er tilgjengelig for alle!

I World Cup har vi lov til å stille med to gymnaster i hvert apparat så de har fordelt apparatene mellom seg. Hvem som turner i hvert apparat ser du på hjemmesiden til arrangør her.

Program

Torsdag 2. september
15.00 – 19.00 kvalifisering Frittstående, bøylehest og ringer

Fredag 3. september
15.00 – 19.00 kvalifisering i hopp, skranke og svingstang

Lørdag 4. september
15.00 – 17.30 Finaler Frittstående, bøylehest og ringer

Søndag 5. september
15.00 – 17.30 Finaler i hopp, skranke og svingstang

Han har knapt fått summet seg etter sin OL-opptreden, men etter litt kake, og fortsatt i drakten mens han snakker med NGTF, forteller han at nå vil han bare hjem. For å trene.

– Jeg er jo litt lei meg for at det er ferdig, men litt digg og. Nå vil jeg bare hjem og trene. Jeg skal ikke ha noe ferie nå, sier han mens han gliser bredt.

– Trene?!

– Ja, jeg skal trene på alt mulig nå. Starte med frittstående, alle apparatene, få inn nye momenter i stang og lære alt mulig nytt, forklarer han.

Kanskje ikke så rart, for svingstangøvelsene til de beste, er helt utrolige, og ikke noe de norske gjør. Ennå. For OL har gitt mer motivasjon, og han vil bare bli bedre.

Fornøyd med egen prestasjon

– Jeg satser for fullt mot 2024, og da, da får alle se!

Han er i ekstase. Til Team Norway har han allerede fortalt at han er euforisk, og det gjentar han igjen. Og igjen. For det har vært litt av en opplevelse for ham.

– Det er kanskje slik det er å gå på dop. Jeg er bare skikkelig glad og koser meg virkelig.

Stolt av prestasjonen hans er det lett å være. Etter små justeringer fra podietrening til konkurranse, satt det meste som det skulle.

– Skranke var egentlig ganske clean, jeg fikk litt høy fart opp til den ene håndstående, men det gikk bra. Det var lett å komme seg gjennom, egentlig.

For de som har studert poengsummen hans, har flere lagt merke til et trekk på 0,3. Sofus sier det er mange som ikke helt forstår hva det trekket var, men har ingen problem med å oppklare det han selv kaller et mysterie.

Skikkelig OL-følelse

– Jeg gikk litt over tiden, det var derfor jeg fikk trekket. Så da måtte jeg skyndte meg litt mer i de andre apparatene.

Latteren runger i rommet hans. Så mye at han flere ganger får beskjed om å være rolig. Han deler nemlig leilighet med Valentyn, Anatol og Julie, og sistnevnte skal ut i konkurranse neste dag, og klokka er rundt midnatt.

Det er bare så glad og fornøyd han er. Han har vært et stort smil siden han kom til Tokyo. Men det gikk likevel ikke opp for ham før midt i konkurransen hva han faktisk var med på.

– Nå har skikkelig OL-følelse. Jeg fikk det midt i svingstangøvelsen, rett etter en hoppvending. Jeg ble litt sånn «oi, jeg er faktisk i OL». Det var en åpenbaring.

Men svingstangøvelsen hans skulle vært litt annerledes. Vanligvis gjør han en vanskeligere øvelse, men Valentyn ville de skulle trygge det litt mer inn.

Magefølelse endret øvelse

– Vi tok ut 360-vending fordi Valentyn hadde en dårlig magefølelse, og den er det viktig å høre på, sier Sofus.

– Det var noe riktig i den følelsen, ikke bare gammel mat, legger han til og ler godt.

Han har brukt litt tid å akklimatisere seg, og innrømmer selv og at det er tungt for ham å dra på lange turer som dette.

– Jeg trenger nok en uke, minst, på å omstille. Spesielt om jeg skal prestere, og det skal jeg jo.

Og det gjorde han. Alle apparatene gikk veldig bra, og han kjørte rundt 13 poeng i alle fire. Treneren er godt fornøyd med utførelsen, men likevel sitter han igjen med en noe rar følelse.

– Jeg ser at med fullt program kan Sofus konkurrere med de beste, sier Valentyn fra Tokyo.

– Det er ikke helt umulig. Selv om plasseringen kanskje sier noe annet, er det små marginer her. Kjører han fullt program, og kjører rent, så kan han få det til, legger han til.

Med justeringer i skranke og ikke optimal oppkjøring til OL fikk vi nemlig ikke se Sofus på hans beste.

– Sofus kan bedre

– Du kan kanskje si at jeg er litt skuffet over at vi ikke får vist fullt program, med spektakulære slipp i stang, et ekstra element og avspranget hans i skranke og ikke minst vanskeligere bøyleøvelse. Alt dette kan han egentlig, så mål er å forbedre programmet til VM.

VM 2021 er også i Japan. Og nå skal som sagt Sofus hjem og trene for å bli enda bedre til dess.

Valentyn er derimot ikke like klar til å dra rett hjem og trene. Etter en lang oppkjøring, delt stilling i Oslo Turnforening og NGTF, skader og korona er han klar for en fortjent ferie.

Når han kommer tilbake har Norge en ny landslagssjef på plass, noe som kanskje vil gjøre hverdagen noe lettere for Valentyn. Men da håper han også at «alle» vil være med å legge til rette for en tøffere satsing på herrene.

Mener Norge bør kunne kjempe mot de beste

– Samtidig som jeg er veldig fornøyd med OL stiller jeg meg selv spørsmålet, og kanskje alle andre i miljøet også, bør vi ikke kunne tørre å sikte høyere? Alle som er her har to bein og to armer, og derfor samme utgangspunkt. Hvorfor kan vi da på sikt ikke snakke om medaljer i OL?

Han lar det henge litt, men er alvorlig. Han forstår også at det vil være delte meninger om det, og at noen kanskje ikke er enig med ham. Likevel tenker han at det bør være fullt mulig.

– Vi må trene med de beste i verden og bygge navnene til våre utøvere gjennom internasjonale konkurranser. Jeg tror det er fullt mulig å få til.

Men nå skal både han og Sofus nyte den siste tiden i Tokyo. Sofus har allerede sagt han skal teste ut all maten i kantina i utøverlandsbyen, og det starter med frokost i morgen. Så skal de heie på Julie.

– Jeg er veldig fornøyd og glad. Og så er det utrolig hyggelig å se at så mange har fulgt med og heiet på meg! Jeg har ikke fått svart alle og sjekka alle snapper og alt ennå, men jeg setter pris på alt!

Sofus’ resultater i OL:

Skranke: 13.133
Svingstang: 12.933
Bøyle: 13.066
Ringer: 13.233

Podietrening er ferdig for Sofus Heggemsnes, og både han og treneren er godt fornøyd.

– Veldig bra. Veldig, veldig bra. Tommel opp, er det første Sofus klarer si mens de venter på bussen tilbake til hotellet.

Men han klarer likevel resonere seg gjennom apparatene.

– Skranke var bra, men litt dårlig avsprang, så det skal jeg jobbe med. Svinstang er bra, men skal bytte litt om på øvelsen for å være litt mer trygg. I bøyle var det litt rusk, men kom gjennom, og ringer var bra, men der ble jeg litt desorientert av lyset i avspranget.

Valentyn Skrypin, treneren hans, er enig med disippelen sin.

– Han har gjort det han skal, og gjør han det samme på lørdag blir jeg veldig fornøyd. Som han ser ut nå er det veldig bra.

De beste av de beste

Det har vært mange inntrykk for dem etter ankomst, men en ting er begge veldig enig om.

– Det er ikke noe kretsmesterskap her, det er bare toppidrett. Du ser de har forberedt seg godt og alle ser veldig bra ut. Jeg tror det blir meget bra på lørdag, kanskje noen fall her og der. Men det er de andre, ikke meg. Jeg skal ikke falle, sier Sofus spøkefullt.

– Vi har virkelig fått inntrykk av at det ikke er noen turister her, kun de beste av de beste, legger Valentyn til.

Med det har de begge fått tid til å plukke opp en ting og to fra konkurrentene.

– Det er et utrolig bra opplegg her, og det er interessant å se hvordan de andre jobber og forbereder seg til konkurranse, vi lærer litt av de beste, forklarer Valentyn.

Spennende konkurranse

Som de begge er inne på, er det de beste av de beste som er med. Valentyn sier han håper en russer vinner mangekamp, men sier samtidig at Taipei, Japan og Kina ser ekstremt bra ut. Sofus legger også til at amerikanerne ser mystiske ut, og tror de også kan levere varene.

Det er óg noe spesielt med å være i det selskapet for dem.

– Vanligvis er det mange med, også de som er under nivået til de norske. Nå er det kun de beste, og vi får se de spektakulære tingene. At vi er her betyr at vi ikke er langt unna, og det er ekstra motiverende for veien videre, sier Valentyn.

Nå skal de ha to roligere dager med trening og forberedelser til konkurranse lørdag kl. 12.30.

Sofus forteller at han gleder seg mye, men at det er litt kjipt at det ikke er publikum.

– Det blir som en gjennomkjøring, ingen som er på tribunen og roper «Sofus Sofus» eller noe. Men jeg gleder meg, sier han med det vanlige glimtet i øyet.

Og når han er ferdig, venter nok et høydepunkt for ham: maten.

– Matsalen er fantastisk! Jeg har ikke fått teste halvparten ennå en gang fordi jeg skal holde meg til konkurransemat. Men etterpå, da skal jeg opp fire kilo, minst!

Vi ønsker Sofus og Valentyn lykke til med konkurranse!

Han lever drømmen for øyeblikket. En drøm, et mål som oppstod for flere år siden. Sofus Heggemsnes lader opp til hans foreløpige høydepunkt; OL i Tokyo.

– Det betyr utrolig mye å få være med, og etter å ha tenkt på dette i ti år, skal jeg endelig få oppfylle drømmen, forteller Sofus like etter han fikk vite om uttaket.

Men det kunne fort vært annerledes. Han kunne fort drevet med en annen gren innen turn. Da han først fikk lov til å prøve seg, var det ikke sammen med konkurranseturnerne.

– Han startet med breddeparti en gang i uka, det var det jeg tenkte var greit da, forteller Anette Heggemsnes.

Hun er mor til Sofus og har flere gode minner fra barndommen til Sofus og tvillingbroren, Leo.

Startet med lagidrett og ball

De startet med fotball begge to. Et trygt valg, tenkte Anette. De fleste guttene i klassen var der, det var en far fra St. Hanshaugen som trente dem, og så var det noe med å spille på lag, bli vant med å samarbeide med andre rundt seg.

På den tiden var hun alenemor for søskenflokken. At Leo og Sofus drev med samme aktivitet gjorde at hun strakk til. Men hun oppdaga fort at Sofus ikke hørte hjemme på fotballbanen.

Han stod i mål en kamp, og i ren kjedsomhet begynte han å slå hjul. En mor på sidelinjen spurte om han kanskje ville begynne med turn? Sofus selv hadde nevnt turn for Anette, så da var det bare å skifte beite.

Det er de begge glad for nå.

– Det er så rart, det føles litt uvirkelig. Vi er utrolig stolt av ham, hele familien. Samtidig tenker jeg «jøss, nå skjer det».

Da Sofus startet med turn var det lek og morro. Men de ble samtidig testet. Kunne Sofus passe inn på konkurransepartiet?

Trening en gang i uka passet Sofus dårlig. Han måtte ha flere utfordringer. Ikke ulikt som det fortsatt er i dag. Han sier ofte at det er trening som er gøy, spesielt det å lære nye ting og pushe seg selv.

Kunne blitt troppsturner

Anette måtte spørre. Var det mulig for ham å få trene mer? Kanskje være med dem som var et år eldre?

Ting begynte å skje, og plutselig fikk han prøve seg på apparatturn, hvis ikke ville kanskje troppsgymnastikk være tingen for ham.

Han kunne altså blitt en del av det sterke laget til Oslo Turn i troppsgymnastikk.

Istedenfor ble han apparatturner, og etter hvert fikk han også Valentyn Skrypin som trener. Da begynte OL-drømmen å vokse frem for alvor.

– Jeg hadde aldri kommet meg så langt hadde det ikke vært for Valentyn. Aldri i livet, ikke en sjanse i havet. Det hadde ikke gått uten ham.

Sofus, den store skøyeren, han som er full av energi, som alltid finner på noe morsomt, er helt alvorlig når han snakker om treneren sin.

Øynene fokuserer på noe langt ute i horisonten, han smiler ikke. Tankene farer langt bort, til alt de har vært gjennom, til de gode og vonde dagene.

Tøffe kamper

– Han bryr seg om meg, og det har han vist mange ganger. Han var der for meg gjennom tykt og tungt, spesielt de tungene tidene.

Det store smilet hans er noe han er godt kjent for i turnfamilien. Men bak smilet har det også vært mange kamper. Som da han droppa ut av skolen, som da han og de andre gutta i Oslo Turn ikke ville trene på det tidligere landslagssenteret, som da han ikke visste hva han skulle gjøre.

– Jeg var trist, var bare hjemme og kom meg ikke på trening. Da var han der for meg, kom og henta meg, kjørte meg på trening og fulgte meg opp.

Men smilet er tilbake.

For nå handler alt om det som skal skje lørdag 24. juli.

OL blir derimot ikke helt slik Sofus og Valentyn hadde sett for seg. Like etter uttaket fra Olympiatoppen var klart, var treneren helt tom i hodet i følge ham selv.

– Vi har jobbet for dette i ti år, det har vært det store målet, sier Valentyn.

Det store målet var å konkurrere i mangekamp. Alle seks apparater. Et mål om en finale i mangekamp.

Men det målet ble satt en stopper for tidligere i 2021. Kvelden før avreise til EM i Basel skulle Sofus bare gjøre en gjennomkjøring, men under landing i frittstående gikk det galt.

Et kraftig overtråkk på begge anklene, flere uker med skinner, men fortsatt en treningsiver uten like.

Og det er litt slik han er.

I ung alder stod han igjen etter trening var ferdig, for han måtte bare trene litt til. Han skulle bare bli litt sterkere, skulle bare gjøre det elementet litt bedre.

– Det har vært utrolig gøy å trene for å komme hit. Det er hardt arbeid, men det er ikke ille å gjøre det. Det er som å hoppe på trampoline når man er ung; det er ikke tungt, det er bare gøy.

Akkurat nå er alt bare gøy. Et kjapt stopp innom Finland og litt mumi før han landet i Tokyo. En stor kantine med alt en kan tenke seg av mat, en stor utøverlandsby med utøvere fra hele verden. Han har med pannebåndet sitt med det japanske flagget. Og det er kanskje ikke så rart.

Sofus liker anime, og gjennom det har han lært noen japanske fraser.

Da han i 2019 kvalifiserte seg til OL, var drømmen å utforske Tokyo og Japan litt nettopp på grunn av interessene hans. Men det satt covid-19 en stopper for.

Spredningen og utviklingen i Japan har også gjort at OL går for tomme tribuner. Det betyr at hans store støttespiller, Anette, ikke får være til stede og oppleve Sofus’ store opplevelse.

– Vi hadde bestilt tur til hele familien i fjor da det skulle vært, men nå er det helt andre tider. Vi skal nok heie fra sidelinjen og følge med på TV likevel, sier hun.

Som mødre flest på tribunen

Hun er også invitert i studio hos Eurosport på lørdag. Det kan fort bli en opplevelse for publikum om de filmer henne under Sofus sin konkurranse, for ifølge seg selv er hun ikke av det rolige slaget når sønnen konkurrerer.

– Jeg kommer sikkert være supernervøs og få hjertebank. Det får jeg alltid under konkurranser. Jeg tror nesten jeg er mer nervøs enn ham, men jeg prøver å roe meg ned, sier hun, og fortsetter;

– Når man er på tribunen gjør man av og til rare ting. Som når han er i svingstang, så svinger jeg og. Jeg skal liksom hjelpe ham rundt. Jeg kan være den som skriker mest på tribunen, nesten av frykt. Men jeg skriker ikke like mye lengre, sier hun og ler.

Nå, 12 år etter Sofus endelig startet med turn, er hun bare overlykkelig over hvordan det ble. Hun ser hvordan sønnen har blomstret, de gode vennene han har fått og er bare takknemlig for alt.

– De er så uendelig gode venner denne gjengen. Det er det som gjør turnlivet bra. Det er godt at han har hatt Theo, Jacob, Joar og Marius med seg i alle disse årene, og så var det bra å ha utøvere som Stian og Pietro da de var aktive. Hadde de andre ikke vært der, hadde det nok ikke vært like spennende å drive med turn.

Sofus har podietrening onsdag 21. juli og konkurrer lørdag 24. juli 12.30. Sendingen ser du på Eurosport 1.

Tre av våre gutter har reist til Osijek i Kroatia for å delta i World Challenge Cup. Sofus Heggemsnes og Theodor Gadderud fra Oslo TF og Nore Skulesson Stene fra Nedre Glomma TF er på plass og klare for første kvalifiseringsdag i dag.

Livescore og mer info fra konkurransen finner du hos arrangør her.

I dag er det kvalifisering i frittstående, bøylehest og skranke, men det i morgen er ringer, svingstang og hopp (de følger ikke olympisk rekkefølge på apparatene her). Finalene gjennomføres i tilsvarende rekkefølge på lørdag og søndag.

Theodor kjørte meget godt i EM og Sofus er endelig tilbake etter skaden rett før EM så det blir noen spennende dager.

Lykke til gutter!

Olympiatoppens trenerutviklingsprogram Trenerløftet, skal i gang med et nytt kull som starter opp høsten 2021. Trenerløftet skal gjennom 18 måneder videreutvikle kompetansen til unge, talentfulle trenere som trener unge, talentfulle utøvere.

Søknadskriterier for Trenerløftet:
• Treneren må ha klare ambisjoner om en trenerkarriere.

• Treneren skal i utgangspunktet være ung og være vurdert som et trenertalent innenfor egen idrett.

• Søkeren må være trener for en gruppe utøvere (primært der en eller flere utøvere kan defineres som morgendagens toppidrettsutøver) nå og gjennom hele perioden.

• Søkeren må ha tilhørighet til et godt utviklings- og klubbmiljø som støtter trenerens kompetanseutvikling. Vi vil også legge vekt på trenerens rammevilkår (arbeidskontrakt, støtte, og mulighet til å fokusere på trenervirket).

• Søkeren må ha grunnleggende trenerutdanning (minimum Trener 2) i eget særforbund. Annen relevant idrettslig utdannelse kan telle positivt.

• Søkeren må ha, og kunne vise til, en sterk motivasjon for å utvikle seg videre som trener, samt ha et personlig mål om å forbli trener.

Her kan du laste ned en pdf-fil med ytterligere informasjon.
Søknadsfrist: Innen utgangen av 27. juni.

Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder konkurranse/sportssjef Hermod Buttedahl. E-post: hermod.buttedahl@gymogturn.no

Her kommer litt informasjon om endringer for guttegruppen og uttak juniorlandslag.

Guttegruppen
Som noe kanskje har fått med seg har turn kvinner endret sitt opplegg rundt rekruteringsgruppen sin (tilsvarende vår guttegruppe). Turn menn jobber også med en endring av konseptet for guttegruppen. Bakgrunnen for dette er at vi ikke kan gjøre uttak av 11-12 åringer. Vi trodde at dette var mulig så lenge testen var åpen for alle og at det derfor var innenfor reglementet. Men her har vi tolket reglementet feil og da tilpasser vi oss dette for å kunne følge de regler som er satt i bestemmelsene for barneidrett.  

Vi ser oss derfor nødt til å avvikle guttegruppen i sin nåværende form og vi vil komme tilbake med mer informasjon om det nye konseptet så snart det foreligger. Det betyr at det ikke blir gjennomført tester for uttak eller satt opp samlinger for denne gruppen per nå.

Uttak av gymnaster til juniorlandslag
Vi får ikke gjennomført uttak til juniorlandslag som planlagt fordi aktivitetene som skulle ligge til grunn for uttaket ikke har latt seg gjennomføre.

For å få gjort et uttak av de som ikke allerede har greid kravene vil utøvere som mener de kan oppnå d-verdi kravet i kriteriene, som du finner her, avtale digital gjennomkjøring med Odin Nielsen i TKTM eller landslagstrener Valentyn Skrypin. Oppnådd d-verdi krav holder for deltagelse på juniorlandslagssamling i 2021.

For å bil vurdert til uttak må klubben gjøre følgende:
– Avtale dag for gjennomkjøring med Odin odin.nielsen@gmail.com eller Valentyn valentyn.skrypin@gymogturn.no
– Dere må sende inn video i løpet av den dagen dere har avtalt gjennomkjøringen med gjennomført øvelse den dagen. Vi kan dessverre ikke se alle gjennomkjøringer direkte da det tar for lang tid.
– Gjennomkjøring må skje innen utgangen av mai.

Ingen nåværende gymnaster på juniorlandslaget mister plassen i gruppen i år så testen er for NYE gymnaster som ønsker å kvalifisere seg inn.

Nye gymnaster som tas ut kan delta på sommersamling i uke 25.

Uttak til juniorlandslag 2022
Gymnaster som skal kvalifisere seg til juniorlandslaget for 2022 må også klare FIG age krav innen utgangen av 2021.

– Det gikk veldig bra, starta bra i de første apparatene, litt smårusk i svingstang, men ellers veldig bra. Jeg er fornøyd med egen innsats, forteller Theodor Roald Gadderud rett etter EM.

Et par dager senere, godt plassert i karantene hjemme i Bærum, snakker han fortsatt godt om konkurransen, men han kan ikke annet enn også å være noe misfornøyd.

– Jeg er jo fornøyd med mye, men i ettertid er man jo litt skuffet over hvor nærme man var, forklarer han.

«Blir det finale?»

Hvor nær var han? 0.100 poeng mer ville han vært første reserve, 0,400 ville han tatt siste plass i mangekampfinalen. Ikke nok med det, først trakk Casimir Schmidt seg, så også Yahor Sharamkou.

Klokka var 12.30, og Theodor Roald Gadderud måtte pakke baggen og komme seg i oppvarmingshallen.

– Da jeg kom dit følte jeg meg utenfor, som om jeg ikke skulle være der. De andre skulle jo konkurrere, jeg visste jeg var reserve.

Fra Norge kom spørsmålene: går det? Skjer det noe nytt? Blir det finale?

I Basel var delegasjonen like spent.

Like før kvinnefinalen skulle starte trakk tredjekvinne seg. Det kunne fort ha skjedd med Theodor også.

– Ville nok gjort det samme selv

I oppvarmingshallen lå Adem Asil og fikk behandling. Skulle han trekke seg, eller kunne han fullføre? Teamet rundt Theodor var spente, selv om de egentlig ikke trodde han kom til å trekke seg.

Adem trakk seg ikke, og startet konkurransen. Men etter to apparater måtte han trekke seg.

– Hva skal jeg si? Jeg hadde nok gjort det samme selv, men jeg synes jo det er dårlig av ham.

Likevel stod han for en god prestasjon. Med poengsummen 77.898 gjorde var han helt oppe og nikket med de beste.

Theodor startet sammen med Jacob Gudim Karlsen i ringer.

– Jeg føler meg safe i ringer, det er fint å starte i. Det er sjeldent jeg faller der eller gjør store feil. Så jeg kom meg bra gjennom og kunne legge lista for resten av konkurransen der, forklarer han.

Men han fikk trekk i ringer, som hverken han eller trener, Valentyn Skrypin forstår hvor kommer fra. Treneren muntra Theodor videre, og hovedpersonen skiftet fokus til neste apparat.

Startet bra

I hopp kjørte han også bra, og skranke beskriver han som lang og tung, men gjennomførbar. Han lå godt an, faktisk helt oppe på 4. plass. Det var tid for svingstang, og der lugget det noe.

Tkatchev gikk bra, men han strammer litt for mye, prøver å være så nær stanga som mulig, og da blir bevegelsene på kjempene mindre og han klarer ikke gjøre det helt som han skal. Dermed ble det noe trekk, men skulle avslutte så optimalt som mulig.

På dette tidspunktet visste han at finale fortsatt var mulig.

– Jeg kunne hatt litt bedre landinger, og har nok gjort bedre frittstående tidligere, men det gikk relativt bra.

Nå begynte nervøsiteten å stige. Ett apparat igjen, og i tillegg var det bøylehest.

– Bøyle er tungt, og jeg merka jeg skalv, sier Theodor.

Gode resultater av de norske

Han har ikke gjort mye bøyle i oppladningen til EM. En vond skulder og albue har gjort at han har trappet den ned.

– Jeg kom meg gjennom og etterpå var det ekstremt deilig å være ferdig.

Han lå på 6. plass etter første pulje. Etter øvelsen var det å komme seg tilbake til hotellet, dusje, skifte, og komme tilbake til arenaen for å se Harald Grimsrud Wibye konkurrere i siste pulje.

– Jeg kjente jeg var nær hele tiden, og da alle resultatene var klar tenkte jeg «f**n». Det var dritkjedelig. Hadde det vært et halvt poeng kunne jeg akseptert det, men her er det snakk om 0.100 så hadde jeg vært i finalen.

Det er hans første senior-EM, og prestasjonen og plasseringen var mer enn godkjent. Samtidig viser det også at det er mye spennende som kommer bak Sofus Heggemsnes.

Også Jacob Gudim Karlsen, med 46. plass, og Harald, 51. plass, gjorde god konkurranse.

NGTF har oppdatert sin definisjon av hvilke utøvere som omfattes av toppidrettsbegrepet under koronapandemien og dette påvirker også turn menn. Definisjonen deles opp i to nivåer og all informasjon finner du her.

For områder med tiltaksnivå 5A snevres toppidrettsbegrepet inn. For de som trener i områder med lavere tiltaksnivå har vi i turn menn nå forsøkt å tilpasse oss bedre hvem som trener på det øverste nivået i 2021. Det er derfor viktig at dere leser hele dokumentet i linken over og sender en oversikt over hvilke gymnaster som skal delta i følgende klasser under Unisport Norges Cup for 2021:

– 13-åringer som skal turn klasse I
– Gymnaster som skal delta i FIG junior
– Gymnaster som skal delta i FIG senior

Oversikt med navn på gymnast, klubb, fødselsår og hvilke klasse gymnasten skal turne i sendes til NGTF ved konkurransekonsulent Ole Kristian Storsve på e-post: okhs@gymogturn.no

Når listen er sendt kan disse gymnastene trene der det ikke er tiltaksnivå 5A med forbehold om at den aktuelle kommunen ikke har innført ytterligere begrensninger selv om de ikke er på tiltaksnivå 5A.

Ser vi at antallet gymnaster overstiger forventet normalt antall i stor grad i de aktuelle klassene i Unisport Norges Cup for 2021 vil vi måtte vurdere ytterligere innstramning av definisjonen da det er ment å omfatte kun de som skal konkurrere på høyeste nivå i 2021!

De norske guttene er ferdig med sin kvalifisering i EM, Basel, og gledelig var det å se at Theodor Roald Gadderud plasserte seg som tredje reserve til mangekampfinalen med en flott 31. plass.

Les mer om Theodors dramatiske EM-døgn her.

Første apparat ut for Theodor, sammen med Jacob Gudim Karlsen, var ringer der begge fikk en god start. I hopp plantet Jacob, og Theodor var få hakk fra å få en perfekt landing. I skranke kjørte også begge bra gjennom.

Svingstang ble et lite eventyr for de norske gutta. Epke Zonderland og Bart Deurloo dukket plutselig opp under podietrening, til begges overraskelse. De hollandske gutta kjørte før Theodor og Jacob, men det satt ikke de norske nevneverdig ut. Theodor hadde litt rusk i maskineriet, men kom seg likevel bra gjennom.

På telefon fra Norge fortalte Sofus Heggemsnes at han var nervøs før Theodors frittstående, men det hadde han ikke trengt. Nok en gang leverte de to norske guttene.

Bøylehest ble siste kraftanstrengelse, og selv om begge kjente på at det var litt tungt å avslutte i bøyle gjorde ingen store feil og kunne juble for en vell gjennomført konkurranse.

Harald startet i bøyle, og selv om avspranget ikke ble helt som han hadde håpet, gjorde han en bra øvelse. Ringer kjørte han også bra i, og hadde kun et lite sikringssteg på hopp.

I skranke mente han selv at det ikke stemte helt, men poengsummen 13.333 forteller likevel at han kom seg bra gjennom øvelsen. I svingstang fikk han et fall, noe han også gjorde i frittstående.

Resultatene til de norske:

31. Theodor Roald Gadderud – 77.898
46. Jacob Gudim Karlsen – 76.098
51. Harald Grimsrud Wibye – 75.165

Full resultatliste finner du her.

Her er link til stream.

Onsdag 21. april konkurrerer jentene. Slik ser tidsplanen ut:

13.30 – Juliane og Mali
Rotasjon: Bom, frittstående, hopp, skranke

18.30 – Edel og Julie
Rotasjon: Frittstående, hopp, skranke, bom

Torsdag 22. april er det guttas tur. Deres tidsplan ser slik ut:

10.00 – Jacob og Theodor
Rotasjon: Ringer, hopp, skranke, svingstang, frittstående, bøylehest

17.00 – Harald
Rotasjon: Bøylehest, ringer, hopp, skranke, svingstang, frittstående

Den norske troppen for kvinner og herrer er tatt ut, og utøverne er nå i full gang med de siste forberedelsene før avreise til Basel, Sveits hvor EM holdes.

NGTF vil være til stede og gi dere de viktigste oppdateringene fra mesterskapet. Dette vil innebære nyhetssaker på hjemmesiden, bilder og videoer på sosiale medier og streaming fra EM.

Stream vil bli distribuert på alle plattformer så snart link er klar, og det vil streames både fra podietrening og kvalifisering.

Rettighetshaver kommer ikke til å sende finalene, men vi er i god dialog med European Gymnastics om tilgang til bilder.

Delegasjonen vil være på plass i Basel allerede i helgen, og vil starte trening og forberedelser sine.

Vi vil legge ut en oppdatert sak med stream og tidspunkter på våre hjemmesider når alt er klart. Dette vil også bli publisert på sosiale medier og sendes i nyhetsbrev til turn kvinner og turn menn.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevene våre ennå, kan du gjøre det ved å gå nederst på siden gymogturn.no, skrive inn e-posten din og velge hvilke nyhetsbrev du ønsker å motta.

Husk å sjekke søppelbøtta for å passe på at du får bekreftelses-e-post. Du vil ikke motta nyhetsbrev før du har godkjent.

I dag kom det siste uttaket av de som skal til EM i Basel, Sveits.

Her er kvinnene som er tatt ut:

Juliane Amalie Tøssebro, Fana-Laksevåg TF
Julie Charlotte Søderstrøm, Oslo TF
Mali Trongmo Neurauter, Oslo TF
Edel Charlotte E. Fosse, Oslo TF

Og dette er herrene som er tatt ut:

Sofus Heggemsnes, Oslo TF*
Harald G. Wibye, Fana-Laksevåg TF
Theodor Roald Gadderud, Oslo TF
Jacob Gudim Karlsen, Oslo TF

Sofus tråkket over på trening like før avreise, og deltar ikke.

Slik er skjemaet satt opp:

Onsdag 21. april
Kvalifisering kvinner
13.30 – 15.30 Subdivision 2 – Norge
18.30 – 20.30 Subdivision 4 – Norge

Torsdag 22. april
Kvalifisering herrer
10 – 12.40 – Subdivision 1 – Norge
17 – 19.40 – Subdivision 3 – Norge

Fredag 23. april
Mangekampfinaler

Lørdag 24. april
Apparatfinaler
Frittstående – herrer
Hopp – kvinner / bøyle – herrer
Skranke – Kvinner / ringer – herrer

Søndag 25. april
Bom – kvinner / hopp – herrer
Frittstående – kvinner / skranke – herrer
Svingstang – herrer

Liverpool arrangerer VM i turn i oktober 2022 og forhåndssalg av billetter starter allerede 25. mars! Britene fyller turnkonkurranser fort så her bør du kjenne din besøkelsestid!

Er dere en større gruppe kan billetter bestilles ved å sende e-post til arrangør på denne adressen: groups@ticketquarter.co.uk
For grupper på over 10 personer får der en billett gratis per 10. kjøpte billett!

NB! I hvilke subdivisjon Norge turner i under kvalifiseringen får vi ikke vite før noen uker før konkurransen!

Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.

– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.

Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.

Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.

Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.

Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.

Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.

Den lille pjokken som ble god

Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.

Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.

I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.

Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.

– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.

• 

• 

• 

• 

• 

Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.

Møtte motgang, og vokste

Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.

– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.

Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.

Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.

– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.

Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.

Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.

Han sov, spiste, trente og forberedte seg.

Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.

Det store målet

Det var kun et mål i sikte for Stian.

For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.

– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.

Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.

«Alle turnere har alltid litt vondt».

Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.

Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.

Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.

– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.

Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.

Målet var nådd, han var i himmelen.

Men det var et lite skår i gleden.

Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.

Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.

– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.

Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.

Det var det for flere andre også.

Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.

Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.

– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.

Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.

I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.

Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?

Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.

– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.

Operasjon, flytting og nye mål

Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.

Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.

Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.

– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.

Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.

Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.

Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.

Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.

Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.

– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.

Fortsetter i miljøet

Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.

– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.

Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.

– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.