Skip to content

Tre av våre gutter har reist til Osijek i Kroatia for å delta i World Challenge Cup. Sofus Heggemsnes og Theodor Gadderud fra Oslo TF og Nore Skulesson Stene fra Nedre Glomma TF er på plass og klare for første kvalifiseringsdag i dag.

Livescore og mer info fra konkurransen finner du hos arrangør her.

I dag er det kvalifisering i frittstående, bøylehest og skranke, men det i morgen er ringer, svingstang og hopp (de følger ikke olympisk rekkefølge på apparatene her). Finalene gjennomføres i tilsvarende rekkefølge på lørdag og søndag.

Theodor kjørte meget godt i EM og Sofus er endelig tilbake etter skaden rett før EM så det blir noen spennende dager.

Lykke til gutter!

Olympiatoppens trenerutviklingsprogram Trenerløftet, skal i gang med et nytt kull som starter opp høsten 2021. Trenerløftet skal gjennom 18 måneder videreutvikle kompetansen til unge, talentfulle trenere som trener unge, talentfulle utøvere.

Søknadskriterier for Trenerløftet:
• Treneren må ha klare ambisjoner om en trenerkarriere.

• Treneren skal i utgangspunktet være ung og være vurdert som et trenertalent innenfor egen idrett.

• Søkeren må være trener for en gruppe utøvere (primært der en eller flere utøvere kan defineres som morgendagens toppidrettsutøver) nå og gjennom hele perioden.

• Søkeren må ha tilhørighet til et godt utviklings- og klubbmiljø som støtter trenerens kompetanseutvikling. Vi vil også legge vekt på trenerens rammevilkår (arbeidskontrakt, støtte, og mulighet til å fokusere på trenervirket).

• Søkeren må ha grunnleggende trenerutdanning (minimum Trener 2) i eget særforbund. Annen relevant idrettslig utdannelse kan telle positivt.

• Søkeren må ha, og kunne vise til, en sterk motivasjon for å utvikle seg videre som trener, samt ha et personlig mål om å forbli trener.

Her kan du laste ned en pdf-fil med ytterligere informasjon.
Søknadsfrist: Innen utgangen av 27. juni.

Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder konkurranse/sportssjef Hermod Buttedahl. E-post: hermod.buttedahl@gymogturn.no

Her kommer litt informasjon om endringer for guttegruppen og uttak juniorlandslag.

Guttegruppen
Som noe kanskje har fått med seg har turn kvinner endret sitt opplegg rundt rekruteringsgruppen sin (tilsvarende vår guttegruppe). Turn menn jobber også med en endring av konseptet for guttegruppen. Bakgrunnen for dette er at vi ikke kan gjøre uttak av 11-12 åringer. Vi trodde at dette var mulig så lenge testen var åpen for alle og at det derfor var innenfor reglementet. Men her har vi tolket reglementet feil og da tilpasser vi oss dette for å kunne følge de regler som er satt i bestemmelsene for barneidrett.  

Vi ser oss derfor nødt til å avvikle guttegruppen i sin nåværende form og vi vil komme tilbake med mer informasjon om det nye konseptet så snart det foreligger. Det betyr at det ikke blir gjennomført tester for uttak eller satt opp samlinger for denne gruppen per nå.

Uttak av gymnaster til juniorlandslag
Vi får ikke gjennomført uttak til juniorlandslag som planlagt fordi aktivitetene som skulle ligge til grunn for uttaket ikke har latt seg gjennomføre.

For å få gjort et uttak av de som ikke allerede har greid kravene vil utøvere som mener de kan oppnå d-verdi kravet i kriteriene, som du finner her, avtale digital gjennomkjøring med Odin Nielsen i TKTM eller landslagstrener Valentyn Skrypin. Oppnådd d-verdi krav holder for deltagelse på juniorlandslagssamling i 2021.

For å bil vurdert til uttak må klubben gjøre følgende:
– Avtale dag for gjennomkjøring med Odin odin.nielsen@gmail.com eller Valentyn valentyn.skrypin@gymogturn.no
– Dere må sende inn video i løpet av den dagen dere har avtalt gjennomkjøringen med gjennomført øvelse den dagen. Vi kan dessverre ikke se alle gjennomkjøringer direkte da det tar for lang tid.
– Gjennomkjøring må skje innen utgangen av mai.

Ingen nåværende gymnaster på juniorlandslaget mister plassen i gruppen i år så testen er for NYE gymnaster som ønsker å kvalifisere seg inn.

Nye gymnaster som tas ut kan delta på sommersamling i uke 25.

Uttak til juniorlandslag 2022
Gymnaster som skal kvalifisere seg til juniorlandslaget for 2022 må også klare FIG age krav innen utgangen av 2021.

– Det gikk veldig bra, starta bra i de første apparatene, litt smårusk i svingstang, men ellers veldig bra. Jeg er fornøyd med egen innsats, forteller Theodor Roald Gadderud rett etter EM.

Et par dager senere, godt plassert i karantene hjemme i Bærum, snakker han fortsatt godt om konkurransen, men han kan ikke annet enn også å være noe misfornøyd.

– Jeg er jo fornøyd med mye, men i ettertid er man jo litt skuffet over hvor nærme man var, forklarer han.

«Blir det finale?»

Hvor nær var han? 0.100 poeng mer ville han vært første reserve, 0,400 ville han tatt siste plass i mangekampfinalen. Ikke nok med det, først trakk Casimir Schmidt seg, så også Yahor Sharamkou.

Klokka var 12.30, og Theodor Roald Gadderud måtte pakke baggen og komme seg i oppvarmingshallen.

– Da jeg kom dit følte jeg meg utenfor, som om jeg ikke skulle være der. De andre skulle jo konkurrere, jeg visste jeg var reserve.

Fra Norge kom spørsmålene: går det? Skjer det noe nytt? Blir det finale?

I Basel var delegasjonen like spent.

Like før kvinnefinalen skulle starte trakk tredjekvinne seg. Det kunne fort ha skjedd med Theodor også.

– Ville nok gjort det samme selv

I oppvarmingshallen lå Adem Asil og fikk behandling. Skulle han trekke seg, eller kunne han fullføre? Teamet rundt Theodor var spente, selv om de egentlig ikke trodde han kom til å trekke seg.

Adem trakk seg ikke, og startet konkurransen. Men etter to apparater måtte han trekke seg.

– Hva skal jeg si? Jeg hadde nok gjort det samme selv, men jeg synes jo det er dårlig av ham.

Likevel stod han for en god prestasjon. Med poengsummen 77.898 gjorde var han helt oppe og nikket med de beste.

Theodor startet sammen med Jacob Gudim Karlsen i ringer.

– Jeg føler meg safe i ringer, det er fint å starte i. Det er sjeldent jeg faller der eller gjør store feil. Så jeg kom meg bra gjennom og kunne legge lista for resten av konkurransen der, forklarer han.

Men han fikk trekk i ringer, som hverken han eller trener, Valentyn Skrypin forstår hvor kommer fra. Treneren muntra Theodor videre, og hovedpersonen skiftet fokus til neste apparat.

Startet bra

I hopp kjørte han også bra, og skranke beskriver han som lang og tung, men gjennomførbar. Han lå godt an, faktisk helt oppe på 4. plass. Det var tid for svingstang, og der lugget det noe.

Tkatchev gikk bra, men han strammer litt for mye, prøver å være så nær stanga som mulig, og da blir bevegelsene på kjempene mindre og han klarer ikke gjøre det helt som han skal. Dermed ble det noe trekk, men skulle avslutte så optimalt som mulig.

På dette tidspunktet visste han at finale fortsatt var mulig.

– Jeg kunne hatt litt bedre landinger, og har nok gjort bedre frittstående tidligere, men det gikk relativt bra.

Nå begynte nervøsiteten å stige. Ett apparat igjen, og i tillegg var det bøylehest.

– Bøyle er tungt, og jeg merka jeg skalv, sier Theodor.

Gode resultater av de norske

Han har ikke gjort mye bøyle i oppladningen til EM. En vond skulder og albue har gjort at han har trappet den ned.

– Jeg kom meg gjennom og etterpå var det ekstremt deilig å være ferdig.

Han lå på 6. plass etter første pulje. Etter øvelsen var det å komme seg tilbake til hotellet, dusje, skifte, og komme tilbake til arenaen for å se Harald Grimsrud Wibye konkurrere i siste pulje.

– Jeg kjente jeg var nær hele tiden, og da alle resultatene var klar tenkte jeg «f**n». Det var dritkjedelig. Hadde det vært et halvt poeng kunne jeg akseptert det, men her er det snakk om 0.100 så hadde jeg vært i finalen.

Det er hans første senior-EM, og prestasjonen og plasseringen var mer enn godkjent. Samtidig viser det også at det er mye spennende som kommer bak Sofus Heggemsnes.

Også Jacob Gudim Karlsen, med 46. plass, og Harald, 51. plass, gjorde god konkurranse.

NGTF har oppdatert sin definisjon av hvilke utøvere som omfattes av toppidrettsbegrepet under koronapandemien og dette påvirker også turn menn. Definisjonen deles opp i to nivåer og all informasjon finner du her.

For områder med tiltaksnivå 5A snevres toppidrettsbegrepet inn. For de som trener i områder med lavere tiltaksnivå har vi i turn menn nå forsøkt å tilpasse oss bedre hvem som trener på det øverste nivået i 2021. Det er derfor viktig at dere leser hele dokumentet i linken over og sender en oversikt over hvilke gymnaster som skal delta i følgende klasser under Unisport Norges Cup for 2021:

– 13-åringer som skal turn klasse I
– Gymnaster som skal delta i FIG junior
– Gymnaster som skal delta i FIG senior

Oversikt med navn på gymnast, klubb, fødselsår og hvilke klasse gymnasten skal turne i sendes til NGTF ved konkurransekonsulent Ole Kristian Storsve på e-post: okhs@gymogturn.no

Når listen er sendt kan disse gymnastene trene der det ikke er tiltaksnivå 5A med forbehold om at den aktuelle kommunen ikke har innført ytterligere begrensninger selv om de ikke er på tiltaksnivå 5A.

Ser vi at antallet gymnaster overstiger forventet normalt antall i stor grad i de aktuelle klassene i Unisport Norges Cup for 2021 vil vi måtte vurdere ytterligere innstramning av definisjonen da det er ment å omfatte kun de som skal konkurrere på høyeste nivå i 2021!

De norske guttene er ferdig med sin kvalifisering i EM, Basel, og gledelig var det å se at Theodor Roald Gadderud plasserte seg som tredje reserve til mangekampfinalen med en flott 31. plass.

Les mer om Theodors dramatiske EM-døgn her.

Første apparat ut for Theodor, sammen med Jacob Gudim Karlsen, var ringer der begge fikk en god start. I hopp plantet Jacob, og Theodor var få hakk fra å få en perfekt landing. I skranke kjørte også begge bra gjennom.

Svingstang ble et lite eventyr for de norske gutta. Epke Zonderland og Bart Deurloo dukket plutselig opp under podietrening, til begges overraskelse. De hollandske gutta kjørte før Theodor og Jacob, men det satt ikke de norske nevneverdig ut. Theodor hadde litt rusk i maskineriet, men kom seg likevel bra gjennom.

På telefon fra Norge fortalte Sofus Heggemsnes at han var nervøs før Theodors frittstående, men det hadde han ikke trengt. Nok en gang leverte de to norske guttene.

Bøylehest ble siste kraftanstrengelse, og selv om begge kjente på at det var litt tungt å avslutte i bøyle gjorde ingen store feil og kunne juble for en vell gjennomført konkurranse.

Harald startet i bøyle, og selv om avspranget ikke ble helt som han hadde håpet, gjorde han en bra øvelse. Ringer kjørte han også bra i, og hadde kun et lite sikringssteg på hopp.

I skranke mente han selv at det ikke stemte helt, men poengsummen 13.333 forteller likevel at han kom seg bra gjennom øvelsen. I svingstang fikk han et fall, noe han også gjorde i frittstående.

Resultatene til de norske:

31. Theodor Roald Gadderud – 77.898
46. Jacob Gudim Karlsen – 76.098
51. Harald Grimsrud Wibye – 75.165

Full resultatliste finner du her.

Her er link til stream.

Onsdag 21. april konkurrerer jentene. Slik ser tidsplanen ut:

13.30 – Juliane og Mali
Rotasjon: Bom, frittstående, hopp, skranke

18.30 – Edel og Julie
Rotasjon: Frittstående, hopp, skranke, bom

Torsdag 22. april er det guttas tur. Deres tidsplan ser slik ut:

10.00 – Jacob og Theodor
Rotasjon: Ringer, hopp, skranke, svingstang, frittstående, bøylehest

17.00 – Harald
Rotasjon: Bøylehest, ringer, hopp, skranke, svingstang, frittstående

Den norske troppen for kvinner og herrer er tatt ut, og utøverne er nå i full gang med de siste forberedelsene før avreise til Basel, Sveits hvor EM holdes.

NGTF vil være til stede og gi dere de viktigste oppdateringene fra mesterskapet. Dette vil innebære nyhetssaker på hjemmesiden, bilder og videoer på sosiale medier og streaming fra EM.

Stream vil bli distribuert på alle plattformer så snart link er klar, og det vil streames både fra podietrening og kvalifisering.

Rettighetshaver kommer ikke til å sende finalene, men vi er i god dialog med European Gymnastics om tilgang til bilder.

Delegasjonen vil være på plass i Basel allerede i helgen, og vil starte trening og forberedelser sine.

Vi vil legge ut en oppdatert sak med stream og tidspunkter på våre hjemmesider når alt er klart. Dette vil også bli publisert på sosiale medier og sendes i nyhetsbrev til turn kvinner og turn menn.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevene våre ennå, kan du gjøre det ved å gå nederst på siden gymogturn.no, skrive inn e-posten din og velge hvilke nyhetsbrev du ønsker å motta.

Husk å sjekke søppelbøtta for å passe på at du får bekreftelses-e-post. Du vil ikke motta nyhetsbrev før du har godkjent.

I dag kom det siste uttaket av de som skal til EM i Basel, Sveits.

Her er kvinnene som er tatt ut:

Juliane Amalie Tøssebro, Fana-Laksevåg TF
Julie Charlotte Søderstrøm, Oslo TF
Mali Trongmo Neurauter, Oslo TF
Edel Charlotte E. Fosse, Oslo TF

Og dette er herrene som er tatt ut:

Sofus Heggemsnes, Oslo TF*
Harald G. Wibye, Fana-Laksevåg TF
Theodor Roald Gadderud, Oslo TF
Jacob Gudim Karlsen, Oslo TF

Sofus tråkket over på trening like før avreise, og deltar ikke.

Slik er skjemaet satt opp:

Onsdag 21. april
Kvalifisering kvinner
13.30 – 15.30 Subdivision 2 – Norge
18.30 – 20.30 Subdivision 4 – Norge

Torsdag 22. april
Kvalifisering herrer
10 – 12.40 – Subdivision 1 – Norge
17 – 19.40 – Subdivision 3 – Norge

Fredag 23. april
Mangekampfinaler

Lørdag 24. april
Apparatfinaler
Frittstående – herrer
Hopp – kvinner / bøyle – herrer
Skranke – Kvinner / ringer – herrer

Søndag 25. april
Bom – kvinner / hopp – herrer
Frittstående – kvinner / skranke – herrer
Svingstang – herrer

Liverpool arrangerer VM i turn i oktober 2022 og forhåndssalg av billetter starter allerede 25. mars! Britene fyller turnkonkurranser fort så her bør du kjenne din besøkelsestid!



Er dere en større gruppe kan billetter bestilles ved å sende e-post til arrangør på denne adressen: groups@ticketquarter.co.uk
For grupper på over 10 personer får der en billett gratis per 10. kjøpte billett!

NB! I hvilke subdivisjon Norge turner i under kvalifiseringen får vi ikke vite før noen uker før konkurransen!

Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.

– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.

Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.

Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.

Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.

Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.
Slik var NM

I en så full hall som man kunne ha under koronarestriksjoner startet han med favorittøvelsen, frittstående. Noen småfeil, men ellers bra. Videre bar veien til bøyle, som overhodet ikke gikk som man kan forvente av Stian. Han slet litt i ringer, og trodde alt håp var ute.

Men Stian er ikke laget slik at han bare gir opp. Han forklarer at det er mange grunner til det, men under NM i Elverum 2020 er det ingen tvil at Marcus Conradi, tidligere lagkompis, konkurrent og landslagstrener, var viktig for at det snudde.

Etter å ha satt Kovacs for første gang i konkurranse, kunne han strekke hendene i været og juble over sin femte kongepokal.

Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.

Den lille pjokken som ble god

Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.

Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.

Slik startet det

– Han var ikke mer enn maks to år da vi var i en kjøkkenbutikk, og han fant en kant han klatret opp på og hoppet fra. Han kom seg også opp på taket i barnehagen og holdt på, alltid høyt og lavt, så vi måtte la ham få utfolde seg.

Da var det bare å sende ham på turn, en arena der han fikk være høyt og lavt, bruke energien og ta steg etter steg, på flere måter.

Han var langt fra et turntalent, langt derifra skal vi tro hans tidligere trener, Slava Strokin. Da han kom til Stavanger for å trene utøverne i Stavanger Turnforening, var det en liten og spe Stian som møtte den russiske treneren.

– Fra første dag forstod jeg nok ikke hvor god Stian kom til å bli. Han trente mye sammen med Håkon Andreassen etter hvert, og da andre spurte meg hvem som kom til å bli best av dem, sa jeg at vi fikk se. Men nå vet vi alle hvor god Stian ble.

Det var treningsiveren og -gleden til Stian som tok han langt, et viktig poeng mange glemmer litt, sier Slava. Man trenger ikke være best, eller et tidlig talent, for å bli god, men man må ivareta utøverne som ønsker å trene og ha det gøy med turn.

Stian brukte de rundt seg, var bestemt og begynte etter hvert å bli lagt merke til. Han var ikke mer enn 12 år gammel da han gikk inn døra til Oslo Turnforening for å være med på rekruttsamling.

Der ble de møtt med «Hvem er dere? Er dere gode? Dere er uansett ikke bedre enn Peder». På Østlandet var det Peder Ulven som var best og som flere så opp til, men i det de to guttene fra Stavanger satt i gang var det tydelig at de lå foran de andre turnerne.

– Det var litt humor, minnes Stian.

I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.

Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.

– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.

Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.

Møtte motgang, og vokste

Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.

– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.

Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.

Den store skuffelsen

– Jeg hadde aldri vært i så god form før og følte meg godt forberedt. Podietrening gikk dritbra og jeg visste jeg kunne gjøre en god konkurranse, forteller han.

Han er en ydmyk person, avbalansert, full av respekt, men også en skøyer. Men når det kommer til å snakke om spesielle hendelser i karrieren, blir han alvorlig, blir utøveren som er seriøs.

– Jeg gikk inn i konkurransen, litt nervøs, men dette skulle jeg fikse. Starta i skranke og fikk en liten feil, men god karakter. Videre til svingstang der jeg starta bra, men så sklei jeg litt og ble satt ut. Jeg fikk en ordentlig støkk i meg og mistet det helt etter det.

Det er akkurat som han gjenlever episoden når han snakker om det.

– Etterpå klarte jeg ikke legge det fra meg, og bar preg av det gjennom resten av konkurransen. Jeg var så skuffet etterpå, skuffet over meg selv, lei meg for at jeg hadde skuffet Slava. Vi gjorde jo dette sammen.

Han stopper litt opp, tenker og samler seg før han forteller videre.

– Det var vanskelig å holde følelsene tilbake. Det var min første store internasjonale skuffelse for meg. En skikkelig stor skuffelse.

– Jeg klarte ikke håndtere følelsene da, prøvde holde tårene tilbake og da jeg var tilbake på rommet kom alt. Jeg satt og hulket for meg selv, så meg i speilet og lurte på hva jeg holdt med på. Resten av dagen og uken var tung.

Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.

– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.

Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.

Den mentale jobben

Ikke bare fikk han tips og triks han kunne bruke i konkurranse, men Slava la og opp et løp der Stian skulle føle seg trygg. Ett skritt om gangen, ikke alt på en gang.

På trening gikk de tilbake til å ha det gøy – gjøre litt nye og morsomme ting. De skulle øke utgang og vanskelighetsgrad, og fort var Stian tilbake, men i en litt annen form.

– Jeg ble mer voksen av alt det som hadde skjedd, og etter Tokyo jobbet vi mer sammen, fremfor at det bare var Slava som sa hva jeg skulle gjøre, mimrer Stian.

Slava kom inn med sin måte å gjøre ting på, Stian nikket og gjorde som han sa. Det var slik det startet, og slik det var lenge, men nå tok han mer ansvar selv. Han stilte spørsmål, utfordret, og fulgte ikke alltid beskjedene fra Slava.

– Jeg ville vite hvorfor vi gjorde det vi gjorde, og det funket. Jeg ble mer selvstendig, jeg visste hva jeg skulle gjøre.

Selvstendigheten og trygghetsfølelsen han hadde bygget, gjorde at han vokste videre som utøver og person. Dette har vært tydelig for alle rundt ham, og på dette tidspunktet merket også familien at nå var det alvor.

– Etter han var ferdig med videregående satt han det meste på hold, og hele tiden har han måttet ofre mye og legge ned mye arbeid. Vi har alltid prøvd å støtte og følge opp, og det å se hvor mye han har fått igjen for det nå… Vi er utrolig stolte, forteller mamma, Brit.

Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.

Han sov, spiste, trente og forberedte seg.

Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.

Det store målet

Det var kun et mål i sikte for Stian.

For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.

– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.

Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.

«Alle turnere har alltid litt vondt».

Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.

Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.

Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.

– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.

Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.

Veien til OL

Han startet VM-konkurransen i svingstang, smånervøs som han alltid er i første apparat. Det var ikke perfekt, men ok. Så stod frittstående for tur, det apparatet han etterhvert er blitt solid i.

Før ham skal Marcus i aksjon. Fall.

Så skal Pietro i aksjon. Nytt fall.

.– Ikke søren om jeg skulle falle, tenkte jeg da. Jeg jobbet knallhardt mentalt på at dette må jeg bare fikse, forteller Stian.

Han fikk «bare» 14.1, som han selv sier, og ler litt mens hans rister på hodet. Til og med i dag forstår han ikke hvor de fikk trekket fra. Men ble det skjebnesvangert?

Det bar videre til bøyle, et apparat han takler bra på trening, men aldri får helt til som han vil i konkurranse. Han kaller det selv sin akilleshæl.

Men i VM i Glasgow sitter det. Kanskje er det den beste bøyleøvelsen han har gjort. Denne gang orket han til og med avspranget.

Halvveis, men fortsatt ingenting sikkert. Neste for tur var ringer.

– Tror aldri jeg har gjort en så bra kjempe før. Jeg kunne enkelt holdt fem sekunder, det var så bra formen var. Det var bare å kjøre på videre, og som med bøyle tror jeg det er den beste øvelsen jeg har gjort.

Han glemmer det aldri. Fjerde apparat var ferdig, og han visste det allerede da. Det gjorde trenerteamet også, for Slava ga ham det bekreftende nikket. Nå måtte han bare ikke miste fokus.

Hopp går strålende, en liten feil i skranke som trekker ham en del. Men da er det bare å snu seg, takke dommerne og slippe jubelen løs.

Jubelscenene var elleville.

Målet var nådd, han var i himmelen.

Men det var et lite skår i gleden.

Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.

Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.

– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.

Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.

Det var det for flere andre også.

Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.

Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.

– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.

Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.

I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.

Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?

OL og skaden som ble skjebnesvanger

Men skulderen tålte det ikke. Det gjorde mer og mer vondt, og under en samling i Belgia gikk det så langt at han knapt klarte løfte armen.

Landslagets mangeårige fysioterapeut/osteopat, Bente Amundsen, gjorde en strålende jobb med å holde skulderen i sjakk, og han var takknemlig for å bli fulgt opp av henne. Flyturen til Brasil gjorde derimot ikke saken bedre.

I Brasil fikk han oppfølging av Hilde Fredriksen, som var OLTs fysioterapeut. Hun har kompetanse på skulderskader, noe som var midt i blinken for Stian. Han ble satt på voltarenkur i håp om at han skulle komme seg gjennom OL-konkurransen uten problem.

Det Stian ikke visste da var at til og med helseteamet var usikre på om bicepsen ville holde.

– Jeg tror ikke vi visste hvor ille det var før han reiste til OL. Han holdt det nok mer enn skjult enn vi hadde ønsket. Da han fortalte at de var redde for at noe skulle ryke forstod vi alvoret. Det var så desperat han jobbet for å nå målet sitt, forteller Brit.

På trening før OL droppet han å trene i ringer. Han visste han kunne øvelsen, det var ikke vits å pushe det.

Han fikk starte, men møtte tidlig på problemer. Da han skulle gjøre sitt frittståendeprogram røyk det lys i taket. Han ble stående og visualisere, prøvde å holde i sonen og gå gjennom programmet.

Men han ble kald mens han stod der.

En av dommerne kom bort og sa han kunne kjøre uten lys om han ville, men han valgte å vente. Og han merket hvor kald han var blitt da han skulle gjøre første volt. Det gjorde også at han var mer sliten etter øvelsen enn han vanligvis ville vært.

Han kom seg gjennom, men han innrømmer at han var mer nervøs enn noen gang tidligere. Både daværende landslagssjef, Gabriel Negru, og fysio, Hilde, prøvde å roe ham ned.

«Hva har du å tape?» husker han Hilde spurte.

Han hadde jo ingenting å tape. Han måtte bare jobbe med seg selv, angrep hver øvelse, og koste seg.

Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.

– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.

Operasjon, flytting og nye mål

Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.

Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.

Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.

– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.

Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.

Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.

Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.

– Han er lett å like

Da Stian sikret NM-tittelen var det en rørt Flemming som takket av Stian under streamingen av mesterskapet. Stian får en klump i halsen av å snakke om det.

– Han vet hvor hardt jeg har jobbet, han har vært en stor del av det for meg og vært med i prosessen for å få det til. Både han og Gabi skal ha en stor takk for at jeg klarte det.

For nå er det over. Og det er mange følelser i sving for flere.

– Man må huske at vi har hele tiden hatt gode resultater i norsk turn, fra Åge Storhaug til Sofus nå. Joachim Hanche Olsen var og bra, men det stoppet opp da han skadet seg. Da ble det Stian som ble gnisten i herreturnen som gjorde at vi kom oss opp igjen, han viste vei for de yngre som kom bak, forklarer Flemming.

– Så er Stian en lett person å like. Han har gode og sunne verdier og har vært en god representant. Da blir man lettrørt når slike folk gir seg, legger han til.

Slava har også bare gode ord å komme med. Hjemme i Russland venter han bare på å komme tilbake til Norge for å være med landslaget. Men nå blir det uten Stian, for første gang i hans norske trenerkarriere.

– Han er en av de største for meg. Det forholdet vi hadde har jeg bare hatt med en annen utøver i Russland.

Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.

Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.

– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.

Fortsetter i miljøet

Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.

– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.

Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.

– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.

Søknader skal inkludere informasjon og bilder av alle apparatene som skal benyttes under konkurransen.

Søknadsfrist: Innen utgangen av søndag 06.desember.
Eventuelle søknader som kommer inn etter fristen vil ikke bli behandlet.

I et år med få konkurranser har det ikke vært lett å slå til når det gjelder, hverken for seniorene eller nå senest juniorene.

Likevel har flere i miljøet vært godt fornøyd med det som ble levert under junior-NM i Tromsø. Fra gode prestasjoner fra juniorene som skal ta steget opp, til nye talenter på vei opp – junior-NM hadde litt av alt.

I de to nedtrekkene kan du lese litt om guttene og jentene i hver sin blokk. Husk at du ikke får se dem om du bruker Internet Explorer, så bruk helst Chrome som din nettleser.

Vell gjennomført junior-NM

Det var gledelig å se representanter fra mange klubber fra ulike deler av landet under NM junior. Jentene hadde sin første konkurranse siden februar, mens flere av guttene både deltok under NM senior og NC i Kristiansand i løpet av høsten.

Tromsø Turnforening fortjener all skryt for gjennomføring av arrangementet, og var flinke til å skape en god ramme for gymnastene og publikum. Det var også utrolig gøy å høre Magnus Dahl-Hansen som kommentator på direktesport.no under søndagens finaler.

Positiv utvikling å spore hos jentene

Landslagssjef Birgit Vallestrand fulgte gymnastene fra sofaen, og kunne glede seg over mye fin turning. Hun hadde et godt øye til juniorene som konkurrerte i klassen for siste gang, men også de som er på vei opp i juniorklassene og de som ligger i skorpa til å ta steget videre.

Det var en god variasjon av de mer erfarne juniorjentene, og helt nye jenter på plass i Tromsø.

– Det var mange jenter med, som er veldig gledelig å se. Med så mange deltakere er det klart det blir et lite spekter i nivået, spesielt da det er de som er første års junior som prøver seg frem, og de som skal over til senior og allerede har deltatt og konkurrert på dette nivået i flere år, sier landslagssjefen.

Bra nivå tross et spesielt år

I et år der flere av jentene har måttet trene hjemme, hatt begrensede treningsmulighet i apparatene og stått uten konkurranse i nesten er år, har det vært for mye å forlange at alt skal sitte.

– Har man ikke konkurrert på lenge, vil nervene spille inn litt, men ut fra forutsettingen synes jeg det ble levert bra. Tar man koronasituasjonen med lockdown og restriksjoner i betraktning er det mange av landslagsjentene, for eksempel, som har klart å komme i form til konkurranse og gjør det bra, oppsummerer Birgit.

Hun skulle veldig gjerne sett at jentene fikk konkurrere mer i 2020. En ny sesong kommer veldig fort, og da er det noen som sier farvel til juniorklassen for å hoppe rett inn i en ny verden med seniorene.

Fornøyd vinner

Vinneren av lørdagens mangekamp, Marie Rønbeck er en av dem. Etter en solid konkurranse fikk hun vist at hun ikke skjemmer seg ut blant seniorene, og er klar for å ta steget videre opp.

– Det blir spennende! Det er mange gode seniorer, så det er klart det blir vanskelig å ta steget opp, men jeg har det i meg om jeg står på og jobber hardt videre, forteller årets juniornorgesmester.

Det er ingen tvil at Birgit følger hennes utvikling og prestasjoner, men det er også mange andre spennende jenteturnere å ha kontroll på.

– Mange jenter var med, og det er veldig positivt. Da ser man også at det er mange som jobber godt og har et utviklingspotensial, og det er jo mest det vi ser etter i den alderen. De skal utvikle seg, ikke prestere på samme måte som vi forventer av jentene på seniorlandslaget, forklarer Birgit.

– Klubbene har jobbet godt

– Vi ser tydelig at klubbene har jobbet godt under nedstengingen og at de jobber systematisk. Der man tidligere har sett det er en som er veldig god eller har hatt et høyt nivå, er det nå flere som er det, og da får man en bredde i toppen. Det er veldig spennende, legger hun til.

Mens man venter på flere konkurranser, som vi alle håper kommer allerede i 2021, gleder vi oss over det som skjedde i Tromsø.

– Marie leverer på samme måte som hun har gjort på trening de siste månedene. Hun har jobbet hardt, bra og konsistent, så for oss var det ikke overraskende at hun vant, forklarer Antonio Egri, trener for Oslo Turnforening og Norges landslag.

Viste frem nye øvelser

Det var kanskje ikke en knusende seier, men en seier som gledet på flere måter.

– Jeg er veldig fornøyd med lørdagen, og ikke minst Jaeger i skranke. Endelig har jeg fått den inn etter å ha jobbet med den lenge. Nå har jeg knekt koden, og klarer å henge hver gang og være mer stabil, sier Marie fornøyd.

– Og så gjorde jeg et bra hopp! Det er første gang jeg har satt overslag salto pikert i konkurranse, det var gøy, legger hun til.

Mye å glede seg over hos gutta

Også på guttesiden er det mange som nå skal ta et steg videre i karrieren, men det var en 15-åring som satt eldstegutta på plass. Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn gjorde ingen feil under lørdagens mangekamp, og kunne derfor juble høyest.

– Han er en av de yngste juniorene, men allikevel var han ekstremt fokusert og bestemt, og gikk og gjorde som vi avtalte, og da går det veien, forteller trener og tidligere norgesmester, Espen Jansen.

Sebastian har blitt lagt merke til for lenge siden, og er et stort talent som kommer som en kanon på de foran ham i alder og nivå. Espen er forsiktig med å sammenligne ham med andre utøvere i turn-Norge, men han mener Sebastian har en spesiell ting som skiller ham litt ut.

Ung, men likevel profesjonell

– Han er veldig på, veldig fokusert og profesjonell til å være så ung. Han var litt preget foran NM, og visste at han var favoritt og at mange forventet han skulle vinne. Og han ville det. Det er ikke bare-bare å turne og gjøre det når det gjelder, men han kjørte uten store feil, holdt fokus, og så korrigerte vi når det var litt rusk. Så han er godt i gang, sier treneren.

Han får støtte av landslagstrener, Marcus Conradi. Han var selv på plass i Tromsø for å følge utøverne på senteret og for å se på de andre.

– Sebastian holder et så høyt nivå at han kan bli en farlig konkurrent allerede i senior-NM neste år. Han er en fantastisk gutt som har mye i seg som han kan få ut på flere område, og ikke minst er han unik på mange områder. Et ordentlig arbeidsjern som står på og er ekstremt konkurransedyktig, skryter Marcus.

Flere leverte varene

Foruten å glede seg over Sebastian fikk han også se mye annen god turning. Flere av juniorene deltok også under senior-NM i Elverum for rundt en måned siden, og han er lar seg imponere over arbeidet som er lagt ned.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg så i Tromsø, for nivået på årets junior-NM var bra. Både konkurransen isolert sett og nivået på gutta. Det de viser er veldig bra, forklarer han.

Det er fortsatt litt usikkert hva som skjer med de to eldste på landslaget, og med så mange juniorer som skal ta steget opp blir det spennende å se hvordan 2021 blir.

– De som nå skal ta steget opp har litt å jobbe med, men de er på veldig god vei. Det er ikke ofte vi får så mange unge seniorer som holder et så høyt nivå, og de viser at vi kan få et veldig sterkt lag i flere år fremover, konstaterer han.

Lovende fremtid for Norge

– Det er mange som har gode kvaliteter i forskjellige apparater, og når vi skal bygge lag er det viktig, for da har vi enkeltutøvere som kan bidra veldig i de enkelte apparatene, legger han til.

Mens han selv var på et lag der alle kjørte stabilt gjennom en mangekamp, har han allerede sett seg ut turnere som har litt mer spisskompetanse enn andre på enkelte apparater. Bare det at flere av dem bevisst valgte å gjøre vanskeligere øvelser enn kravene, mener han viser at gutta er på rett vei.

I motsetning til jentene, har gutta fått konkurrere opptil tre ganger denne høsten; NM senior i Elverum, NC i Kristiansand og nå i NM junior i Tromsø. Men disse konkurransene var det flere av utøverne som egentlig ønsket de skulle skje tidligere. Slik ble det ikke.

– Vi var jo superklar for sesongen da Norge ble stengt ned. Vi hadde hatt gjennomkjøring bare et par dager før, og gleda oss skikkelig. Men det ble jo ikke slik, sier Espen.

For guttene i Hoppensprett, som med alle andre, ble det videotreninger og tilpassa treningsprogram. Dette skulle tross alt bli et godt år for juniorene.

Sesongen som skulle vært

– Det var jo mye som skulle ha skjedd, og allerede for seks år siden hadde vi lagt inn i planen at Sebastian skulle være med i junior-EM. Vi håpet i det lengste at det skulle bli noe av, men den gang ei, sier Espen.

Selv om flere er skuffet over valget om ikke å dra til EM, er det mye positivt å se likevel. Marcus ble igjen i Tromsø etter NM, for å utnytte muligheten til å treffe de som trener der oppe.

– Det var utrolig gøy å se hvordan de har det i Tromsø. De har skapt et veldig godt miljø, og trener bra.

Som lag gjorde Tromsø det veldig bra. De tok lagsølv, og i apparatfinalene på søndag ble det flere medaljer, og ikke minst gull til Iver Heggelund i bøyle.

Hele 67 jenter og 34 gutter var samlet i Tromsøs nye turnhall for å delta i junior-NM 24.-25. oktober. Med et knippe entusiastisk og sakkyndig publikum leverte juniorene gode prestasjoner.

På lørdag ble mangekamp utkjempet, og på jentesiden var det Marie Rønbeck, Oslo Turnforening, som stakk av med den gjeve seieren. Bak henne kom Hedda Folden, Nedre Glomma Turnforening, og Olivia Lazlo Bergem, også hun fra Oslo Turnforening.

Oslo Turnforening ble også beste klubb på jentesiden, mens Glomma Turnforening og Fana-Laksevåg fulgte på plassene etter.

Se resultater nederst i saken.

På guttesiden var det 15 åringen og en av de yngste deltakerne, Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn, som var best og stakk av med seieren. På de to neste plassene var det jevnt, men Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening, tok sølvet foran Niklas Marton Syverhuset fra Elverum Turn.

I lagkonkurransen var det også jevnt, men Oslo Turnforening trakk det lengste strået i kamp med arrangørklubben, Tromsø Turnforening. Men også Elverum Turn gjorde en god konkurranse som lag, og var bare få tideler bak.

Søndagens resultater

Under finalene søndag var det flere som prydet pallen for både jentene og guttene.

For guttas del gikk Sebastian til topps i skranke og hopp, Didrik Gundersen vant frittstående, Iver Oprand Heggelund bøyle, Niklas ringer, og Joar gikk seirende ut av svingstang-konkurransen.

Jentenes fire apparatfinaler ble en spennende affære. Guro Nevland stakk av med seieren i både hopp og frittstående, og avsluttet i så måte juniortiden på en god måte. Det gjorde også Marie, som jo vant mangekamp lørdag, og fikk kronet helga med seier i skranke. Hedda Folden leverte også bra under helga, og tok hjem gullet i bom.

Resultater lørdag – gutter – topp 10
  1. Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 75.950
  2. Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening – 73.750
  3. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 73.650
  4. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 71.900
  5. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 71.300
  6. Didrik Rotbakken Gundersen, Trondhjems Turnforening – 70.250
  7. Petter Steinsvik-Nilsen, Oslo Turnforening – 67.600
  8. Magnus Nygaard-Damm, Oslo Turnforening – 66.950
  9. Laurits Vambheim Hegbom, Oslo Turnforening – 66.650
    Sebastian Bjerkan, Trondhjems Turnforening – 66.650
Resultater lørdag – jenter – topp 10
  1. Marie Rønbeck, Oslo Turnforening – 47.350
  2. Hedda Folden, Nedre Glomma Turn – 46.850
  3. Olivia Lazlo Bergem, Oslo Turnforening – 45.650
  4. Maria Saura Berg, Tromsø Turnforening – 44.800
  5. Guro Nevland, Siddis Trim og Turnforening – 44.250
  6. Madelen Kringstad Leitner, Oslo Turnforening – 43.550
  7. Marthe Bjørgen, Nidaros Turn – 42.600
  8. Gine Hauglum Werner, Holmen Tropp & Turn – 42.500
  9. Kaja Fretland Vika, Holmen Tropp & Turn – 42.150
  10. Martine Vik, Fana-Laksevåg Turnforening – 42.050
Resultater søndag – gutter

Frittstående
  1. Didrik Rotbakken Gundersen, Trondhjems Turnforening – 13.300
  2. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 13.150
  3. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 12.850
  4. Petter Steinsvik-Nilsen, Oslo Turnforening – 12.600
  5. Christian Stenbakken, Stavanger Turnforening – 12.550
  6. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 12.400
Bøylehest
  1. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 11.750
  2. Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening – 11.550
  3. Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 11.300
  4. Herman Stray Sørensen, Hoppensprett Turn – 10.400
  5. Phillip Hauge, Stavanger Turnforening – 10.050
  6. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 9.500
Ringer
  1. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 12.750
  2. Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening – 12.700
  3. Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 12.000
  4. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 11.700
  5. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 11.250
  6. Olav Elias Roald Holm, Hoppensprett Turn – 10.650
Hopp
  1. Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 13.000
  2. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 12.950
  3. Phillip Hauge, Stavanger Turnforening – 12.600
  4. Isak Riveland, Sandnes Turnforening – 12.100
  5. Christian Stenbakken, Stavanger Turnforening – 11.650
  6. Joshua Ifeanyi, Njård – 10.950
Skranke
  1. Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 12.750
  2. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 12.400
  3. Laurits Vambheim Hegbom, Oslo Turnforening – 12.350
  4. Herman Stray Sørensen, Hoppensprett Turn – 12.300
  5. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 12.250
  6. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 11.950
Svingstang
  1. Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening – 12.150
  2. Peder Funderlund Skogvang, Tromsø Turnforening – 12.050
  3. Didrik Rotbakken Gundersen, Trondhjems Turnforening – 11.650
  4. Niklas Marton Syverhuset, Elverum Turn – 11.200
    Sebastian Sponevik, Hoppensprett Turn – 11.200
  5. Iver Oprand Heggelund, Tromsø Turnforening – 9.400
Resultater søndag – jenter

Hopp
  1. Guro Nevland, Siddis Trim og Turnforening – 12.750
  2. Gine Hauglum Werner, Holmen Tropp & Turn – 12.275
  3. Marie Rønbeck, Oslo Turnforening – 12.225
  4. Erle Gussiås, Tromsø Turnforening – 12.200
  5. Emma Sofie Bøgh, Oslo Turnforening – 12.150
  6. Fillipa Mollan, Siddis Trim og Turnforening – 12.000
Skranke
  1. Marie Rønbeck, Oslo Turnforening – 10.050
  2. Maria Saura Berg, Tromsø Turnforening – 9.950
  3. Madelen Kringstad Leitner, Oslo Turnforening – 9.900
  4. Amalie Norvang Dalane, Nedre Glomma Turn – 8.850
  5. Olivia Lazlo Bergem, Oslo Turnforening – 8.750
  6. Hedda Folden, Nedre Glomma Turn – 5.500
Bom
  1. Hedda Folden, Nedre Glomma Turn – 12.050
  2. Madelen Kringstad Leitner, Oslo Turnforening – 11.850
  3. Olivia Lazlo Bergem, Oslo Turnforening – 11.150
  4. Mari Igrens, Fana-Laksevåg Turnforening – 10.700
  5. Marie Rønbeck, Oslo Turnforening – 10.500
  6. Maria Eide Brekka, Nøtterøy Turn – 7.800
Frittstående
  1. Guro Nevland, Siddis Trim og Turnforening – 12.250
  2. Martine Vik, Fana-Laksevåg Turnforening – 11.650
  3. Maria Saura Berg, Tromsø Turnforening – 11.550
  4. Marthe Bjørgen, Nidaros Turn – 11.500
  5. Hedda Folden, Nedre Glomma Turn – 11.300
  6. Marie Rønbeck, Oslo Turnforening – 11.100

For alle resultater kan dere følge denne linken.