Året er 2020, og tross noen tilbakefall her og der er landslagskaptein, Sofie Bråten, klar for å gyve løs på sesongen der hun endelig skal få comebacket.

Allerede i februar møter hun til intervju med NGTF, forventningsfull til hva sesongen bringer. Vi snakket om hva som kan bli første konkurranse, comeback-konkurransen, hvordan veien har vært og hvordan fremtiden ser ut.

Men det skulle ikke bli som vi drømte om, som vi håpet.

– Jeg hadde kanskje tenkt litt på det i en måned, men jeg visste ikke helt selv at jeg skulle ta avgjørelsen da jeg gikk på trening den dagen, sier Sofie.

Men en mandag, i Hasle hallen, etter en samtale med trener, Antonio Egri, tar hun valget.

Legger opp

Nå er det nok. Nå gir hun seg med turn som elitegymnast.

– Det var trist å ta avgjørelsen, men det var riktig, forklarer hun.

Flere elementer spilte inn for henne. Hun fullførte utdannelsen i vår, og startet i full stilling 10. august, noe som tar opp mye tid. Men ikke minst er det dette kneet, da. Som aldri ble helt bra etter skaden som kom under konkurranse i Østerrike i 2018.

– Det skulle jo bli mitt år i 2018, minnes hun at hun tenkte.

Hun var fast bestemt på å komme tilbake etter skaden, og Tokyo 2020 lå i det fjerne og ventet. Men så kom en bruskskade og ny operasjon, og så et tredje tilbakefall. Men i 2019 begynte hun da å bli klar igjen.

Klar for comeback, så kom covid-19

Betydningen av Sofie var lett å se, både i klubblaget, Oslo Turn, og på landslaget. Da Laurens van der Hout kom inn som trener i 2018 falt valget på henne som kaptein, og det har hun også vært på klubblaget.

Derfor var det mange som gledet seg over fremgangen hennes, og sammen skulle hun og lagvenninnene erobre 2020.

Det var helt frem til 12. mars, og statsminister, Erna Solberg, stengte ned Norge.

– Jeg var motivert før og under koronasituasjonen, og jeg vet jo ikke om ting hadde vært annerledes om sesongen ble som den skulle, forteller hun om våren som har vært.

Vil fortsette i miljøet

Det har altså ikke vært en lett avgjørelse for henne. Hun har snakket med sin samboer, Henrik Moum, trener i troppsgymnastikk, om dette, og er så glad i miljøet og idretten at et liv uten på mange måter var og er utenkelig.

– Henrik er så positiv og støttende at hver gang jeg pratet med ham om det fikk jeg ny motivasjon og giv til å fortsette, sier hun og ler litt.

– Jeg er ikke ferdig med turn, det er jo ikke derfor jeg gir meg. En av betingelsene til Antonio for at jeg skulle få lov til å gi meg er at jeg blir i miljøet. Og hvem vet, kanskje blir jeg troppsgymnast også.

Hun har hatt småjobber som trener, hjulpet til i trenerroller og er helt rå på koreografi.

– I løpet av kort tid vil hun være den beste koreografen i Norge. Hun er fresh og veldig moderne, og jeg er sikker på at hun fort vil bli involvert i landslaget som koreografitrener, forteller treneren hennes, Antonio.

Han har fått litt tid å fordøye samtalen deres, men klarer fortsatt ikke å se for seg et liv uten Sofie i hallen.

Trist uke for laget

– Det var hjerteskjærende å ha den samtalen med henne. Vi har jobbet sammen i minst åtte år nå, siden hun var bare ei lita jente. Hun er min første elitegymnast på høyt nivå, egentlig den første som traff alle milepælene innen turn. Du kan på en måte si vi har vokst opp sammen som gymnast og trener, så hun har betydd mye for meg, forteller treneren.

Og som Sofie også sier; det var aldri snakk om å la henne gå uten en lovnad om at hun blir i miljøet.

– Hun er kanskje den største, mest kjente og det beste eksempelet for andre i miljøet. Og med vår historie må jeg ha henne her i hallen. Det er viktig både for jentene i miljøet og meg, konstaterer han.

Den siste uka har mildt sagt vært spesiell for mange. Etter å ha tatt avgjørelsen med Antonio gikk veien videre til å fortelle resten av klubbvenninnene.

Håper hun har etterlatt seg ett godt ettermæle

– Jeg trodde egentlig hun skulle ta et ekstra comeback før hun ga seg helt. Men det var veldig trist da hun fortalte det til oss, sier lagvenninne Maria Tronrud.

Nå venter altså en ny hverdag for henne. Og selv om hun ikke skal være gymnast lengre, håper hun at hun gir seg med et godt ettermæle.

– Jeg håper jeg har vist at det går an å drive med turn også etter videregående skolegang. Det er viktig at jenter som driver med turn ser at det kan lønne seg å fortsette etter de er 18 år, og det er jo også den utviklingen man nå ser i resten av verden også. Man kan kombinere studier og trening og fortsatt få det til. Og så håper jeg jo og at forbundet kan komme mer på banen med støtte slik at det også kan hjelpe med å holde flere i idretten lengre.  

Ilden skulle vært tent, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skulle ha deltatt på åpningsseremonien og forberedt seg på å gjennomføre sitt første OL. Sammen med den norske OL-delegasjonen skulle de ha levd ut drømmen og fått en opplevelse for livet.

Men fjellturer i Bergen og lek og moro i Oslo er hverdagen for våre to turnere.

Det er dog ingen krise for noen av dem, for det er bare et år til de får sjansen igjen.

– Jeg har tenkt så lite på det at jeg ikke oppdaga det før den dagen det skulle ha starta. Egentlig er det deilig å ikke tenke på det, for jeg har jo et år til å bli mye bedre på, forteller Sofus.

Julie på sin side innrømmer at hun nok har tenkt litt mer på det enn Sofus.

– Det var umulig ikke å tenke på det, for jeg visste jo at jeg skulle konkurrert. Da var det litt kjipt, men det går jo bra, det kommer jo neste år, forklarer hun.

Jobber med elementer

Begge er i gang med å sette øvelsene sine. Etter lang tid uten ordentlig trening i hall, og lite fokus på øvelsene, er det nå deilig å være litt i gang igjen.

– Jeg har trent noenlunde vanlig den siste tiden. Det var strengt i starten, og vi fulgte restriksjonene og vasket mye. Men nå trener vi godt. Jeg gjør litt deløvelser og jobber med elementer, sier Julie om hverdagen i Bergen.

For Sofus er det også en ganske normal hverdag i Hasle hallen og på NIH. Han startet rolig i apparatene etter en lang tid der han og treningskameratene kun fikk bruke airtrack. Men nå blir det mer og mer.

– Vi prøver å mikse momenter og gjør ikke så mye øvelser ennå. Jeg jobber en del i bøyle, men ikke så mye i de andre apparatene. For meg er det helt fint, jeg elsker den perioden vi er i nå, for nå kan vi ha det gøy å få mye tilbake. Jeg klør ikke akkurat i fingrene for å gjøre øvelser, sier Sofus mens han ler godt.

Det er dog ikke lenge før øvelsene må begynne å sitte. Allerede om to måneder er de nemlig i gang med NM på Eleverum. Og de er begge glad for at de har litt tid på seg, spesielt Sofus.

Brukt sommeren godt

– Hadde jeg konkurrert nå, hadde det gått dårlig.

Han ler godt når han snakker om dagens situasjon. Etter en litt fortvilende periode da hallene ble stengt ned, er han helt tilbake i sine vanlige rutiner, og får gjøre det han liker best. Julie utstråler også en stor glede over at ting begynner å bli mer eller mindre normalt for henne og treningsvenninnene i Bergen.

Kroppen føles bra, sier hun, og denne sommeren har hun kanskje trent bedre enn noen gang tidligere.

– Tidligere sommere har det kanskje vært litt vanskelig å trene ordentlig, sier hun latterfullt, og legger til:

– Men nå har vi hatt flere programmer fra koronaperioden vi har kunnet bruke. Da blir det litt annerledes, og derfor har jeg fått trent godt denne ferien.

Selv om de føler de er tilbake til hverdagen er de opptatt av at hverken de eller andre i turnmiljøet skal glemme koronavettreglene eller presse seg for hardt for å komme tilbake i vanlig form.

Viktig å jobbe gradvis

– Vi har jobbet gradvis, og det er mitt beste råd til alle andre også, sier Julie.

– Vi har passet nøye på belastningen og faren for å få skader, for det er lett å pådra seg skader fordi man vil raskt tilbake. Så er det noen elementer man bare må gjøre, selv om det kanskje føles litt skummelt med en gang. Da er det viktig å gjøre forberedende øvelser for å føle seg klar, legger hun til.

Og så var det NM, da.

– Jeg tipper det meste er på plass til NM, men jeg tror likevel ikke noen skal forvente at vi kommer til NM og er råbra, sier Sofus.

Det er Julie veldig enig i.

– NM kommer litt kjapt, men grunnlaget er der og kroppen føles bra, så jeg tror det vil gå greit. Men man skal kanskje ikke forvente for mye, for det er tross alt første konkurransen vår etter alt som har skjedd.

EM er satt opp i desember, og begge håper selvsagt det blir konkurranse, men følger med på situasjonen så godt de kan. Mellom NM i september og et eventuelt EM i desember skal de bruke til trening, trening og atter trening. Muligens er det en Norgescup, kanskje blir det en World Cup.

I mellomtiden skal de nyte siste rest av sommeren og gjøre seg klar til de får lov å konkurrere igjen.

Fra 1. september får turn kvinner ny landslagssjef, og etter et par runder med flere sterke kandidater var det tilslutt Birgit Vallestrand som fikk tilbud om stillingen.

– Dette kommer til å bli kjempegøy, og jeg er ydmyk og stolt av at NGTF har gitt meg tillitt, sier Birgit.

Hun har allerede vært involvert i gym og turn i flere år, og har opparbeidet seg en solid kompetanse på flere områder. Hun har vært med å utvikle klubb, med topp og bredde, fra start, og vet litt om hvor skoen trykker om man ser på fundamentet som må legges.

Skal viderebringe «Vi er Norge»-filosofien

Hun har også jobbet flere år i skolesystemet og har pedagogisk erfaring som er godt å ha med seg inn i jobben som landslagssjef. For ikke å nevne toppidrettssamarbeidet hun har stått for i jobben hos Wang.

Sammen med avtroppende landslagssjef, Laurens van der Hout, har hun de siste årene vært involvert i landslaget, og de har startet en reise og en filosofi, «Vi er Norge», som hun ønsker å ta med seg videre. Da er det godt å ha alt dette i bakhånd.

– ­Laurens har gjort en god jobb med landslaget, og det han har startet er viktig å fortsette med. Jeg kommer nok til å sette mitt preg på det, men retningen er den sammen, forteller hun.

Håper på to OL-utøvere

Norsk kvinneturn har hatt en oppadgående kurve de siste årene, og Birgit har ikke tenkt å være en bremsekloss for utviklingen. Ambisjonen er å sørge for at kurven stiger til værs.

– Jeg mener det er helt realistisk å ha en til to utøvere med i hvert OL, konstaterer hun.

Hun er vant med å jobbe tverrfaglig, og allerede har hun hentet mye inspirasjon og lærdom fra de beste i verden. Blant annet har hun lært å glede seg over de som tar steget opp, men også forstå hvorfor denne utøveren blir god, hva som ligger bak og prøve å gjenskape det.

For å utvikle dette videre ønsker hun å ha klubbene, trenerne og utøverne med på laget.

– Vi vil alltid ha ulike generasjoner og talenter, men det fundamentet som ligger der er starten på noe bra. Vi skal fortsette å bygge jevnt, hjelpe med å veilede i klubbene, så sant som trenere og utøvere.

– Klubbene er utrolig viktige

Hun stopper opp et lite øyeblikk når hun snakker om klubbene. Det å ha et godt samarbeid med dem er utrolig viktig for henne. Både at gymnastene har et godt sted å utvikle seg, men også at forholdet mellom klubbene og landslaget er fruktig, slik at de kan utvikle seg sammen.

– Det er så viktig det arbeidet som gjøres i klubbene. Det er der gymnastene våre utvikles. Skal vi nå målet om to gymnaster i OL må vi hjelpe hverandre.

Hun klør i fingrene etter å komme ordentlig i gang. De fleste jentene er allerede i gang med trening i apparatene, og ny dato og nytt sted for EM er fastsatt. Men det er mye som skal på plass ennå.

– Utøverne må ha helsen på plass og trene i mengder. Det er mye krefter som er i sving, og derfor er det viktig at vi balanserer treningen. Så håper jeg og vi kan ta lærdom av det vi har vært gjennom. Men jeg gleder meg til å se alle igjen på samlingen vi skal ha i august/september.

– Jeg gleder meg til vi kommer skikkelig i gang – slik at jeg kan bidra til at vi sammen fortsetter å bygge system og tilrettelegge for fremtidige jenter som ønsker å bruke tid på vår fantastiske idrett.

Det har vært noen utfordrende uker for liten og stor. Ut fra det vi får tilsendt og ser, virker det som motivasjonen hos gymnaster på alle nivå fortsatt er på topp. Det gleder oss, og vi vil veldig gjerne være med å motivere videre.

– Nå har vi hatt fire uker med pause fra ordentlig turntrening der treningen har vært mest generell eller med fokus på basis. Derfor er det viktig å holde motivasjon og treningsglede på høyt nivå. Vi vet det er en utfordring for mange, sier landslagssjef for turn menn, Gabriel Negru.

Det er lysere ute, solen begynner å titte frem noen plasser. Men til og med der det er snø er utøverne flinke til å utnytte det de har for å gjøre det trives best med.

Men å gjøre som Fredrik Johnsen og Sofie Bråten under her hjelper på humøret, samtidig som man får frisk luft.

Man trodde kanskje det ville avta noe med såkalte challenges på sosiale medier med tiden, men fortsatt går de som ild i tørt gress. Selv om det ikke er konkurranse i så måte, mener Negru at en type form for konkurranse er viktig i denne perioden.

– Det å finne på små konkurranseøvelser mellom utøvere, gjerne digitalt ettersom det er den nye formen for møteplass nå, kan være med på å gi en motivasjonsboost.

Hva er din favorittchallenge eller hva motiverer deg? Tagg oss eller send ditt bidrag til oss på Instagram – @gymogturn

– Finn noen styrkeøvelser og se hvem som klarer å makse ut av treningskameratene dine. Fint om det også er noe spesifikt innen turn, legger Negru til.

Det blir ikke store konkurranser før sommeren slik det ser ut, og konkurranse og bare å få trene i hallen med vennene sine er noe mange savner. Men det å skifte fokus og heller fokusere på det man kan gjøre noe med, er også viktig i denne perioden.

Turn er en idrett med belastningsskader. Flere av utøverne på herrelandslaget har vært gjennom operasjoner, eller har hatt skader de har prøvd å lege under vinteren. Nå er det perfekte tidspunktet til å få bukt med småvondtene.

– Det er ingen tvil om at dette er en god tid for utøvere å komme hundre prosent tilbake fra skade med å gjøre øvelser som gir deg full funksjonalitet igjen, sier Negru.

Flere øvelser gymnaster vanligvis gjør på trening og i konkurranse er ikke så enkelt å opprettholde uten apparatene. Likevel er det ting ma kan gjøre for å være forberedt til dagen hallene åpner igjen.

Philip Fleischer og Nore Stene har laget to program som er perfekt for det.

Ellers har flere av gutta på herrelandslaget laget gode programmer for skadeforebygging, eller program som hjelper kroppen å være klar for det som kommer.

– Det er minst like viktig å bygge opp små deler av musklene slik at man tåler mer belastning når man er tilbake, minner Negru.

Hun skulle ha konkurrert i EM om en måned, testevent i juni før turen skulle ha gått til Tokyo. Istedenfor jubler Julie Erichsen for avlyst eksamen og et år med muligheten til å forberede seg enda bedre til OL.

­– Først fikk vi beskjed at vi ikke fikk gå på skolen, og da var vi ganske fornøyde. Og så kom beskjeden at eksamen er avlyst, og da ble vi enda mer fornøyd. Jeg skulle hatt eksamen i kjemi, så er glad jeg slipper den, sier en lattermild Julie Erichsen.

Selv om de ikke får være på skolen er hun ikke fri for skoleoppgaver. Timene går nesten som normalt, bare online fremfor i klasserommet, så hun sier hun fortsatt har nok å henge fingrene i. Men hun merker savnet av å være i hallen.

– Det var litt kjipere å få beskjed at hallen var stengt. Hva skal man gjøre de neste ukene da? Men det har gått greit, forteller bergenseren.

Hun har gått fra to økter til dagen til kun en. Savnet etter apparatene i hallen er der, men hun, som alle andre, gjør det beste hun kan utav situasjonen.

– Det blir jo ikke like intenst og like lange økter som vi hadde før, men vi har onlinetrening med Anatol (treneren) og de andre jentene. Han styrer øvelsene og si hva vi skal gjøre og viser også med en dukke hvordan vi skal gjøre dem. Så det blir mye styrke, men vi utnytter også det fine været til å gå turer til Ulrikken og slikt.

Har fått kjenne konsekvensene på kroppen

Turnerne på landslagene i NGTF er vant med en hverdag som består av turn, turn og atter turn. Nå har plutselig Julie og de andre utøverne fått mer tid.

– Det går helt fint, men jeg merker jo at hverdagen er litt annerledes, for det er jo en stor forskjell. Vanligvis kommer jeg hjem og er litt sliten, mens nå er jeg mer rastløs og kan plutselig finne på å gå på hendene hjemme.

Foruten å være akrobatisk hjemme, har hun også fått en ekstra oppgave. Med foresatte i helsebransjen passer hun på sin søster mens de er på jobb, og gir henne den hjelpen hun trenger med sitt skolearbeid.

Hun har også fått sett koronasituasjonen med et annet syn enn de fleste andre.

– Jeg ble med min mor på sykehuset der hun jobber for å ta blodprøver, og der var det helt tomt. Vanlig drift er mer eller mindre satt på vent. Fremfor å bare få med seg tallene i nyhetene fikk jeg se det med egne løyne, og da tar man det litt mer på alvor. Jeg skjønner veldig godt alvoret i situasjonen, sier Julie.

For henne ser hun at tiltakene staten har iverksatt fungerer, og blir stadig oppdatert av moren om situasjonen. Det gir henne også en ekstra trygghet forklarer hun.

Selv om det blir flere timer hjemme enn på trening er hun ved godt mot. At de fleste konkurransene hennes denne våren er kansellert ønsker hun ikke ha for mye fokus på det.

– Det er jo selvsagt litt kjedelig at EM i Paris er avlyst. Det er alltid gøy å konkurrere i Paris fordi det er mye liv i hallen med flere tusen franskmenn som heier og skriker. Så skulle jeg og vært med på et type testevent før OL i Nederland. Der skulle alle de kvalifiserte være med, med podietrening og tv-sendinger og alt. Men blir høstsesongen og neste sesong normal, så går det helt fint.

Vil forbedre seg til 2021

Julie kvalifiserte seg til OL som første norske kvinnelige turner på 28 år, og var derfor veldig gira på en tur til Tokyo kommende sommer. Planene var lagt med klubbtrener, Anatol, og landslagsledelsen, men nå får hun litt mer tid til å forberede seg.

– Jeg ble ikke veldig overrasket over at det ble flyttet, men så det litt komme også. Vi var jo innstilt på at vi skulle dit nå, så det er selvsagt litt kjipt, men det er greit også, for hadde de ikke flyttet det hadde man ikke fått forberedt seg ordentlig. Nå får jeg tid til å utvikle vanskelighetsgraden noe.

Derfor er det ingen tvil om at det kribles etter å komme tilbake i skikkelig trening. Allerede har hun begynt å jobbe med et nytt hopp, men hvor mye mer hun får gjort vet hun når de er tilbake i hallen igjen.

Inntil det håper hun alle rundt henne og ellers kommer ut av situasjonen på best mulig måte.

– Nå er det bare å holde humøret oppe og ikke tenke at dette er verdens undergang. Utfordre deg seg med trening og andre ting for å få tiden til å gå.

20. – 25. februar var åtte av senior-jentene i Budapest, Ungarn og trente med det ungarske landslaget.

Disse jentene deltok: Julie Erichsen, Julie Søderstrøm, Julie Madsø, Juliane Tøssebro, Mari Kanter, Selma Halvorsen, Maria Tronrud og Edel Charlotte Fosse.

Trenere: Laurens van der Hout, Antonio Egri, Joanna Uracz og Anatol Ashurkov.

Samlingen ble gjennomført for å forberede jentene til EM som går i Paris i slutten av april. Det var en positiv atmosfære og mye bra trening. I midten av samlingene ble det gjennomført en test for å sjekke hvor jentene står i forhold til målene. Det er selvfølgelig hardt å gjennomføre en slik test under en samling, men samtidig gir det god informasjon til gymnaster og trenerne på hva som er i rute og hva som må justeres.

Landslagstrener, Laurens van der Hout oppsummerer:

I liked to see that the attitude to do the best you can didn’t «fall down» even if the tiredness after a few trainings in a row was coming up. I think we are on the right track for having the possibility to show a good team competition in Paris.

Helgen 7. – 9. februar arrangerte Siddis TT og Tiril Døvre årets første nasjonale treningssamling for FIG-gymnaster i Stavanger turnhall.

Dette er en av to samlinger som skal arrangeres for de gymnastene som konkurrerer i FIG-konkurranser og NM, og som ikke er på landslaget.

Turn kvinner håper dette skal hjelpe å ta vare på de nest beste jentene våre slik at de kan holde på med den flotte idretten i lang tid.

Denne helgen deltok 68 jenter fra 16 forskjellige klubber. Det ble mye bra trening, sosialt blant både gymnaster og trenere, og vi håper noen nye vennskapsbånd ble knyttet.

  

Neste samling vil gå i Midt-Norge i august.

Region Vest har hatt en kickstart på 2020 med regionsamling for turn kvinner i Stavanger Turnhall 17. – 18. januar.
46 gymnaster i alderen 10-17 år deltok på samlingen. Det var god stemning i hallen og treningsiveren var på topp. Tilbakemelding fra gymnaster, deltakende trenere og foreldre, er alle positive og hyggelige. Alt i alt en vellykket og kjekk turnhelg i Stavanger. Ansvarlig og organisator for samlingen var Siv Rita Eikeskog.

Dette er viktige samlinger for rekruttering og miljø. Fint for unge trenere å jobbe sammen med erfarne trenere og få hjelp til videreutvikling og mulighet til å stille faglige spørsmål. Ikke minst er det inspirerende for alle, både gymnaster og trenere på alle nivå, å jobbe med naboklubbene.

«Vi er Norge» gjelder like mye på krets og nasjonalt plan som på landslaget. Det er bare sammen vi kan løfte nivået i turn Norge.

Tradisjonen tro blir det dommer- og trenerseminar. Dette seminaret er for alle dommere uansett grad, men også nyttig for trenere da de jobber tett med reglementet og bør kunne dette. Mål for seminaret er å analysere og dømme øvelser fra turnstigen, FIG-Elite og CoP.

Sted: Quality Comfort Hotel, Gardermoen, 10 min med skyttelbuss fra flyplassen

Tid: 25.januar kl. 10.00-17.00

Pris: Kr. 500,- inkl. lunsj

Innbydelse og påmeldingskjema finner du i terminlisten

 

Håper vi sees!

16.-17.november gikk den store begivenheten for stige turnere av stabelen på Sotra. 97 jenter og 40 gutter fra hele landet var samlet for å kjempe for kretsen sin. På jente siden var det hele 11 kretslag og Oslo og Akershus gikk helt til topps med Hordaland på andreplass og Rogaland på tredjeplass.

I gutteklassen var det kun 4 kretser som hadde lag og her var det Rogaland som ble best foran Oslo og Akershus og Hordaland på tredjeplass.

I mangekamp ble det følgende vinnere: jenter kl.1: 1. plass Julie Fadnes, Hordaland, 2.plass Emma Sofie Bøgh, Oslo og Akershus, 3.plass Stina Elvestad, Østfold

Klasse 2: 1.plass Frida Strøm, Oslo og Akershus, 2.plass Aurora Tunsberg, Rogaland, 3.plass Oline Myhre Rolfsøn, Østfold

klasse 3: 1.plass Serina Kvæstad, Oslo og Akershus, 2.plass Elvira Stendahl, Rogaland, 3.plass Kaya-Emilie Skjolddal, Hordaland

Gutter klasse 1: 1.plass Herman Stray Sørensen, Oslo og Akershus, 2.plass Joshua Uche Ifeanyi, Oslo og Akershus, 3.plass Isak Reiveland, Rogaland

Klasse 2: 1.plass Sebastian Sponevik, Oslo og Akershus, 2.plass Jacob Kvamsøe, Hordaland, 3.plass Misja Lukianets, Vestfold

Klasse 3: 1.plass Aksel Stendahl, Rogaland, 2.plass Aleksander Lundekvam, Hordaland, 3.plass Edvard Dimmen Roppen, Møre og Romsdal

Flere resultater finner du under hver gren.

Alle bilder er tatt av Ann-Magritt Stendahl

I helgen gikk siste Unisport Norgescup i Holmen turnhall med 176 jenter fra hele Norge. Norges cupfinalemedaljer ble delt ut til de de 3 beste sammenlagt gjennom 3 Norgescup konkurranser i 2019.

Klasse 1: 1.pl.Stine Elvestad, Trøgstad TF,2.pl. Julie Marie Rønning, Oslo  TF , 3.pl. Julie Fadnes , Sotra SK

Klasse 2: 1.pl. Ingrid Dystvold, Hamar TF, 2.pl. Oline Myhre Rolfsen, Moss TF, 3.p. Frida Strøm , Holmen TT

Kl.3: 1.pl. Serina Kvæstad, Holmen TT, 2.pl. Victoria von Krogh, Holmen TT, 3pl.Nora Margrethe Lindberg, Nøtterøy TF

Gratulerer til alle !

Her kan du se utregningen av Norgescup poeng

Det var mange glade og ivrige turnere å se i Holmen Turnhall i helgen. 165 jenter og 69 gutter fra 11 til 12 år var samlet fra hele Norge for den årlige konkurransen.

Oslo TF gikk helt til topps i lagkonkurransen i jenteklassen etterfullt av Aalesunds TF på andreplass og Holmen TT på tredjeplass.

Pallen i klasse 11 år var dekorert med følgende jenter: 1.plass; Keisha Abdullah Lockert, Oslo TF, 2.plass; Tilde Løkka Stølen, Oslo TF og 3.plass; Eina Buset Bredeli, Molde TF.

I klasse 12 år vant Thelma Louse Placht, Oslo TF, på 2.plass kom Aja-Fatou Marenah, Moss TF og 3.plassen gikk til Martine Vik, Laksevåg TIL

I gutteklassen var det Trondhjems TF som ble best med Nøtterøy TF på 2.plass og Oslo TF på 3.plass

I mangekampen kl. 11-12 år ble det delt 1.plass mellom William Sønsteng, Hoppensprett Turn Jessheim og Noah Støvne-Bjørnsen, Trondhjems TF,  3.plassen  gikk til Philip Johan Sandviken Lieske, Laksevåg TIL

Vi gratulerer og gleder oss til å følge dere fremover!

Alle resultater finne du her:

https://live.sporteventsystems.se/Score/WebScore/1744

 

Endelig er det bekreftet at både Julie Erichsen og Sofus Heggemsnes har fått OL-plass via plasseringene sine i årets VM i Stuttgart. Aldri før har Norge stilt med begge kjønn i apparatturn i OL. Forrige gang Norge hadde denne muligheten, var i 1992 i Barcelona, men da ble Anders Gran syk og deltok dermed ikke. I Los Angeles 1984 deltok dog Schirin Zorriassateiny i rytmisk gymnastikk og Finn Gjertsen i apparat. Skulle den norske olympiske komité ta ut både Sofus Heggemsnes og Julie Erichsen, vil det være historisk.

Det har vært et par spennende dager for den norske delegasjonen i Stuttgart. Alle indikasjoner og alle lister viste at Julie Erichsen og Sofus Heggemsnes var innafor OL-kravene til FIG (Fédération Internationale de Gymnastique/Internasjonale turnforeningen), men ingen torde helt slippe jubelen løs.

Men søndag kveld kom den endelige bekreftelsen alle i det norske turnmiljøet har ventet på: Heggemsnes sniker til seg den aller siste plassen på lista, og Erichsen er godt innafor på jentesiden. Da NGTF ringer Erichsen har hun ikke fått det med seg ennå.

 

Stolte og glade utøvere

– Nei? Wow. Nå er jeg bare veldig, veldig glad, forteller hun.

Som flere hos turn kvinner, har hun ikke tørret å slippe jubelen helt løs. Fortsatt gjenstod individuelle finaler, og verken hun eller trenerapparatet ønsket å ta gleden på forskudd. Nå kan hun altså som første kvinnelig turner bli tatt ut til et OL siden 92, da Anita Tomulevska representerte Norge.

Kvinnene reiste hjem før helgen, mens herrene dra hjem mandags morgen. Heggemsnes avslutter derfor mesterskapet med å feire plassen under årets VM-bankett.

– Jeg er bare så utrolig glad, sier den alltid blide Oslo-turneren.

Presidenten i Norges gymnastikk- og turnforbund, Torgeir Røinås Pedersen, var til stede under kvalifiseringen, og var strålende fornøyd med det han så.

 

Høster skryt fra andre nasjoner

– Det har vært kjempegøy å se på, og at vi nå har fått to OL-plasser er vi veldig stolte over, og kan ikke annet enn å gratulere utøverne og teamene rundt dem. Ikke minst er det hyggelig å få skryt også fra andre nasjoner som registrer at norsk turn har tatt minst et steg opp. Dette lover svært godt for fremtiden da vi ser at etterveksten er god, og mange lar seg inspirere av våre beste utøvere. Det at vi nå har kvalifisert to utøvere til OL, viser med all tydelighet at det gjøres mye riktig i norsk turn, skryter Pedersen.

Også generalsekretær i NGTF, Øistein Leren, er rørt og stolt over hva samtlige turnere har prestert i VM.

– Våre unge kvinnelige turnere har gjort enorme framskritt på kort tid, og det er godt å se den lagfølelsen og det samarbeidet de viser i troppen. Dette smitter over på alle som jobber innenfor turn, og bidrar til at vi sammen kan løfte oss til neste nivå. De viser at det er mulig! Alle tre utøverne gjør en meget god konkurranse, noe som lover godt for årene som kommer. Jeg er glad for å se hvor godt hele laget og landslagsledelsen fungerer i konkurransesituasjonen. De presterer på sitt beste, det er imponerende i en så stor konkurranse og hvor det står om kvalifisering til OL, sier Leren om kvinnene.

 

Stolt generalsekretær

– Herrelandslaget i turn stilte for første gang på mange år med fullt lag i VM. Det var en milepæl i seg selv. I tillegg så turner Sofus Heggemsnes så fenomenalt godt at han sikrer plass blant de kvalifiserte til OL i Tokyo. Norsk turn blir da representert i andre OL på rad, og denne gangen har vi både herreturner og kvinneturner med. Det er helt strålende, og gir stor motivasjon for videre arbeid, sier han videre.

Selv om trenerteamet rundt turn kvinner ikke turde snakke for høyt om OL-plass, var dette en del av NGTFs strategiplan, og med Norges innsats under VM har derfor Leren fått all grunn til å smile og se lyst på fremtiden til norsk turn.

– Norsk turn har med dette oppnådd de første målene i strategiplanen som ble vedtatt i 2016, og det er all grunn til å være fornøyd med det. Turnsporten brer om seg som aldri før, og med nye haller flere steder i landet ser vi en stadig vekst i medlemsmassen, og ikke minst en merkbar økning i nivået på de som deltar. Det gror godt i norsk konkurranseturn, og med en årlig vekst på nær 5000 medlemmer, så er det ingen tvil om at stadig flere vil oppdage den enorme gleden som ligger i å mestre kroppen på en slik måte som turnere gjør.

Generalsekretæren, presidenten og resten av NGTF gratulerer Julie Erichsen og Sofus Heggemsnes så mye. I tillegg rettes også en stor takk til alle i støtteapparatet bak utøverne, fra foreldre og familie, til trenere i klubben og alle rundt landslaget.

Etter et par nervepirrende dager i VM i Stuttgart kan det nå se ut som at Sofus Heggemsnes og Julie Erichsen har sikret OL-plasser til Tokyo 2020.

Vi ønsker å presisere at det ikke er offisielt fra FIG ennå, og den offisielle bekreftelsen vil komme etter VM er avsluttet søndag 13. oktober.

Det er en vitenskap å forstå hvordan utøvere kvalifiserer seg til OL via VM. Samtlige i den norske delegasjonen i Stuttgart har lest reglene flere ganger, sett gjennom listene om igjen og om igjen, og funnet ut at Heggemsnes og Erichsen er innenfor kriteriene. Det er 98 plasser til kvinner og 98 til menn. Her kommer en kjapp forklaring, og vi tar utgangspunkt i herrene:

Ikke offisielt fra FIG, men

La oss starte i 2018, da VM ble arrangert i Doha, Qatar. Av 46 lag ble Norge nr. 22, og klarte da målet, å kvalifisere lag til det viktige VM i Stuttgart 2019, som også er kvalifisering til VM. Etter omlegging av FIGs modell er dette første gang Norge har kvalifisert et lag til en så stor konkurranse, og det på bekostning av tidligere stornasjoner innen turn.

Det betyr og at Norge plutselig ble tatt inn blant de beste turnnasjonene i verden, og kunne sende fem gymnaster til Stuttgart, fremfor tre. Det er en eksklusiv gjeng, med veldig høyt nivå, og NGTF er veldig stolt over denne prestasjonen.

Tilbake til nåtid og VM i Stuttgart. Odin Kalvø kom raskere tilbake fra operasjon enn ventet, men var ikke bra nok til å kjøre mangekamp. Det falt derfor på Pietro Giachino, Stian Skjerahaug og Sofus Heggemsnes å kjempe om den ene OL-plassen herrene kunne få. Kalvø og VM-debutant, Theodor Gadderud, delte tre apparater mellom seg.

Beste norske med 51. plass

Heggemsnes’ prestasjon plasserte ham på 51. plass. Isolert sett høres kanskje ikke 51. plass bra ut, men blant 156 utøvere i mangekamp er han godt plassert på øverste del av resultatlista, og så godt plassert at OL er innenfor rekkevidde.

Foran ham på lista finner vi gymnaster fra USA, Russland, China, Japan og Storbritania, store nasjoner innen turn. Ettersom 12 land får med seg fire gymnaster til OL, blir de strøket av den offisielle resultatlista i Stuttgart. Dette gjelder 26 gymnaster.

Dernest får hver nasjon en utøver til OL via å være kvalifisert til mangekampfinale, noe som tilsvarer 12 gymnaster. I tillegg vil topp tre i individuelle apparater få en plass hver, noe som tilsvare 18 plasser for spesialistene.

Det er altså 38 utøvere foran Heggemsnes på lista som blir kvalifisert til OL via lag eller mangekampresultat i VM i Stuttgart.

Så hvordan kan vi si at Heggemsnes og Erichsen etter all sannsynlighet får en plass?

Innenfor de 98 plassene

Foruten de plassene som blir gitt bort under VM i Doha 2018 og Stuttgart 2019, har FIG satt til sides 1 plass per apparat for utøveren som vinner World Cup serien i sitt apparat, altså seks plasser, pluss tre plasser til de tre beste i mangekamp. Totalt ni plasser.

Så er det de siste som er satt av, og det er til kontinentale mesterskap, altså EM for Norge. Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika og Europa får to plasser hver, Oceania en, totalt ni plasser. Tilslutt er det da en «Tripartite invitation», som FIG kaller det.

91 plasser er da talt opp etter lag-, mangekamp- og individuelle finaler i VM, samt de avsatte plassene. Da står man igjen med åtte plasser som blir videre fordelt utover mangekamputøverne, som ikke allerede er kvalifisert via mangekamp, lag eller enkeltapparater. Teller man da på lista er Heggemsnes utøver 98, og får den siste plassen.

På kvinnesiden er det samme modell som brukes, og viser at Erichsen da kommer innenfor som utøver 93.

Første gang siden 92

Pheeeeew. Dette var langt og innviklet, men vi håper du har lest gjennom og forstår hvor vanskelig dette er å forstå for alle. For å gjøre det mer innviklet er ikke gymnastene klare for OL i Tokyo 2020 før den norske olympiske komité har tatt dem ut i den norske OL-troppen.

Men nå kan altså Norge etter alt å dømme få muligheten til å sende to gymnaster til OL. Faller alle brikkene på plass, kan Erichsen bli første norske kvinnelig gymnast som representerer Norge siden OL i Barcelona i 1992. Det var og sist Norge hadde begge kjønn kvalifisert til OL, men den gang reiste kun Anita Tomulevska da Anders Gran ble syk og ikke kunne delta.

Norges gymnastikk- og turnforbund er utrolig stolt over det samtlige utøvere har prestert under VM, og ønsker spesielt å rette en stor gratulasjon til Julie Erichsen og Sofus Heggemsnes.

Vi kommer tilbake med flere reaksjoner fra Stuttgart og Norge.

For kontakt med utøvere og delegasjon og mer informasjon bes dere ta kontakt med informasjon- og mediekonsulent, Charlotte Mæland, på 97714818 eller charlotte.maeland@gymogturn.no

Smilene gikk rundt på jentene etter gjennomført VM-kvalifisering.

– Vi er veldig fornøyd. Dette er noe av det beste vi har sett av norske jenter i VM, sier en smilende Laurens van der Hout like etter konkurransen.

Han trakk frem flere ting Julie Erichsen, Julie Søderstrøm og Maria Tronrud gjorde bra under VM, blant annet Erichsen, som kjørte konkurransen uten fall eller store feil.

– Jeg er veldig fornøyd med egen innsats. Jeg var litt nervøs før bom, men så gikk det veldig bra, og da senket jeg skuldrene noe, forteller Erichsen selv.

Mental seier

Maria Tronrud startet VM for de norske jentene, og tross et lite fall, kom hun seg opp igjen og kjørte de andre apparatene med stil.

– Jeg klarte å redde meg inn etter fallet, og fikk mer kontroll, så resten gikk kjempebra og jeg er bare veldig fornøyd og koste meg.

For henne var det også en stor seier å heve seg etter fall.

– Vanligvis når jeg faller mister jeg litt kontrollen, og blir veldig stressa, så det å fullføre så sterkt jeg gjorde i dag er jeg mest fornøyd med akkurat nå, sier en smilende Tronrud.

Julie Søderstrøm måtte også hente seg inn etter et lite fall i bom, men hevet seg med en gang og kjørte strålende i frittstående og hopp. Spesielt hopp får henne til å lyse opp etter konkurransen. Under podietrening tidligere i uka landet hun for første gang på hardt, og håpet å klare det samme i konkurranse.

Stolt landslagskaptein

– Jeg var veldig spent på forhånd og kjente det i kroppen, men jeg gjorde det og klarte landingen, så jeg er veldig glad og fornøyd nå.

Både Erichsen og Søderstrøm hevet poengsummen sin fra VM i Doha 2018, Erichsen avsluttet med 48.599, Søderstrøm med 46.199, og mesterskapsdebutant Tronrud kjørte til 48.099.

Til tross for å være første subdivisjon lørdag morgen, var hallen så og si full. Også norske supportere hadde funnet veien, deriblant landslagskaptein Sofie Bråten. Hun var stolt over det lagvenninnene viste.

– Jeg er veldig imponert over jentene i dag. De hadde en tøff start mentalt med bom som første apparat. Men jeg er spesielt imponert over Julie E som kjørte uten store feil, Julie S sitt nye hopp på beina og Maria sin skrankeøvelse.

Vi kommer tilbake med nøyaktig resultater når alle gruppene er ferdig med sin kvalifisering.

Link til resultatsiden til FIG finner du her.

Julie Erichsen – 48.599

Hopp – 13.400

Skranke – 11.966

Bom – 11.500

Frittstående – 11.733

 

Maria Tronrud – 48.099

Hopp – 12.733

Skranke – 11.900

Bom – 11.033

Frittstående – 11.433

 

Julie Søderstrøm – 46.199

Hopp – 13.133

Skranke – 10.733

Bom – 10.433

Frittstående – 11.900