Liverpool arrangerer VM i turn i oktober 2022 og forhåndssalg av billetter starter allerede 25. mars! Britene fyller turnkonkurranser fort så her bør du kjenne din besøkelsestid!

Er dere en større gruppe kan billetter bestilles ved å sende e-post til arrangør på denne adressen: groups@ticketquarter.co.uk
For grupper på over 10 personer får der en billett gratis per 10. kjøpte billett!

NB! I hvilke subdivisjon Norge turner i under kvalifiseringen får vi ikke vite før noen uker før konkurransen!

Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.

– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.

Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.

Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.

Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.

Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.

Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.

Den lille pjokken som ble god

Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.

Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.

I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.

Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.

– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.

• 

• 

• 

• 

• 

Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.

Møtte motgang, og vokste

Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.

– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.

Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.

Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.

– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.

Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.

Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.

Han sov, spiste, trente og forberedte seg.

Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.

Det store målet

Det var kun et mål i sikte for Stian.

For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.

– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.

Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.

«Alle turnere har alltid litt vondt».

Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.

Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.

Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.

– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.

Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.

Målet var nådd, han var i himmelen.

Men det var et lite skår i gleden.

Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.

Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.

– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.

Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.

Det var det for flere andre også.

Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.

Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.

– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.

Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.

I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.

Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?

Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.

– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.

Operasjon, flytting og nye mål

Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.

Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.

Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.

– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.

Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.

Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.

Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.

Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.

Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.

– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.

Fortsetter i miljøet

Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.

– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.

Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.

– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.

Trenger du inspirasjon til trening i turnhallen eller hjemme? Lurer du på hvordan du kan lære småbarna baklengs rulle? Trenger du eller dine utøvere trygg mobilitetstrening for ryggen? Dette og mye mer finner du nå i NGTF videobank! 

Nå lanserer vi videobanken for alle som er interessert i gymnastikk og turn!  

For deltakere på våre trener- og dommerkurs er den allerede kjent, og nå er det på tide at alle får ta i bruk kompetansefilm tilknyttet NGTFs grener, aktiviteter og mer. 

Hvordan finner du NGTF videobank?

Alt du trenger å gjøre er å åpne menyen på våre nettsider og velge «Ressurser og verktøy» – eller klikke her.  

Fra videobankens startside kan gå du inn på den grenen eller aktiviteten du er interessert i, eller du kan søke etter f.eks. «salto» i feltet øverst til høyre.

Innlogging til kursmateriell

Vi benytter videobanken aktivt under mange av vår trenerkurs. Alle påmeldte får tilsendt brukerkonto, og får da tilgang til et utvidet materiell der man eksempelvis kan lære mer om biomekanikk eller anatomi. 

Her er det store muligheter for å suge til seg masse kunnskap, og du kan få tilgang til alt dette ved å delta på kursene våre! 

Har du ikke brukerkonto i dag? Fortvil ikke! Du kan fortsatt kose deg med et bredt utvalg av videomateriale uten å være innlogget.

Hva ønsker DU deg? 

Utover våren og høsten har vi ambisjoner om å fylle på flere typer materiell i den åpne delen av videobanken. Har du innspill til hvilke filmer vi bør produsere? Kom med innspill ved å fylle ut skjema.

Eksempler på videomateriell 

Her kommer noen eksempler på filmer du kan finne i NGTF videobank. Gå til videobanken for å finne mer! 

Hjemmetrening troppsgymnastikk: 

Par-akrobatikk: 

Introduksjon til parkour: 

Mange har fått med seg «Norge bak fasaden» og episoden «Når idretten svikter», og som mange andre sitter også vi igjen med vondt i hjertet og en dårlig magefølelse.

Vi tenker på alle dem vi ikke klarer å fange opp, som ikke har det bra på trening. Vi tenker på dem som bare har funnet seg i en ubehagelig treningshverdag. Vi tenker også på alle dem som har prøvd å gi beskjed uten å bli lytta til.

Vi beklager til alle og enhver.

Det er vanskelig å vite når man skal varsle, eller bare snakke om situasjoner som er vanskelige. Vi har snakket om det, men ikke nok.

Hva gjør NGTF, og hvordan skal vi sikre idrettsglede for alle?

Allerede i april 2020 fikk NGTF på plass en stilling, rådgiver verdiarbeid, som skal jobbe spesifikt med dette.

Maria Karin Dalsbø har fått denne stillingen, og er godt i gang med arbeidet. Hennes største budskap til alle klubber og gymnaster er at alle uønska hendelser skal bli rapportert, håndtert og reagert på.

Håvard B. Øvregård, seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF), påpeker i programmet at utfordringen ikke er å følge opp sakene som kommer inn, det er at det ikke varsles.

Det skal ikke være farlig å gi beskjed, og ingen skal være redde for å si ifra!

I NGTF blir alle varsler tatt på alvor, og den som varsler forblir anonym og samtalen forblir konfidensiell, altså mellom varsler og den det varsles til. Og det skal følges opp uten at det får konsekvenser for den som varsler.

Denne samtalen må vi tørre å ha, både fra forbundets side og ikke minst i klubbene.

For at klubbene skal være bedre skikket til å håndtere slike situasjoner selv, er vi i gang med et samarbeid med Redd Barna for å utvikle et kurs der vi setter fokus på det å være trygg på trening.

Her ønsker vi at klubbene skal bli et trygt sted for barn, og gi trenere kompetanse om hva trakassering og overgrep er, og hva man skal gjøre hvis man er bekymret for et barn. Man lærer også hva man kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser i egen klubb.

Også gjennom vårt kompetansearbeid tar vi dette på alvor. Vi jobber aktivt med å implementere verdiarbeid i våre kurs på alle nivåer i Trenerløypa. Alle hovedtrenere i NGTF må ha Trener 1 kompetanse.

Det skal ikke være mulig å få trenerkompetanse i NGTF uten å ha fått inngående informasjon om, reflektert rundt eller deltatt i diskusjoner om verdispørsmål og trenerrollen

Det som kommer frem i «Norge bak fasaden» er vondt å se, og handler mye om barn som er redde for å gi beskjed om uønskede hendelser, og om en treningshverdag som ikke er grei. Det nevnes fokus på vekt, psykisk press, trakassering og frykt.

Dette er selvfølgelig ikke noe vi ønsker skal skje. Derfor rådfører vi oss, og samarbeider med andre som har kompetanse på flere områder, og som kan bistå i arbeidet.

Vi har allerede nevnt Redd Barna og NIF, men Sunn Idrett er også en viktig samarbeidspartner, samt Olympiatoppen, Antidoping Norge og MOT.

Hvordan skal det varsles, da?

De aller fleste tar kontakt direkte med Maria Karin Dalsbø.

Noen få finner også frem til varslingsmailen vår, som også kan brukes.

Vi har også informasjon på hjemmesiden vår om verdiarbeidet til NGTF, og vi anbefaler å gjøre seg godt kjent med denne.

Vi håper også at klubber kan bruke dette som veiledning og hjelp.

Nordisk mesterskap i TeamGym er avlyst i 2021. Det vil bli arrangert på Island i 2023.

De nordiske landene har kommet til en felles beslutning om å avlyse nordisk mesterskap i TeamGym i 2021, og besluttet at det vil bli arrangert på Island høsten 2023.

Nordisk junior turn kvinner og menn, samt youth vil bli arrangert som en virtuell konkurranse i 2021.

De nordiske landene har kommet til en felles beslutning om at nordisk mesterskap i MAG og WAG vil bli avholdt som en virtuell konkurranse 22.05. – 23.05.

Covid-19-situasjonen i de nordiske landene varierer fra land til land, og det ble besluttet at det vil være tryggere for gymnastene at konkurransene blir arrangert som en virtuell konkurranse i stedet for å reise til Finland.

Konkurransen vil bli gjennomført i samsvar med Technical Regulations for nordisk mesterskap slik at gymnastene vil konkurrere i hjemlandet som lag, og at dømmingen vil bli organisert via live stream.

Mer informasjon om hvordan man vil kunne følge konkurransene vil bli publisert senere.

Gullstipendet deles ut hvert år av Gullklubben, som er en klubb bestående av norske olympiske vinnere.

Formålet til klubben og med stipendet er «å bidra til at yngre idrettsutøvere, prosjekter eller klubber i olympiske grener skal få forholdene tilrettelagt, slik at det er mulig å videreutvikle seg innen sin idrett.».

Det er altså klubber, prosjekter eller utøvere som driver med en gren innen turn som er inkludert i OL-programmet. Per nå gjelder det turn menn, turn kvinner og rytmisk gymnastikk.

Dere kan lese mer om kriteriene og hvordan man søker i brevet fra Gullklubben. Søknadsfrist er 26. februar.

Her kan du se hele brevet fra Gullklubben.

Søknader skal inkludere informasjon og bilder av alle apparatene som skal benyttes under konkurransen.

Søknadsfrist: Innen utgangen av søndag 06.desember.
Eventuelle søknader som kommer inn etter fristen vil ikke bli behandlet.

Hele 67 jenter og 34 gutter var samlet i Tromsøs nye turnhall for å delta i junior-NM 24.-25. oktober. Med et knippe entusiastisk og sakkyndig publikum leverte juniorene gode prestasjoner.

På lørdag ble mangekamp utkjempet, og på jentesiden var det Marie Rønbeck, Oslo Turnforening, som stakk av med den gjeve seieren. Bak henne kom Hedda Folden, Nedre Glomma Turnforening, og Olivia Lazlo Bergem, også hun fra Oslo Turnforening.

Oslo Turnforening ble også beste klubb på jentesiden, mens Glomma Turnforening og Fana-Laksevåg fulgte på plassene etter.

Se resultater nederst i saken.

På guttesiden var det 15 åringen og en av de yngste deltakerne, Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn, som var best og stakk av med seieren. På de to neste plassene var det jevnt, men Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening, tok sølvet foran Niklas Marton Syverhuset fra Elverum Turn.

I lagkonkurransen var det også jevnt, men Oslo Turnforening trakk det lengste strået i kamp med arrangørklubben, Tromsø Turnforening. Men også Elverum Turn gjorde en god konkurranse som lag, og var bare få tideler bak.

Søndagens resultater

Under finalene søndag var det flere som prydet pallen for både jentene og guttene.

For guttas del gikk Sebastian til topps i skranke og hopp, Didrik Gundersen vant frittstående, Iver Oprand Heggelund bøyle, Niklas ringer, og Joar gikk seirende ut av svingstang-konkurransen.

Jentenes fire apparatfinaler ble en spennende affære. Guro Nevland stakk av med seieren i både hopp og frittstående, og avsluttet i så måte juniortiden på en god måte. Det gjorde også Marie, som jo vant mangekamp lørdag, og fikk kronet helga med seier i skranke. Hedda Folden leverte også bra under helga, og tok hjem gullet i bom.

For alle resultater kan dere følge denne linken.

Turn menn inviterer til åpen testsamling for gutter 10-13 år hos Nordstrands Turnforening 28. – 29. november. Invitasjonen finner du i vår kalenderoppføring her. Påmeldingsfristen er satt til 15. november.

Det internasjonale turnreglementet Code of Points, som også brukes under konkurranser her i Norge, er forlenget med et år av det internasjonale turnforbundet (FIG) grunnet utsettelsen av OL. Reglementet revideres etter endt OL-syklus og nytt reglement gjelder påfølgende år. Med utsettelsen av OL til 2021 vil Code of Point i nåværende form gjelde ut 2021. Det samme vil våre nasjonale reglementer.

Videre vil våre dommerkurs utsettes tilsvarende med et år slik at forbunds- og kretsdommerkurs settes opp i 2022. Det forventes at forbundsdommerkurset settes opp første kvartal i 2022. I den forbindelse vil også nåværende dommere automatisk få forlenget gyldigheten på sin dommersyklus med et år.

Kristiansands TF arrangerer Unisport Norges Cup 3 for turn menn i helgen, 10. – 11. oktober. Det blir gjennomført konkurranse for rekrutt, klasse I-III, FIG junior og FIG senior.

Arrangøren har lagt ned en formidabel jobb for å kunne gjennomføre konkurransen og har satt opp livestream av konkurransen. Link til livestream finner du på plattformen til sponsor.me her (les hele nyheten for å se linken). På denne linken vil det også være mulig å gi et økonomisk bidrag til klubben gjennom sponsor.me. Livescore finner du her om du kun vil følge resultatene.

Med reduserte muligheter for inntekter oppfordrer vi alle som har mulighet til å gi et lite bidrag gjennom sponsor.me! Vi trenger bærekraftige arrangører også i fremtiden og vi er utrolig takknemlige for at Kristiansands TF velger å gjennomføre konkurransen i år med alle de utfordringene som finnes!

Informasjon om tidsplan for de ulike klassene lørdag og søndag finner du på arrangørs hjemmeside her.

Noen gamle kjenninger, og noen «nye» fjes stod øverst på pallen under NMs siste dag.

På kvinnesiden ble Julie Søderstrøm, Oslo Turnforening, dronningen av apparatfinaler med tre gull, i hopp, bom og frittstående. Mari Kanter, Holmen Tropp og Turn, tok gullet i skranke.

Søderstrøm var favoritt til å ta hjem kongepokalen lørdag, men da satt ikke hoppene helt, og hun hadde en liten feil i skranke. Men da det var klart for finaler var hun på topp igjen.

– Jeg er veldig fornøyd og veldig glad nå. I går falt jeg i hopp, og klarte lande det i dag, og det var og målet for dagen, forteller Julie.

Endret øvelsen midt i

Under lørdagens mangekamp fikk hun heller ikke godkjent alle piruettene, men igjen brukte hun erfaringen sin til å hente seg inn og kjøre et nydelig program i frittstående. Bom gikk også strålende for Oslo TF-jenta, og da var det bare å gå opp på pallen og motta tre gullmedaljer.

Julie M. Røttum, som vant kongepokalen lørdag, hentet to sølv og en bronse, og fulgte godt opp prestasjonene fra mangekampfinalen.

I skranke ble det jevnt helt på tampen. Mari Kanter kjørte en solid øvelse, men Maria Tronrud, Oslo Turnforening, håpet å ta hjem gullet. Hun kjørte også en veldig fin øvelse, og til slutt var det lite som skilte dem, men Mari trakk altså det lengste strået.

– Jeg visste jeg kunne ha en mulighet om jeg kjørte en god øvelse, forteller Mari.

Det kunne fort ha gått annerledes. Etter to lange dager med konkurranse, begynte det å røyne på i kroppen helt mot slutten av skrankeøvelsen.

– Jeg avslutter vanligvis med dobbelt salto, og det var planen i dag også, men mot slutten kjente jeg at jeg var litt tom, og bestemte meg for å gjøre strak salto istedenfor for å safe det litt. Jeg klarte å holde roen, så nå er jeg stolt over meg selv, og veldig fornøyd, sier Mari om gulløvelsen.

Favoritt måtte trekke seg

Julie Erichsen måtte dessverre trekke seg fra konkurransen grunnet sykdom. Lagvenninnene hennes i Fana-Laksevåg gjorde likevel sakene sine bra, og Juliane Tøssebro kjørte en så bra bom-øvelse at det holdt til sølv bak Julie Søderstrøm.

– Det har vært en bra dag, og jeg er veldig fornøyd med bomøvelsen. Jeg gjorde mitt beste, og det jeg fikk til i dag er bra. Så er det fortjent at Julie vinner i dag, og jeg er veldig glad på hennes vegne, sier Juliane.

Til tross for at lagvenninnen måtte gi seg, var hun stolt over det laget presterte under NM.

– Vi er blitt en større gruppe, og Harald er første gutten på laget på lenge, så det var utrolig gøy å få vise oss frem som lag. Det var synd Julie måtte trekke seg, men hun har vært der for oss gjennom hele helga, og det setter vi stor pris på.

På herresiden stod, ikke uventet, Stian Skjerahaug, Stavanger Turnforening, og Sofus Heggemsnes, Oslo Turnforening, øverst på pallen to ganger hver.

Stian og Sofus viste vei igjen

Stian gikk til topps i frittstående og svingstang, mens Sofus gønnet på og mer eller mindre utklasset de andre i bøyle. Også i ringer var Sofus solid, men der var det lite som skilte ham fra klubbkamerat, Theodor Gardderud, på andre plass.

Også Stian fikk oppleve at det ikke er bare å gå hen og vinne gull. I frittstående tråkket han utenfor og fikk trekk som gjorde at han så vidt sneik seg foran treningskompisen, Odin Kalvø, Njård Turn.

I svingstang klarte han for første gang å sette Kovacs, og kommentaren var «jeg måtte jo sette den en gang» like etter konkurransen. Sofus prøvde Liukin for første gang i konkurranse, og var veldig nær med å sette den. Flemming Solberg, som kommenterte NM, skrøt av Sofus sin vilje til å prøve. Liukin har en F-verdi, og med en gang Sofus setter elementet, vil det være som en blant veldig få i verden.

Det ble dog Theodor Stian måtte kjempe mot for å ta hjem gullet i svingstang. Oslo-turneren kjørte veldig bra, og ettersom han var startet før Stian, var det noe nerveprirrende for ham å vente til både Sofus og Stian gjorde sine øvelser. Poengsummene 13.150 til Stian og 13.050 til Theodor viser bare hvor jevnt det ble til slutt.

– Det er den beste øvelsen jeg har gjort i svingstang, så jeg er veldig fornøyd med det, sier Theodor.

Første NM-gull til Fredrik

I hopp var det Fredrik Johnsen som gikk helt til topps, og det for første gang. Hoppensprett-turneren har alltid foretrukket ringer og skranke, men etter å ha tatt hjem gullet kan det ha endret seg noe.

– Hopp har aldri vært blant favorittene, men det har kanskje blitt det nå, spesielt etter gullet. Det var veldig morsomt å gå helt til topps, forteller han.

Første hoppet kjørte han overslag dobbel, og ble noe dyp i landingen. Men dette var første gang han kjørte det i konkurranse, så han var likevel fornøyd. I andre hopp kjørte han med på Kasamatsu med hel, tok et skritt utenfor, men det holdt likevel til å gå foran Harald Wibye og Nikolai Rønbeck.

Men Harald skulle få sin revansj. I skranke kjørte han på, og da det skrantet litt for de andre favorittene, var det han som kunne juble høyest.

– Det er litt spesielt, for jeg er egentlig mer fornøyd med bøyle og ringer i dag. Jeg var nesten der i begge, men har litt å gå på ennå. I skranke styrte jeg på litt i starten, var litt småsur i midten, men ellers var det bra, og det holdt helt inn, sier Fredrikstad-karen.

Ny dag, nye muligheter og nye linker til finaledagen i NM.

For dere som har abonnement hos en Amedia-avis, kan dere følge denne linken.

Har du ikke abonnement kan du finne streamen på Youtube her.

Stian Skjerahaug er godt kjent med å vinne både medaljer og kongepokaler i nasjonal sammenheng, men foran årets NM var han usikker hvordan det ville gå. Korona, litt bølgende motivasjon og hvor god er egentlig konkurranseformen?

Han har fått inn en god kompis, tidligere romkamerat og lagkamerat i trenerteamet. Marcus Conradi og Stian har reist land og strand sammen, delt mange minner, og da Conradi ble trener på senteret, fikk Stian det lille ekstra han trengte for NM.

Som så mange ganger før kvelden før konkurranse, satt de på hotellrommet sammen og fyrte opp pc-skjermen. Denne gangen ble det Monsen på tur, god stemning og akkurat den oppladningen var det han trengte.

– Det er rart med det. Jeg var ikke nervøs foran konkurranse, og det kan jo ha hjulpet med å ha den kvelden med Marcus. Han har vært det jeg trengte inn mot NM, forteller Stian.

Det var Marcus som først fortalte om kvelden og hvor gøy det var å være tilbake til de gode, gamle dagene. Det er ingen tvil om at Stian syntes det samme.

– Det var ekstremt hyggelig. Jeg fikk sitte på opp til Elverum også, og da ble det mange gode samtaler om alt og ingenting. Det er ekstremt kult bare å være rundt ham, det er akkurat som å være på tur igjen, forklarer Stian.

Men det var ingen selvfølge at Stian skulle vinne. Han, som ble nummer 29 av 205 under VM i Stuttgart i 2019 med sitt frittståendeprogram, hadde fall i apparatet. På en god dag turner han lett til 14.5, men denne feilen kunne fort ha blitt skjebnesvanger.

– Jeg hadde innstillingen at om jeg ikke stod på hele konkurransen, ble det fort 4. plass og utenfor pallen. Det ville jeg ikke i mitt siste NM, sier Stian.

Etter frittstående var han noe irritert på seg selv, og det påvirka ham i bøyle. Han droppa to elementer midt i for å komme seg gjennom, og da armene begynte å svikte litt under ham i første håndstående i ringer, tenkte han at løpet var kjørt.

– Jeg hadde gitt meg i hodet. Konsentrasjonen var ikke der den skulle, og jeg tenkte rett og slett at nå har jeg mista det, spesielt den lysten til å slå de andre.

Det snudde dog fort for Sola-karen. Han jekket ned hoppet med en halvskru, klarte plante og fikk litt troa tilbake. I sitt stille sinn tenkte han at Slava, hans tidligere trener i Stavanger Turnforening, ikke ville vært fornøyd med valget, men det var uten tvil til hans fordel.

På samme tidspunkt hadde han en prat med Marcus. Da fikk Stian vite at kampen om edelt metall var jevnere enn han trodde. Det var bare få hundredeler som skilte ham fra Sofus Heggemsnes, og da snudde det også i hodet. Nå var det bare å kjøre så bra som mulig i skranke, og safe inn i sving, så kunne dette gå.

– Jeg gjorde forberedelsene som skulle til med prepping og med det psykiske. Plutselig var i angrepsposisjon. Og så kjører jeg en så bra skranke som jeg kan, plantet avspranget, og det var en skikkelig digg følelse.

Da han skulle opp i svingstang var det ikke aktuelt å prøve det nye slippmomentet. Her var det kun å nå sitt eget mål som gjaldt; å ta sin femte kongepokal.

Han trengte over 12 poeng for å slå Sofus, og da poengsummen kom inn var det bare å slippe jubelen løs. For den femte seieren i NM betydde mye for Stian.

– Det var dette som var målet mitt. Jeg skulle revansjere fjoråret, og det var rett og slett digg å få det til. Nå er det veldig kult å kunne si at jeg har fem kongepokaler.

Det kunne fort vært det siste han gjorde. Motivasjonen har som nevnt gått i bølgedaler, og hadde det ikke funka i NM, hadde veien vært kort til å legge opp. Men nå er det to ting som står øverst på lista før han legger reimene på hylla: finale i frittstående i EM og OL-plass.

Den siste vet han blir vanskelig. Men som han sier; han må prøve.

Finale i frittstående er innafor, og med en avgjørelse rundt EM som faller til uka, krysser han nå fingrene for at EM blir avholdt.

– Det hadde vært ekstremt kult med finale i frittstående. I det nye programmet mitt har jeg to tideler ekstra, så jeg kan klare 14.4.

Og den finalen tror Sofus at han kan klare.

– Stian er frittståendeguruen vår, så har han formen inne klarer han finale uten tvil, sier Sofus.

Han smiler så bredt som alltid, selv om han med få marginer måtte se seg slått av Stian. For hva skal han gjøre med det nå, som han sier.

– Jeg gjorde det jeg kunne, og prøvde så hardt som jeg kunne. Håpet var jo selvsagt at jeg skulle ta gull, men det gikk som det gikk, sier Sofus.

Etter de første apparatene så det ut som han skulle cruise inn til seier. Men så var det duket for hopp, og der kom hans eneste feil gjennom hele konkurransen.

– Det var hoppet som ødela for meg. Jeg havna utenfor med fall. Men så henta jeg meg inn med bøyle og sving. Der er jeg veldig fornøyd!

Nå venter fem finaler for Sofus, og der får han igjen konkurranse fra de andre gutta, men Sofus er optimist, og håper å slå tilbake så han kan dra hjem til Oslo med gull.

– Det blir hardt, men jeg skal gjøre mitt beste og forhåpentligvis kan jeg vise frem mitt nye program i svingstang og sette det. Da blir det bra.