Skip to content

Et OL vil ikke være komplett uten dommere til å gjennomføre konkurransene, og innen gym og turn stiller Norge sterkt på den siden.

Tom Thingvold, turn menn
Anne Torill Nordli, turn kvinner
Marie Moltubakk, rytmisk gymnastikk


Det er det sterke laget av dommere som skal til OL i Tokyo.

– Vi er fra en liten turn-nasjon, så det er veldig bra, og absolutt en anerkjennelse å bli tatt ut. Og så er det ekstra spesielt og moro i år når både Julie og Sofus skal være med, forteller Anne Torill.

Til forskjell fra Sofus Heggemsnes og Julie Dicko Erichsen er de ikke på sin første reise til OL. Samtlige av våre dommere har nemlig vært med før.

Tom dømte i Athen 2004, London 2012, Rio de Janeiro 2016
Anne Torill dømte i Rio de Janeiro 2016
Marie dømte i London 2012, Rio de Janeiro 2016

Et annerledes OL

Men OL i Tokyo blir en helt ny opplevelse for dem alle. Like før OL starter, ble det bestemt at heller ikke de som bor i Japan får være på tribunen under årets høydepunkt.

– Vi får se hvordan det blir og hvor spesielt det kommer til å være. Vel vitende om situasjonen er det ikke nødvendigvis noe man gleder seg like mye til som tidligere, sier Tom om det som venter dem.

I Japan har det den siste tiden vært oppgang i smittetallene, og både utøvere, trenere og dommere har fått klare retningslinjer; dere får være på hotellet, bussen og der dere skal konkurrere/dømme.

– Turn er veldig spesielt i OL. Vanligvis er det mye folk på tribunen, og det er unik atmosfære. I tillegg får vi mulighet til å se mange andre idretter og treffe mye nye folk, forteller Anne Torill.

Alle tre er inne på usikkerheten rundt mesterskapet, men alle er også enige i at det neppe kan kanselleres nå. Og da er det bare å begynne å forberede seg.

Blant de beste i verden

– I RG er det kun et dommerpanel som blir invitert, noe som betyr at det er 14 dommere. Alle dømmer alt i OL, så jeg må være forberedt på det meste når jeg kommer ned, forklarer Marie.

Mens apparatturnerne starter ballet, får RG æren av å være med å avslutte lekene. Derfor reiser Marie litt senere enn Anne Torill og Tom. Av de tre er det kun Anne Torill som vet hva hun skal dømme gjennom hele OL.

– Jeg er invitert som D-dommer i hopp, og skal være det gjennom hele konkurransen. D-dommerne har ansvaret for å fastsette øvelsens vanskegrad.

Det store spørsmålet for både henne og alle andre som skal se turn under OL, er om Simone Biles kommer med sin dobbel pikert Yurchenko.

– Vi vet jo ikke hva som kommer, så det er litt spenning for oss dommere også. Men om hun er fit for fight og skal gjøre det, har jeg et av de beste setene i huset, sier Anne Torill.

Må prestere når det gjelder

Til syvende og sist henger ingen av de tre dommerne seg opp i navn, hva som er gjort før eller hvor de kommer fra. Jobben deres er å se hva som gjøres i apparatene eller med redskapene, og dømme etter det.

– Noen utøvere har forberedt seg til akkurat dette OL hele sin karriere og skal peake her. Neste er for sent, forrige var for tidlig, det er dette OL. Det er klart det da blir vår oppgave at evalueringen og bedømmingen blir riktig, og det er et stort ansvar. Det er alltid et stress og press å dømme, på samme måte som det er det for utøverne å konkurrere, forklarer Tom, og legger til;

– Du skal være skjerpet og klar, og gjøre de riktige vurderingene der og da.

Marie Moltubakk, Tom Thingvold og visepresident i NGTF, Birgit Iversen

De tre dommerne gjør virkelig sakene sine riktig, og har i flere år vært med å gjøre Norge til en anerkjent nasjon innen turn. Foruten å være tatt ut som dommer til OL, er Tom president for teknisk komité turn menn i det europeiske forbundet, og Marie er på valg til teknisk komité rytmisk gymnastikk i det internasjonale forbundet.

Ut fra innbyggertall og utøvere innen gym og turn, er det en stor bragd å få med tre dommere og to utøvere.

Håper på flere norske i OL

For dommerne er det alltid spesielt med norske utøvere med, og selv om det er et trangt nåløye å komme seg gjennom, er alle klare på at det ville vært ekstra stas å få med flere utøvere i et OL i fremtiden.

– I RG har vi flere lovende utøvere nå. Får de trent og konkurrert optimalt kan vi fort ha med en utøver til OL i 2024, og det er klart det er bra om vi får det til. En norsk utøver som kan vise seg frem på gulvet løfter opplevelsen flere hakk for min del og, sier Marie.

– I turn kvinner har vi mange gode utøvere, men vi trenger flere jenter på et noe høyere nivå om vi skal klare å få med lag eller flere utøvere. Det er utrolig tett på toppen, så det er mye som skal klaffe, men det jobbes bra i klubbene og Julie har nå vist at det er mulig, forklarer Anne Torill.

– Det er viktig for turn-Norge at vi har med utøvere. Det er synd at begge har vært skadet og ikke fått optimal oppkjøring. Vi får komme enda sterkere tilbake i 2024, konstaterer Tom.

Satser på gode opplevelser

Selv om det blir et annerledes OL for alle i 2021, er det fortsatt like stort å få være med som en av de heldige.

– Det blir en spennende konkurranse uansett. Jeg håper bare ikke det blir noen skandaler, og at alle får gjort sitt beste. Det er bra for hele systemet, inkludert oss dommere, sier Tom og humrer litt.

Så var det det siste, da. Det å få reise på tur, utløser misunnelse hos dem hjemme, og noen vil ha et lite stykke Japan i gave ved hjemkomst.

– Johannes (5) har bestilt en statue av den som vinner, så jeg har en jobb å gjøre, sier Marie lattermildt.

– Vi får satse på at de har klikk og hent i suvenirbutikker, men uansett kommer vi nok hjem med flere gode minner og opplevelser.

OL starter 23. juli, men de norske utøvern, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, skal i apparatene allerede 21. og 22. juli da det er podietrening.

Sofus skal konkurrere i fire apparater; skranke, ringer, bøylehest og svingstang.

Konkurransen for Sofus er lørdag 24. juli, og hans pulje starter 12:30 norsk tid. Du ser ham på Eurosport 1!

Julie skal kun konkurrere i skranke under OL.

Konkurransen for Julie er søndag 25. juli, og hennes pulje starter 13.20 norsk tid.

Eurosport sender OL direkte, og vi kommer tilbake til hvilken kanal det går på. Flemming Solberg og Sofie Bråten skal kommentere turn under OL for Eurosport.

Husk at du også kan følge gymogturn og utøverne på Instagram. Frem mot OL deler vi små videoklipp av våre to OL-deltakere, og vil oppdatere våre sosiale medie-plattformer utover lekene.

Arbeidet med å finne ny landslagssjef for turn menn har pågått en periode, og det er nå klart hvem som tar over ansvaret. Teknisk komité turn menn, administrasjonen og forbundsstyret er alle godt fornøyde med at Robert Hirsch tar over ansvaret fra 1. oktober i år.

Robert kommer fra stillingen som en av flere hovedtrenere i det tyske landslaget, regionstrener og support base manager ved senteret i Berlin. Han har vært knyttet til landslagsarbeidet i Tyskland sammenhengende siden 2008, og har arbeidet med både junior- og seniorutøvere innen forbundet.

Ny landslagssjef klar for Norge 1. oktober 2021. Foto: minkus-images.de

Arbeidsoppgavene han har utført i det tyske forbundet har omfattet både diagnostisering, teknisk, metodisk og organisatorisk arbeid knyttet til det tyske forbundets senter i Berlin. I kraft av denne stillingen har han også vært sentral i arbeidet med å følge opp andre trenere i tråd med de utviklingsplaner som foreligger innen det tyske forbundet.

Robert har i de senere årene hatt direkte ansvar for utøvere som har deltatt på det tyske landslaget i flere EM og VM, og senest i år oppnådde han at en av hans egne utøvere kvalifiserte seg til en av plassene på det tyske laget som reiser til Tokyo.

Robert Hirsch har oppnådd mye med sine utøvere i Tyskland. Foto: minkus-images.de

Han fullførte sin mastergrad på H:G Hochschule für Gesundheit und Sport i Berlin hvor hovedfokus var på langsiktig arbeid med utvikling av utøvere innen herreturn.

Robert sin bakgrunn og erfaring stemmer veldig godt overens med det som ble beskrevet i utlysningsteksten, og vi er sikre på at Robert vil kunne tilføre norsk herreturn nye og viktige impulser som vil bidra til å videreutvikle nivået innen herreturn i Norge.

Robert starter sitt arbeid i Norge 1. oktober.

Endelig er det klart, begge våre turnere, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skal til OL!

Lørdag 3. juli kl. 10 presenterte Olympiatoppen det tredje og siste uttaket til OL, og der finner vi både Julie og Sofus.

– Jeg er veldig glad, og selvfølgelig også litt lettet. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Og så betyr det veldig mye for meg å ha klart dette sammen med treneren min Anatol Ashurkov, sier Julie. 

Lettet er også Sofus’ trener, Valentyn Skrypin.

– Jeg er nesten helt tom i hodet. Vi har jobbet for dette i ti år der OL har vært det store målet. Men for oss er dette bare starten, veien mot det store målet, forteller han.

Sofus på sin side, er bare glad.

– Dette er veldig kult, og det betyr veldig mye. Det har vært en barndomsdrøm, så det er utrolig gøy å få realisere det.

Historisk deltagelse

Det store målet for dem begge fikk seg en ripe i lakken på veien. Først kom covid-19, så ble begge skadet. Men med målrettet arbeid og gode team rundt seg, har de klart å bli klar til sommerens store høydepunkt.

Og for norsk turn blir den en stor affære. Ja, til og med historisk.

Aldri før har Norge hatt med to deltakere av begge kjønn i apparat turn. Vi var nær i Barcelona, 1992 da både Anders Gran og Anita Tomulevski var klar, men sykdom satte stopper for Grans deltakelse.

Før det, i Los Angeles 1984, deltok Finn Gjertsen i apparatturn og Schirin Zorriassateiny i rytmisk gymnastikk.

– Dette viser at det jobbes bra i begge grenene og en bekreftelse på at vi er på et høyere nivå enn vi har vært på veldig lenge. Vi er på riktig vei, sier president i NGTF, Torgeir Røinås Pedersen.

Stort for norsk kvinneturn

Det er bare starten, sier alle rundt. Julie, som er første, norske kvinne til å delta på 29 år, åpner et nytt vindu for norske jenteturnere.

– Dette viser at det er mulig å komme gjennom det trange nåløyet. De unge jentene som drømmer om OL, ser nå at det er mulig. Vi er på veldig riktig vei for fremtiden, sier landslagssjef, Birgit Vallestrand.

Avreise for Julie og Sofus er 17. juli. Sofus er førstemann ut lørdag 24. juli, klokken 12:30, mens Julie konkurrerer søndag 25. juli, klokken 13:20.

NGTF gratulerer utøverne med uttaket, og ønsker samtidig å gratulere og takke alle som har lagt ned mye tid og krefter for å få dette til!

3. juli – merk deg datoen!

Fra da blir det nemlig forbud mot bruk av engangsartikler i plast.

Dette gjelder disse artiklene:

  • Bestikk
  • Tallerkener
  • Sugerør
  • Rørepinner
  • Ballongpinner
  • Bomullspinner
  • Take-away matbeholder i isopor
  • Drikkebeger i isopor

Mange idrettslag bruker denne type engangsprodukter ved idrettsarrangement og konkurranser, derfor er det viktig at alle klubber er bevisst dette og bestiller bærekraftige produkter til høstens arrangement og konkurranser.

Har din klubb derimot plastartikler på lager er det lov å bruke dette opp.

Under kan dere lese mer om hva dere kan gjøre:

Hele åtte norske dommere har fått plass på en eksklusiv liste over anerkjente dommere i gym og turn.

For å få denne utmerkelsen må dommerne oppfylle disse kravene fra European gymnastics (EG):

  • Signifikant bidrag til EG som internasjonal dommer over en lengre periode.
  • Dommeroppdrag uten sankesjoner fra FIG under perioden
  • Dommeren må ha dømt minst et EM per olympisk syklus (altså hvert fjerde år) innen turn kvinner og menn
  • Dommere innen rytmisk gymnastikk må ha dømt minst seks EM
  • Dommere innen TeamGym må ha dømt minst fire EM

Disse åtte er Anne Torill Nordli, Ann Helen Bjørnstad, Tom Thingvold, Jørgen Skar, Børre Jensen, Marie Moltubakk, Ståle eiken og Cecilie Viktoria Jenssen.

Flere OL-dommere

– Det er første gang EG gir ut denne utmerkelsen, så man kan si at dette er historisk, forklarer Anne Torill Nordli, som er en av de norske dommerne i det gode selskap.

Ved sin side gjennom 32 år har hun sin gode venn og kollega Ann Helen Bjørnstad. Sammen stod de på podiet under EM i Basel og mottok pin og diplom for deres innsats som dommere. Gjennom disse årene har de begge dømt flere VM og EM.

Men det stopper ikke der for de norske dommerne. Anne Torill dømte under OL i Rio de Janeiro i 2016, og skal også til OL i Tokyo 2021.

Det å bli tatt ut til å dømme OL er en stor ære for dommere, og i det gjeve selskapet har vi flere norske dommere.

Tom Thingvold har allerede tre OL bak seg; Athen 2004, London 2012, Rio 2016, og skal nå til OL i Tokyo. Der får Anne Torill og han følge av Marie Moltubakk, som også dømte under lekene i London og Rio.

Blant de beste i verden

Det er ingen tvil at noen av de beste dommerne i verden er fra Norge. Det er kun et nøye utvalgt dommerpanel som får være med, og for våre tre dommere, som for utøverne, det gjeveste mesterskapet å være en del av.

Og det er kanskje ikke så rart at det er nettopp disse som har blitt valgt ut til å dømme i OL.

Marie Moltubakk har allerede utmerket seg på den internasjonale RG-scenen, og fremmes nå som kandidat til teknisk komité RG i FIG.

Marie Moltubakk under OL i London 2012

Tom Thingvold har siden 2017 vært president for teknisk komité turn menn i EG, og er også en meget respekter dommer og person internasjonalt.

– Det er veldig spesielt at et lite land som Norge skal ha med tre dommere til OL i tre forskjellige grener, sier de to dommerne i turn kvinner.

Foruten denne anerkjennelsen har også flere av de norske dommerne fått en annen rolle som dommere internasjonalt. Av disse åtte som nå har fått utmerkelsen har også flere av dem den høyeste dommerkategorien.

Det gjør at dommere som Anne Torill, Jørgen Skar og Marie har blitt invitert som D-dommer og supervisor til flere internasjonale mesterskap.

Den gode innsatsen til de norske gjør og at de stadig trekkes ut til å dømme finaler i de store mesterskapene.

For ordens skyld er det pga. covid-19 og utsettelse av OL i Tokyo er også nye dommerkurs ikke på kalenderen før 2022 når de nye reglementene kommer.

Lurer du på hvordan beslutninger tas, og hvordan disse påvirker idretten vår? Som utøver er dette kanskje ikke noe man tenker mye på, men i Norge har vi flere som gjør sitt for å passe på at gym og turn utvikles i en god retning, både nasjonalt og internasjonalt.

NGTF har nå fremmet to kandidater til det internasjonale gymnastikk- og turnforbundet (FIG) sitt valg høsten 2021.

Lise Mandal har allerede vært member of FIG Council i to perioder, og går nå for tredje og siste periode.

Marie Moltubakk stiller til valg i FIG Rhythmic Gymnastics Technical Committee.

Hvorfor er dette viktig for deg?

Det som skjer både nasjonalt og internasjonalt er med på å forme idretten vår, og det er viktig at vi bryr oss om utviklingen av gymnastikk og turn. Ved å ha representanter i internasjonale verv vil Norge ha en innflytelse på fremtiden til idretten vår.

Lise Mandal har allerede vært med på å påvirke internasjonalt. Hun har tatt til orde for vanskelige politiske problemstillinger, og har i så måte allerede hatt innflytelse på endel prosesser.

Et godt eksempel på dette er budrunder for store arrangement, som VM og Gymnaestrada. Når arrangørland har sendt inn søknaden sin, kan de ikke lenger gå inn og endre på denne underveis med nye ekstravagante tilbud. Det de sender, er det som gjelder.

Dette høres kanskje ikke ut som en stor deal, men på den internasjonale arenaen er det viktig å få inn slike regler. Det gjør veien til å få arrangere store eventer mer fair for alle som ønsker å vise frem gym og turn i storskala.

Politiske og tekniske verv

Så er det noen forskjeller på de forskjellige vervene internasjonalt. Lise er, som nevnt, allerede medlem av FIG Council, mens Tom Thingvold, Heidi Marie Taksdal og Maria Sollohub også sitter sentralt i ulike verv.

Noen av disse vervene er mest politiske, mens andre går mer direkte på den tekniske utviklingen av aktivitetene.

Selv om vervene er forskjellige, snakker de også sammen. Alle våre fem representanter jobber for å fremme NGTFs verdier og arbeid, og Marie og Lise vil derfor, om de blir valgt, kunne bringe frem dette budskapet sammen og hver for seg.

Å ha representanter i internasjonale verv er også viktig for å skape muligheter for internasjonalt samarbeid.

Ønsker dere som oppvisningsgruppe å trene sammen med noen internasjonalt? Eller ønsker dere en inspirerende trener inn for konkurransegruppen?

NGTFs og NIFs internasjonale strategier

Med gode relasjoner internasjonalt vil veien til samarbeid, hjelp og inspirasjon være kort. I så måte kan man også si at dette kan være med å utvikle norsk gymnastikk og turn videre.

Derfor er det veldig viktig for både NGTF og Norges Idrettsforbund (NIF) å ha representanter i internasjonale verv. Norge og norsk idrett står for eksempel for en del verdier som andre land kanskje ikke har like høyt oppe på prioriteringslisten.

NIF sier for eksempel «for å sikre norsk idrett større internasjonal gjennomslagskraft, trenger vi flere representanter fra norsk idrett i internasjonale idrettsorganisasjoner».

Fra NGTFs side har forbundsstyret vedtatt å støtte opp om kandidaturene. Blant annet står det i NGTFs strategiske plan at «NGTF skal ha internasjonale representanter i styrende organer eller komiteer i FIG og EG.

Et av målene med dette er å øke Norges anerkjennelse i internasjonal gymnastikk og turn, som en seriøs nasjon innen både toppidrett og breddeaktivitet.

Både Marie og Lise legger vekt på at de ønsker å være med å påvirke idretten i en etisk forsvarlig retning.

Begge to er klare på at støtten fra NGTF og NIF er viktig når de nå står på valg. Ønsket er også å styrke samarbeidet mellom de norske særforbundene via NIF slik at Norge kan stå ennå sterkere sammen mot de internasjonale forbundene, og ikke minst fremme saker internasjonalt som er viktig for Norge. På denne måten håper de å få utrettet mye mer.

Møt våre kandidater og representanter!

For Marie Moltubakks del er det snakk om den internasjonale rytmisk gymnastikkomitéen. Her har man blant annet ansvar for å utvikle og ivareta selve grenen, gjennomføring av de største internasjonale konkurransene og for bedømmingsreglementet.

FIG Council, hvor Lise Mandal søker fornyet tillit, er den nest høyeste autoritet, og den lovgivende forsamlingen til FIG med 45 delegater fra alle verdens kontinenter. FIG Council har flere oppgaver som omfatter hele gym- og turnmiljøet, inkludert revidering av FIGs overordnede regelverk og implementering av kongressen sine avgjørelser.

Tre av våre gutter har reist til Osijek i Kroatia for å delta i World Challenge Cup. Sofus Heggemsnes og Theodor Gadderud fra Oslo TF og Nore Skulesson Stene fra Nedre Glomma TF er på plass og klare for første kvalifiseringsdag i dag.

Livescore og mer info fra konkurransen finner du hos arrangør her.

I dag er det kvalifisering i frittstående, bøylehest og skranke, men det i morgen er ringer, svingstang og hopp (de følger ikke olympisk rekkefølge på apparatene her). Finalene gjennomføres i tilsvarende rekkefølge på lørdag og søndag.

Theodor kjørte meget godt i EM og Sofus er endelig tilbake etter skaden rett før EM så det blir noen spennende dager.

Lykke til gutter!

Olympiatoppens trenerutviklingsprogram Trenerløftet, skal i gang med et nytt kull som starter opp høsten 2021. Trenerløftet skal gjennom 18 måneder videreutvikle kompetansen til unge, talentfulle trenere som trener unge, talentfulle utøvere.

Søknadskriterier for Trenerløftet:
• Treneren må ha klare ambisjoner om en trenerkarriere.

• Treneren skal i utgangspunktet være ung og være vurdert som et trenertalent innenfor egen idrett.

• Søkeren må være trener for en gruppe utøvere (primært der en eller flere utøvere kan defineres som morgendagens toppidrettsutøver) nå og gjennom hele perioden.

• Søkeren må ha tilhørighet til et godt utviklings- og klubbmiljø som støtter trenerens kompetanseutvikling. Vi vil også legge vekt på trenerens rammevilkår (arbeidskontrakt, støtte, og mulighet til å fokusere på trenervirket).

• Søkeren må ha grunnleggende trenerutdanning (minimum Trener 2) i eget særforbund. Annen relevant idrettslig utdannelse kan telle positivt.

• Søkeren må ha, og kunne vise til, en sterk motivasjon for å utvikle seg videre som trener, samt ha et personlig mål om å forbli trener.

Her kan du laste ned en pdf-fil med ytterligere informasjon.
Søknadsfrist: Innen utgangen av 27. juni.

Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder konkurranse/sportssjef Hermod Buttedahl. E-post: hermod.buttedahl@gymogturn.no

Her kommer litt informasjon om endringer for guttegruppen og uttak juniorlandslag.

Guttegruppen
Som noe kanskje har fått med seg har turn kvinner endret sitt opplegg rundt rekruteringsgruppen sin (tilsvarende vår guttegruppe). Turn menn jobber også med en endring av konseptet for guttegruppen. Bakgrunnen for dette er at vi ikke kan gjøre uttak av 11-12 åringer. Vi trodde at dette var mulig så lenge testen var åpen for alle og at det derfor var innenfor reglementet. Men her har vi tolket reglementet feil og da tilpasser vi oss dette for å kunne følge de regler som er satt i bestemmelsene for barneidrett.  

Vi ser oss derfor nødt til å avvikle guttegruppen i sin nåværende form og vi vil komme tilbake med mer informasjon om det nye konseptet så snart det foreligger. Det betyr at det ikke blir gjennomført tester for uttak eller satt opp samlinger for denne gruppen per nå.

Uttak av gymnaster til juniorlandslag
Vi får ikke gjennomført uttak til juniorlandslag som planlagt fordi aktivitetene som skulle ligge til grunn for uttaket ikke har latt seg gjennomføre.

For å få gjort et uttak av de som ikke allerede har greid kravene vil utøvere som mener de kan oppnå d-verdi kravet i kriteriene, som du finner her, avtale digital gjennomkjøring med Odin Nielsen i TKTM eller landslagstrener Valentyn Skrypin. Oppnådd d-verdi krav holder for deltagelse på juniorlandslagssamling i 2021.

For å bil vurdert til uttak må klubben gjøre følgende:
– Avtale dag for gjennomkjøring med Odin odin.nielsen@gmail.com eller Valentyn valentyn.skrypin@gymogturn.no
– Dere må sende inn video i løpet av den dagen dere har avtalt gjennomkjøringen med gjennomført øvelse den dagen. Vi kan dessverre ikke se alle gjennomkjøringer direkte da det tar for lang tid.
– Gjennomkjøring må skje innen utgangen av mai.

Ingen nåværende gymnaster på juniorlandslaget mister plassen i gruppen i år så testen er for NYE gymnaster som ønsker å kvalifisere seg inn.

Nye gymnaster som tas ut kan delta på sommersamling i uke 25.

Uttak til juniorlandslag 2022
Gymnaster som skal kvalifisere seg til juniorlandslaget for 2022 må også klare FIG age krav innen utgangen av 2021.

NGTF har oppdatert sin definisjon av hvilke utøvere som omfattes av toppidrettsbegrepet under koronapandemien og dette påvirker også turn menn. Definisjonen deles opp i to nivåer og all informasjon finner du her.

For områder med tiltaksnivå 5A snevres toppidrettsbegrepet inn. For de som trener i områder med lavere tiltaksnivå har vi i turn menn nå forsøkt å tilpasse oss bedre hvem som trener på det øverste nivået i 2021. Det er derfor viktig at dere leser hele dokumentet i linken over og sender en oversikt over hvilke gymnaster som skal delta i følgende klasser under Unisport Norges Cup for 2021:

– 13-åringer som skal turn klasse I
– Gymnaster som skal delta i FIG junior
– Gymnaster som skal delta i FIG senior

Oversikt med navn på gymnast, klubb, fødselsår og hvilke klasse gymnasten skal turne i sendes til NGTF ved konkurransekonsulent Ole Kristian Storsve på e-post: okhs@gymogturn.no

Når listen er sendt kan disse gymnastene trene der det ikke er tiltaksnivå 5A med forbehold om at den aktuelle kommunen ikke har innført ytterligere begrensninger selv om de ikke er på tiltaksnivå 5A.

Ser vi at antallet gymnaster overstiger forventet normalt antall i stor grad i de aktuelle klassene i Unisport Norges Cup for 2021 vil vi måtte vurdere ytterligere innstramning av definisjonen da det er ment å omfatte kun de som skal konkurrere på høyeste nivå i 2021!

De norske guttene er ferdig med sin kvalifisering i EM, Basel, og gledelig var det å se at Theodor Roald Gadderud plasserte seg som tredje reserve til mangekampfinalen med en flott 31. plass.

Les mer om Theodors dramatiske EM-døgn her.

Første apparat ut for Theodor, sammen med Jacob Gudim Karlsen, var ringer der begge fikk en god start. I hopp plantet Jacob, og Theodor var få hakk fra å få en perfekt landing. I skranke kjørte også begge bra gjennom.

Svingstang ble et lite eventyr for de norske gutta. Epke Zonderland og Bart Deurloo dukket plutselig opp under podietrening, til begges overraskelse. De hollandske gutta kjørte før Theodor og Jacob, men det satt ikke de norske nevneverdig ut. Theodor hadde litt rusk i maskineriet, men kom seg likevel bra gjennom.

På telefon fra Norge fortalte Sofus Heggemsnes at han var nervøs før Theodors frittstående, men det hadde han ikke trengt. Nok en gang leverte de to norske guttene.

Bøylehest ble siste kraftanstrengelse, og selv om begge kjente på at det var litt tungt å avslutte i bøyle gjorde ingen store feil og kunne juble for en vell gjennomført konkurranse.

Harald startet i bøyle, og selv om avspranget ikke ble helt som han hadde håpet, gjorde han en bra øvelse. Ringer kjørte han også bra i, og hadde kun et lite sikringssteg på hopp.

I skranke mente han selv at det ikke stemte helt, men poengsummen 13.333 forteller likevel at han kom seg bra gjennom øvelsen. I svingstang fikk han et fall, noe han også gjorde i frittstående.

Resultatene til de norske:

31. Theodor Roald Gadderud – 77.898
46. Jacob Gudim Karlsen – 76.098
51. Harald Grimsrud Wibye – 75.165

Full resultatliste finner du her.

I dag kom det siste uttaket av de som skal til EM i Basel, Sveits.

Her er kvinnene som er tatt ut:

Juliane Amalie Tøssebro, Fana-Laksevåg TF
Julie Charlotte Søderstrøm, Oslo TF
Mali Trongmo Neurauter, Oslo TF
Edel Charlotte E. Fosse, Oslo TF

Og dette er herrene som er tatt ut:

Sofus Heggemsnes, Oslo TF*
Harald G. Wibye, Fana-Laksevåg TF
Theodor Roald Gadderud, Oslo TF
Jacob Gudim Karlsen, Oslo TF

Sofus tråkket over på trening like før avreise, og deltar ikke.

Slik er skjemaet satt opp:

Onsdag 21. april
Kvalifisering kvinner
13.30 – 15.30 Subdivision 2 – Norge
18.30 – 20.30 Subdivision 4 – Norge

Torsdag 22. april
Kvalifisering herrer
10 – 12.40 – Subdivision 1 – Norge
17 – 19.40 – Subdivision 3 – Norge

Fredag 23. april
Mangekampfinaler

Lørdag 24. april
Apparatfinaler
Frittstående – herrer
Hopp – kvinner / bøyle – herrer
Skranke – Kvinner / ringer – herrer

Søndag 25. april
Bom – kvinner / hopp – herrer
Frittstående – kvinner / skranke – herrer
Svingstang – herrer

Liverpool arrangerer VM i turn i oktober 2022 og forhåndssalg av billetter starter allerede 25. mars! Britene fyller turnkonkurranser fort så her bør du kjenne din besøkelsestid!



Er dere en større gruppe kan billetter bestilles ved å sende e-post til arrangør på denne adressen: groups@ticketquarter.co.uk
For grupper på over 10 personer får der en billett gratis per 10. kjøpte billett!

NB! I hvilke subdivisjon Norge turner i under kvalifiseringen får vi ikke vite før noen uker før konkurransen!

Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.

– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.

Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.

Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.

Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.

Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.
Slik var NM

I en så full hall som man kunne ha under koronarestriksjoner startet han med favorittøvelsen, frittstående. Noen småfeil, men ellers bra. Videre bar veien til bøyle, som overhodet ikke gikk som man kan forvente av Stian. Han slet litt i ringer, og trodde alt håp var ute.

Men Stian er ikke laget slik at han bare gir opp. Han forklarer at det er mange grunner til det, men under NM i Elverum 2020 er det ingen tvil at Marcus Conradi, tidligere lagkompis, konkurrent og landslagstrener, var viktig for at det snudde.

Etter å ha satt Kovacs for første gang i konkurranse, kunne han strekke hendene i været og juble over sin femte kongepokal.

Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.

Den lille pjokken som ble god

Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.

Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.

Slik startet det

– Han var ikke mer enn maks to år da vi var i en kjøkkenbutikk, og han fant en kant han klatret opp på og hoppet fra. Han kom seg også opp på taket i barnehagen og holdt på, alltid høyt og lavt, så vi måtte la ham få utfolde seg.

Da var det bare å sende ham på turn, en arena der han fikk være høyt og lavt, bruke energien og ta steg etter steg, på flere måter.

Han var langt fra et turntalent, langt derifra skal vi tro hans tidligere trener, Slava Strokin. Da han kom til Stavanger for å trene utøverne i Stavanger Turnforening, var det en liten og spe Stian som møtte den russiske treneren.

– Fra første dag forstod jeg nok ikke hvor god Stian kom til å bli. Han trente mye sammen med Håkon Andreassen etter hvert, og da andre spurte meg hvem som kom til å bli best av dem, sa jeg at vi fikk se. Men nå vet vi alle hvor god Stian ble.

Det var treningsiveren og -gleden til Stian som tok han langt, et viktig poeng mange glemmer litt, sier Slava. Man trenger ikke være best, eller et tidlig talent, for å bli god, men man må ivareta utøverne som ønsker å trene og ha det gøy med turn.

Stian brukte de rundt seg, var bestemt og begynte etter hvert å bli lagt merke til. Han var ikke mer enn 12 år gammel da han gikk inn døra til Oslo Turnforening for å være med på rekruttsamling.

Der ble de møtt med «Hvem er dere? Er dere gode? Dere er uansett ikke bedre enn Peder». På Østlandet var det Peder Ulven som var best og som flere så opp til, men i det de to guttene fra Stavanger satt i gang var det tydelig at de lå foran de andre turnerne.

– Det var litt humor, minnes Stian.

I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.

Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.

– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.

Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.

Møtte motgang, og vokste

Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.

– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.

Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.

Den store skuffelsen

– Jeg hadde aldri vært i så god form før og følte meg godt forberedt. Podietrening gikk dritbra og jeg visste jeg kunne gjøre en god konkurranse, forteller han.

Han er en ydmyk person, avbalansert, full av respekt, men også en skøyer. Men når det kommer til å snakke om spesielle hendelser i karrieren, blir han alvorlig, blir utøveren som er seriøs.

– Jeg gikk inn i konkurransen, litt nervøs, men dette skulle jeg fikse. Starta i skranke og fikk en liten feil, men god karakter. Videre til svingstang der jeg starta bra, men så sklei jeg litt og ble satt ut. Jeg fikk en ordentlig støkk i meg og mistet det helt etter det.

Det er akkurat som han gjenlever episoden når han snakker om det.

– Etterpå klarte jeg ikke legge det fra meg, og bar preg av det gjennom resten av konkurransen. Jeg var så skuffet etterpå, skuffet over meg selv, lei meg for at jeg hadde skuffet Slava. Vi gjorde jo dette sammen.

Han stopper litt opp, tenker og samler seg før han forteller videre.

– Det var vanskelig å holde følelsene tilbake. Det var min første store internasjonale skuffelse for meg. En skikkelig stor skuffelse.

– Jeg klarte ikke håndtere følelsene da, prøvde holde tårene tilbake og da jeg var tilbake på rommet kom alt. Jeg satt og hulket for meg selv, så meg i speilet og lurte på hva jeg holdt med på. Resten av dagen og uken var tung.

Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.

– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.

Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.

Den mentale jobben

Ikke bare fikk han tips og triks han kunne bruke i konkurranse, men Slava la og opp et løp der Stian skulle føle seg trygg. Ett skritt om gangen, ikke alt på en gang.

På trening gikk de tilbake til å ha det gøy – gjøre litt nye og morsomme ting. De skulle øke utgang og vanskelighetsgrad, og fort var Stian tilbake, men i en litt annen form.

– Jeg ble mer voksen av alt det som hadde skjedd, og etter Tokyo jobbet vi mer sammen, fremfor at det bare var Slava som sa hva jeg skulle gjøre, mimrer Stian.

Slava kom inn med sin måte å gjøre ting på, Stian nikket og gjorde som han sa. Det var slik det startet, og slik det var lenge, men nå tok han mer ansvar selv. Han stilte spørsmål, utfordret, og fulgte ikke alltid beskjedene fra Slava.

– Jeg ville vite hvorfor vi gjorde det vi gjorde, og det funket. Jeg ble mer selvstendig, jeg visste hva jeg skulle gjøre.

Selvstendigheten og trygghetsfølelsen han hadde bygget, gjorde at han vokste videre som utøver og person. Dette har vært tydelig for alle rundt ham, og på dette tidspunktet merket også familien at nå var det alvor.

– Etter han var ferdig med videregående satt han det meste på hold, og hele tiden har han måttet ofre mye og legge ned mye arbeid. Vi har alltid prøvd å støtte og følge opp, og det å se hvor mye han har fått igjen for det nå… Vi er utrolig stolte, forteller mamma, Brit.

Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.

Han sov, spiste, trente og forberedte seg.

Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.

Det store målet

Det var kun et mål i sikte for Stian.

For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.

– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.

Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.

«Alle turnere har alltid litt vondt».

Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.

Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.

Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.

– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.

Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.

Veien til OL

Han startet VM-konkurransen i svingstang, smånervøs som han alltid er i første apparat. Det var ikke perfekt, men ok. Så stod frittstående for tur, det apparatet han etterhvert er blitt solid i.

Før ham skal Marcus i aksjon. Fall.

Så skal Pietro i aksjon. Nytt fall.

.– Ikke søren om jeg skulle falle, tenkte jeg da. Jeg jobbet knallhardt mentalt på at dette må jeg bare fikse, forteller Stian.

Han fikk «bare» 14.1, som han selv sier, og ler litt mens hans rister på hodet. Til og med i dag forstår han ikke hvor de fikk trekket fra. Men ble det skjebnesvangert?

Det bar videre til bøyle, et apparat han takler bra på trening, men aldri får helt til som han vil i konkurranse. Han kaller det selv sin akilleshæl.

Men i VM i Glasgow sitter det. Kanskje er det den beste bøyleøvelsen han har gjort. Denne gang orket han til og med avspranget.

Halvveis, men fortsatt ingenting sikkert. Neste for tur var ringer.

– Tror aldri jeg har gjort en så bra kjempe før. Jeg kunne enkelt holdt fem sekunder, det var så bra formen var. Det var bare å kjøre på videre, og som med bøyle tror jeg det er den beste øvelsen jeg har gjort.

Han glemmer det aldri. Fjerde apparat var ferdig, og han visste det allerede da. Det gjorde trenerteamet også, for Slava ga ham det bekreftende nikket. Nå måtte han bare ikke miste fokus.

Hopp går strålende, en liten feil i skranke som trekker ham en del. Men da er det bare å snu seg, takke dommerne og slippe jubelen løs.

Jubelscenene var elleville.

Målet var nådd, han var i himmelen.

Men det var et lite skår i gleden.

Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.

Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.

– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.

Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.

Det var det for flere andre også.

Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.

Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.

– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.

Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.

I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.

Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?

OL og skaden som ble skjebnesvanger

Men skulderen tålte det ikke. Det gjorde mer og mer vondt, og under en samling i Belgia gikk det så langt at han knapt klarte løfte armen.

Landslagets mangeårige fysioterapeut/osteopat, Bente Amundsen, gjorde en strålende jobb med å holde skulderen i sjakk, og han var takknemlig for å bli fulgt opp av henne. Flyturen til Brasil gjorde derimot ikke saken bedre.

I Brasil fikk han oppfølging av Hilde Fredriksen, som var OLTs fysioterapeut. Hun har kompetanse på skulderskader, noe som var midt i blinken for Stian. Han ble satt på voltarenkur i håp om at han skulle komme seg gjennom OL-konkurransen uten problem.

Det Stian ikke visste da var at til og med helseteamet var usikre på om bicepsen ville holde.

– Jeg tror ikke vi visste hvor ille det var før han reiste til OL. Han holdt det nok mer enn skjult enn vi hadde ønsket. Da han fortalte at de var redde for at noe skulle ryke forstod vi alvoret. Det var så desperat han jobbet for å nå målet sitt, forteller Brit.

På trening før OL droppet han å trene i ringer. Han visste han kunne øvelsen, det var ikke vits å pushe det.

Han fikk starte, men møtte tidlig på problemer. Da han skulle gjøre sitt frittståendeprogram røyk det lys i taket. Han ble stående og visualisere, prøvde å holde i sonen og gå gjennom programmet.

Men han ble kald mens han stod der.

En av dommerne kom bort og sa han kunne kjøre uten lys om han ville, men han valgte å vente. Og han merket hvor kald han var blitt da han skulle gjøre første volt. Det gjorde også at han var mer sliten etter øvelsen enn han vanligvis ville vært.

Han kom seg gjennom, men han innrømmer at han var mer nervøs enn noen gang tidligere. Både daværende landslagssjef, Gabriel Negru, og fysio, Hilde, prøvde å roe ham ned.

«Hva har du å tape?» husker han Hilde spurte.

Han hadde jo ingenting å tape. Han måtte bare jobbe med seg selv, angrep hver øvelse, og koste seg.

Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.

– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.

Operasjon, flytting og nye mål

Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.

Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.

Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.

– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.

Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.

Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.

Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.

– Han er lett å like

Da Stian sikret NM-tittelen var det en rørt Flemming som takket av Stian under streamingen av mesterskapet. Stian får en klump i halsen av å snakke om det.

– Han vet hvor hardt jeg har jobbet, han har vært en stor del av det for meg og vært med i prosessen for å få det til. Både han og Gabi skal ha en stor takk for at jeg klarte det.

For nå er det over. Og det er mange følelser i sving for flere.

– Man må huske at vi har hele tiden hatt gode resultater i norsk turn, fra Åge Storhaug til Sofus nå. Joachim Hanche Olsen var og bra, men det stoppet opp da han skadet seg. Da ble det Stian som ble gnisten i herreturnen som gjorde at vi kom oss opp igjen, han viste vei for de yngre som kom bak, forklarer Flemming.

– Så er Stian en lett person å like. Han har gode og sunne verdier og har vært en god representant. Da blir man lettrørt når slike folk gir seg, legger han til.

Slava har også bare gode ord å komme med. Hjemme i Russland venter han bare på å komme tilbake til Norge for å være med landslaget. Men nå blir det uten Stian, for første gang i hans norske trenerkarriere.

– Han er en av de største for meg. Det forholdet vi hadde har jeg bare hatt med en annen utøver i Russland.

Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.

Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.

– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.

Fortsetter i miljøet

Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.

– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.

Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.

– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.