Mandag 28. juni vedtok forbundsstyret i Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) å sende inn en søknad til European Gymnastics (det europeiske turnforbundet) om å arrangere Eurogym 2024 i Bodø.
President i NGTF, Torgeir R. Pedersen sier: «Jeg tror dette er en fantastisk mulighet til å vise frem alle de flotte aktivitetene som gymnastikk og turn tilbyr både gammel og ung.
Denne gangen er det ungdom fra hele Europa som vil samles i Bodø for å sette sitt preg på byen. Bodø har fremstått som svært positive til arrangementet og virkelig gitt uttrykk for et sterkt ønske om å få dette til byen i anledning kulturhovedstad i 2024.
Dersom vi lykkes til å få arrangementet til Bodø i 2024 kommer mange ungdommer garantert til å få en opplevelse de vil ha med seg resten av livet.
Vi er spent på utfallet, men har vanskelig for å tro at noen vil kunne fremme en bedre søknad en NGTF med Bodø som kulturhovedstad og lokasjon!»
En festival for ungdom
Eurogym er et stort breddearrangement som samler ca. 5.000 ungdommer i alderen 13-18 fra hele Europa. Man trener sammen, har oppvisninger for hverandre og har det gøy med andre ungdommer. I tillegg til å ha oppvisninger, deltar alle på workshops der man får prøve nye, spennende aktiviteter.
Dersom NGTF får tildelt Eurogym, vil det være det største vi noen gang har arrangert. Visepresident Birgit Iversen er sikker på at vår erfaring fra World Gym for Life Challenge 2017 i Stokke vil gi oss en fordel når vi skal overbevise European Gymnastics om at vi har god kapasitet som vertsnasjon.
Det hele startet med at Bodø søkte om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024, hvor Eurogym var oppgitt som et tiltak knyttet til prosjektet.
Stort engasjement og støtte i nord
Programdirektøren i Kulturhovedstadsprosjektet Bodø-2024, Henrik Sand Dagfinrud sier: «Dette er et stort skritt videre på veien mot kulturhovedstatsåret 2024. Et fantastisk samarbeid med NGTF, og i tillegg en rekke aktører her i nord, har ført frem til en veldig flott søknad til European Gymnastics. Nå krysser vi fingrene og håper vi får fortsette å bygge videre på dette grunnlaget.»
I arbeidet fram mot vedtaket i forbundsstyret har arbeidsgruppen, bestående av Irina Solem (leder), Minna Børstad, Stig Nilssen, Hanne Jørgensen og Øistein Leren, arbeidet tett sammen med flere lokale aktører.
Visit Bodø og Bodø Idrettsråd har bidratt med selve arbeidet omkring søknaden, og er fantastiske samarbeidspartnere når vi nå ønsker å invitere 5.000 ungdommer til kystbyen i nord. Det er allerede gjort mye forarbeid med lokale leverandører og offentlig myndigheter, og det er ingen tvil om at Bodø legger godt til rette for et spektakulært arrangement.
Bodøidretten med Bodø Gym og Turn og B&OI turn i spissen, står klar med åpne armer for å ta i mot utøvere fra hele Europa. God støtte har vi også fra idrettskretsene og turnkretsene i Nord-Norge.
Tildelingen av Eurogym 2024 skjer senest innen utgangen av januar 2022.
3. juli – merk deg datoen!
Fra da blir det nemlig forbud mot bruk av engangsartikler i plast.
Dette gjelder disse artiklene:
- Bestikk
- Tallerkener
- Sugerør
- Rørepinner
- Ballongpinner
- Bomullspinner
- Take-away matbeholder i isopor
- Drikkebeger i isopor
Mange idrettslag bruker denne type engangsprodukter ved idrettsarrangement og konkurranser, derfor er det viktig at alle klubber er bevisst dette og bestiller bærekraftige produkter til høstens arrangement og konkurranser.
Har din klubb derimot plastartikler på lager er det lov å bruke dette opp.
Under kan dere lese mer om hva dere kan gjøre:
Lurer du på hvordan beslutninger tas, og hvordan disse påvirker idretten vår? Som utøver er dette kanskje ikke noe man tenker mye på, men i Norge har vi flere som gjør sitt for å passe på at gym og turn utvikles i en god retning, både nasjonalt og internasjonalt.
NGTF har nå fremmet to kandidater til det internasjonale gymnastikk- og turnforbundet (FIG) sitt valg høsten 2021.
Lise Mandal har allerede vært member of FIG Council i to perioder, og går nå for tredje og siste periode.
Marie Moltubakk stiller til valg i FIG Rhythmic Gymnastics Technical Committee.
Hvorfor er dette viktig for deg?
Det som skjer både nasjonalt og internasjonalt er med på å forme idretten vår, og det er viktig at vi bryr oss om utviklingen av gymnastikk og turn. Ved å ha representanter i internasjonale verv vil Norge ha en innflytelse på fremtiden til idretten vår.
Lise Mandal har allerede vært med på å påvirke internasjonalt. Hun har tatt til orde for vanskelige politiske problemstillinger, og har i så måte allerede hatt innflytelse på endel prosesser.
Et godt eksempel på dette er budrunder for store arrangement, som VM og Gymnaestrada. Når arrangørland har sendt inn søknaden sin, kan de ikke lenger gå inn og endre på denne underveis med nye ekstravagante tilbud. Det de sender, er det som gjelder.
Dette høres kanskje ikke ut som en stor deal, men på den internasjonale arenaen er det viktig å få inn slike regler. Det gjør veien til å få arrangere store eventer mer fair for alle som ønsker å vise frem gym og turn i storskala.
Politiske og tekniske verv
Så er det noen forskjeller på de forskjellige vervene internasjonalt. Lise er, som nevnt, allerede medlem av FIG Council, mens Tom Thingvold, Heidi Marie Taksdal og Maria Sollohub også sitter sentralt i ulike verv.
Noen av disse vervene er mest politiske, mens andre går mer direkte på den tekniske utviklingen av aktivitetene.
Selv om vervene er forskjellige, snakker de også sammen. Alle våre fem representanter jobber for å fremme NGTFs verdier og arbeid, og Marie og Lise vil derfor, om de blir valgt, kunne bringe frem dette budskapet sammen og hver for seg.
Å ha representanter i internasjonale verv er også viktig for å skape muligheter for internasjonalt samarbeid.
Ønsker dere som oppvisningsgruppe å trene sammen med noen internasjonalt? Eller ønsker dere en inspirerende trener inn for konkurransegruppen?
NGTFs og NIFs internasjonale strategier
Med gode relasjoner internasjonalt vil veien til samarbeid, hjelp og inspirasjon være kort. I så måte kan man også si at dette kan være med å utvikle norsk gymnastikk og turn videre.
Derfor er det veldig viktig for både NGTF og Norges Idrettsforbund (NIF) å ha representanter i internasjonale verv. Norge og norsk idrett står for eksempel for en del verdier som andre land kanskje ikke har like høyt oppe på prioriteringslisten.
NIF sier for eksempel «for å sikre norsk idrett større internasjonal gjennomslagskraft, trenger vi flere representanter fra norsk idrett i internasjonale idrettsorganisasjoner».
Fra NGTFs side har forbundsstyret vedtatt å støtte opp om kandidaturene. Blant annet står det i NGTFs strategiske plan at «NGTF skal ha internasjonale representanter i styrende organer eller komiteer i FIG og EG.
Et av målene med dette er å øke Norges anerkjennelse i internasjonal gymnastikk og turn, som en seriøs nasjon innen både toppidrett og breddeaktivitet.
Både Marie og Lise legger vekt på at de ønsker å være med å påvirke idretten i en etisk forsvarlig retning.
Begge to er klare på at støtten fra NGTF og NIF er viktig når de nå står på valg. Ønsket er også å styrke samarbeidet mellom de norske særforbundene via NIF slik at Norge kan stå ennå sterkere sammen mot de internasjonale forbundene, og ikke minst fremme saker internasjonalt som er viktig for Norge. På denne måten håper de å få utrettet mye mer.
Møt våre kandidater og representanter!
For Marie Moltubakks del er det snakk om den internasjonale rytmisk gymnastikkomitéen. Her har man blant annet ansvar for å utvikle og ivareta selve grenen, gjennomføring av de største internasjonale konkurransene og for bedømmingsreglementet.
FIG Council, hvor Lise Mandal søker fornyet tillit, er den nest høyeste autoritet, og den lovgivende forsamlingen til FIG med 45 delegater fra alle verdens kontinenter. FIG Council har flere oppgaver som omfatter hele gym- og turnmiljøet, inkludert revidering av FIGs overordnede regelverk og implementering av kongressen sine avgjørelser.
Utlysning av midler fra Stiftelsen Dam
Alle idrettens organisasjonsledd kan søke om midler til Stiftelsen Dam via Norges idrettsforbund til oppstart eller videreutvikling av prosjekter rettet mot sårbare og utsatte grupper.
Ditt idrettslag kan søke om midler til prosjekter som har som mål om å legge til rette for og inkludere:
- mennesker med funksjonsnedsettelse
- mennesker med minoritetsbakgrunn
- mennesker med en fysisk sykdom
- mennesker med psykisk sykdom eller
- mennesker med lav betalingsevne
Idrettslag kan søke om støtte til prosjekter som innbefatter f. eks utsyr til trening, honorarer til trenere, kompetansehevende tiltak for trenere og ledere, markedsføring, arrangementer for målgruppen osv. Det kan også søkes om lønn til prosjektleder dersom det er formålstjenlig for prosjektet. Det kan søkes om mellom 30 000 og 1,4 millioner kroner totalt for prosjektperioden. Prosjektets varighet må være inntil 1, 2 eller 3 år.
Søknadsfrist 1. mars 2022
Søknadsfristen er 1. mars 2022 for prosjekter med oppstart i juli 2022. Du må bli opprettet som søker i god tid før fristen.
For å bli opprettet som søker
- Ta kontakt med ditt særforbund (dersom idrettslaget organiserer 1 idrett) eller idrettskrets (dersom idrettslaget organiserer flere idretter) for å høre om det er ok at dere søker. Det holder med en kort epost eller en telefonsamtale.
2. Send en e-post til line.hurrod@idrettsforbundet.no i god tid innen søknadsfristen hvor du skriver 4 setninger om:
- prosjektets bakgrunn
- prosjektets målsetting
- prosjektets målgruppe
- prosjektet er informert om til særforbund/ idrettskrets
- NIF sender deg en epost om du kan bli opprettet som søker.
- Opprett en bruker på deg selv i damnett.no.
- NIF gir deg tilgang til et elektronisk søknadsskjema i damnett.no. (Stiftelsen Dam åpner systemet 3.1.22)
Stiftelsen Dam kunngjør hvem som får midler 15. juni 2022.
Spørsmål: line.hurrod@idrettsforbundet.no
I et håp om at flere klubber skal få anledning til å delta til tross for nedstengninger og strenge smitteverntiltak mange steder utsettes fristene for den digitale utgaven av Opplandspokalen:
- Ny frist for påmelding: 9. april
- Ny frist for å sende inn video: 1. mai
De nye fristene gjelder både for tropp og gymnastikkhjul.
Webinaret avholdes torsdag 25. mars, varer i 1 time fra kl. 20.00 – kl. 21.00 og består av 1 økt à 45 min, samt 15 min spørsmålsrunde. Spørsmål sendes til gema.casado@gymogturn.no
Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.
– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.
Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.
Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.
Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.
Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.
Slik var NM
I en så full hall som man kunne ha under koronarestriksjoner startet han med favorittøvelsen, frittstående. Noen småfeil, men ellers bra. Videre bar veien til bøyle, som overhodet ikke gikk som man kan forvente av Stian. Han slet litt i ringer, og trodde alt håp var ute.
Men Stian er ikke laget slik at han bare gir opp. Han forklarer at det er mange grunner til det, men under NM i Elverum 2020 er det ingen tvil at Marcus Conradi, tidligere lagkompis, konkurrent og landslagstrener, var viktig for at det snudde.
Etter å ha satt Kovacs for første gang i konkurranse, kunne han strekke hendene i været og juble over sin femte kongepokal.
Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.
Den lille pjokken som ble god
Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.
Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.
Slik startet det
– Han var ikke mer enn maks to år da vi var i en kjøkkenbutikk, og han fant en kant han klatret opp på og hoppet fra. Han kom seg også opp på taket i barnehagen og holdt på, alltid høyt og lavt, så vi måtte la ham få utfolde seg.
Da var det bare å sende ham på turn, en arena der han fikk være høyt og lavt, bruke energien og ta steg etter steg, på flere måter.
Han var langt fra et turntalent, langt derifra skal vi tro hans tidligere trener, Slava Strokin. Da han kom til Stavanger for å trene utøverne i Stavanger Turnforening, var det en liten og spe Stian som møtte den russiske treneren.
– Fra første dag forstod jeg nok ikke hvor god Stian kom til å bli. Han trente mye sammen med Håkon Andreassen etter hvert, og da andre spurte meg hvem som kom til å bli best av dem, sa jeg at vi fikk se. Men nå vet vi alle hvor god Stian ble.
Det var treningsiveren og -gleden til Stian som tok han langt, et viktig poeng mange glemmer litt, sier Slava. Man trenger ikke være best, eller et tidlig talent, for å bli god, men man må ivareta utøverne som ønsker å trene og ha det gøy med turn.
Stian brukte de rundt seg, var bestemt og begynte etter hvert å bli lagt merke til. Han var ikke mer enn 12 år gammel da han gikk inn døra til Oslo Turnforening for å være med på rekruttsamling.
Der ble de møtt med «Hvem er dere? Er dere gode? Dere er uansett ikke bedre enn Peder». På Østlandet var det Peder Ulven som var best og som flere så opp til, men i det de to guttene fra Stavanger satt i gang var det tydelig at de lå foran de andre turnerne.
– Det var litt humor, minnes Stian.
I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.
Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.
– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.
Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.
Møtte motgang, og vokste
Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.
– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.
Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.
Den store skuffelsen
– Jeg hadde aldri vært i så god form før og følte meg godt forberedt. Podietrening gikk dritbra og jeg visste jeg kunne gjøre en god konkurranse, forteller han.
Han er en ydmyk person, avbalansert, full av respekt, men også en skøyer. Men når det kommer til å snakke om spesielle hendelser i karrieren, blir han alvorlig, blir utøveren som er seriøs.
– Jeg gikk inn i konkurransen, litt nervøs, men dette skulle jeg fikse. Starta i skranke og fikk en liten feil, men god karakter. Videre til svingstang der jeg starta bra, men så sklei jeg litt og ble satt ut. Jeg fikk en ordentlig støkk i meg og mistet det helt etter det.
Det er akkurat som han gjenlever episoden når han snakker om det.
– Etterpå klarte jeg ikke legge det fra meg, og bar preg av det gjennom resten av konkurransen. Jeg var så skuffet etterpå, skuffet over meg selv, lei meg for at jeg hadde skuffet Slava. Vi gjorde jo dette sammen.
Han stopper litt opp, tenker og samler seg før han forteller videre.
– Det var vanskelig å holde følelsene tilbake. Det var min første store internasjonale skuffelse for meg. En skikkelig stor skuffelse.
– Jeg klarte ikke håndtere følelsene da, prøvde holde tårene tilbake og da jeg var tilbake på rommet kom alt. Jeg satt og hulket for meg selv, så meg i speilet og lurte på hva jeg holdt med på. Resten av dagen og uken var tung.
Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.
– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.
Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.
Den mentale jobben
Ikke bare fikk han tips og triks han kunne bruke i konkurranse, men Slava la og opp et løp der Stian skulle føle seg trygg. Ett skritt om gangen, ikke alt på en gang.
På trening gikk de tilbake til å ha det gøy – gjøre litt nye og morsomme ting. De skulle øke utgang og vanskelighetsgrad, og fort var Stian tilbake, men i en litt annen form.
– Jeg ble mer voksen av alt det som hadde skjedd, og etter Tokyo jobbet vi mer sammen, fremfor at det bare var Slava som sa hva jeg skulle gjøre, mimrer Stian.
Slava kom inn med sin måte å gjøre ting på, Stian nikket og gjorde som han sa. Det var slik det startet, og slik det var lenge, men nå tok han mer ansvar selv. Han stilte spørsmål, utfordret, og fulgte ikke alltid beskjedene fra Slava.
– Jeg ville vite hvorfor vi gjorde det vi gjorde, og det funket. Jeg ble mer selvstendig, jeg visste hva jeg skulle gjøre.
Selvstendigheten og trygghetsfølelsen han hadde bygget, gjorde at han vokste videre som utøver og person. Dette har vært tydelig for alle rundt ham, og på dette tidspunktet merket også familien at nå var det alvor.
– Etter han var ferdig med videregående satt han det meste på hold, og hele tiden har han måttet ofre mye og legge ned mye arbeid. Vi har alltid prøvd å støtte og følge opp, og det å se hvor mye han har fått igjen for det nå… Vi er utrolig stolte, forteller mamma, Brit.
Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.
Han sov, spiste, trente og forberedte seg.
Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.
Det store målet
Det var kun et mål i sikte for Stian.
For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.
– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.
Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.
«Alle turnere har alltid litt vondt».
Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.
Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.
Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.
– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.
Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.
Veien til OL
Han startet VM-konkurransen i svingstang, smånervøs som han alltid er i første apparat. Det var ikke perfekt, men ok. Så stod frittstående for tur, det apparatet han etterhvert er blitt solid i.
Før ham skal Marcus i aksjon. Fall.
Så skal Pietro i aksjon. Nytt fall.
.– Ikke søren om jeg skulle falle, tenkte jeg da. Jeg jobbet knallhardt mentalt på at dette må jeg bare fikse, forteller Stian.
Han fikk «bare» 14.1, som han selv sier, og ler litt mens hans rister på hodet. Til og med i dag forstår han ikke hvor de fikk trekket fra. Men ble det skjebnesvangert?
Det bar videre til bøyle, et apparat han takler bra på trening, men aldri får helt til som han vil i konkurranse. Han kaller det selv sin akilleshæl.
Men i VM i Glasgow sitter det. Kanskje er det den beste bøyleøvelsen han har gjort. Denne gang orket han til og med avspranget.
Halvveis, men fortsatt ingenting sikkert. Neste for tur var ringer.
– Tror aldri jeg har gjort en så bra kjempe før. Jeg kunne enkelt holdt fem sekunder, det var så bra formen var. Det var bare å kjøre på videre, og som med bøyle tror jeg det er den beste øvelsen jeg har gjort.
Han glemmer det aldri. Fjerde apparat var ferdig, og han visste det allerede da. Det gjorde trenerteamet også, for Slava ga ham det bekreftende nikket. Nå måtte han bare ikke miste fokus.
Hopp går strålende, en liten feil i skranke som trekker ham en del. Men da er det bare å snu seg, takke dommerne og slippe jubelen løs.
Jubelscenene var elleville.
Målet var nådd, han var i himmelen.
Men det var et lite skår i gleden.
Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.
Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.
– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.
Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.
Det var det for flere andre også.
Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.
Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.
– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.
Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.
I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.
Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?
OL og skaden som ble skjebnesvanger
Men skulderen tålte det ikke. Det gjorde mer og mer vondt, og under en samling i Belgia gikk det så langt at han knapt klarte løfte armen.
Landslagets mangeårige fysioterapeut/osteopat, Bente Amundsen, gjorde en strålende jobb med å holde skulderen i sjakk, og han var takknemlig for å bli fulgt opp av henne. Flyturen til Brasil gjorde derimot ikke saken bedre.
I Brasil fikk han oppfølging av Hilde Fredriksen, som var OLTs fysioterapeut. Hun har kompetanse på skulderskader, noe som var midt i blinken for Stian. Han ble satt på voltarenkur i håp om at han skulle komme seg gjennom OL-konkurransen uten problem.
Det Stian ikke visste da var at til og med helseteamet var usikre på om bicepsen ville holde.
– Jeg tror ikke vi visste hvor ille det var før han reiste til OL. Han holdt det nok mer enn skjult enn vi hadde ønsket. Da han fortalte at de var redde for at noe skulle ryke forstod vi alvoret. Det var så desperat han jobbet for å nå målet sitt, forteller Brit.
På trening før OL droppet han å trene i ringer. Han visste han kunne øvelsen, det var ikke vits å pushe det.
Han fikk starte, men møtte tidlig på problemer. Da han skulle gjøre sitt frittståendeprogram røyk det lys i taket. Han ble stående og visualisere, prøvde å holde i sonen og gå gjennom programmet.
Men han ble kald mens han stod der.
En av dommerne kom bort og sa han kunne kjøre uten lys om han ville, men han valgte å vente. Og han merket hvor kald han var blitt da han skulle gjøre første volt. Det gjorde også at han var mer sliten etter øvelsen enn han vanligvis ville vært.
Han kom seg gjennom, men han innrømmer at han var mer nervøs enn noen gang tidligere. Både daværende landslagssjef, Gabriel Negru, og fysio, Hilde, prøvde å roe ham ned.
«Hva har du å tape?» husker han Hilde spurte.
Han hadde jo ingenting å tape. Han måtte bare jobbe med seg selv, angrep hver øvelse, og koste seg.
Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.
– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.
Operasjon, flytting og nye mål
Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.
Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.
Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.
– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.
Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.
Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.
Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.
– Han er lett å like
Da Stian sikret NM-tittelen var det en rørt Flemming som takket av Stian under streamingen av mesterskapet. Stian får en klump i halsen av å snakke om det.
– Han vet hvor hardt jeg har jobbet, han har vært en stor del av det for meg og vært med i prosessen for å få det til. Både han og Gabi skal ha en stor takk for at jeg klarte det.
For nå er det over. Og det er mange følelser i sving for flere.
– Man må huske at vi har hele tiden hatt gode resultater i norsk turn, fra Åge Storhaug til Sofus nå. Joachim Hanche Olsen var og bra, men det stoppet opp da han skadet seg. Da ble det Stian som ble gnisten i herreturnen som gjorde at vi kom oss opp igjen, han viste vei for de yngre som kom bak, forklarer Flemming.
– Så er Stian en lett person å like. Han har gode og sunne verdier og har vært en god representant. Da blir man lettrørt når slike folk gir seg, legger han til.
Slava har også bare gode ord å komme med. Hjemme i Russland venter han bare på å komme tilbake til Norge for å være med landslaget. Men nå blir det uten Stian, for første gang i hans norske trenerkarriere.
– Han er en av de største for meg. Det forholdet vi hadde har jeg bare hatt med en annen utøver i Russland.
Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.
Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.
– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.
Fortsetter i miljøet
Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.
– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.
Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.
– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.
Trenger du inspirasjon til trening i turnhallen eller hjemme? Lurer du på hvordan du kan lære småbarna baklengs rulle? Trenger du eller dine utøvere trygg mobilitetstrening for ryggen? Dette og mye mer finner du nå i NGTF videobank!
Nå lanserer vi videobanken for alle som er interessert i gymnastikk og turn!
For deltakere på våre trener- og dommerkurs er den allerede kjent, og nå er det på tide at alle får ta i bruk kompetansefilm tilknyttet NGTFs grener, aktiviteter og mer.
Hvordan finner du NGTF videobank?
Alt du trenger å gjøre er å åpne menyen på våre nettsider og velge «Ressurser og verktøy» – eller klikke her.
Fra videobankens startside kan gå du inn på den grenen eller aktiviteten du er interessert i, eller du kan søke etter f.eks. «salto» i feltet øverst til høyre.
Innlogging til kursmateriell
Vi benytter videobanken aktivt under mange av vår trenerkurs. Alle påmeldte får tilsendt brukerkonto, og får da tilgang til et utvidet materiell der man eksempelvis kan lære mer om biomekanikk eller anatomi.
Her er det store muligheter for å suge til seg masse kunnskap, og du kan få tilgang til alt dette ved å delta på kursene våre!
Har du ikke brukerkonto i dag? Fortvil ikke! Du kan fortsatt kose deg med et bredt utvalg av videomateriale uten å være innlogget.
Hva ønsker DU deg?
Utover våren og høsten har vi ambisjoner om å fylle på flere typer materiell i den åpne delen av videobanken. Har du innspill til hvilke filmer vi bør produsere? Kom med innspill ved å fylle ut skjema.
Eksempler på videomateriell
Her kommer noen eksempler på filmer du kan finne i NGTF videobank. Gå til videobanken for å finne mer!
Hjemmetrening troppsgymnastikk:
Par-akrobatikk:
Introduksjon til parkour:
Mange har fått med seg «Norge bak fasaden» og episoden «Når idretten svikter», og som mange andre sitter også vi igjen med vondt i hjertet og en dårlig magefølelse.
Vi tenker på alle dem vi ikke klarer å fange opp, som ikke har det bra på trening. Vi tenker på dem som bare har funnet seg i en ubehagelig treningshverdag. Vi tenker også på alle dem som har prøvd å gi beskjed uten å bli lytta til.
Vi beklager til alle og enhver.
Det er vanskelig å vite når man skal varsle, eller bare snakke om situasjoner som er vanskelige. Vi har snakket om det, men ikke nok.
Hva gjør NGTF, og hvordan skal vi sikre idrettsglede for alle?
Allerede i april 2020 fikk NGTF på plass en stilling, rådgiver verdiarbeid, som skal jobbe spesifikt med dette.
Maria Karin Dalsbø har fått denne stillingen, og er godt i gang med arbeidet. Hennes største budskap til alle klubber og gymnaster er at alle uønska hendelser skal bli rapportert, håndtert og reagert på.
Håvard B. Øvregård, seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF), påpeker i programmet at utfordringen ikke er å følge opp sakene som kommer inn, det er at det ikke varsles.
Det skal ikke være farlig å gi beskjed, og ingen skal være redde for å si ifra!
I NGTF blir alle varsler tatt på alvor, og den som varsler forblir anonym og samtalen forblir konfidensiell, altså mellom varsler og den det varsles til. Og det skal følges opp uten at det får konsekvenser for den som varsler.
Denne samtalen må vi tørre å ha, både fra forbundets side og ikke minst i klubbene.
For at klubbene skal være bedre skikket til å håndtere slike situasjoner selv, er vi i gang med et samarbeid med Redd Barna for å utvikle et kurs der vi setter fokus på det å være trygg på trening.
Her ønsker vi at klubbene skal bli et trygt sted for barn, og gi trenere kompetanse om hva trakassering og overgrep er, og hva man skal gjøre hvis man er bekymret for et barn. Man lærer også hva man kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser i egen klubb.
Også gjennom vårt kompetansearbeid tar vi dette på alvor. Vi jobber aktivt med å implementere verdiarbeid i våre kurs på alle nivåer i Trenerløypa. Alle hovedtrenere i NGTF må ha Trener 1 kompetanse.
Det skal ikke være mulig å få trenerkompetanse i NGTF uten å ha fått inngående informasjon om, reflektert rundt eller deltatt i diskusjoner om verdispørsmål og trenerrollen
Det som kommer frem i «Norge bak fasaden» er vondt å se, og handler mye om barn som er redde for å gi beskjed om uønskede hendelser, og om en treningshverdag som ikke er grei. Det nevnes fokus på vekt, psykisk press, trakassering og frykt.
Dette er selvfølgelig ikke noe vi ønsker skal skje. Derfor rådfører vi oss, og samarbeider med andre som har kompetanse på flere områder, og som kan bistå i arbeidet.
Vi har allerede nevnt Redd Barna og NIF, men Sunn Idrett er også en viktig samarbeidspartner, samt Olympiatoppen, Antidoping Norge og MOT.
Hvordan skal det varsles, da?
De aller fleste tar kontakt direkte med Maria Karin Dalsbø.
Noen få finner også frem til varslingsmailen vår, som også kan brukes.
Varsling
Vi har også informasjon på hjemmesiden vår om verdiarbeidet til NGTF, og vi anbefaler å gjøre seg godt kjent med denne.
Vi håper også at klubber kan bruke dette som veiledning og hjelp.
Gullstipendet deles ut hvert år av Gullklubben, som er en klubb bestående av norske olympiske vinnere.
Formålet til klubben og med stipendet er «å bidra til at yngre idrettsutøvere, prosjekter eller klubber i olympiske grener skal få forholdene tilrettelagt, slik at det er mulig å videreutvikle seg innen sin idrett.».
Det er altså klubber, prosjekter eller utøvere som driver med en gren innen turn som er inkludert i OL-programmet. Per nå gjelder det turn menn, turn kvinner og rytmisk gymnastikk.
Dere kan lese mer om kriteriene og hvordan man søker i brevet fra Gullklubben. Søknadsfrist er 26. februar.
Har din klubb lyst og kapasitet til å arrangere NGTFs største arrangement i 2025? Landsturnstevnet arrangeres hvert fjerde år, og er et breddearrangement med oppvisninger, workshops, Gym for Life Challenge. Arrangementet er for alle NGTFs medlemmer over 13 år.
Se mer informasjon i utlysning og retningslinjer.
Frist for innsending av søknad er 15. mars 2022.
Ønskes mer informasjon – ta kontakt med Minna Børstad i NGTFs breddeavdeling på e-post: minna.borstad@gymogturn.no
FORTJENER NOEN I DITT LAG/FORENING FORBUNDETS KRETSFORTJENESTEMEDALJE?
Kretstinget skal arrangeres 19. – 20. mars 2021, og i den forbindelse skal ærestegnutvalget starte sitt arbeid for å legge frem en innstilling til kretsstyret, på kandidater som skal tildeles medalje.
Vi oppfordrer lag/foreninger til å sende inn forslag på aktuelle kandidater til Forbundets kretsfortjenestemedalje (sølv eller gull).
Forbundets kretsfortjenestemedalje kan tildeles:
Personer som har nedlagt et fortjenestefullt administrativt og/eller aktivt arbeid for gymnastikk og turnsaken for eller i kretsen, selv om disse personer ikke er medlem av noe lag tilsluttet forbundet.
Følgende innhold må være med i søknaden:
- Navn, adresse, fødselsdata
- Lag/foreningstilhørighet
- Verv kandidaten har hatt (tidspunkt – årstall fra-til)
- Hva har kandidaten gjort (tidspunkt – årstall fra-til)
- Hvilke utmerkelser har kandidaten fått i egen forening?
Forslag kan sendes til: magne.hodne@broadpark.no
FRIST FOR INNSENDING ER SATT TIL 1. DESEMBER 2020.
Fullstendig utlysning finner du her.
Hvordan legger Norges Gymnastikk- og Turnforbund til rette for alle og samtidig motvirker frafall blant unge i idretten? Hva gjør egentlig forbundet for de unge?
Dette er et spørsmål mange har stilt seg, deriblant Solveig Johansen Nygaard. Som den engasjerte personen hun er var det ikke unaturlig for henne å være med å starte et ungdomsutvalg i 2018.
Hun fikk med seg flere engasjerte, unge i gym og turn som ville være med å skape en bedre arena for alle.
– Det er ekstremt mange fordeler med å engasjere seg og være med i ungdomsutvalget. For min egen del er det spesielt viktig at jeg kan bidra inn til idretten som jeg er så glad i, og være med å gjøre den bedre.
Utarbeidet retningslinjer for utvalget
Hun understreker at hun hadde det bra som breddegymnast, men det er jo alltid noe som kan bli bedre. Hun tror det er flere som kjenner på det samme, og det er deg under 26 år, med brennende hjerte for å bidra inn i gym og turn, hun nå ønsker skal vise interesse for å være med i utvalget.
Sammen med resten av utvalget har det blitt utarbeidet noen retningslinjer for ungdomsutvalget i NGTF. Der står det at det skal jobbes med å holde unge i gym og turn, bevare idrettsgleden og øke mestringsfølelsen, skape godt samhold og gode møteplasser, fremme utvikling og engasjement, og ikke minst tilrettelegge for økt deltakelse for unge ressurspersoner i alle organisasjonsledd.
Sjekk mer her.
– Blir unge hørt, er det kanskje større sannsynlighet for at de fortsetter, sier Solveig.
Medbestemmelse er altså viktig for henne, og for utvalget. Det er ikke kun i et ungdomsutvalg hun ønsker at unge utøvere skal få være med å si sin mening, men i andre verv, nasjonalt, lokalt, i klubb, i krets eller i forbund.
Ønsker å inspirere unge
– Dette kan vi jobbe sammen om å få til når vi sitter i utvalget. Vi må ta plass, men også få plass. Og da kan vi inspirere andre unge til å gjøre det samme der de er, forklarer hun.
– Allerede er det mange som er flinke til å gi plass, og mange unge er flinke til å ta plass. Men vi trenger også å få noen verktøy på plass for å gjøre en så god jobb som mulig, legger hun til.
Flere av de som har sittet i utvalget så langt har sett at dørene åpnes på flere plan når man engasjerer seg. Og ikke minst vet Solveig at det er mange engasjerte unge rundt i klubbene.
– Det er så gøy å bidra, og det kjekkeste er jo alle dørene som åpnes. Ikke bare i gym og turn, men i idretten generelt. Man blir sendt på arrangementer der man skaper et nettverk med utrolig engasjert ungdom som driver deg videre. Det er utrolig gøy og givende å få jobbe med de som er engasjert og brenner for gym og turn. Og disse vil vi ha med oss.
Selv ble hun valgt inn i forbundsstyret under Forbundstinget 2020. Hun håper derimot hun kan fortsette å bidra i ungdomsutvalget i en periode for å passe på at arbeidet som er startet blir videreført.
– Givende å være med
Mange av dem som har vært med i ungdomsutvalget så langt har også påtatt seg andre verv.
Tora Sundelin, som nå er blitt 26 år og ikke kan være med lengre, sitter for eksempel som nestleder i Troms og Finnmark Gymnastikk- og Turnkrets.
Celinda Gottschalck er både styremedlem i Agder Gymnastikk- og Turnkrets, trener og medlem i ungdomsutvalget.
– Jeg tror de andre også synes det er utrolig givende å være med. Det som er så interessant er at vi alle har forskjellige utfordringer, og da kan vi diskutere dem og hjelpe hverandre på møtene vi har, forteller Solveig.
Ungdomsutvalget prøver å møtes tre ganger i året, og har ellers møter via Teams.
Spørsmål om ungdomsutvalget kan enten stilles til Irina Solem (irina.solem@gymogturn.no) eller Solveig Nygaard (solveig.j.nygaard@hotmail.com).
Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets har vedtatt å lyse ut 2 stipend for 2021:
A Stipendet er på inntil kr. 15 000. Det tildeles en eller flere konkurransegymnaster kvinner eller menn som er i en landslagsgruppe. Gymnastene må ha som mål å satse på et høyt nasjonalt eller internasjonalt nivå. Stipendet skal brukes til deltagelse i konkurranser eller samlinger.
B Stipendet er på inntil kr. 15 000. Det tildeles en eller flere trenere som ønsker å utvikle seg som trener. Primært gis det støtte til kompetansegivende kurser eks. trener 1 og trener 2.
Søknadsskjema finner du her.
Søknadsfristen er satt til 1. desember 2020.
Har dere tapte inntekter fra avlyste arrangement? Eller fra kiosksalget som ikke ble noe av og billettene som måtte refunderes? Eller hadde dere utgifter i forbindelse med leie og alt?
Da er det på tide å søke om kompensasjon, for fristen er 15. september!
Norges Idrettsforbund presiserer at tapte billettinntekter som følge av lokale pålegg også omfattes av ordningen. De lokale påleggene må selvsagt være en direkte følge av statlige pålegg og råd i forbindelse med smitteverntiltak.
Det er også viktig å huske på at dette gjelder idrettslag som har tapt mer enn 25 000 kroner som følge av koronakrisen.