Filmkveld med kompis gjorde underverk

Stian Skjerahaug er godt kjent med å vinne både medaljer og kongepokaler i nasjonal sammenheng, men foran årets NM var han usikker hvordan det ville gå. Korona, litt bølgende motivasjon og hvor god er egentlig konkurranseformen?

Han har fått inn en god kompis, tidligere romkamerat og lagkamerat i trenerteamet. Marcus Conradi og Stian har reist land og strand sammen, delt mange minner, og da Conradi ble trener på senteret, fikk Stian det lille ekstra han trengte for NM.

Som så mange ganger før kvelden før konkurranse, satt de på hotellrommet sammen og fyrte opp pc-skjermen. Denne gangen ble det Monsen på tur, god stemning og akkurat den oppladningen var det han trengte.

– Det er rart med det. Jeg var ikke nervøs foran konkurranse, og det kan jo ha hjulpet med å ha den kvelden med Marcus. Han har vært det jeg trengte inn mot NM, forteller Stian.

Det var Marcus som først fortalte om kvelden og hvor gøy det var å være tilbake til de gode, gamle dagene. Det er ingen tvil om at Stian syntes det samme.

– Det var ekstremt hyggelig. Jeg fikk sitte på opp til Elverum også, og da ble det mange gode samtaler om alt og ingenting. Det er ekstremt kult bare å være rundt ham, det er akkurat som å være på tur igjen, forklarer Stian.

Men det var ingen selvfølge at Stian skulle vinne. Han, som ble nummer 29 av 205 under VM i Stuttgart i 2019 med sitt frittståendeprogram, hadde fall i apparatet. På en god dag turner han lett til 14.5, men denne feilen kunne fort ha blitt skjebnesvanger.

– Jeg hadde innstillingen at om jeg ikke stod på hele konkurransen, ble det fort 4. plass og utenfor pallen. Det ville jeg ikke i mitt siste NM, sier Stian.

Etter frittstående var han noe irritert på seg selv, og det påvirka ham i bøyle. Han droppa to elementer midt i for å komme seg gjennom, og da armene begynte å svikte litt under ham i første håndstående i ringer, tenkte han at løpet var kjørt.

– Jeg hadde gitt meg i hodet. Konsentrasjonen var ikke der den skulle, og jeg tenkte rett og slett at nå har jeg mista det, spesielt den lysten til å slå de andre.

Det snudde dog fort for Sola-karen. Han jekket ned hoppet med en halvskru, klarte plante og fikk litt troa tilbake. I sitt stille sinn tenkte han at Slava, hans tidligere trener i Stavanger Turnforening, ikke ville vært fornøyd med valget, men det var uten tvil til hans fordel.

På samme tidspunkt hadde han en prat med Marcus. Da fikk Stian vite at kampen om edelt metall var jevnere enn han trodde. Det var bare få hundredeler som skilte ham fra Sofus Heggemsnes, og da snudde det også i hodet. Nå var det bare å kjøre så bra som mulig i skranke, og safe inn i sving, så kunne dette gå.

– Jeg gjorde forberedelsene som skulle til med prepping og med det psykiske. Plutselig var i angrepsposisjon. Og så kjører jeg en så bra skranke som jeg kan, plantet avspranget, og det var en skikkelig digg følelse.

Da han skulle opp i svingstang var det ikke aktuelt å prøve det nye slippmomentet. Her var det kun å nå sitt eget mål som gjaldt; å ta sin femte kongepokal.

Han trengte over 12 poeng for å slå Sofus, og da poengsummen kom inn var det bare å slippe jubelen løs. For den femte seieren i NM betydde mye for Stian.

– Det var dette som var målet mitt. Jeg skulle revansjere fjoråret, og det var rett og slett digg å få det til. Nå er det veldig kult å kunne si at jeg har fem kongepokaler.

Det kunne fort vært det siste han gjorde. Motivasjonen har som nevnt gått i bølgedaler, og hadde det ikke funka i NM, hadde veien vært kort til å legge opp. Men nå er det to ting som står øverst på lista før han legger reimene på hylla: finale i frittstående i EM og OL-plass.

Den siste vet han blir vanskelig. Men som han sier; han må prøve.

Finale i frittstående er innafor, og med en avgjørelse rundt EM som faller til uka, krysser han nå fingrene for at EM blir avholdt.

– Det hadde vært ekstremt kult med finale i frittstående. I det nye programmet mitt har jeg to tideler ekstra, så jeg kan klare 14.4.

Og den finalen tror Sofus at han kan klare.

– Stian er frittståendeguruen vår, så har han formen inne klarer han finale uten tvil, sier Sofus.

Han smiler så bredt som alltid, selv om han med få marginer måtte se seg slått av Stian. For hva skal han gjøre med det nå, som han sier.

– Jeg gjorde det jeg kunne, og prøvde så hardt som jeg kunne. Håpet var jo selvsagt at jeg skulle ta gull, men det gikk som det gikk, sier Sofus.

Etter de første apparatene så det ut som han skulle cruise inn til seier. Men så var det duket for hopp, og der kom hans eneste feil gjennom hele konkurransen.

– Det var hoppet som ødela for meg. Jeg havna utenfor med fall. Men så henta jeg meg inn med bøyle og sving. Der er jeg veldig fornøyd!

Nå venter fem finaler for Sofus, og der får han igjen konkurranse fra de andre gutta, men Sofus er optimist, og håper å slå tilbake så han kan dra hjem til Oslo med gull.

– Det blir hardt, men jeg skal gjøre mitt beste og forhåpentligvis kan jeg vise frem mitt nye program i svingstang og sette det. Da blir det bra.