President Kristin Gilbert reflekterer over de siste tallene fra årets idrettsregistrering, og konstaterer at medlemstallet har vokst med over 5% det siste året også.
– Dette er gode tall og ta med seg inn i sommerferien, sier hun, og peker på at veksten nok kommer av mye godt arbeid i lagene, ikke minst med utdanning av trenere og utvikling av haller og treningsmuligheter.
Hun trekker også frem at den positive utviklingen kan ha sammenheng med nivåheving i konkurransegrenene og stadig flere oppvisningstropper.
– Den største veksten ligger nok likevel på barnepartiene, og vi må jobbe hardt hele tiden for at det tilbudet skal være så bra som mulig for alle, sier Kristin.
– Sommerferien ja, den blir litt spesiell i år, medgir hun, og minnes tilbake til de siste dagene i april i år hvor Stian Skjerahaug kvalifiserte seg til OL gjennom sin plassering i prøve OL.
– Det blir spesielt å få være med som president til et OL hvor vi har med norsk utøver i turn, det er 16 år siden sist!
– Forbundstinget; det drøftet også utvikling av toppidrett innen turn kvinner og rytmisk gymnastikk, sier Kristin.
Kanskje det kan bli flere OL-turer framover?
I hvert fall er arbeidet godt i gang med samtaler og avklaringer med seniorutøvere i rytmisk gymnastikk, og toppidrettsgruppen jobber med planer for arbeidet framover innen både turn kvinner og turn menn.
– Det er veldig kort tid til kvalifiseringen til OL i 2020, det skjer jo allerede i 2018 og 2019. Vi har ingen tid å miste, uttrykker hun engasjert.
– Det kommer gode juniorer innen turn kvinner og RG, men i første rekke må vi på kort sikt bygge OL-tankene i 2020 rundt de seniorene vi har, understreker hun.
Barne- og ungdomsidretten i NGTF, den er i vekst; men hva mener du det er viktig å legge vekt på i arbeidet ute i lagene?
Kristin tenker tilbake på alle de timene hun har tilbrakt i turnhaller, fra hun var aktiv som konkurranseturner innen turn kvinner og rytmisk gymnastikk på topp nivå i Norge, og helt fram til nå hvor hun trener på en oppvisningstropp.
– Jeg har alltid vært trygg i hallen, jeg har alltid gledet meg til å gå på trening! Det var hard trening i perioder, men idrettsgleden var det grunnleggende fundamentet! Uten den, så hadde det ikke blitt resultater og livslang idrettsglede, sier hun intenst.
Vi må se den enkelte utøver og gjøre det vi kan for å opprettholde gleden med fysisk aktivitet.
I dagens samfunn er det enda viktigere at idretten er et trygt sted å være, og vi blir utfordret hele tiden.
Forbundsstyret har hatt mange diskusjoner om verdier og ivaretagelse av barn og unge utøvere det siste året.
Kristin peker på at vi har lært en del av det svenske gymnastikkforbundet også i forhold til å legge vekt på idrettens verdier.
De forhold som ble beskrevet i en radioreportasje i Sveriges radio nå nylig må vi gjøre alt vi kan for å unngå skal oppstå i Norge. Trenere flytter stadig på seg, og vi må være årvåkne for negative forhold.
Presidenten blir alvorlig når dette temaet kommer opp; hun sier det er tungt å vite at det som blir beskrevet i radioprogrammet også kan skje i Norge.
Hun peker på at forbundet har undersøkt nærmere omkring programmet, og vært i kontakt både med utøvere som stod fram i programmet og den psykoterapeuten som uttalte seg.
I begge tilfeller fikk vi bekreftet alvoret i hendelsen og viktigheten av å følge opp i Norge.
Trygghet og trivsel er sentralt i all idrettsvirksomhet – turn er en idrett hvor kroppen er redskapet, og det setter ekstra store krav til at trenere og ledere er seg sitt ansvar bevisst.
– Vi må sikre at barna og de unge utøverne ikke utsettes for negative opplevelser innen vår idrett! Forbundsstyret har temaet på dagsorden i hvert møte, verdiene våre er kjempeviktige, de må etterleves i det daglige i alle klubber og på alle treninger, sier Kristin Gilbert!
Økonomien, hvordan er det med den i Norges femte største særforbund?
– Det flyter ikke over med sponsoravtaler akkurat, så den satsningen som ble vedtatt på årets forbundsting, den ble også knyttet til økning i forbundsavgiften. Vi er avhengige av de tilskudd vi får fra NIF, og de inntektene vi har fra lagene våre. Vi skulle gjerne sett at næringslivet også var interesserte i å støtte det viktige arbeidet vi gjør for barn og unges idrettsutvikling, men så langt har det ikke vært tilfellet, sukker hun litt oppgitt. Kanskje vi blir mer interessante etter OL, undrer hun avslutningsvis.
Ingen å miste, undrer vi?
– Nei, vi må sikre at barna våre har det bra i våre foreninger. Vi må stå på for verdiene våre! Forbundet, klubbene og foreldrene må følge opp der hvor vi ser faresignaler på at noe ikke er som det burde være, avslutter Kristin.