Det så mørkt ut, og mange tvilte. Målet om OL, som ble satt for lenge siden, holdt på å ryke etter en akillesskade. For det kunne jo ikke gå?

– Det er en skade som tar lang tid å komme tilbake fra, innrømmer Julie.

Men skjebnen ville det annerledes. Før siste OL-uttak fra Olympiatoppen fikk hun gladnyheten.

– Jeg ble selvfølgelig litt lettet, men mest bare glad, forteller hun.

At akillesen i det hele tatt ble leget og klar til å gjennomføre skranke i OL er det mange som skal ha takk for. Det er et team, inkludert tett oppfølging fra Olympiatoppen Vest, som har stått på for fullt siden skaden i mars 2021.

Startet med kor og ballett

Å være en kandidat til i det hele tatt å nå OL i turn var dog ikke alltid like sikkert.

Selv om hun alltid har stortrivdes i Turnkassen, innrømmer mor, Kari Erichsen, at hun i starten trodde Julie bare kom til å drive med turn sammen med de gode venninnene, for det sosiale.

– Jeg trodde ikke da at hun kom til å gjøre noe stort innen noen idrett. Hun fant gode venninner med en gang, og var like smilende og glad uansett hvordan det gikk i konkurranse. Hun har ikke noe utpreget konkurranseinstinkt, forteller Kari.

Hun er tidligere turner selv, og var selvsagt den som tok Julie med i turnhallen. I løpet av de første skoleårene bodde de i Haugesund.

Tilbudet som fantes da var breddeparti, men det startet før Kari var ferdig på jobb, og derfor var det vanskelig å få det til å gå opp. Istedenfor ble det ballett og kor, hvor Julie fulgte mer med på hva de andre gjorde enn å danse og synge selv.

Turnlivet tok over

Men så flyttet Kari og Julie tilbake til Bergen. Julie var med søskenbarna på håndball og fotball, men det var ikke så spennende. Da hun var 9 år tok Kari henne med i Turnkassen, og et lys ble tent.

– Hun trivdes fra dag en og ville fortsette. Da var det liksom gjort.

Der fant hun fort sin gjeng. De ble et trekløver, Julie, Juliane Amalie Tøssebro og Sara Davidsen.

Gjennom tiden har hun hatt en liten håndfull trenere. Men den som har betydd mest, er Anatol Ashurkov. Han har vært i Bergen i to omganger. Først som trener i Bergens Turnforening, men der var han bare trener for Julie en kort periode før han dro til Oslo.

Men det var da hun ble hekta.

Det var da lidenskapen vokste frem.

– Vi var kanskje 10-11 år da, vi tre rekrutter og tre juniorer. De øvde mye med Anatol på vanskelige elementer, og vi så veldig opp til dem, minnes Julie.

En liten knekk

– Dobbel med helskru var umulig for oss, vi gjorde bare ikke det i Bergen. Men så kom Anatol, og så gjorde alle det. Anatol hjalp mye for utviklingen vår, legger hun til.

For jentene var det en stor sorg da Anatol dro, og i perioder var det plutselig ikke like gøy med turn lenger.

De var unge, men likevel lurte de på om de ikke kunne flytte med Anatol til Oslo. Det ble fort slått ned.

Igjen var det det sosiale som ble det viktige. Venninnene, samholdet, gleden av å være sammen og gjøre det de likte.

Julie og Sara flyttet over fra Bergens Turnforening til Laksevåg turn og IL. Etter en liten stund i klubben kom det frem at Anatol var på vei tilbake til Bergen, og da startet arbeidet med å få ham tilbake.

Dugnadsdrevet arbeid

Kari har aldri selv vært med som trener, selv om hun har bakgrunn fra turn. Hun har dog ikke klart å holde seg borte, og har hatt verv og jobbet mye dugnad for klubbene. Det er lett å anta at hun var med på jobben å få ham tilbake.

Ikke bare i prosessen med å få Anatol tilbake, men ellers i klubbene er det helt avgjørende for dem med engasjerte foreldre. Alt fra administrativt til annet arbeid rundt klubben og utøverne er dugnadsbasert.

Foreldrene deler lidenskapen og engasjementet med utøverne, og gjør en enorm jobb for å legge til rette for turnhåpene. Å få favorittreneren til jentene tilbake igjen, ble derfor et stort mål for dem.

Det tok litt tid, men så var han tilbake som trener for jentene.

Med Anatol kom og en vilje til å satse i klubbene. Fana IL og Laksevåg IL har lenge jobbet tett sammen for å kunne satse på jentene og legge til rett for utvikling i klubben.

Jobbet seg gjennom utfordringene

Med å ha på plass gode trenere, tett samarbeid med Olympiatoppen Vest, toppidrettslinjen på Tertnes VGS og foreldre som står på hver dag, er det ingen tvil om at det er tilrettelagt for de gymnastene som ønsker å satse i Bergen.

Og satsing ble det for Julie og flere av lagvenninnene hennes. Det var Anatol en stor bidragsyter til.

Dynamikken mellom trener og utøver er viktig. Stian og Slava, Sofus og Valentyn, Julie og Anatol. Utad virker det rosenrødt, alt er fint, de får resultater, men også innad, for alle disse tre, vil det alltid være utfordringer på et så høyt nivå.

Kanskje er det nettopp det som gjør duoene så bra. Møte utfordringer, jobbe gjennom det sammen og komme sterkere utav det. Den siste tiden har derfor bare vært en lek, tross skade og covid-19.

– Når vi kommer i hallen er det ikke vanskelig, det er bare gøy. Vi har mye å jobbe med, men når vi vet hva vi skal gjøre, så fungerer det, forklarer Anatol.

Han har ikke annet enn lovord om den smilende bergenseren.

– Da hun var yngre hadde hun masse energi og var litt klovn. Etter hvert har hun blitt smartere, mer rolig, men hun smiler alltid, har masse energi og er positiv. Hun har en veldig, veldig positiv personlighet. Det har hjulpet henne å komme gjennom utfordringene som har kommet hennes vei. Og så har det hjulpet meg. Jeg har vært skeptisk, redd, men hennes positivitet har hjulpet meg veldig.

Stuttgart, VM 2019

Han legger til at de har jobbet mye med å bygge stein på stein. Den første ble lagt da han kom tilbake til Bergen.

Litt etter litt begynte det å vise igjen. Fra 2016 til 2019 tok hun stegene, og da VM i Stuttgart 2019 nærmet seg, var det ikke helt i tankene til moren at Julie skulle til OL.

– Det som er litt rart, er at jeg ikke var bevisst på at det var realistisk. Ikke før kvelden før da jeg leste på bloggen thegymter.net og så at Julie og Julie Søderstrøm var på listen over aktuelle kandidater utenom de vanlige. Da skjønte jeg at det kunne gå veien.

Etter konkurranse var alle veldig spent. Var hun innafor, eller var hun ikke? Kari meldte med Laurens Van der Hout og Antonio Egri, og de var sikre. Julie var kvalifisert til OL.

Julie på sin side var ikke sikker. Da NGTF la ut at hun og Sofus var kvalifisert, kom det fort en melding om å endre det frem til FIG (det internasjonale forbundet) hadde bekreftet det.

Det tok ikke lang tid før både hun, familien, klubbene og NGTF kunne juble. Hun var kvalifisert.

Utfordringene

– Vi har begge hatt troen hele tiden. Og det betyr veldig mye for meg å nå være i Tokyo. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Nå får vi igjen for strevet og arbeidet vi har lagt ned. Ikke bare meg, men alle rundt meg som har hjulpet også, sier Julie.

Hun skulle hatt noen gode måneder til å forberede seg. Hun var i siget, hun var god, hun leverte og leverte.

Men ikke alt gikk på skinner.

I Turnkassen hadde de for eksempel ikke FIG-godkjent bom. Det måtte de i første omgang låne før VM 2019.

Hun fikk delta i Vestlandsmesterskapet etter VM, og så var det stopp.

Covid-19 stoppet alt av samlinger, konkurranser og også hallene. Hun måtte, som alle andre, trene alternativt før de til slutt fikk komme inn i hallen igjen.

Da NM 2020 endelig skulle gjennomføres, måtte hun trekke seg på grunn av sykdom.

Man skulle tro at han hadde brukt opp uflaksen sin, men neida. Da kom skaden.

Skadet på verst tenkelige tidspunkt

– Jeg fikk telefon fra Anatol midt under trening, da visste jeg det var noe, forteller Kari.

Hun jobber som kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og ville vite litt om hva som hadde skjedd for å forberede seg på hva hun kom til. Men hun var rolig. Det gjør ingenting bedre av å stresse seg opp og ase for mye.

Stemningen i hallen var spesiell, ganske alvorspreget.

Heldigvis ble Julie operert raskt, allerede etter få timer. Dette kan ha vært en viktig faktor for å bli klar til OL. Så raskt gikk det hele at Kari kjørte Julie til sykehuset, dro i Turnkassen med yngstedatter, Celine, på konkurranse og dro og hentet Julie igjen etter de var ferdige i Turnkassen.

– Trenere tar skader til seg, og det gjør vondt i hjertet. Du blir knust, bekymret, får ikke sove, tenker mye. Men da Julie hadde fordøyd det, startet vi å legge planene, forteller Anatol.

Det som skjer de neste ukene og månedene beskriver Julie som utøver og person på en god måte.

Det tok henne bare et par dager før hun var i hallen og begynte så smått å trene. Gjorde hun ikke noe selv, støttet hun de andre på laget.

Uvurderlig oppfølging

Hun pushet seg selv innenfor rimelighetens grenser.

Asle Birkeland Kjellsen, som opererte henne, har fulgt henne tett opp, og vært i hallen for å sjekke foten. Fysioterapeut, Søren Bering Klausen, har også vært med å godkjenne belastningsøkning underveis, og også han fikk troen på at dette kunne gå etter å ha sett den positive utviklingen etter operasjonen.

Hun har fått tid til å konsentrere seg om skranke.

Hun har hele tiden vært positiv.

Ikke en dag har hun lagt seg ned og gitt opp eller deppet. Knapt en dag har gått uten at hun har vært i hallen. Hun er fornøyd med de små fremskrittene i hverdagen, har fokus på her og nå, ga aldri opp og tenkte aldri at OL ikke var innen rekkevidde.

– Mamma var glad da jeg fortalte det til henne, men innrømmet at hun ikke helt hadde troen på det. Hun er lege og vet litt om dette, men hun sa aldri noe til meg. Hun lot meg være optimistisk, sier Julie lattermildt.

– Julie er en veldig gladjente, veldig lite komplisert, forklarer Kari.

Optimisten

Det har mange fått kjenne på kroppen. Blant annet Juliane, Aino Namtvedt og Harald Wibye, som trener med henne daglig, og Mari Kanter som har vært i Bergen og trent med dem mens hallene var stengt i Viken.

Julie har vært viktig for dem, men de har også vært viktige for Julie. Anatol presiserer mange ganger at arbeidet som legges ned i hallen og som har gjort Julie klar til OL også skal krediteres til treningsgjengen.

Han kan derimot ikke unngå å skryte over psyken til Julie.

– Jeg er takknemlig for stemningen og handlingene til Julie i denne perioden. Hun har vist et stort idrettshjerte, og det har jeg veldig stor respekt for. Hun var sterk og ga seg aldri, og viste med hele hjertet at hun fortjener dette.

Han nevner at hun har fighting spirit. Moren forteller om lidenskapen som har drevet henne hele tiden. Selv en raus og pragmatisk vestlending må til slutt beskrive følelsene sine.

– Vi er stolte, kjempestolte, av henne og det hun har fått til. Spesielt i denne situasjonen med korona og skaden.

Julie konkurrerer søndag 25. juli kl. 13:20. Sendingen ser du på Eurosport.

Mandag 28. juni vedtok forbundsstyret i Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) å sende inn en søknad til European Gymnastics (det europeiske turnforbundet) om å arrangere Eurogym 2024 i Bodø.

President i NGTF, Torgeir R. Pedersen sier: «Jeg tror dette er en fantastisk mulighet til å vise frem alle de flotte aktivitetene som gymnastikk og turn tilbyr både gammel og ung.

Denne gangen er det ungdom fra hele Europa som vil samles i Bodø for å sette sitt preg på byen. Bodø har fremstått som svært positive til arrangementet og virkelig gitt uttrykk for et sterkt ønske om å få dette til byen i anledning kulturhovedstad i 2024.

Dersom vi lykkes til å få arrangementet til Bodø i 2024 kommer mange ungdommer garantert til å få en opplevelse de vil ha med seg resten av livet.

Vi er spent på utfallet, men har vanskelig for å tro at noen vil kunne fremme en bedre søknad en NGTF med Bodø som kulturhovedstad og lokasjon!»

En festival for ungdom

Eurogym er et stort breddearrangement som samler ca. 5.000 ungdommer i alderen 13-18 fra hele Europa. Man trener sammen, har oppvisninger for hverandre og har det gøy med andre ungdommer. I tillegg til å ha oppvisninger, deltar alle på workshops der man får prøve nye, spennende aktiviteter.

Dersom NGTF får tildelt Eurogym, vil det være det største vi noen gang har arrangert. Visepresident Birgit Iversen er sikker på at vår erfaring fra World Gym for Life Challenge 2017 i Stokke vil gi oss en fordel når vi skal overbevise European Gymnastics om at vi har god kapasitet som vertsnasjon.

Det hele startet med at Bodø søkte om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024, hvor Eurogym var oppgitt som et tiltak knyttet til prosjektet. 

Stort engasjement og støtte i nord

Programdirektøren i Kulturhovedstadsprosjektet Bodø-2024, Henrik Sand Dagfinrud sier: «Dette er et stort skritt videre på veien mot kulturhovedstatsåret 2024. Et fantastisk samarbeid med NGTF, og i tillegg en rekke aktører her i nord, har ført frem til en veldig flott søknad til European Gymnastics. Nå krysser vi fingrene og håper vi får fortsette å bygge videre på dette grunnlaget.»

I arbeidet fram mot vedtaket i forbundsstyret har arbeidsgruppen, bestående av Irina Solem (leder), Minna Børstad, Stig Nilssen, Hanne Jørgensen og Øistein Leren, arbeidet tett sammen med flere lokale aktører.

Visit Bodø og Bodø Idrettsråd har bidratt med selve arbeidet omkring søknaden, og er fantastiske samarbeidspartnere når vi nå ønsker å invitere 5.000 ungdommer til kystbyen i nord. Det er allerede gjort mye forarbeid med lokale leverandører og offentlig myndigheter, og det er ingen tvil om at Bodø legger godt til rette for et spektakulært arrangement.

Bodøidretten med Bodø Gym og Turn og B&OI turn i spissen, står klar med åpne armer for å ta i mot utøvere fra hele Europa. God støtte har vi også fra idrettskretsene og turnkretsene i Nord-Norge.

Tildelingen av Eurogym 2024 skjer senest innen utgangen av januar 2022.

3. juli – merk deg datoen!

Fra da blir det nemlig forbud mot bruk av engangsartikler i plast.

Dette gjelder disse artiklene:

• Bestikk
• Tallerkener
• Sugerør
• Rørepinner
• Ballongpinner
• Bomullspinner
• Take-away matbeholder i isopor
• Drikkebeger i isopor

Mange idrettslag bruker denne type engangsprodukter ved idrettsarrangement og konkurranser, derfor er det viktig at alle klubber er bevisst dette og bestiller bærekraftige produkter til høstens arrangement og konkurranser.

Har din klubb derimot plastartikler på lager er det lov å bruke dette opp.

Under kan dere lese mer om hva dere kan gjøre:

Lurer du på hvordan beslutninger tas, og hvordan disse påvirker idretten vår? Som utøver er dette kanskje ikke noe man tenker mye på, men i Norge har vi flere som gjør sitt for å passe på at gym og turn utvikles i en god retning, både nasjonalt og internasjonalt.

NGTF har nå fremmet to kandidater til det internasjonale gymnastikk- og turnforbundet (FIG) sitt valg høsten 2021.

Lise Mandal har allerede vært member of FIG Council i to perioder, og går nå for tredje og siste periode.

Marie Moltubakk stiller til valg i FIG Rhythmic Gymnastics Technical Committee.

Hvorfor er dette viktig for deg?

Det som skjer både nasjonalt og internasjonalt er med på å forme idretten vår, og det er viktig at vi bryr oss om utviklingen av gymnastikk og turn. Ved å ha representanter i internasjonale verv vil Norge ha en innflytelse på fremtiden til idretten vår.

Lise Mandal har allerede vært med på å påvirke internasjonalt. Hun har tatt til orde for vanskelige politiske problemstillinger, og har i så måte allerede hatt innflytelse på endel prosesser.

Et godt eksempel på dette er budrunder for store arrangement, som VM og Gymnaestrada. Når arrangørland har sendt inn søknaden sin, kan de ikke lenger gå inn og endre på denne underveis med nye ekstravagante tilbud. Det de sender, er det som gjelder.

Dette høres kanskje ikke ut som en stor deal, men på den internasjonale arenaen er det viktig å få inn slike regler. Det gjør veien til å få arrangere store eventer mer fair for alle som ønsker å vise frem gym og turn i storskala.

Politiske og tekniske verv

Så er det noen forskjeller på de forskjellige vervene internasjonalt. Lise er, som nevnt, allerede medlem av FIG Council, mens Tom Thingvold, Heidi Marie Taksdal og Maria Sollohub også sitter sentralt i ulike verv.

Noen av disse vervene er mest politiske, mens andre går mer direkte på den tekniske utviklingen av aktivitetene.

Selv om vervene er forskjellige, snakker de også sammen. Alle våre fem representanter jobber for å fremme NGTFs verdier og arbeid, og Marie og Lise vil derfor, om de blir valgt, kunne bringe frem dette budskapet sammen og hver for seg.

Å ha representanter i internasjonale verv er også viktig for å skape muligheter for internasjonalt samarbeid.

Ønsker dere som oppvisningsgruppe å trene sammen med noen internasjonalt? Eller ønsker dere en inspirerende trener inn for konkurransegruppen?

NGTFs og NIFs internasjonale strategier

Med gode relasjoner internasjonalt vil veien til samarbeid, hjelp og inspirasjon være kort. I så måte kan man også si at dette kan være med å utvikle norsk gymnastikk og turn videre.

Derfor er det veldig viktig for både NGTF og Norges Idrettsforbund (NIF) å ha representanter i internasjonale verv. Norge og norsk idrett står for eksempel for en del verdier som andre land kanskje ikke har like høyt oppe på prioriteringslisten.

NIF sier for eksempel «for å sikre norsk idrett større internasjonal gjennomslagskraft, trenger vi flere representanter fra norsk idrett i internasjonale idrettsorganisasjoner».

Fra NGTFs side har forbundsstyret vedtatt å støtte opp om kandidaturene. Blant annet står det i NGTFs strategiske plan at «NGTF skal ha internasjonale representanter i styrende organer eller komiteer i FIG og EG.

Et av målene med dette er å øke Norges anerkjennelse i internasjonal gymnastikk og turn, som en seriøs nasjon innen både toppidrett og breddeaktivitet.

Både Marie og Lise legger vekt på at de ønsker å være med å påvirke idretten i en etisk forsvarlig retning.

Begge to er klare på at støtten fra NGTF og NIF er viktig når de nå står på valg. Ønsket er også å styrke samarbeidet mellom de norske særforbundene via NIF slik at Norge kan stå ennå sterkere sammen mot de internasjonale forbundene, og ikke minst fremme saker internasjonalt som er viktig for Norge. På denne måten håper de å få utrettet mye mer.

Møt våre kandidater og representanter!

For Marie Moltubakks del er det snakk om den internasjonale rytmisk gymnastikkomitéen. Her har man blant annet ansvar for å utvikle og ivareta selve grenen, gjennomføring av de største internasjonale konkurransene og for bedømmingsreglementet.

FIG Council, hvor Lise Mandal søker fornyet tillit, er den nest høyeste autoritet, og den lovgivende forsamlingen til FIG med 45 delegater fra alle verdens kontinenter. FIG Council har flere oppgaver som omfatter hele gym- og turnmiljøet, inkludert revidering av FIGs overordnede regelverk og implementering av kongressen sine avgjørelser.

Utlysning av midler fra Stiftelsen Dam

Alle idrettens organisasjonsledd  kan søke om midler til Stiftelsen Dam via Norges idrettsforbund til oppstart eller videreutvikling av prosjekter rettet mot sårbare og utsatte grupper.

Ditt idrettslag kan søke om midler til prosjekter som har som mål om å legge til rette for og inkludere:

• mennesker med funksjonsnedsettelse
• mennesker med minoritetsbakgrunn
• mennesker med en fysisk sykdom
• mennesker med psykisk sykdom eller
• mennesker med lav betalingsevne

Idrettslag kan søke om støtte til prosjekter som innbefatter f. eks utsyr til trening, honorarer til trenere, kompetansehevende tiltak for trenere og ledere, markedsføring, arrangementer for målgruppen osv. Det kan også søkes om lønn til prosjektleder dersom det er formålstjenlig for prosjektet. Det kan søkes om mellom 30 000 og 1,4 millioner kroner totalt for prosjektperioden. Prosjektets varighet må være inntil 1, 2 eller 3 år. 

Søknadsfrist 1. mars 2022

Søknadsfristen er 1. mars 2022 for prosjekter med oppstart i juli 2022. Du må bli opprettet som søker i god tid før fristen.

For å bli opprettet som søker

1. Ta kontakt med ditt særforbund (dersom idrettslaget organiserer 1 idrett) eller idrettskrets (dersom idrettslaget organiserer flere idretter) for å høre om det er ok at dere søker. Det holder med en kort epost eller en telefonsamtale.

2. Send en e-post til line.hurrod@idrettsforbundet.no i god tid innen søknadsfristen hvor du skriver 4 setninger om:

• prosjektets bakgrunn
• prosjektets målsetting
• prosjektets målgruppe
• prosjektet er informert om til særforbund/ idrettskrets

3. NIF sender deg en epost om du kan bli opprettet som søker.
4. Opprett en bruker på deg selv i damnett.no.
5. NIF gir deg tilgang til et elektronisk søknadsskjema i damnett.no. (Stiftelsen Dam åpner systemet 3.1.22)

Les mer her og her.

Stiftelsen Dam kunngjør hvem som får midler 15. juni 2022.

Spørsmål: line.hurrod@idrettsforbundet.no

Webinaret avholdes torsdag 25. mars, varer i 1 time fra kl. 20.00 – kl. 21.00 og består av 1 økt à 45 min, samt 15 min spørsmålsrunde. Spørsmål sendes til gema.casado@gymogturn.no

Trenger du inspirasjon til trening i turnhallen eller hjemme? Lurer du på hvordan du kan lære småbarna baklengs rulle? Trenger du eller dine utøvere trygg mobilitetstrening for ryggen? Dette og mye mer finner du nå i NGTF videobank! 

Nå lanserer vi videobanken for alle som er interessert i gymnastikk og turn!  

For deltakere på våre trener- og dommerkurs er den allerede kjent, og nå er det på tide at alle får ta i bruk kompetansefilm tilknyttet NGTFs grener, aktiviteter og mer. 

Hvordan finner du NGTF videobank?

Alt du trenger å gjøre er å åpne menyen på våre nettsider og velge «Ressurser og verktøy» – eller klikke her.  

Fra videobankens startside kan gå du inn på den grenen eller aktiviteten du er interessert i, eller du kan søke etter f.eks. «salto» i feltet øverst til høyre.

Innlogging til kursmateriell

Vi benytter videobanken aktivt under mange av vår trenerkurs. Alle påmeldte får tilsendt brukerkonto, og får da tilgang til et utvidet materiell der man eksempelvis kan lære mer om biomekanikk eller anatomi. 

Her er det store muligheter for å suge til seg masse kunnskap, og du kan få tilgang til alt dette ved å delta på kursene våre! 

Har du ikke brukerkonto i dag? Fortvil ikke! Du kan fortsatt kose deg med et bredt utvalg av videomateriale uten å være innlogget.

Hva ønsker DU deg? 

Utover våren og høsten har vi ambisjoner om å fylle på flere typer materiell i den åpne delen av videobanken. Har du innspill til hvilke filmer vi bør produsere? Kom med innspill ved å fylle ut skjema.

Eksempler på videomateriell 

Her kommer noen eksempler på filmer du kan finne i NGTF videobank. Gå til videobanken for å finne mer! 

Hjemmetrening troppsgymnastikk: 

Par-akrobatikk: 

Introduksjon til parkour: 

Mange har fått med seg «Norge bak fasaden» og episoden «Når idretten svikter», og som mange andre sitter også vi igjen med vondt i hjertet og en dårlig magefølelse.

Vi tenker på alle dem vi ikke klarer å fange opp, som ikke har det bra på trening. Vi tenker på dem som bare har funnet seg i en ubehagelig treningshverdag. Vi tenker også på alle dem som har prøvd å gi beskjed uten å bli lytta til.

Vi beklager til alle og enhver.

Det er vanskelig å vite når man skal varsle, eller bare snakke om situasjoner som er vanskelige. Vi har snakket om det, men ikke nok.

Hva gjør NGTF, og hvordan skal vi sikre idrettsglede for alle?

Allerede i april 2020 fikk NGTF på plass en stilling, rådgiver verdiarbeid, som skal jobbe spesifikt med dette.

Maria Karin Dalsbø har fått denne stillingen, og er godt i gang med arbeidet. Hennes største budskap til alle klubber og gymnaster er at alle uønska hendelser skal bli rapportert, håndtert og reagert på.

Håvard B. Øvregård, seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund (NIF), påpeker i programmet at utfordringen ikke er å følge opp sakene som kommer inn, det er at det ikke varsles.

Det skal ikke være farlig å gi beskjed, og ingen skal være redde for å si ifra!

I NGTF blir alle varsler tatt på alvor, og den som varsler forblir anonym og samtalen forblir konfidensiell, altså mellom varsler og den det varsles til. Og det skal følges opp uten at det får konsekvenser for den som varsler.

Denne samtalen må vi tørre å ha, både fra forbundets side og ikke minst i klubbene.

For at klubbene skal være bedre skikket til å håndtere slike situasjoner selv, er vi i gang med et samarbeid med Redd Barna for å utvikle et kurs der vi setter fokus på det å være trygg på trening.

Her ønsker vi at klubbene skal bli et trygt sted for barn, og gi trenere kompetanse om hva trakassering og overgrep er, og hva man skal gjøre hvis man er bekymret for et barn. Man lærer også hva man kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser i egen klubb.

Også gjennom vårt kompetansearbeid tar vi dette på alvor. Vi jobber aktivt med å implementere verdiarbeid i våre kurs på alle nivåer i Trenerløypa. Alle hovedtrenere i NGTF må ha Trener 1 kompetanse.

Det skal ikke være mulig å få trenerkompetanse i NGTF uten å ha fått inngående informasjon om, reflektert rundt eller deltatt i diskusjoner om verdispørsmål og trenerrollen

Det som kommer frem i «Norge bak fasaden» er vondt å se, og handler mye om barn som er redde for å gi beskjed om uønskede hendelser, og om en treningshverdag som ikke er grei. Det nevnes fokus på vekt, psykisk press, trakassering og frykt.

Dette er selvfølgelig ikke noe vi ønsker skal skje. Derfor rådfører vi oss, og samarbeider med andre som har kompetanse på flere områder, og som kan bistå i arbeidet.

Vi har allerede nevnt Redd Barna og NIF, men Sunn Idrett er også en viktig samarbeidspartner, samt Olympiatoppen, Antidoping Norge og MOT.

Hvordan skal det varsles, da?

De aller fleste tar kontakt direkte med Maria Karin Dalsbø.

Noen få finner også frem til varslingsmailen vår, som også kan brukes.

Vi har også informasjon på hjemmesiden vår om verdiarbeidet til NGTF, og vi anbefaler å gjøre seg godt kjent med denne.

Vi håper også at klubber kan bruke dette som veiledning og hjelp.

Gullstipendet deles ut hvert år av Gullklubben, som er en klubb bestående av norske olympiske vinnere.

Formålet til klubben og med stipendet er «å bidra til at yngre idrettsutøvere, prosjekter eller klubber i olympiske grener skal få forholdene tilrettelagt, slik at det er mulig å videreutvikle seg innen sin idrett.».

Det er altså klubber, prosjekter eller utøvere som driver med en gren innen turn som er inkludert i OL-programmet. Per nå gjelder det turn menn, turn kvinner og rytmisk gymnastikk.

Dere kan lese mer om kriteriene og hvordan man søker i brevet fra Gullklubben. Søknadsfrist er 26. februar.

Her kan du se hele brevet fra Gullklubben.

Har din klubb lyst og kapasitet til å arrangere NGTFs største arrangement i 2025? Landsturnstevnet arrangeres hvert fjerde år, og er et breddearrangement med oppvisninger, workshops, Gym for Life Challenge. Arrangementet er for alle NGTFs medlemmer over 13 år.

Se mer informasjon i utlysning og retningslinjer.

Frist for innsending av søknad er 15. mars 2022.

Ønskes mer informasjon – ta kontakt med Minna Børstad i NGTFs breddeavdeling på e-post: minna.borstad@gymogturn.no

Har dere tapte inntekter fra avlyste arrangement? Eller fra kiosksalget som ikke ble noe av og billettene som måtte refunderes? Eller hadde dere utgifter i forbindelse med leie og alt?

Da er det på tide å søke om kompensasjon, for fristen er 15. september!

Norges Idrettsforbund presiserer at tapte billettinntekter som følge av lokale pålegg også omfattes av ordningen. De lokale påleggene må selvsagt være en direkte følge av statlige pålegg og råd i forbindelse med smitteverntiltak.

Det er også viktig å huske på at dette gjelder idrettslag som har tapt mer enn 25 000 kroner som følge av koronakrisen.

Etter nye anbefalinger fra regjeringen og FHI har NGTF fått inn flere spørsmål relatert til høstens oppstart og trening. Vi har oppdatert koronavettreglene våre, og prøvd å presisere på siden vår om korona de endringene som har kommet, og ber dere holde dere oppdatert der.

Det er likevel noen spørsmål som kan være greit å få kjappe svar på, som avstand, gruppestørrelser og garderobebruk.

Selv om det ikke ble den store åpningen av breddeidrett flere håpet på, er det fortsatt mulig å trene sammen, enten man er 25, 40 eller over 60 år. Men man må forholde seg til at det kun er 20 personer per gruppe inkludert trener og at man holder 1-metersregelen, samt ivaretar forholdsreglene for smittespredning.

Er det trening for foreldre og barn, gymlek, konkurransepartier eller annet, er grensen fortsatt 20, inkludert trener/instruktør.

Fortsatt viktig å passe på

Det er også forskjellige forutsetninger der våre medlemmer trener. Noen har store haller med mye plass, mens andre kanskje bare har en gymsal. Derfor er det viktig å huske på at det fortsatt skal være 5-10 meter mellom gruppene på 20 personer under trening.

Vi oppfordrer også til at utøvere og gymnaster bruker eget utstyr, og egen magnesium, og at det fortsatt er gode vaskerutiner på utstyr som kan vaskes.

Det er åpent for bruk av garderobe, men også her ber vi dere sette dere inn i reglene. Man skal fortsatt opprettholde en meters avstand, og det kan derfor være en god idé å stenge av annenhver dusj, annethvert skap og/eller annenhver knagg.

Sammen med alle våre medlemmer håpet vi, og håper ennå, at det vil åpnes mer opp, og at vi kan komme tilbake til normalen. Men vi ber om tålmodighet og forståelse i denne situasjonen vi nå er i.

Er du klar for å la barna komme tilbake til hverdagen etter sommerferien? Nå åpner regjeringen for at barne- og ungdomsidretten fra 1. august får unntak fra 1.metersregelen.

Dette innebærer at det igjen åpnes for konkurransesituasjoner og kamper for barne- og ungdomsidretten opp til og med 19 år, innenfor de respektive idrettskretsenes grenser.

NGTF vil oppdatere sine koronavettregler på hjemmesiden neste uke da ferien er over for de fleste.

Med de forestående reglene kan barn og unge under 20 år ha nærkontakt i faste grupper på inntil 20 personer i treningssammenheng. Fra 1. august endres altså dette.

Da gjøres det videre unntak fra avstandskravet ved gjennomføring av konkurranser innenfor idrettskretsene, der alle deltakerne er under 20 år, og der aktiviteten ikke kan utføres som normalt dersom en skal overholde avstandskravet på minst en meter til enhver tid.

Fornøyd generalsekretær

Dette gir NGTFs klubber og lag en større frihet til høsten.

– Dette er en gledelig utvikling som vil gjøre det mye lettere for alle våre lag som driver breddeidrett. Det bør innebære at de fleste av våre lag kan komme tilbake til noe nær normalaktivitet, sier en glad og fornøyd generalsekretær i NGTF, Øistein Leren.

Berit Kjøll, Norges idrettspresident, sier til NIF også hun er glad for ytterligere gjenåpning.

– Som tidligere kommunisert er det gledelig at regjeringen nå bekrefter ytterligere åpning fra 1. august, slik at barne- og ungdomsidretten kan planlegge både konkurranser og idrettsarrangement utover høsten, sier hun og legger til:

– Jeg ser virkelig frem til den dagen hvor det er normaltilstand for alle i norsk idrett.

Selv om det nå kommer en videre åpning innen idrett for alle under 20 år, betyr ikke det av det lempes på andre krav. Det vil for eksempel fortsatt stilles krav til arrangør av idrettsarrangement.

Krav til arrangør

Det skal tilrettelegges for at det kan holdes minst en meters avstand blant publikum. Arrangementet bør også gjennomføres i samsvar med råd gitt i smittevernveilederen for idrett og arrangementer.

Det må også tilrettelegges for at alle øvrige smitteverntiltak kan overholdes. Arrangør må også legge til rette for at smittesporing kan gjennomføres om det oppdages smitte i etterkant.

Som i andre idretter og i kultursammenheng, er det foreløpig kun lov med 200 mennesker til stede på arrangementer, i tillegg til ansatte og oppdragstakere som står for gjennomføringen.

Når det gjelder idrettsarrangement for barn og unge, regnes deltakerne inn i totalantallet på 200. Årsaken til dette er at det ved slike arrangement vil deltagere og publikum ikke være adskilt, men blandes i ulike grupper under arrangementet.

Begrensningen er viktig for etterlevelse av smittevernråd, og for å sikre en effektiv smittesporing og oversikt, står det i pressemeldingen fra regjeringen. Den kan du lese i sin helhet her.

NGTF vil tydeliggjøre i koronavettreglene, og veilede så godt som mulig for alle medlemsklubber og -lag som nå ønsker å arrangere eventer til høsten og vinteren.

Nå er det nye regelverket for ny koronatiltakspakke for frivillighet og idretten klar og lagt ut på www.lottstift.no.

Har din klubb måtte kansellere arrangement mellom 12. mars og 31. august? Eller har dere gjennomført et nedskalert arrangement som følge av pålegg gitt fra statlige myndigheter?

Da bør dere søke så fort som mulig, og før 15. september.

Ordningen skal dekke flere inntektstap, flere typer arrangementer og annen spesifikk aktivitet sektoren har og har hatt som følge av at de har måttet stenge, avlyse eller utsette arrangementer og aktiviteter de skulle fått inntekter fra.

Flere har allerede blitt kompensert fra den første ordningen, men har man tap av inntekter utover det kan man søke på ny. Men man kan kun søke om det er innenfor hva ordningen dekker.

Man må være registrert i Frivillighetsregisteret på søknadstidspunktet for å kunne søke.

Er du usikker på om du kan søke? Her kan du sjekke spørsmål og svar eller stille spørsmål selv.

Det skal også være enklere for idrettslag og andre frivillige organisasjoner å søke.

Medlemsinntekter, pengergaver og sponsor- og reklameinntekter dekkes ikke.

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen for frivillighets- og idrettssektoren. Det er fortløpende utbetalinger, med siste søknadsfrist 15. september.

Vi tar en liten pust i bakken. Vi trenger det, alle i gym- og turnfamilien. For våren ble jo ikke akkurat slik vi hadde tenkt. Våren og sommeren skulle stå for mange høydepunkter, men slik ble det ikke.

I Norges Gymnastikk- og Turnforbund har vi jobbet for å prøve å ha et tilbud å komme tilbake til, samtidig som vi ivaretar utøvere, medlemmer og andre.

Nå er dog tiden for å ta et lite tilbakeblikk på det som har skjedd, men også se fremover til tiden der sommerferien er over. Vi inviterte derfor president, Torgeir Reinås Pedersen, på en liten sommerprat.

Hvordan har våren vært, Torgeir?

Det har vært lite eventer å delta på, så helgene mine har blitt veldig annerledes, det er det ingen som skal lure på. Det var greit de første helgene, jeg fikk være på hytta og kose meg.

Men savnet etter miljøet, og å komme ut og treffe de forskjellige grenene og entusiastiske menneskene har virkelig vært et savn.

Er du bekymret for at det skal slå negativt ut for NGTF?

Det som har rammet oss kan slå begge veier, og det finnes gode argumenter som tilsier det motsatte. Man savner å være i aktivitet, man savner å være i miljøene sine. De som havner i risikosonen er de som kanskje har litt skralere helse, og da er det mye man kan unngå ved å være aktiv.

Det må være vårt budskap fremover, vise betydningen av det å være aktiv fra ung alder og oppover, og ikke minst miljøtilhørigheten. Vi skal ha dere tilbake i aktivitet og i miljøene deres!

Hvordan vil du si covid-19 har rammet gym og turn?

Når det er null aktivitet sier det seg selv at det rammer på mange måter. Vi har sett både i miljøet og samfunnet ellers at mange mister jobbene sine eller blir permittert. Det skaper mye usikkerhet. Det har jeg kjent på, både for medlemmene våre, idretten vår og våre ansatte i NGTF.

Vi stod i en prosess der vi vurderte å permittere ansatte i NGTF. Jeg tror det var riktig å holde prosessene i gang, for jeg har opplevd at de ansatte har hatt fokus på omstilling og få ting til.

De har intensivert det aktuelle arbeidet i perioder, man har prioritert og omrokkert på oppgaver for å ha fokus på det som er viktig. Nå står vi sterkere og klare til å starte med en gang.

Samtidig ser vi hva klubbene har fått til under denne perioden. Jeg har Fredrikstad Turn som nærmeste nabo og blir stolt når jeg ser dem trekke ut på gresset for å kjøre trening med alle forholdsregler, uansett vær.

Det jeg har sett er at alle gjør det som er mulig, selv om rammene gjør det vanskelig. Og her har mange vært kreative.

Har du tatt del i noe selv?

Jeg har vært med på flere økter på sosiale medier! Og jeg ser det er mange som melder seg på og hopper og spretter rundt i stua. Det er imponerende hvordan man tilpasser seg og gjør det beste utav det.

Hva tenker du da, når du ser og opplever dette?

Det jeg har sett er at folk ikke setter seg ned og stenger av. Inntrykket er at mange klubber har gitt et godt tilbud, mange er flinke og kreative og lar seg ikke vippe av pinnen.

Det er en spesiell periode som ingen har sett lignende til tidligere, og hvordan dere har taklet dette gjør meg stolt.

Føler du NGTF og du selv har tatt det ansvaret som trengs og kreves? Vi er Norges fjerde største forbund, men var ikke med på pilotprosjektet til NIF eller fremmet som en viktig aktør.

Vi har hatt kontakt opp mot NIF og både generalsekretær, Øistein Leren, og jeg har vært med på en rekke møter i perioden der vi har formidlet grundig hva som er viktig for oss.

Gym og turn skiller seg ut fra mange andre idretter da vi har apparater og berøring. Derfor har vi brukt kompetanse i miljøet, spesielt hos medisinsk personell som leger, og på den måten prøvd å sy sammen veiledere som åpner for muligheter.

Vi fikk for eksempel forståelse for våre prinsipper om å fokusere på utøver og vasking og desinfisering her fremfor apparater, noe som gjorde det enklere å komme i gang.

Fordi vi er så spesielle, toucher vi innom så mange problematiske områder innenfor smitteverntiltakene. Det gjør det vanskelig, men integriteten vår har vært slagkraftig gjennom prosessen.

Kan vi bli bedre på dette området?

Ja. Vi er tydelige på at vi ønsker et enda tettere samarbeid med NIF enn tidligere. Vi er mer synlige nå enn før, men vi kan sikkert bli bedre på dette.

Den siste tiden har både Netflix og HBO hatt premiere på det som skjedde innen turn kvinner i USA. Rasedebatten er blitt viktig, både i Norge og internasjonalt. Hva skal NGTF jobbe med for å ta tak i disse problemstillingene?

Man tenker at vi er eksponert for denne type problematikk, og derfor skal vi ha et veldig fokus på at gym og turn skal være et trygt sted for alle.

Derfor er det viktig at vi er oppmerksomme på å se og bli sett, og fortsetter å ha et skjerpet fokus på dette. Alle, uansett, skal oppleve trygghet hos oss. Det er kjempeviktig.

Her kan du lese om hvor man skal varsle

Vi skal fortsette å bygge, men hvordan skal vi få til det?

Sponsorarbeid blir utrolig viktig fremover. Vi skal ha et produkt som bedrifter og andre vil kjøpe, og der er bredden vår viktig.

Ingen har noe som er så unikt som hos oss. Barn legger grunnlaget i turn, vi er spydspisser i andre grener med store forbilder, som Sofus Heggemsnes. Han er mer og mer i media og gjør en god jobb for idretten vår. Det må vi bygge videre på.

Vi skal gå fra et lite til et betydelig høyere beløp, for det er kjempeviktig for oss. Og det skal vi få til.

Har du noen spesifikke tanker?

Å, ja. Vi må se på muligheten for å kommersialisere idretten vår, og kanskje se på om det er mulig å bi litt mindre konservative på enkelte områder. Så kan vi også se på troppsgymnastikk – der er det kjempehøyt lydnivå, det er action, litt som å være på hockeykamp, og det er kult!

Vi må bli flinkere til å profilere det vi driver med. Vi har akrobatikk på høyt nivå, det er noe som fenger folk. Bare se på turn i OL-sammenheng, det er jo det første som blir utsolgt!

Jeg tror derfor vi må finne de plattformene som passer for vårt publikum og være enda mer aktive og bruke mer ressurser. Vi skal være synlige der ting skjer og skape stor blest rundt det vi driver med.

Vi har en liten overraskelse på slutten. Vi spurte følgerne våre på Instagram om de hadde noen spørsmål til deg.

Oi. Ja, dette blir spennende!

Det er flere som sier de sliter på trenersiden, og lurer på om du kan sende noen flinke folk rundt til klubbene?

Vi har utfordring med trenere, og jeg får mange henvendelser personlig om hvor klubbene kan finne dem også. Dette er tydeligvis en mangelvare.

Det har tatt tid, men nå begynner vi å få moduler og kurs på plass. Jeg mener det må være lavere terskel for å sende medlemmer på kurs og at vi også må være proaktive i dette arbeidet.

Da er det også utrolig viktig å ta vare på utøverne og følge dem opp som trenere, backe og støtte dem i utviklingen i trenerløypa slik at sannsynligheten er større for at de fortsetter.

Det er mange ressurser i en klubb og i et miljø allerede, og da må man ta vare på dem og invitere dem inn i forskjellige roller. Klarer vi det, kan det bli mer attraktivt å fortsette som trener.

Men vi må ikke gjøre det for vanskelig. Vi må la dem utvikle seg i rollen, for alle kan bli gode trenere.

Neste handler om omorganiseringen i NGTF. Mange merker at det er mye som skjer, noen endrede roller og noen ut. Så hva er det egentlig som skjer?

Vi startet for en stund siden med omorganisering av forbundet for en stund siden, noe som var viktig da vi er blitt så store som vi er.

Tidligere har vi hatt flat struktur, men det funker bedre med syv til ti ansatte, ikke nå når vi 32 ansatte og skal vokse videre. Da er det nødvendig å se hvordan vi best utnytter ressursene og forvalter dem.

Det er tuftet på at de ansatte har tatt ansvar, satt i gang prosesser og valgt en løsning selv. Nå får vi avdelinger og en struktur for våre medlemmer som blir enklere å forholde seg til.

Vi har også gått fra 18 til 10 kretser, og jeg er imponert over hvor godt de nye kretsene synes å takle denne omstillingen. Det var mye usikkerhet, men det virker absolutt som de har klart å samle de beste tillitsvalgte for å videreføre og optimalisere det arbeidet som er blitt gjort i de gamle kretsene.

Så blir det veldig spennende med ny generalsekretær. Øistein Leren har sittet i 18 år, og nå gjør vi et bytte med en person som ikke kjenner vår idrett særlig. Men hun har de kvalitetene vi mener er det viktigste når vi skal se fremover.

Vi går også en del endringer på trenersiden. Birgit Vallestrand kommer inn som landslagssjef for turn kvinner, noe som er kjempebra for oss. Hun kjenner miljøene og vil sørge for å samle turn kvinner i Norge og opprettholde det Laurens van der Hout har jobbet med over tid.

NGTF har også lyst ut flere andre stillinger. Får vi disse på plass, får satt ny organisasjonsmodell med ny generalsekretær vil jeg si forutsetningene er bedre enn noen gang. Det er og dette som gjør at jeg vil være med videre.

Det leder oss rett inn på neste spørsmål fra følgerne. Du er på valg som president, og vi har følgere som lurer på hva som blir viktig for deg i neste tingperiode om du fortsetter?

Jeg har mange visjoner, og vi er langt på vei inn i noen av dem.

Jeg, og resten av ledelsen, er tydelig på at vi ønsker et tettere samarbeid med NIF enn tidligere, og ha en sentral rolle i norsk idrett. Vi sitter på så mye kompetanse de andre idrettene kan trekke veksel av. Et tettere samarbeid med andre idretter er viktig for oss alle.

Miljø er noe jeg er veldig opptatt av. Det har vært en del uenigheter og konflikter som har preget oss litt for mye i negativ retning. Dette har gått utover arbeidet vi skal gjøre fremover. Men nå føler jeg vi er på rett vei.

Se bare på turn kvinner. Her har de hatt et unikt fokus på «vi er Norge», og fått en felles forståelse for at vi jobber mot det samme målet. Det må vi videreutvikle. Vi skal være stolte over forbundet og støtte hverandre på tvers av grener og klubber.

For meg er alle like viktige, og alle aktivitetene i NGTF er like flotte. Jeg er utrolig stolt over totaliteten som er i forbundet, og sier ofte at jeg er president i Norges flotteste forbund. Det mener jeg.

Vi må også se på hva som skjer i forbundet. Vi satser på fire grener, og det må være lov å understreke at denne type satsning koster. Det legger da press på oss med tanke på å hente inn penger fra eksterne og sponsorer slik at vi kan nå de målene som er oppført i strategisk plan.

Derfor må vi, og jeg, jobbe med å få en bedre økonomi. Det er høyest prioritert for meg. Nå har vi jobbet hardt med å få på plass en ordning med tilskudd til medlemmer mellom 0 og 5 år, og det hjelper selvfølgelig for oss ettersom vi er størst av alle i denne gruppen. Det var politisk viktig å få dette på plass.

Vanligvis skriver du sommerhilsen selv. Er det noe mer som er viktig for deg å si til medlemmene før vi tar sommerferie?

Det er det, selvfølgelig!

Midt under covid-19 takket vi av to ansatte som har vært med oss tilsammen i 80 år, Tone Moe og Torill Aas Sundby. Det er helt enormt at vi har fått ha dem med oss så lenge. Det er en kontinuitet som er helt unik.

Det er rart når sentrale aktører forsvinner. Jeg husker henne fra da jeg var 6-7 år som turner og videre i andre verv. Hun kan alt, vet alt, og alle som har jobbet i og rundt NGTF vet at vi alltid kunne gå til henne for hjelp.

Tone har også gjort en strålende innsats i kretsene, som mange har satt stor pris på. Det er vemodig å se dem forlate forbundet. Men det sier samtidig mye om hvordan de har opplevd miljøet, at de har vært her så lenge. Det er kjempeviktig for meg som leder, for det viser et sunnhetstegn.

Så er det OL, da. Det var et sjokk for hele verden. Vi ser et lite håp om ytterliggere kvalifiserte deltakere via EM, og så ble alt satt på vent. Absolutt alt.

Her de nye EM-datoene

Her kan du se hvordan den nasjonale konkurransehøsten blir

Men jeg er optimist. Julie og Sofus er unge, og det å få et år til på å trener og forberede seg tror jeg ikke er en ulempe. Jeg har inntrykk av at de er topp motivert til Tokyo 2021.

Jeg er topp motivert for fremtiden! Men nå først skal jeg ha en liten ferie i nord der jeg skal besøke klubber, nye haller og nyte det Norge har å by på. Turn preger hele livet mitt, og jeg gleder meg til vi starter opp igjen etter ferien.

God sommer, alle!