Det så mørkt ut, og mange tvilte. Målet om OL, som ble satt for lenge siden, holdt på å ryke etter en akillesskade. For det kunne jo ikke gå?

– Det er en skade som tar lang tid å komme tilbake fra, innrømmer Julie.

Men skjebnen ville det annerledes. Før siste OL-uttak fra Olympiatoppen fikk hun gladnyheten.

– Jeg ble selvfølgelig litt lettet, men mest bare glad, forteller hun.

At akillesen i det hele tatt ble leget og klar til å gjennomføre skranke i OL er det mange som skal ha takk for. Det er et team, inkludert tett oppfølging fra Olympiatoppen Vest, som har stått på for fullt siden skaden i mars 2021.

Startet med kor og ballett

Å være en kandidat til i det hele tatt å nå OL i turn var dog ikke alltid like sikkert.

Selv om hun alltid har stortrivdes i Turnkassen, innrømmer mor, Kari Erichsen, at hun i starten trodde Julie bare kom til å drive med turn sammen med de gode venninnene, for det sosiale.

– Jeg trodde ikke da at hun kom til å gjøre noe stort innen noen idrett. Hun fant gode venninner med en gang, og var like smilende og glad uansett hvordan det gikk i konkurranse. Hun har ikke noe utpreget konkurranseinstinkt, forteller Kari.

Hun er tidligere turner selv, og var selvsagt den som tok Julie med i turnhallen. I løpet av de første skoleårene bodde de i Haugesund.

Tilbudet som fantes da var breddeparti, men det startet før Kari var ferdig på jobb, og derfor var det vanskelig å få det til å gå opp. Istedenfor ble det ballett og kor, hvor Julie fulgte mer med på hva de andre gjorde enn å danse og synge selv.

Turnlivet tok over

Men så flyttet Kari og Julie tilbake til Bergen. Julie var med søskenbarna på håndball og fotball, men det var ikke så spennende. Da hun var 9 år tok Kari henne med i Turnkassen, og et lys ble tent.

– Hun trivdes fra dag en og ville fortsette. Da var det liksom gjort.

Der fant hun fort sin gjeng. De ble et trekløver, Julie, Juliane Amalie Tøssebro og Sara Davidsen.

Gjennom tiden har hun hatt en liten håndfull trenere. Men den som har betydd mest, er Anatol Ashurkov. Han har vært i Bergen i to omganger. Først som trener i Bergens Turnforening, men der var han bare trener for Julie en kort periode før han dro til Oslo.

Men det var da hun ble hekta.

Det var da lidenskapen vokste frem.

– Vi var kanskje 10-11 år da, vi tre rekrutter og tre juniorer. De øvde mye med Anatol på vanskelige elementer, og vi så veldig opp til dem, minnes Julie.

En liten knekk

– Dobbel med helskru var umulig for oss, vi gjorde bare ikke det i Bergen. Men så kom Anatol, og så gjorde alle det. Anatol hjalp mye for utviklingen vår, legger hun til.

For jentene var det en stor sorg da Anatol dro, og i perioder var det plutselig ikke like gøy med turn lenger.

De var unge, men likevel lurte de på om de ikke kunne flytte med Anatol til Oslo. Det ble fort slått ned.

Igjen var det det sosiale som ble det viktige. Venninnene, samholdet, gleden av å være sammen og gjøre det de likte.

Julie og Sara flyttet over fra Bergens Turnforening til Laksevåg turn og IL. Etter en liten stund i klubben kom det frem at Anatol var på vei tilbake til Bergen, og da startet arbeidet med å få ham tilbake.

Dugnadsdrevet arbeid

Kari har aldri selv vært med som trener, selv om hun har bakgrunn fra turn. Hun har dog ikke klart å holde seg borte, og har hatt verv og jobbet mye dugnad for klubbene. Det er lett å anta at hun var med på jobben å få ham tilbake.

Ikke bare i prosessen med å få Anatol tilbake, men ellers i klubbene er det helt avgjørende for dem med engasjerte foreldre. Alt fra administrativt til annet arbeid rundt klubben og utøverne er dugnadsbasert.

Foreldrene deler lidenskapen og engasjementet med utøverne, og gjør en enorm jobb for å legge til rette for turnhåpene. Å få favorittreneren til jentene tilbake igjen, ble derfor et stort mål for dem.

Det tok litt tid, men så var han tilbake som trener for jentene.

Med Anatol kom og en vilje til å satse i klubbene. Fana IL og Laksevåg IL har lenge jobbet tett sammen for å kunne satse på jentene og legge til rett for utvikling i klubben.

Jobbet seg gjennom utfordringene

Med å ha på plass gode trenere, tett samarbeid med Olympiatoppen Vest, toppidrettslinjen på Tertnes VGS og foreldre som står på hver dag, er det ingen tvil om at det er tilrettelagt for de gymnastene som ønsker å satse i Bergen.

Og satsing ble det for Julie og flere av lagvenninnene hennes. Det var Anatol en stor bidragsyter til.

Dynamikken mellom trener og utøver er viktig. Stian og Slava, Sofus og Valentyn, Julie og Anatol. Utad virker det rosenrødt, alt er fint, de får resultater, men også innad, for alle disse tre, vil det alltid være utfordringer på et så høyt nivå.

Kanskje er det nettopp det som gjør duoene så bra. Møte utfordringer, jobbe gjennom det sammen og komme sterkere utav det. Den siste tiden har derfor bare vært en lek, tross skade og covid-19.

– Når vi kommer i hallen er det ikke vanskelig, det er bare gøy. Vi har mye å jobbe med, men når vi vet hva vi skal gjøre, så fungerer det, forklarer Anatol.

Han har ikke annet enn lovord om den smilende bergenseren.

– Da hun var yngre hadde hun masse energi og var litt klovn. Etter hvert har hun blitt smartere, mer rolig, men hun smiler alltid, har masse energi og er positiv. Hun har en veldig, veldig positiv personlighet. Det har hjulpet henne å komme gjennom utfordringene som har kommet hennes vei. Og så har det hjulpet meg. Jeg har vært skeptisk, redd, men hennes positivitet har hjulpet meg veldig.

Stuttgart, VM 2019

Han legger til at de har jobbet mye med å bygge stein på stein. Den første ble lagt da han kom tilbake til Bergen.

Litt etter litt begynte det å vise igjen. Fra 2016 til 2019 tok hun stegene, og da VM i Stuttgart 2019 nærmet seg, var det ikke helt i tankene til moren at Julie skulle til OL.

– Det som er litt rart, er at jeg ikke var bevisst på at det var realistisk. Ikke før kvelden før da jeg leste på bloggen thegymter.net og så at Julie og Julie Søderstrøm var på listen over aktuelle kandidater utenom de vanlige. Da skjønte jeg at det kunne gå veien.

Etter konkurranse var alle veldig spent. Var hun innafor, eller var hun ikke? Kari meldte med Laurens Van der Hout og Antonio Egri, og de var sikre. Julie var kvalifisert til OL.

Julie på sin side var ikke sikker. Da NGTF la ut at hun og Sofus var kvalifisert, kom det fort en melding om å endre det frem til FIG (det internasjonale forbundet) hadde bekreftet det.

Det tok ikke lang tid før både hun, familien, klubbene og NGTF kunne juble. Hun var kvalifisert.

Utfordringene

– Vi har begge hatt troen hele tiden. Og det betyr veldig mye for meg å nå være i Tokyo. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Nå får vi igjen for strevet og arbeidet vi har lagt ned. Ikke bare meg, men alle rundt meg som har hjulpet også, sier Julie.

Hun skulle hatt noen gode måneder til å forberede seg. Hun var i siget, hun var god, hun leverte og leverte.

Men ikke alt gikk på skinner.

I Turnkassen hadde de for eksempel ikke FIG-godkjent bom. Det måtte de i første omgang låne før VM 2019.

Hun fikk delta i Vestlandsmesterskapet etter VM, og så var det stopp.

Covid-19 stoppet alt av samlinger, konkurranser og også hallene. Hun måtte, som alle andre, trene alternativt før de til slutt fikk komme inn i hallen igjen.

Da NM 2020 endelig skulle gjennomføres, måtte hun trekke seg på grunn av sykdom.

Man skulle tro at han hadde brukt opp uflaksen sin, men neida. Da kom skaden.

Skadet på verst tenkelige tidspunkt

– Jeg fikk telefon fra Anatol midt under trening, da visste jeg det var noe, forteller Kari.

Hun jobber som kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og ville vite litt om hva som hadde skjedd for å forberede seg på hva hun kom til. Men hun var rolig. Det gjør ingenting bedre av å stresse seg opp og ase for mye.

Stemningen i hallen var spesiell, ganske alvorspreget.

Heldigvis ble Julie operert raskt, allerede etter få timer. Dette kan ha vært en viktig faktor for å bli klar til OL. Så raskt gikk det hele at Kari kjørte Julie til sykehuset, dro i Turnkassen med yngstedatter, Celine, på konkurranse og dro og hentet Julie igjen etter de var ferdige i Turnkassen.

– Trenere tar skader til seg, og det gjør vondt i hjertet. Du blir knust, bekymret, får ikke sove, tenker mye. Men da Julie hadde fordøyd det, startet vi å legge planene, forteller Anatol.

Det som skjer de neste ukene og månedene beskriver Julie som utøver og person på en god måte.

Det tok henne bare et par dager før hun var i hallen og begynte så smått å trene. Gjorde hun ikke noe selv, støttet hun de andre på laget.

Uvurderlig oppfølging

Hun pushet seg selv innenfor rimelighetens grenser.

Asle Birkeland Kjellsen, som opererte henne, har fulgt henne tett opp, og vært i hallen for å sjekke foten. Fysioterapeut, Søren Bering Klausen, har også vært med å godkjenne belastningsøkning underveis, og også han fikk troen på at dette kunne gå etter å ha sett den positive utviklingen etter operasjonen.

Hun har fått tid til å konsentrere seg om skranke.

Hun har hele tiden vært positiv.

Ikke en dag har hun lagt seg ned og gitt opp eller deppet. Knapt en dag har gått uten at hun har vært i hallen. Hun er fornøyd med de små fremskrittene i hverdagen, har fokus på her og nå, ga aldri opp og tenkte aldri at OL ikke var innen rekkevidde.

– Mamma var glad da jeg fortalte det til henne, men innrømmet at hun ikke helt hadde troen på det. Hun er lege og vet litt om dette, men hun sa aldri noe til meg. Hun lot meg være optimistisk, sier Julie lattermildt.

– Julie er en veldig gladjente, veldig lite komplisert, forklarer Kari.

Optimisten

Det har mange fått kjenne på kroppen. Blant annet Juliane, Aino Namtvedt og Harald Wibye, som trener med henne daglig, og Mari Kanter som har vært i Bergen og trent med dem mens hallene var stengt i Viken.

Julie har vært viktig for dem, men de har også vært viktige for Julie. Anatol presiserer mange ganger at arbeidet som legges ned i hallen og som har gjort Julie klar til OL også skal krediteres til treningsgjengen.

Han kan derimot ikke unngå å skryte over psyken til Julie.

– Jeg er takknemlig for stemningen og handlingene til Julie i denne perioden. Hun har vist et stort idrettshjerte, og det har jeg veldig stor respekt for. Hun var sterk og ga seg aldri, og viste med hele hjertet at hun fortjener dette.

Han nevner at hun har fighting spirit. Moren forteller om lidenskapen som har drevet henne hele tiden. Selv en raus og pragmatisk vestlending må til slutt beskrive følelsene sine.

– Vi er stolte, kjempestolte, av henne og det hun har fått til. Spesielt i denne situasjonen med korona og skaden.

Julie konkurrerer søndag 25. juli kl. 13:20. Sendingen ser du på Eurosport.

– Det gikk fint på podietrening, og klarte øvelsen min. Jeg har litt å finpusse på de trening, og så er det konkurranse, forteller Julie på telefon fra Tokyo.

Småpussen hun snakker om, går på håndstående og å strekke beina litt mer. Kun småting, som hun så fint sier. Trener, Anatol Ashurkov, er enig med henne, og skryter samtidig over profesjonaliteten hun har vist så langt.

– Julie er perfeksjonist, og vi finner hele tiden noe å fikse på. Hun er dedikert, gjør det han skal, gir beskjed. Da er det lett å jobbe med henne, oppsummerer Anatol.

– Julie er proff på alle områder

Man kan ikke bare være fornøyd om man skal heve seg i nivå. Det er derfor Anatol også setter pris på at Julie ser disse tingene selv, og er med å bestemme hva som skal skje videre.

– Hun er voksen på dette området, og vi diskuterer hva som er best å gjøre videre. Hun vet hva som kreves, og kommer med innspill på hva vi skal gjøre. Hun sier ikke bare «ja», og gjør det jeg sier, hun er med å bestemme.

Han har derfor stor tro på at Julie skal få vise seg frem fra en god side under søndagens konkurranse. Hun kunne fortelle at hun kjente litt på en nervøsitet, til tross for tom hall.

– Jeg kjente jeg ble litt nervøs under podietrening, men det gikk fint! Man blir jo litt nervøs generelt når det er konkurranse, forteller hun.

Som Sofus merker også Julie at hun er blant de aller beste i verden i Ariake Gymnastics Center. Hennes pulje består blant annet av Belgia og Tyskland, mens hun i sin gruppe har Lee og Yeo fra Korea, Moreno fra Mexico og Kovacs fra Ungarn. Hun er med andre ord i godt selskap.

Klar for konkurranse

– Det er gøy å se på de andre, og det er mange flinke med. Du ser rundt deg, og alle er på et generelt høyt nivå, ikke bare en her og en der. Alle er hakket bedre enn hva man kanskje er vant med å se. Det gikk litt opp for meg at jeg faktisk er i OL, sier Julie.

Anatol tar derimot det hele helt med ro. Han trives godt i nærvær av gode trenere, utøvere og annet støttepersonell. Etter podietrening er han derimot lite interessert i å snakke om intrykkene fra hallen.

– Det er bra hall, godt opplegg, alt her er fint. Men det viktig nå er at vi fortsetter som vi har, sier han og legger til;

– Det vi gjør i dag er jo å visualisere konkurransedag. Vi har et godt opplegg rundt mat, søvn og forberedelser, så nå skal vi gjøre akkurat som i dag og følge de samme rutinene frem til søndag, så går dette bra.

Et OL vil ikke være komplett uten dommere til å gjennomføre konkurransene, og innen gym og turn stiller Norge sterkt på den siden.

Tom Thingvold, turn menn
Anne Torill Nordli, turn kvinner
Marie Moltubakk, rytmisk gymnastikk

Det er det sterke laget av dommere som skal til OL i Tokyo.

– Vi er fra en liten turn-nasjon, så det er veldig bra, og absolutt en anerkjennelse å bli tatt ut. Og så er det ekstra spesielt og moro i år når både Julie og Sofus skal være med, forteller Anne Torill.

Til forskjell fra Sofus Heggemsnes og Julie Dicko Erichsen er de ikke på sin første reise til OL. Samtlige av våre dommere har nemlig vært med før.

Tom dømte i Athen 2004, London 2012, Rio de Janeiro 2016
Anne Torill dømte i Rio de Janeiro 2016
Marie dømte i London 2012, Rio de Janeiro 2016

Et annerledes OL

Men OL i Tokyo blir en helt ny opplevelse for dem alle. Like før OL starter, ble det bestemt at heller ikke de som bor i Japan får være på tribunen under årets høydepunkt.

– Vi får se hvordan det blir og hvor spesielt det kommer til å være. Vel vitende om situasjonen er det ikke nødvendigvis noe man gleder seg like mye til som tidligere, sier Tom om det som venter dem.

I Japan har det den siste tiden vært oppgang i smittetallene, og både utøvere, trenere og dommere har fått klare retningslinjer; dere får være på hotellet, bussen og der dere skal konkurrere/dømme.

– Turn er veldig spesielt i OL. Vanligvis er det mye folk på tribunen, og det er unik atmosfære. I tillegg får vi mulighet til å se mange andre idretter og treffe mye nye folk, forteller Anne Torill.

Alle tre er inne på usikkerheten rundt mesterskapet, men alle er også enige i at det neppe kan kanselleres nå. Og da er det bare å begynne å forberede seg.

Blant de beste i verden

– I RG er det kun et dommerpanel som blir invitert, noe som betyr at det er 14 dommere. Alle dømmer alt i OL, så jeg må være forberedt på det meste når jeg kommer ned, forklarer Marie.

Mens apparatturnerne starter ballet, får RG æren av å være med å avslutte lekene. Derfor reiser Marie litt senere enn Anne Torill og Tom. Av de tre er det kun Anne Torill som vet hva hun skal dømme gjennom hele OL.

– Jeg er invitert som D-dommer i hopp, og skal være det gjennom hele konkurransen. D-dommerne har ansvaret for å fastsette øvelsens vanskegrad.

Det store spørsmålet for både henne og alle andre som skal se turn under OL, er om Simone Biles kommer med sin dobbel pikert Yurchenko.

– Vi vet jo ikke hva som kommer, så det er litt spenning for oss dommere også. Men om hun er fit for fight og skal gjøre det, har jeg et av de beste setene i huset, sier Anne Torill.

Må prestere når det gjelder

Til syvende og sist henger ingen av de tre dommerne seg opp i navn, hva som er gjort før eller hvor de kommer fra. Jobben deres er å se hva som gjøres i apparatene eller med redskapene, og dømme etter det.

– Noen utøvere har forberedt seg til akkurat dette OL hele sin karriere og skal peake her. Neste er for sent, forrige var for tidlig, det er dette OL. Det er klart det da blir vår oppgave at evalueringen og bedømmingen blir riktig, og det er et stort ansvar. Det er alltid et stress og press å dømme, på samme måte som det er det for utøverne å konkurrere, forklarer Tom, og legger til;

– Du skal være skjerpet og klar, og gjøre de riktige vurderingene der og da.

De tre dommerne gjør virkelig sakene sine riktig, og har i flere år vært med å gjøre Norge til en anerkjent nasjon innen turn. Foruten å være tatt ut som dommer til OL, er Tom president for teknisk komité turn menn i det europeiske forbundet, og Marie er på valg til teknisk komité rytmisk gymnastikk i det internasjonale forbundet.

Ut fra innbyggertall og utøvere innen gym og turn, er det en stor bragd å få med tre dommere og to utøvere.

Håper på flere norske i OL

For dommerne er det alltid spesielt med norske utøvere med, og selv om det er et trangt nåløye å komme seg gjennom, er alle klare på at det ville vært ekstra stas å få med flere utøvere i et OL i fremtiden.

– I RG har vi flere lovende utøvere nå. Får de trent og konkurrert optimalt kan vi fort ha med en utøver til OL i 2024, og det er klart det er bra om vi får det til. En norsk utøver som kan vise seg frem på gulvet løfter opplevelsen flere hakk for min del og, sier Marie.

– I turn kvinner har vi mange gode utøvere, men vi trenger flere jenter på et noe høyere nivå om vi skal klare å få med lag eller flere utøvere. Det er utrolig tett på toppen, så det er mye som skal klaffe, men det jobbes bra i klubbene og Julie har nå vist at det er mulig, forklarer Anne Torill.

– Det er viktig for turn-Norge at vi har med utøvere. Det er synd at begge har vært skadet og ikke fått optimal oppkjøring. Vi får komme enda sterkere tilbake i 2024, konstaterer Tom.

Satser på gode opplevelser

Selv om det blir et annerledes OL for alle i 2021, er det fortsatt like stort å få være med som en av de heldige.

– Det blir en spennende konkurranse uansett. Jeg håper bare ikke det blir noen skandaler, og at alle får gjort sitt beste. Det er bra for hele systemet, inkludert oss dommere, sier Tom og humrer litt.

Så var det det siste, da. Det å få reise på tur, utløser misunnelse hos dem hjemme, og noen vil ha et lite stykke Japan i gave ved hjemkomst.

– Johannes (5) har bestilt en statue av den som vinner, så jeg har en jobb å gjøre, sier Marie lattermildt.

– Vi får satse på at de har klikk og hent i suvenirbutikker, men uansett kommer vi nok hjem med flere gode minner og opplevelser.

OL starter 23. juli, men de norske utøvern, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, skal i apparatene allerede 21. og 22. juli da det er podietrening.

Sofus skal konkurrere i fire apparater; skranke, ringer, bøylehest og svingstang.

Konkurransen for Sofus er lørdag 24. juli, og hans pulje starter 12:30 norsk tid. Du ser ham på Eurosport 1!

Julie skal kun konkurrere i skranke under OL.

Konkurransen for Julie er søndag 25. juli, og hennes pulje starter 13.20 norsk tid.

Eurosport sender OL direkte, og vi kommer tilbake til hvilken kanal det går på. Flemming Solberg og Sofie Bråten skal kommentere turn under OL for Eurosport.

Husk at du også kan følge gymogturn og utøverne på Instagram. Frem mot OL deler vi små videoklipp av våre to OL-deltakere, og vil oppdatere våre sosiale medie-plattformer utover lekene.

Du har kanskje hørt om henne eller til og med sett henne. Men de fleste vet ikke helt hvem hun er. Nå for tiden nevnes hun i en setning her og der når Julie Dicko Erichsens OL-deltakelse skrives om.

Anita Tomulevski (nå Anita Tomulevski Bjerregård) er den forrige kvinnelige turneren som var med i OL før Julie Dicko Erichsen skal delta i Tokyo.

I sommer nyter Anita sine gode dager i Kragerø, men når hun tar seg tid til å snakke med NGTF minnes hun tilbake til hennes egen OL-deltakelse, og er i dag stolt over å ha representert Norge på den store arenaen.

– Jeg var faktisk der! Det er kult å kunne si at jeg har vært i OL nå. Jeg pleier ikke å snakke om det, men jeg er stolt.

– Stor opplevelse

Hun var så vidt fylt 15 år da hun var med i OL i 1992. I 1991, i VM, måtte hun stille med dispensasjon på grunn av den unge alderen. Dispensasjonen fikk hun fordi det var OL året etter. Det er hele 29 år siden nå, men hun minnes likevel noen ting veldig godt.

– Det er en stor opplevelse å få være med, og jeg husker godt den landsbyen vi bodde i, eller Olympic Village. Det var flere restauranter og alt var gratis, vi traff mange andre utøvere fra andre idretter. Det var veldig artig.

En ting hun skulle ønske hun fikk med seg derimot var åpningsseremonien. På grunn av konkurranse dagen etter kunne hun ikke være med.

– Det er mange timer med å gå og stå, og det var fryktelig varmt, altså ikke perfekt opplading. Så akkurat da var det greit, men det er kjipt å tenke på i ettertid at jeg gikk glipp av det.

Endelig en kvinneturner til OL

Nå er det derimot en helt annen kvinne som skal representere Norge i turn. Nesten 30 år har gått siden Anita deltok i OL i Barcelona. Før det gikk det 20 år mellom Anita og Unni Holmens deltakelse.

– Det er veldig gøy at det kommer opp nye nå. Det er mange talentfulle jenter der ute, som Julie. Tomine Gadderud er også en som imponerer meg, så jeg er spent på å følge hun og de andre videre.

– Dessverre har jeg ikke sett mye av Julie. Jeg har moren hennes, Kari, på Facebook, så det er det jeg får med meg. Jeg håper derimot at hun får en kjempefin opplevelse. Hun er også litt eldre enn hva jeg var da jeg deltok så hun vil nok få litt mer ut av OL-deltagelsen også.

Julie skal kun konkurrere i skranke på grunn av skaden hun pådro seg i mars 2021. Teamet rundt Julie har tatt vare på henne på en god måte, og gjort henne klar til å være med i OL. For Anita var situasjonen litt annerledes.

Likhetstrekk

En skade hadde holdt henne borte fra den vanlige treningshverdagen. Da telefonen kom, to uker før OL startet, gjaldt det å forberede seg så godt som en kunne.

Vell fremme i Barcelona skulle hun gjennom åtte øvelser. I 1992 ble det fortsatt konkurrert i det gamle systemet, med fire obligatoriske øvelser, og fire valgfrie.

– Jeg kjente skaden, men ville ikke gå glipp av muligheten til å konkurrere i OL, sier hun.

Julie måtte også vente lenge på den endelige beskjeden. Først måtte akillesen bli sterk nok til å tåle landinger, så måtte hun ha et par gjennomkjøringer før hun viste i Ghent at hun var mer enn klar nok til å konkurrere i OL.

Håper på flere tilskudd

Mye har endret seg siden Anita Tomulevski Bjerregård var med i OL i Barcelona 1992. Karaktersystemet er annerledes, omstendighetene er absolutt annerledes. Tidligere sluttet jenter med turn i ung alder, men nå håper Anita at det slipper gå like mange år mellom hver gang Norge har med en kvinnelig turner i OL.

Men en ting har ikke endret seg.

– Se på Oksana Tsjusovitina. Hun var med i sitt første OL i 92 sammen med meg, og holder koken ennå. Det imponerer meg.

Oksana skal delta i sitt åttende OL i Tokyo, og har ikke gått glipp av et eneste OL siden debuten i 1992. Det er en enestående bragd, og det spørs vel om noen internasjonale eller norske følger i hennes fotspor.

De siste årene har ikke Anita vært veldig involvert i turn. Med en mann som var trener og barn som har drevet med turn, har hun likevel fått med seg litt av det som rører seg. Turnverdenen har for henne vært en viktig del av oppveksten.

Bytta idrett

Hun starta med turn da hun var fire år, og ga seg med apparatturn etter at hun ikke klarte OL-kravet i VM i 1995. Da hun fortsatt var aktiv, hadde hun Valentin Pintea som trener. En trener som er kjent for mange også i dag, og som eksempelvis har landslagsutøver, Mari Kanter, i sin gruppe.

Det var han som sneik Anita inn i friidrett da hun var ferdig med turn. Foruten å være Norgesmester fem år på rad tidlig på 90-tallet i turn, holdt hun også norgesrekorden i stavhopp i ti år.

Historiene om Anita er mange. Det holder ikke helt å bare være en av Norges beste turnere på 90-tallet, hun måtte toppe det med deltakelse i EM og VM i friidrett også, før hun kom tilbake til turn og da TeamGym.

– Jeg følte meg ikke helt hjemme i friidretten, det er noe spesielt med turn.

Det blir et spesielt OL i Tokyo for Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, men Anita håper ikke det setter en stopper for minnene.

– Hun må bare nyte å være der, nyte begivenheten. Jeg håper virkelig hun får en kjempefin opplevelse, for det er helt fantastisk å være med.

Stor takk til tidligere olympiske deltakere, Ann-Mari Steinsland og Harald Wigaard for hjelp med bilder!

Endelig er det klart, begge våre turnere, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skal til OL!

Lørdag 3. juli kl. 10 presenterte Olympiatoppen det tredje og siste uttaket til OL, og der finner vi både Julie og Sofus.

– Jeg er veldig glad, og selvfølgelig også litt lettet. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Og så betyr det veldig mye for meg å ha klart dette sammen med treneren min Anatol Ashurkov, sier Julie. 

Lettet er også Sofus’ trener, Valentyn Skrypin.

– Jeg er nesten helt tom i hodet. Vi har jobbet for dette i ti år der OL har vært det store målet. Men for oss er dette bare starten, veien mot det store målet, forteller han.

Sofus på sin side, er bare glad.

– Dette er veldig kult, og det betyr veldig mye. Det har vært en barndomsdrøm, så det er utrolig gøy å få realisere det.

Historisk deltagelse

Det store målet for dem begge fikk seg en ripe i lakken på veien. Først kom covid-19, så ble begge skadet. Men med målrettet arbeid og gode team rundt seg, har de klart å bli klar til sommerens store høydepunkt.

Og for norsk turn blir den en stor affære. Ja, til og med historisk.

Aldri før har Norge hatt med to deltakere av begge kjønn i apparat turn. Vi var nær i Barcelona, 1992 da både Anders Gran og Anita Tomulevski var klar, men sykdom satte stopper for Grans deltakelse.

Før det, i Los Angeles 1984, deltok Finn Gjertsen i apparatturn og Schirin Zorriassateiny i rytmisk gymnastikk.

– Dette viser at det jobbes bra i begge grenene og en bekreftelse på at vi er på et høyere nivå enn vi har vært på veldig lenge. Vi er på riktig vei, sier president i NGTF, Torgeir Røinås Pedersen.

Stort for norsk kvinneturn

Det er bare starten, sier alle rundt. Julie, som er første, norske kvinne til å delta på 29 år, åpner et nytt vindu for norske jenteturnere.

– Dette viser at det er mulig å komme gjennom det trange nåløyet. De unge jentene som drømmer om OL, ser nå at det er mulig. Vi er på veldig riktig vei for fremtiden, sier landslagssjef, Birgit Vallestrand.

Avreise for Julie og Sofus er 17. juli. Sofus er førstemann ut lørdag 24. juli, klokken 12:30, mens Julie konkurrerer søndag 25. juli, klokken 13:20.

NGTF gratulerer utøverne med uttaket, og ønsker samtidig å gratulere og takke alle som har lagt ned mye tid og krefter for å få dette til!

Bente Stensrud har i over 10 år vært forbundskontorets ansikt utad når det har handlet om turn kvinner. Bente har bakgrunn i selve aktiviteten og har parallelt med jobben i turnforbundet også vært trener i egen klubb og forbundsdommer.

Den glødende interessen for idretten og turn kvinner har ikke blitt mindre, men etter et år hvor hun har delt arbeidsuken mellom stilling på Wang Romerike og NGTF, så valgte Bente å gå videre på Wang Romerike. Bente forsikrer om at hun fortsatt vil være like aktiv i klubb og innen idretten, men da i nye roller.

Hennes innsats vil enda mer rettes mot å gi kommende idrettsutøvere en god utdanning samtidig med at de utvikler seg i sine idretter.

Pia Dangel har fylt opp igjen i de prosentene som Bente har vært i permisjon, og fra hjemmekontoret i Kristiansund har Pia vært en positiv og god hjelper i driften omkring turn kvinner og gymnastikkhjul sin aktivitet i dette veldig spesielle året. Pia går videre til en full stilling i klubb.

Tradisjonen tro har de to blitt takket av med blomster og en oppmerksomhet fra forbundet. Bente Stensrud mottok sin takk og oppmerksomhet ved en tidligere anledning, mens Pia deltok på komiteens siste møte før sommeren og ble takket av der.

Julie Dicko Erichsen var i godt humør da den norske troppen landet på Gardermoen etter konkurranse i Ghent, Belgia, mandag. For første gang på ett år og ni måneder fikk hun endelig konkurrere igjen.

– Det var gøy og veldig spennende. Jeg kjente litt på nervene og merket at det var en stund siden sist, men det var gøy når vi bare kom i gang, forteller bergenseren.

Det er ikke rart at hun kjente på nervene. Etter skaden har hun tatt skritt etter skritt, og var tidlig tilbake i skranke. Det tok ikke lang tid før hun innrømmet at hun allerede hadde tatt jaeger flere ganger. Men landingene skjedde på ryggen i grop.

Hele tiden har hun vært fast bestemt på å komme tilbake.

Det har vært tester, samling og nå da endelig konkurranse.

– Kroppen føltes bra, men hadde den bittelille bekymringen for foten i bakhodet.

Hun var der for å kjøre gjennom skranke. Samme øvelse som hun har gjort om igjen og om igjen. Det går på autopilot nå. Men ville hun kjenne noe i landingen? Ville det gå bra?

– Det kunne ikke gått bedre, sier hun, tydelig veldig fornøyd.

Hun plantet.

Hun kjente ingenting.

– Jeg var egentlig ikke bekymret, det er mer det mentale som spiller inn. Foten var helt fin og jeg hadde tro på at den kom til å holde. Men det er alltid den lille stemmen bakerst i hodet, for det er jo en risiko med det jeg gjør.

– Er det verd det, da?

– Risikoen for at noe kunne gå galt er så liten at det var verd å ta den.

Det er ikke rart det smakte ekstra godt å få gjennomført konkurransen. Endelig er det gjort, og det gikk bra. Bedre enn skrankeøvelsen i VM i Stuttgart i 2019 óg.

– Jeg er mest fornøyd med helheten. Det er gøy å se at øvelsen har blitt renere med tiden, til tross for skadene og korona og alt. Det har vært en utvikling.

Og så var det gøy bare å være på tur med gjengen igjen.

– Jeg synes generelt vi gjør en god konkurranse. Det er lenge siden vi har konkurrert, men likevel var det mange gode prestasjoner og vi ser at det er mer stabilitet i øvelsene til alle. Og ikke minst gjorde juniorene en god jobb.

OL-uttaket for både Julie og Sofus Heggemsnes skjer lørdag 3. juli.

Helga 25. – 27. juni var jentene endelig ute og konkurrerte igjen. Turen gikk til Ghent, Belgia, og FIT-challenge, og ga mange positive svar.

Julie Dicko Erichsen konkurrerte i sin første konkurranse siden skaden i mars, Marie Rønbeck og Julie Madsø Røttum som deltok i sin første internasjonale seniorkonkurranse og to av juniorene var nær finale.

Best av de norske seniorene ble Marie Nilsen Rønbeck, Oslo TF.

– Det er selvfølgelig veldig gøy å bli den beste, men jeg er mer opptatt av å slå meg selv enn å slå de andre jentene, forteller 16-åringen.

Førsteårs senior

I oktober 2020 ble hun norgesmester og fikk gode skussmål fra trener Antonio Egri, og utviklingen har ikke stoppet opp for talentet. Det er nemlig utviklingen hun er mest opptatt av etter konkurransen.

– I år er det viktigste for meg å få opp D-verdien og utvikle vanskelighetsgraden i første omgang. Men så må jeg også jobbe for å få litt mindre trekk i utførelsen, forklarer hun.

Blant seniorene var det kun et fall og ellers en god gjennomkjøring av kvinnene. Det har gått over et år siden flere av dem har konkurrert, og de fleste var noe nervøse før konkurransen.

– Jeg hadde litt mer nerver enn vanlig og var egentlig ganske stressa. Men vi har kjørt bra gjennom øvelsene i forkant og fikk tid til å bli kjent med apparatene i Ghent. Så da adrenalinkicket kom var det ikke så ille likevel, sier Marie.

Konkurranse = motivasjon

Boosten for både henne og de andre kom av å få konkurrere igjen. Marie og flere andre i gym- og turnmiljøet har slitt med motivasjonen under covid-19 og nedstengingen.

– Du føler jo at du jobber for ingen grunn, og du får ikke vist hva du har jobbet med. Det er jo derfor man konkurrerer. Men dette ga motivasjon.

Mali Trongmo Neurauter er den eneste av de fem kvinnene som har konkurrert internasjonalt siden NM 2019. Under EM i Basel, Sveits, ble hun Norges beste. I Ghent glapp hun litt i en vending og gikk over tiden i bom, men var ellers godt fornøyd.

– Jeg er veldig fornøyd med halvparten av apparatene, sier hun lattermildt.

– Jeg har fått mye mer motivasjon etter å ha vært med på disse konkurransene. Det har kanskje vært litt flaks for min egen del at jeg har kommet med, men det har igjen gitt meg troa på at jeg kan få det til, sier Mali.

3. juli – merk deg datoen!

Fra da blir det nemlig forbud mot bruk av engangsartikler i plast.

Dette gjelder disse artiklene:

• Bestikk
• Tallerkener
• Sugerør
• Rørepinner
• Ballongpinner
• Bomullspinner
• Take-away matbeholder i isopor
• Drikkebeger i isopor

Mange idrettslag bruker denne type engangsprodukter ved idrettsarrangement og konkurranser, derfor er det viktig at alle klubber er bevisst dette og bestiller bærekraftige produkter til høstens arrangement og konkurranser.

Har din klubb derimot plastartikler på lager er det lov å bruke dette opp.

Under kan dere lese mer om hva dere kan gjøre:

Hele åtte norske dommere har fått plass på en eksklusiv liste over anerkjente dommere i gym og turn.

For å få denne utmerkelsen må dommerne oppfylle disse kravene fra European gymnastics (EG):

• Signifikant bidrag til EG som internasjonal dommer over en lengre periode.
• Dommeroppdrag uten sankesjoner fra FIG under perioden
• Dommeren må ha dømt minst et EM per olympisk syklus (altså hvert fjerde år) innen turn kvinner og menn
• Dommere innen rytmisk gymnastikk må ha dømt minst seks EM
• Dommere innen TeamGym må ha dømt minst fire EM

Disse åtte er Anne Torill Nordli, Ann Helen Bjørnstad, Tom Thingvold, Jørgen Skar, Børre Jensen, Marie Moltubakk, Ståle eiken og Cecilie Viktoria Jenssen.

Flere OL-dommere

– Det er første gang EG gir ut denne utmerkelsen, så man kan si at dette er historisk, forklarer Anne Torill Nordli, som er en av de norske dommerne i det gode selskap.

Ved sin side gjennom 32 år har hun sin gode venn og kollega Ann Helen Bjørnstad. Sammen stod de på podiet under EM i Basel og mottok pin og diplom for deres innsats som dommere. Gjennom disse årene har de begge dømt flere VM og EM.

Men det stopper ikke der for de norske dommerne. Anne Torill dømte under OL i Rio de Janeiro i 2016, og skal også til OL i Tokyo 2021.

Det å bli tatt ut til å dømme OL er en stor ære for dommere, og i det gjeve selskapet har vi flere norske dommere.

Tom Thingvold har allerede tre OL bak seg; Athen 2004, London 2012, Rio 2016, og skal nå til OL i Tokyo. Der får Anne Torill og han følge av Marie Moltubakk, som også dømte under lekene i London og Rio.

Blant de beste i verden

Det er ingen tvil at noen av de beste dommerne i verden er fra Norge. Det er kun et nøye utvalgt dommerpanel som får være med, og for våre tre dommere, som for utøverne, det gjeveste mesterskapet å være en del av.

Og det er kanskje ikke så rart at det er nettopp disse som har blitt valgt ut til å dømme i OL.

Marie Moltubakk har allerede utmerket seg på den internasjonale RG-scenen, og fremmes nå som kandidat til teknisk komité RG i FIG.

Tom Thingvold har siden 2017 vært president for teknisk komité turn menn i EG, og er også en meget respekter dommer og person internasjonalt.

– Det er veldig spesielt at et lite land som Norge skal ha med tre dommere til OL i tre forskjellige grener, sier de to dommerne i turn kvinner.

Foruten denne anerkjennelsen har også flere av de norske dommerne fått en annen rolle som dommere internasjonalt. Av disse åtte som nå har fått utmerkelsen har også flere av dem den høyeste dommerkategorien.

Det gjør at dommere som Anne Torill, Jørgen Skar og Marie har blitt invitert som D-dommer og supervisor til flere internasjonale mesterskap.

Den gode innsatsen til de norske gjør og at de stadig trekkes ut til å dømme finaler i de store mesterskapene.

For ordens skyld er det pga. covid-19 og utsettelse av OL i Tokyo er også nye dommerkurs ikke på kalenderen før 2022 når de nye reglementene kommer.

Lurer du på hvordan beslutninger tas, og hvordan disse påvirker idretten vår? Som utøver er dette kanskje ikke noe man tenker mye på, men i Norge har vi flere som gjør sitt for å passe på at gym og turn utvikles i en god retning, både nasjonalt og internasjonalt.

NGTF har nå fremmet to kandidater til det internasjonale gymnastikk- og turnforbundet (FIG) sitt valg høsten 2021.

Lise Mandal har allerede vært member of FIG Council i to perioder, og går nå for tredje og siste periode.

Marie Moltubakk stiller til valg i FIG Rhythmic Gymnastics Technical Committee.

Hvorfor er dette viktig for deg?

Det som skjer både nasjonalt og internasjonalt er med på å forme idretten vår, og det er viktig at vi bryr oss om utviklingen av gymnastikk og turn. Ved å ha representanter i internasjonale verv vil Norge ha en innflytelse på fremtiden til idretten vår.

Lise Mandal har allerede vært med på å påvirke internasjonalt. Hun har tatt til orde for vanskelige politiske problemstillinger, og har i så måte allerede hatt innflytelse på endel prosesser.

Et godt eksempel på dette er budrunder for store arrangement, som VM og Gymnaestrada. Når arrangørland har sendt inn søknaden sin, kan de ikke lenger gå inn og endre på denne underveis med nye ekstravagante tilbud. Det de sender, er det som gjelder.

Dette høres kanskje ikke ut som en stor deal, men på den internasjonale arenaen er det viktig å få inn slike regler. Det gjør veien til å få arrangere store eventer mer fair for alle som ønsker å vise frem gym og turn i storskala.

Politiske og tekniske verv

Så er det noen forskjeller på de forskjellige vervene internasjonalt. Lise er, som nevnt, allerede medlem av FIG Council, mens Tom Thingvold, Heidi Marie Taksdal og Maria Sollohub også sitter sentralt i ulike verv.

Noen av disse vervene er mest politiske, mens andre går mer direkte på den tekniske utviklingen av aktivitetene.

Selv om vervene er forskjellige, snakker de også sammen. Alle våre fem representanter jobber for å fremme NGTFs verdier og arbeid, og Marie og Lise vil derfor, om de blir valgt, kunne bringe frem dette budskapet sammen og hver for seg.

Å ha representanter i internasjonale verv er også viktig for å skape muligheter for internasjonalt samarbeid.

Ønsker dere som oppvisningsgruppe å trene sammen med noen internasjonalt? Eller ønsker dere en inspirerende trener inn for konkurransegruppen?

NGTFs og NIFs internasjonale strategier

Med gode relasjoner internasjonalt vil veien til samarbeid, hjelp og inspirasjon være kort. I så måte kan man også si at dette kan være med å utvikle norsk gymnastikk og turn videre.

Derfor er det veldig viktig for både NGTF og Norges Idrettsforbund (NIF) å ha representanter i internasjonale verv. Norge og norsk idrett står for eksempel for en del verdier som andre land kanskje ikke har like høyt oppe på prioriteringslisten.

NIF sier for eksempel «for å sikre norsk idrett større internasjonal gjennomslagskraft, trenger vi flere representanter fra norsk idrett i internasjonale idrettsorganisasjoner».

Fra NGTFs side har forbundsstyret vedtatt å støtte opp om kandidaturene. Blant annet står det i NGTFs strategiske plan at «NGTF skal ha internasjonale representanter i styrende organer eller komiteer i FIG og EG.

Et av målene med dette er å øke Norges anerkjennelse i internasjonal gymnastikk og turn, som en seriøs nasjon innen både toppidrett og breddeaktivitet.

Både Marie og Lise legger vekt på at de ønsker å være med å påvirke idretten i en etisk forsvarlig retning.

Begge to er klare på at støtten fra NGTF og NIF er viktig når de nå står på valg. Ønsket er også å styrke samarbeidet mellom de norske særforbundene via NIF slik at Norge kan stå ennå sterkere sammen mot de internasjonale forbundene, og ikke minst fremme saker internasjonalt som er viktig for Norge. På denne måten håper de å få utrettet mye mer.

Møt våre kandidater og representanter!

For Marie Moltubakks del er det snakk om den internasjonale rytmisk gymnastikkomitéen. Her har man blant annet ansvar for å utvikle og ivareta selve grenen, gjennomføring av de største internasjonale konkurransene og for bedømmingsreglementet.

FIG Council, hvor Lise Mandal søker fornyet tillit, er den nest høyeste autoritet, og den lovgivende forsamlingen til FIG med 45 delegater fra alle verdens kontinenter. FIG Council har flere oppgaver som omfatter hele gym- og turnmiljøet, inkludert revidering av FIGs overordnede regelverk og implementering av kongressen sine avgjørelser.

Olympiatoppens trenerutviklingsprogram Trenerløftet, skal i gang med et nytt kull som starter opp høsten 2021. Trenerløftet skal gjennom 18 måneder videreutvikle kompetansen til unge, talentfulle trenere som trener unge, talentfulle utøvere.

Søknadskriterier for Trenerløftet:
• Treneren må ha klare ambisjoner om en trenerkarriere.

• Treneren skal i utgangspunktet være ung og være vurdert som et trenertalent innenfor egen idrett.

• Søkeren må være trener for en gruppe utøvere (primært der en eller flere utøvere kan defineres som morgendagens toppidrettsutøver) nå og gjennom hele perioden.

• Søkeren må ha tilhørighet til et godt utviklings- og klubbmiljø som støtter trenerens kompetanseutvikling. Vi vil også legge vekt på trenerens rammevilkår (arbeidskontrakt, støtte, og mulighet til å fokusere på trenervirket).

• Søkeren må ha grunnleggende trenerutdanning (minimum Trener 2) i eget særforbund. Annen relevant idrettslig utdannelse kan telle positivt.

• Søkeren må ha, og kunne vise til, en sterk motivasjon for å utvikle seg videre som trener, samt ha et personlig mål om å forbli trener.

Her kan du laste ned en pdf-fil med ytterligere informasjon.
Søknadsfrist: Innen utgangen av 27. juni.

Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder konkurranse/sportssjef Hermod Buttedahl. E-post: hermod.buttedahl@gymogturn.no

Mali Trongmo Neurauter og Juliane Amalie Tøssebro gjorde sakene sine bra under EM.

Juliane hadde et fall i bom, men bestemte seg for å vise at det ikke er henne. Resten av bomøvelsen kjørte hun bra, og fortsatte med den gode trenden i de tre andre apparatene.

Mali deltok i sitt første EM, og kjørte gjennom hele konkurransen uten fall. Trener, Antonio Egri, mente hun ble trukket vel mye i frittstående, men alt i alt var det en meget god konkurranse av Mali, som ble Norges beste i mangekamp.

Les mer om og se øvelsene til Edel og Julie etter videoene av Juliane og Mali.

Julie og Edel startet i frittstående. Edel sa etter konkurransen at hun vet hun kan bedre. Julie gjorde sakene sine bra.

I hopp gjorde de to jentene det også bra, og begge to plantet. De to siste apparatene kom jentene seg gjennom.

Slik så det ut for de norske jentene:

55. Mali Trongmo Neurauter – 47.066
63. Julie Charlotte Søderstrøm – 46.232
64. Juliane Amalie Tøssebro – 46.099
75. Edel Charlotte E. Fosse – 43.399

Her kan du sjekke alle resultatene.

Eller via EGs sider her.

Uno-X Forsyning går inn som sponsor for turn kvinners landslag, en historisk avtale for landslaget. Og en avtale som betyr mye for kvinnene.

– Uno-X viser med dette til utøverne våre at de har troen på dem og det arbeidet som gjøres. Det er utrolig viktig motivasjon for jentene, og det betyr mye for oss, forteller landslagssjef, Birgit Vallestrand.

For Alex Guindos var det en selvfølge at Uno-X skal gå inn på kvinnesiden. Selskapet har allerede sponset herrelandslaget i to år.

– Det er en milepæl som er nådd. Vi ønsker å satse like mye på kvinnene som herrene, og derfor er det nesten en selvfølge at dette skjer. Dette er toppturnere som ofrer mye og trener hardt, samtidig som de ønsker å utvikle seg og bli ennå bedre, sier Alex, og legger til;

Skrur opp satsingen

– Vi heier på utøverne på landslaget, og håper nå at de kan være til ennå større inspirasjon for de som kommer under dem og være med på å inspirere og motivere flere til å satse og ta steget opp, og det er en selvfølge at vi skal være med å hjelpe og promotere dem i dette arbeidet. Det er fantastisk for oss å hjelpe og bidra.

Kvinnelandslaget har de siste årene tatt store steg. Nivået generelt på de beste turnerne er høyere, noe som har vist igjen internasjonalt med gode resultater, for ikke å nevne en OL-kvalifisert utøver.

Foruten de som er tatt ut på seniorlandslaget er det også mange gode som kommer like bak. Sponsoravtalen skal være med å legge til rette for en større satsing og utvikling for turn kvinner, og det er noe Birgit verdsetter.

– Nå får vi mulighet til å gjøre mer, og det er viktig og bra for laget. Vi har flere på et høyt nivå allerede, og det kommer bare til å bli bedre. Nå ligger verden for våre føtter, sier hun og smiler bredt.

Vitaminboost for kvinnene

Maria Tronrud, kaptein for kvinnene, er også stolt og glad over at resultatene til jentene blir anerkjent på denne måten.

– Dette er virkelig en boost, og det betyr mye at Uno-X satser på oss nå. Nå begynner de siste bitene å falle på plass, og det gir oss store muligheter, forteller hun.

Uno-X sin leder, Alex, er tidligere turner og godt involvert i miljøet. Han vet hvor viktig turn er på alle nivå. Verdiene til NGTF er også noe han kjenner igjen hos sin egen virksomhet, og derfor mener han det er viktig og riktig å være med å løfte idretten opp og frem.

– Idrett og spesielt turn er en fantastisk plattform på mange måter. Her bygger man kultur, utvikler seg sportslig og menneskelig og får virkelig trigget vinnerinstinktet. Det gjenspeiler også virksomheten vår, vi skal sørge for å få frem de beste prestasjonene, forklarer Alex.