I et år med få konkurranser har det ikke vært lett å slå til når det gjelder, hverken for seniorene eller nå senest juniorene.

Likevel har flere i miljøet vært godt fornøyd med det som ble levert under junior-NM i Tromsø. Fra gode prestasjoner fra juniorene som skal ta steget opp, til nye talenter på vei opp – junior-NM hadde litt av alt.

I de to nedtrekkene kan du lese litt om guttene og jentene i hver sin blokk. Husk at du ikke får se dem om du bruker Internet Explorer, så bruk helst Chrome som din nettleser.

Vell gjennomført junior-NM

Det var gledelig å se representanter fra mange klubber fra ulike deler av landet under NM junior. Jentene hadde sin første konkurranse siden februar, mens flere av guttene både deltok under NM senior og NC i Kristiansand i løpet av høsten.

Tromsø Turnforening fortjener all skryt for gjennomføring av arrangementet, og var flinke til å skape en god ramme for gymnastene og publikum. Det var også utrolig gøy å høre Magnus Dahl-Hansen som kommentator på direktesport.no under søndagens finaler.

Hele 67 jenter og 34 gutter var samlet i Tromsøs nye turnhall for å delta i junior-NM 24.-25. oktober. Med et knippe entusiastisk og sakkyndig publikum leverte juniorene gode prestasjoner.

På lørdag ble mangekamp utkjempet, og på jentesiden var det Marie Rønbeck, Oslo Turnforening, som stakk av med den gjeve seieren. Bak henne kom Hedda Folden, Nedre Glomma Turnforening, og Olivia Lazlo Bergem, også hun fra Oslo Turnforening.

Oslo Turnforening ble også beste klubb på jentesiden, mens Glomma Turnforening og Fana-Laksevåg fulgte på plassene etter.

Se resultater nederst i saken.

På guttesiden var det 15 åringen og en av de yngste deltakerne, Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn, som var best og stakk av med seieren. På de to neste plassene var det jevnt, men Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening, tok sølvet foran Niklas Marton Syverhuset fra Elverum Turn.

I lagkonkurransen var det også jevnt, men Oslo Turnforening trakk det lengste strået i kamp med arrangørklubben, Tromsø Turnforening. Men også Elverum Turn gjorde en god konkurranse som lag, og var bare få tideler bak.

Søndagens resultater

Under finalene søndag var det flere som prydet pallen for både jentene og guttene.

For guttas del gikk Sebastian til topps i skranke og hopp, Didrik Gundersen vant frittstående, Iver Oprand Heggelund bøyle, Niklas ringer, og Joar gikk seirende ut av svingstang-konkurransen.

Jentenes fire apparatfinaler ble en spennende affære. Guro Nevland stakk av med seieren i både hopp og frittstående, og avsluttet i så måte juniortiden på en god måte. Det gjorde også Marie, som jo vant mangekamp lørdag, og fikk kronet helga med seier i skranke. Hedda Folden leverte også bra under helga, og tok hjem gullet i bom.

For alle resultater kan dere følge denne linken.

Noen gamle kjenninger, og noen «nye» fjes stod øverst på pallen under NMs siste dag.

På kvinnesiden ble Julie Søderstrøm, Oslo Turnforening, dronningen av apparatfinaler med tre gull, i hopp, bom og frittstående. Mari Kanter, Holmen Tropp og Turn, tok gullet i skranke.

Søderstrøm var favoritt til å ta hjem kongepokalen lørdag, men da satt ikke hoppene helt, og hun hadde en liten feil i skranke. Men da det var klart for finaler var hun på topp igjen.

– Jeg er veldig fornøyd og veldig glad nå. I går falt jeg i hopp, og klarte lande det i dag, og det var og målet for dagen, forteller Julie.

Endret øvelsen midt i

Under lørdagens mangekamp fikk hun heller ikke godkjent alle piruettene, men igjen brukte hun erfaringen sin til å hente seg inn og kjøre et nydelig program i frittstående. Bom gikk også strålende for Oslo TF-jenta, og da var det bare å gå opp på pallen og motta tre gullmedaljer.

Julie M. Røttum, som vant kongepokalen lørdag, hentet to sølv og en bronse, og fulgte godt opp prestasjonene fra mangekampfinalen.

I skranke ble det jevnt helt på tampen. Mari Kanter kjørte en solid øvelse, men Maria Tronrud, Oslo Turnforening, håpet å ta hjem gullet. Hun kjørte også en veldig fin øvelse, og til slutt var det lite som skilte dem, men Mari trakk altså det lengste strået.

– Jeg visste jeg kunne ha en mulighet om jeg kjørte en god øvelse, forteller Mari.

Det kunne fort ha gått annerledes. Etter to lange dager med konkurranse, begynte det å røyne på i kroppen helt mot slutten av skrankeøvelsen.

– Jeg avslutter vanligvis med dobbelt salto, og det var planen i dag også, men mot slutten kjente jeg at jeg var litt tom, og bestemte meg for å gjøre strak salto istedenfor for å safe det litt. Jeg klarte å holde roen, så nå er jeg stolt over meg selv, og veldig fornøyd, sier Mari om gulløvelsen.

Favoritt måtte trekke seg

Julie Erichsen måtte dessverre trekke seg fra konkurransen grunnet sykdom. Lagvenninnene hennes i Fana-Laksevåg gjorde likevel sakene sine bra, og Juliane Tøssebro kjørte en så bra bom-øvelse at det holdt til sølv bak Julie Søderstrøm.

– Det har vært en bra dag, og jeg er veldig fornøyd med bomøvelsen. Jeg gjorde mitt beste, og det jeg fikk til i dag er bra. Så er det fortjent at Julie vinner i dag, og jeg er veldig glad på hennes vegne, sier Juliane.

Til tross for at lagvenninnen måtte gi seg, var hun stolt over det laget presterte under NM.

– Vi er blitt en større gruppe, og Harald er første gutten på laget på lenge, så det var utrolig gøy å få vise oss frem som lag. Det var synd Julie måtte trekke seg, men hun har vært der for oss gjennom hele helga, og det setter vi stor pris på.

På herresiden stod, ikke uventet, Stian Skjerahaug, Stavanger Turnforening, og Sofus Heggemsnes, Oslo Turnforening, øverst på pallen to ganger hver.

Stian og Sofus viste vei igjen

Stian gikk til topps i frittstående og svingstang, mens Sofus gønnet på og mer eller mindre utklasset de andre i bøyle. Også i ringer var Sofus solid, men der var det lite som skilte ham fra klubbkamerat, Theodor Gardderud, på andre plass.

Også Stian fikk oppleve at det ikke er bare å gå hen og vinne gull. I frittstående tråkket han utenfor og fikk trekk som gjorde at han så vidt sneik seg foran treningskompisen, Odin Kalvø, Njård Turn.

I svingstang klarte han for første gang å sette Kovacs, og kommentaren var «jeg måtte jo sette den en gang» like etter konkurransen. Sofus prøvde Liukin for første gang i konkurranse, og var veldig nær med å sette den. Flemming Solberg, som kommenterte NM, skrøt av Sofus sin vilje til å prøve. Liukin har en F-verdi, og med en gang Sofus setter elementet, vil det være som en blant veldig få i verden.

Det ble dog Theodor Stian måtte kjempe mot for å ta hjem gullet i svingstang. Oslo-turneren kjørte veldig bra, og ettersom han var startet før Stian, var det noe nerveprirrende for ham å vente til både Sofus og Stian gjorde sine øvelser. Poengsummene 13.150 til Stian og 13.050 til Theodor viser bare hvor jevnt det ble til slutt.

– Det er den beste øvelsen jeg har gjort i svingstang, så jeg er veldig fornøyd med det, sier Theodor.

Første NM-gull til Fredrik

I hopp var det Fredrik Johnsen som gikk helt til topps, og det for første gang. Hoppensprett-turneren har alltid foretrukket ringer og skranke, men etter å ha tatt hjem gullet kan det ha endret seg noe.

– Hopp har aldri vært blant favorittene, men det har kanskje blitt det nå, spesielt etter gullet. Det var veldig morsomt å gå helt til topps, forteller han.

Første hoppet kjørte han overslag dobbel, og ble noe dyp i landingen. Men dette var første gang han kjørte det i konkurranse, så han var likevel fornøyd. I andre hopp kjørte han med på Kasamatsu med hel, tok et skritt utenfor, men det holdt likevel til å gå foran Harald Wibye og Nikolai Rønbeck.

Men Harald skulle få sin revansj. I skranke kjørte han på, og da det skrantet litt for de andre favorittene, var det han som kunne juble høyest.

– Det er litt spesielt, for jeg er egentlig mer fornøyd med bøyle og ringer i dag. Jeg var nesten der i begge, men har litt å gå på ennå. I skranke styrte jeg på litt i starten, var litt småsur i midten, men ellers var det bra, og det holdt helt inn, sier Fredrikstad-karen.

Ny dag, nye muligheter og nye linker til finaledagen i NM.

For dere som har abonnement hos en Amedia-avis, kan dere følge denne linken.

Har du ikke abonnement kan du finne streamen på Youtube her.

Julie Røttum Madsø strålte på gulvet i Terningen Arena i Elverum. Som førsteårs senior satt hun alle konkurrentene på plass, og stakk av med den gjeve kongepokalen.

– Det føles helt utrolig, men det er nesten som et sjokk. Jeg så ikke dette komme i det hele tatt, forteller den smilende norgesmesteren.

Det er en helt ny følelse for Julie, det å kunne stå øverst på pallen i et NM, og spesielt med så mange gode konkurrenter. Selv forventet hun det skulle stå mellom Julie Dicko Erichsen og Julie Charlotte Søderstrøm.

– Jeg blir nesten litt overraska over meg selv! Ambisjonene var ikke pallen en gang, jeg skulle jo bare kjøre så stabilt som mulig og komme meg gjennom uten fall. Så nå blir det bankett, så får vi se om det blir Netflix og sjokkis på rommet for å roe ned, eller om vi fyrer opp musikken og har full fest, sier hun og ler sin gode latter.

Hun startet i hopp, og aldri før har hun satt sitt første hopp så bra som hun gjorde under lørdagens mangekamp. Da var det enkelt for henne å bare safe inn sitt andre hopp, vel vitende om at poengsummen var så bra at det ble finale. Etter alle hadde vært gjennom hopp, stod hun også igjen med den beste poengsummen på 13.1.

Det har ikke bare vært lett å være i form til NM for Julie. Korona tok litt pusten fra oss alle, og treningsgrunnlaget var ikke helt der det skulle være da hallen åpnet igjen.

– Det har vært hardt på motivasjonen. Vi begynte tidlig med øvelser og repetisjoner, så var det stor usikkerhet om det i det hele tatt ble NM. Jeg syntes det var kjipt ikke å vite om jeg trente mot noe å glede seg til eller ei, og på et tidspunkt trodde mange av oss at det ikke ble noe av, sier hun og fortsetter:

– Det var vanskelig i starten, og da var jeg i skikkelig dårlig form. Så var det litt vanskelig å se at de andre så ut som de var i veldig god form, mens jeg hang litt etter. Det var tøft, men da jeg bare kom i gang igjen har det gått bra.

Ikke bare bra, men kanskje bedre enn forventet. Hun skulle kjøre safe, hun skulle komme gjennom uten fall. Og hinderet etter hopp var skranke.

– Siden jeg har slitt med å komme tilbake etter korona, kjørte jeg bare halve av den vanlige øvelsen min, og fokuserte heller på stil, forklarer hun.

Oppvarmingen gikk ikke som planlagt, og egentlig trodde hun at det ville bli en ok gjennomkjøring. Men så plantet hun skranken også, og plutselig så hun at hun hadde en sjanse.

Dommerne var generelt sett fornøyde med nivået på utøverne under lørdagens mangekamp. Men i bom var det flere som slet med å holde seg oppe, og i Julies gruppe. var det kun hun og Mali Neurauther som ikke falt.

– Bom avgjorde alt. Jeg var skjelven, og tenker på alt annet for ikke å overtenke det jeg skal gjøre. Men jeg kom inn i rytmen, fikk stengt alt annet ute, det var kun bommen og meg. Jeg hadde noen ustø partier, men jeg kom meg gjennom, og da tenkte jeg at dette kan faktisk gå.

Og det gikk. Så utrolig bra. På frittstående trengte hun ikke annet enn å kose seg og komme gjennom. Treningsvenninnene i Oslo Turnforening og de andre i salen heiet henne frem, og etterpå kunne hun slå jubelen løs.

Selv om hun kan ende opp med dansing og musikk på full guffe er hun likevel klar over at det venter fire finaler søndag. Og med innsatsen hennes lørdag, er hun høyt oppe på listen av mulige vinnere. Men det tar hun med knusende ro.

– Mangekampen er jo det viktigste. Så håper jeg å gjøre det bra i hopp, alt kan skje i bom, som vi vet, og ellers er det bare å nyte det.

Her er alt du trenger vite til NM!

Lørdag starter første pulje kl. 11.00, og sendingen vil starte like før. Flemming Solberg vil kommentere, og Charlotte Mæland vil være på gulvet og gjøre intervjuer med utøverne underveis.

Pulje 2 på lørdag starter 16.15, og vil følge samme opplegg som den første puljen.

Søndag starter vi med finaler fra kl. 12.00. Da vil Flemming Solberg få med seg mangeårig turner, Sofie Bråten, som kommentatorpartner. Igjen vil vi følge opp med intervjuer med utøverne underveis.

Vi ønsker at alle som har abonnement hos Amedia ser NM via sin lokalavis. Du kan sjekke om din lokalavis er i Amedia her.

Linken til direktesport.no er her.

Har du ikke lokalavis som viser NM, kan du se NM live via Youtube her.

I helgen er det endelig klar for konkurranse igjen, etter at alt har vært satt på vent i det som for mange føles som en evighet.

Ettersom det blir begrenset med publikum i Terningen Arena, har vi fått på plass stream, og vil vise NM fra start til slutt. Dette får vi til sammen med vår samarbeidspartner, Parcas, og med god hjelp fra andre samarbeidspartnere. Vi er veldig takknemlig for å få dette til!

Streamen vil vises to steder; en på direktesport.no og en på Youtube.

Amedia satser på sport

Direktesport.no er en storsatsing fra Amedias side, der flere idretter blir vist frem til et publikum rundt i hele Norge. 79 lokalaviser tilhører Amedia, og 660 000 abonnerer på de forskjellige avisene.

Abonnerer du på en avis hos Amedia ber vi deg følge denne linken for å se NM i turn.

Parcas hjelper oss å streame

Parcas er vår leverandør av klær, et fortsatt ungt samarbeid. Allerede har de levert fullt utstyr til landslagene, og mer er på vei. Heldige som vi er har de også høy kompetanse innen streaming, og kastet seg rundt for å være med å dekke NM med oss.

Ikke bare leverer Parcas treningsklær til oss, men på lørdag lanserer vi også nettbutikken vi har sammen med dem. Her vil dere finne alt fra shortsen, t-skjorter, gensere og annet utstyr dere trenger til trening! I den anledning vil vi også annonsere konkurranse der vinnerne får hver sin hettegenser fra NIKE og Parcas.

I løpet av kort tid vil vi få på plass streamen på Youtube, og vil da legge den ut her.

Vi håper du gleder deg like mye til NM som vi gjør!

Her er sendeskjema:

Lørdag 26. september:

11:00 – 14:00 konkurranse pulje 1

14:00 – 15:55 trening og oppvarming – Pause

16:15 – 18:15 Konkurranse pulje 2

Søndag 27. september:

12:00 – 14:30 finaler

Før sommeren kunne vi fortelle at Birgit Vallestrand har blitt ny landslagssjef for turn kvinner (TK), og nå har hun endelig fått en hel gjeng med seg i trenerteamet.

Antonio Egri fra Oslo Turnforening, blir landslagstrener i en 50% stilling. I en periode der Birgit blir noe borte, vil Antonio ha ansvaret for praktisk gjennomføring av samlinger for junior og senior sammen med Joanna Uracz. Samtidig vil han også fortsette i sin stilling i Oslo.

– Mitt mål vil være å utøve den samme trenerstilen og holde på den samme atmosfæren i min jobb på landslaget som jeg har tilegnet meg i Oslo Turn. Det vil innebære å opprettholde et friskt, sunt og lidenskapelig fokus for å påse lengre levetid for gymnastene, sier han om jobben han har foran seg.

Bygger et sterkt lag

– Jeg tror oppriktig at Norge vil levere solide resultater, og at vi vil bli sett på som et eksempel for sunne og feilfri gymnaster, legger han til.

Som nevnt vil Joanna Uracz, også hun fra Oslo Turnforening, også være en del av laget. Hun går inn i en 30% stilling og vil har hovedfokus på artisteri.

– Code of Points har de siste årene lagt vekt på artistisk prestasjon hva gjelder frittstående og bomøvelsen for kvinner. Min jobb blir som nevnt å jobbe med artisteriet, men vi kommer også jobbe med å stabilisere elementene og effektiviteten av prestasjonene deres, slik at vi vil se mindre fradrag i poeng, spesielt i bom.

Hun er en person jentene kjenner godt, og bred erfaring som hun håper kan være med å gi det lille ekstra til den nye gruppen.

– For meg er det en stor ære og glede å få være med. Jeg gleder meg til å få dele av min kunnskap og erfaringene jeg har tilegnet meg via eksempelvis jobben med det polske landslaget, forteller Joanna.

Vil skape god treningshverdag

Den siste på laget, Tiril Døvre fra Siddis Trim og Turnforening, fullfører laget. Hun har drevet med turn på høyt nivå selv, og både har hun fulgt i hennes mors fotspor og videreført mye av det Tone Døvre selv stod for som turntrener. Som hun selv sier har turn alltid vært en stor del av livet hennes, og nå gleder hun seg til nye utfordringer.

– Det er utrolig spennende å være en del av landslagsteamet, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med teamet, trenere og utøverne. Jeg ønsker kontinuerlig å utvikle meg som trener og har lagt ned mye arbeid for å nå mine egne må. Da er det ekstra kjekt å se at det lønner seg med hardt arbeid, sier en fornøyd Tiril.

Hun har allerede begynt å danne seg et bilde av hva som blir viktig for henne og gruppen hun skal ha fokus på, nemlig rekruttgruppen.

– Jeg ønsker å danne et godt og åpent treningsmiljø, med fokus på gode holdninger og treningsiver, forklarer hun og legger til:

– Utøverne er unge, og selv om vi driver med en individuell idrett er det viktig med et godt treningsmiljø innad i gruppen. Vi skal jobbe med å danne et godt grunnlag med tanke på fysiske egenskaper, og jobbe med utøvernes styrker og svakheter, hvor utøvere og trenere lærer av hverandre.

Fikk utmerkelse

Under den strengeste lukkingen av det norske samfunnet på grunn av Covid-19 fikk hun utmerkelse som hverdagshelt, en heder delt ut av gjengen i God Morgen Norge på TV2.

Som flere andre trenere i Norge har hun lagt til rette for gode treningsmuligheter under perioden, og vil nok bruke en del av erfaringene til å motivere jentene til å stå på videre, og være klar når konkurransene starter opp igjen.

– Vi er nå inne i en spesiell tid, med smittevernregler som er blitt en del av vår hverdag og konkurranser som blir avlyst. Det er nå viktig at utøverne blir kjent, samt at jeg blir godt kjent med utøverne og trenerne slik at vi sammen skal kunne legge et godt grunnlag for videre utvikling. Dette blir veldig kjekt!

Første samling er allerede i helgen, og vi ønsker nye ansatte og alle utøverne en god samling.

Året er 2020, og tross noen tilbakefall her og der er landslagskaptein, Sofie Bråten, klar for å gyve løs på sesongen der hun endelig skal få comebacket.

Allerede i februar møter hun til intervju med NGTF, forventningsfull til hva sesongen bringer. Vi snakket om hva som kan bli første konkurranse, comeback-konkurransen, hvordan veien har vært og hvordan fremtiden ser ut.

Men det skulle ikke bli som vi drømte om, som vi håpet.

– Jeg hadde kanskje tenkt litt på det i en måned, men jeg visste ikke helt selv at jeg skulle ta avgjørelsen da jeg gikk på trening den dagen, sier Sofie.

Men en mandag, i Hasle hallen, etter en samtale med trener, Antonio Egri, tar hun valget.

Legger opp

Nå er det nok. Nå gir hun seg med turn som elitegymnast.

– Det var trist å ta avgjørelsen, men det var riktig, forklarer hun.

Flere elementer spilte inn for henne. Hun fullførte utdannelsen i vår, og startet i full stilling 10. august, noe som tar opp mye tid. Men ikke minst er det dette kneet, da. Som aldri ble helt bra etter skaden som kom under konkurranse i Østerrike i 2018.

– Det skulle jo bli mitt år i 2018, minnes hun at hun tenkte.

Hun var fast bestemt på å komme tilbake etter skaden, og Tokyo 2020 lå i det fjerne og ventet. Men så kom en bruskskade og ny operasjon, og så et tredje tilbakefall. Men i 2019 begynte hun da å bli klar igjen.

Klar for comeback, så kom covid-19

Betydningen av Sofie var lett å se, både i klubblaget, Oslo Turn, og på landslaget. Da Laurens van der Hout kom inn som trener i 2018 falt valget på henne som kaptein, og det har hun også vært på klubblaget.

Derfor var det mange som gledet seg over fremgangen hennes, og sammen skulle hun og lagvenninnene erobre 2020.

Det var helt frem til 12. mars, og statsminister, Erna Solberg, stengte ned Norge.

– Jeg var motivert før og under koronasituasjonen, og jeg vet jo ikke om ting hadde vært annerledes om sesongen ble som den skulle, forteller hun om våren som har vært.

Vil fortsette i miljøet

Det har altså ikke vært en lett avgjørelse for henne. Hun har snakket med sin samboer, Henrik Moum, trener i troppsgymnastikk, om dette, og er så glad i miljøet og idretten at et liv uten på mange måter var og er utenkelig.

– Henrik er så positiv og støttende at hver gang jeg pratet med ham om det fikk jeg ny motivasjon og giv til å fortsette, sier hun og ler litt.

– Jeg er ikke ferdig med turn, det er jo ikke derfor jeg gir meg. En av betingelsene til Antonio for at jeg skulle få lov til å gi meg er at jeg blir i miljøet. Og hvem vet, kanskje blir jeg troppsgymnast også.

Hun har hatt småjobber som trener, hjulpet til i trenerroller og er helt rå på koreografi.

– I løpet av kort tid vil hun være den beste koreografen i Norge. Hun er fresh og veldig moderne, og jeg er sikker på at hun fort vil bli involvert i landslaget som koreografitrener, forteller treneren hennes, Antonio.

Han har fått litt tid å fordøye samtalen deres, men klarer fortsatt ikke å se for seg et liv uten Sofie i hallen.

Trist uke for laget

– Det var hjerteskjærende å ha den samtalen med henne. Vi har jobbet sammen i minst åtte år nå, siden hun var bare ei lita jente. Hun er min første elitegymnast på høyt nivå, egentlig den første som traff alle milepælene innen turn. Du kan på en måte si vi har vokst opp sammen som gymnast og trener, så hun har betydd mye for meg, forteller treneren.

Og som Sofie også sier; det var aldri snakk om å la henne gå uten en lovnad om at hun blir i miljøet.

– Hun er kanskje den største, mest kjente og det beste eksempelet for andre i miljøet. Og med vår historie må jeg ha henne her i hallen. Det er viktig både for jentene i miljøet og meg, konstaterer han.

Den siste uka har mildt sagt vært spesiell for mange. Etter å ha tatt avgjørelsen med Antonio gikk veien videre til å fortelle resten av klubbvenninnene.

Håper hun har etterlatt seg ett godt ettermæle

– Jeg trodde egentlig hun skulle ta et ekstra comeback før hun ga seg helt. Men det var veldig trist da hun fortalte det til oss, sier lagvenninne Maria Tronrud.

Nå venter altså en ny hverdag for henne. Og selv om hun ikke skal være gymnast lengre, håper hun at hun gir seg med et godt ettermæle.

– Jeg håper jeg har vist at det går an å drive med turn også etter videregående skolegang. Det er viktig at jenter som driver med turn ser at det kan lønne seg å fortsette etter de er 18 år, og det er jo også den utviklingen man nå ser i resten av verden også. Man kan kombinere studier og trening og fortsatt få det til. Og så håper jeg jo og at forbundet kan komme mer på banen med støtte slik at det også kan hjelpe med å holde flere i idretten lengre.  

Ilden skulle vært tent, Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes skulle ha deltatt på åpningsseremonien og forberedt seg på å gjennomføre sitt første OL. Sammen med den norske OL-delegasjonen skulle de ha levd ut drømmen og fått en opplevelse for livet.

Men fjellturer i Bergen og lek og moro i Oslo er hverdagen for våre to turnere.

Det er dog ingen krise for noen av dem, for det er bare et år til de får sjansen igjen.

– Jeg har tenkt så lite på det at jeg ikke oppdaga det før den dagen det skulle ha starta. Egentlig er det deilig å ikke tenke på det, for jeg har jo et år til å bli mye bedre på, forteller Sofus.

Julie på sin side innrømmer at hun nok har tenkt litt mer på det enn Sofus.

– Det var umulig ikke å tenke på det, for jeg visste jo at jeg skulle konkurrert. Da var det litt kjipt, men det går jo bra, det kommer jo neste år, forklarer hun.

Jobber med elementer

Begge er i gang med å sette øvelsene sine. Etter lang tid uten ordentlig trening i hall, og lite fokus på øvelsene, er det nå deilig å være litt i gang igjen.

– Jeg har trent noenlunde vanlig den siste tiden. Det var strengt i starten, og vi fulgte restriksjonene og vasket mye. Men nå trener vi godt. Jeg gjør litt deløvelser og jobber med elementer, sier Julie om hverdagen i Bergen.

For Sofus er det også en ganske normal hverdag i Hasle hallen og på NIH. Han startet rolig i apparatene etter en lang tid der han og treningskameratene kun fikk bruke airtrack. Men nå blir det mer og mer.

– Vi prøver å mikse momenter og gjør ikke så mye øvelser ennå. Jeg jobber en del i bøyle, men ikke så mye i de andre apparatene. For meg er det helt fint, jeg elsker den perioden vi er i nå, for nå kan vi ha det gøy å få mye tilbake. Jeg klør ikke akkurat i fingrene for å gjøre øvelser, sier Sofus mens han ler godt.

Det er dog ikke lenge før øvelsene må begynne å sitte. Allerede om to måneder er de nemlig i gang med NM på Eleverum. Og de er begge glad for at de har litt tid på seg, spesielt Sofus.

Brukt sommeren godt

– Hadde jeg konkurrert nå, hadde det gått dårlig.

Han ler godt når han snakker om dagens situasjon. Etter en litt fortvilende periode da hallene ble stengt ned, er han helt tilbake i sine vanlige rutiner, og får gjøre det han liker best. Julie utstråler også en stor glede over at ting begynner å bli mer eller mindre normalt for henne og treningsvenninnene i Bergen.

Kroppen føles bra, sier hun, og denne sommeren har hun kanskje trent bedre enn noen gang tidligere.

– Tidligere sommere har det kanskje vært litt vanskelig å trene ordentlig, sier hun latterfullt, og legger til:

– Men nå har vi hatt flere programmer fra koronaperioden vi har kunnet bruke. Da blir det litt annerledes, og derfor har jeg fått trent godt denne ferien.

Selv om de føler de er tilbake til hverdagen er de opptatt av at hverken de eller andre i turnmiljøet skal glemme koronavettreglene eller presse seg for hardt for å komme tilbake i vanlig form.

Viktig å jobbe gradvis

– Vi har jobbet gradvis, og det er mitt beste råd til alle andre også, sier Julie.

– Vi har passet nøye på belastningen og faren for å få skader, for det er lett å pådra seg skader fordi man vil raskt tilbake. Så er det noen elementer man bare må gjøre, selv om det kanskje føles litt skummelt med en gang. Da er det viktig å gjøre forberedende øvelser for å føle seg klar, legger hun til.

Og så var det NM, da.

– Jeg tipper det meste er på plass til NM, men jeg tror likevel ikke noen skal forvente at vi kommer til NM og er råbra, sier Sofus.

Det er Julie veldig enig i.

– NM kommer litt kjapt, men grunnlaget er der og kroppen føles bra, så jeg tror det vil gå greit. Men man skal kanskje ikke forvente for mye, for det er tross alt første konkurransen vår etter alt som har skjedd.

EM er satt opp i desember, og begge håper selvsagt det blir konkurranse, men følger med på situasjonen så godt de kan. Mellom NM i september og et eventuelt EM i desember skal de bruke til trening, trening og atter trening. Muligens er det en Norgescup, kanskje blir det en World Cup.

I mellomtiden skal de nyte siste rest av sommeren og gjøre seg klar til de får lov å konkurrere igjen.