Den norske delegasjonen i VM i Kitakyushu, Japan, er godt i gang med de site forberedelsene. Kvinnene hadde sin podietrening 15. oktober, mens herrene skal teste apparatene 17. oktober.

Konkurransen starter allerede mandag for kvinnene, som skal være i subdivisjon 3 sammen blant annet USA og Canada. Herrene skal i ilden 19. oktober, og er i den siste subdivisjonen. Det betyr også at herrene konkurrerer på formiddagen norsk tid.

FIG kommer til å streame konkurransen, og vi komme tilbake med informasjon om dette.

Preget av koronarestriksjoner

Fra delegasjonen har vi fått beskjed om at treningene så langt har gått bra, og gymnastene har begynt å venne seg til apparater og tidsforskjellen mellom Japan og Norge på 7 timer.

Japan er fortsatt sterkt rammet av koronapandemien, og derfor er koronarestriksjonene meget strenge og veldig mye strengere enn det vi hadde i Norge på det strengeste. Her er det i praksis karantene. 

Det legger delegasjonen ekstra merke til fordi de må bruke en app med GPS som har kontroll på hvor de til enhver tid befinner seg, sender varsler, og ringer innimellom for å sjekke at man faktisk er på et sted det er tillatt å være. Delegasjonen forteller at de ble litt overrasket første gang de ble oppringt, men nå vet de at det skjer.

Vertsnasjonen Japan og den lokale arrangøren i Kitakyushu har lagt ned et enormt arbeid for å få gjennomført VM, og uansett hvem vi henvender oss til blir vi møtt med vennlighet. 

Shuttletrafikk mellom hotell og arena

Dagene består stort sett i koronatest før frokost, trening, lunsj, litt hvile, trening, middag og restitusjon og sove. Det er ikke tillatt å forlate hotellet utenom til trening og måltider, og delegasjonene har faste biler som kjører til treningshaller og konkurransehall, som alle ligger ca 30 minutter fra hotellet. Transporten har fungert utmerket. 

All kontakt med øvrige nasjoner er minimert så langt det er mulig. Hotellrommene er mye mindre enn det vi er vant med hjemmefra, og maten er også annerledes.

De får to valgfrie matbokser til frokost en med hvitt brød, et par druer og en appelsin, litt salat, et lite fingerbøl med eggerøre og en skive cheddarost. Den andre pakken er med kjøtt; litt roastbeef, en pølsebit med mere. 

Siste spissing før konkurranse

Lunsjen og middagen: alt er pakket inn i plast, til og med bananen. Stort utvalg av ulikt drikke, masse små plastbokser med ulike retter: fisk, kjøtt, kylling, pasta, ris, vegetar,  forskjellige supper, dressinger, yoghurt, ferdigkuttet frukt (kiwi, appelsin, ananas), loff, ferdigsmurte sandwich, croissant. Det er mer enn nok mat, men litt annerledes enn det de er vant til hjemmefra. 

Lunsj og middag serveres i en stor gymsal. Temperaturen blir sjekket hver gang de går inn – og de med feber slipper ikke inn. De sitter to og to per bord og med plexiglass i mellom. På veggene henger masse barnetegninger som er laget til mesterskapet. De har også satt opp en liten souvenirbutikk. 

Det er altså lite å gjøre utenom mat, trening og søvn, men gymnastene har en positiv innstilling og stemningen i delegasjonen er god. 

Nå gjenstår den siste spissingen av formen fram mot konkurransedagene, og vi krysser fingrene for at gymnastene presterer det de er gode for. 

Årets VM er i Kitakyushu, Japan, og nytt er det at både turn kvinner og menn og rytmisk gymnastikk skal være på samme plass.

Turn kvinner skal først i ilden, og har kvalifisering allerede 18. oktober. Laget er på plass i Kitakyushu allerede, og består av disse:

Juliane Amalie Tøssebro
Marie Rønbeck
Selma Andrea Halvorsen
Maria Tronrud

Dagen etter skal herrene konkurrere. Her er det kun to utøvere, og disse er:

Harald Grimsrud Wibye
Sofus Heggemsnes

Finalene i apparatturn starter 21. oktober, og siste finaledag er 24. oktober.

Mens finalene blir unnagjort i Kitakyushu, setter Josephine Juul Møller seg på flyet sammen med delegasjon i rytmisk gymnastikk. Hun er eneste deltaker i VM fra Norge.

Hennes konkurranse vil gå over to dager, 27. og 28. oktober.

Vi kommer tilbake med mer informasjon!

Det ble nok en spennende dag under NM i turn i Tromsø. Hele syv ulike vinnere ble det fordelt på fire apparatfinaler for jentene og seks apparatfinaler for guttene. Resultater fra dagens apparatfinaler finner der her under «kvinner finals» og «Menn finals».

Hos jetene ble Maria Tronrud fra Oslo TF dobbeltvinner med seier i både bom og frittstående med henholdsvis 13,000 og 12,300 poeng. I hopp vant klubbvenninne Selma Andrea Halvorsen med 12,775 poeng. Mari Tideman Kanter fra Holmen Tropp og TF sto igjen som vinner av skranken med 12,350 poeng. Det ble en hard kamp om medaljene i alle apparater og det var lite som skilte.

For guttene var det Oslo Turnforening og Fana & Laksevåg som tok med seg alle gullene fra apparatfinalene med tre hver. Sofus Heggemsnes fra Oslo TF vant bøylehest med 13,200 poeng og Svingstang med 13,150 poeng. Harald Wibye fra Fana & Laksevåg tok med seg gullet i ringer og skranke med henholdsvis 13,100 og 14,300 poeng. Fredrik Bjørnevik Aas fra fana & Laksevåg TF tok gullet i hopp med 12,675 poeng og Theodor Roald Gadderud fra Oslo TF fikk full uttelling og tok gull i frittstående med 13,700 i hans enste apparat for helgen. Han er kjent som en av våre aller beste mangekampturnere, men på grunn av en skade kunne han kun kjøre frittstående. Derfor var det gøy å se at han lyktes i sitt eneste apparat!

Tromsø Turnforening hadde stått på som noen helter etter å ha kun hatt ca. en måned på seg til å forberede seg for denne konkansen og leverte et strålende arrangement. NGTF retter derfor stor takk til Tromsø Turnforening for et vel gjennomført NM!

Sofus Heggemsnes fra Oslo Turnforening, med 80.950 poeng, og Juliane Tøssebro fra Fana og Laksevåg Turnforening, med 49.200 poeng, vant årets mangekamp under NM senior i turn og ble dermed også årets vinnere av Hans Majestet Kongens Pokal. Både på dame- og herresiden ble det spennende helt til siste apparat.

Oslo Turnforening stakk av med seieren i lagkonkurransen for både turn kvinner og turn menn etter solid laginnsats gjennom hele dagen.

For kvinner tok Mari Tidemann Kanter fra Holmen Tropp og TF sølvet og Maria Tronrud fra Oslo Turnforening bronsen. På guttesiden ble det sølv til Harald Wibye fra Fana og Laksevåg Turnforening etter en tøff og jevn kamp med Sofus. Peder Skogvang fra Oslo Turnforening tok bronsen.

Alle resultater finner du her.

Landslagssjef for turn kvinner, Birgit Vallestrand, er på plass under NM og er alt i alt fornøyd med det hun har sett.

– Det er gledelig at det er så mange deltakere til start etter en corona-perioden med mye stopp og start i treningsarbeidet. Spesielt gledelig er det å se at noen har brukt corona-tiden godt til å utvikle seg videre. Jeg vil få gratulere Juliane med dagens seier i mangekampen og medaljevinnere med flott turning. Juliane har jobbet hardt, som så mange andre, og fortjener Kongepokalen i dag. Og hun har tatt et steg i riktige retning i den videre utviklingen. Jeg ser frem til resten av sesongen med mange spennende konkurranser.

Landslagssjef for turn menn, Robert Hirsch, som hadde sin første dag som landslagssjef for Norge i går fulgte spent med på alle gymnastene. Han kunne fortelle følgende til NGTF etter å ha sett dagens konkurranse.

– Jeg vil først og fremst gratulerer Sofus med mangekampgull og Kongepokal etter en god og tøff konkurranse mot Harald. Jeg vil også gratulere de andre medaljevinnerne og Oslo TF som vant gullet i lagkonkurransen. Jeg er glad for å endelig komme i gang med jobben og jeg har sett frem til å komme til NM i Tromsø. Jeg har sett noen veldig gode øvelser og resultater i dag og det ser lovende ut. Sofus og Harald som er tatt ut til VM ser også ut til å være godt forberedt. Jeg vil også få benytte anledningen til å rette en stor takk til arrangør Tromsø TF som har arrangert et veldig godt mesterskap så langt.

Både Birgit og Robert ser frem mot en ny og spennende dag i morgen med apparatfinaler og det er mange gymnaster som kan kjempe om de ulike apparatmedaljene. Vi gleder oss!

Også morgendagens finaler blir streamet. Mer informasjon om streamingen finner du her. Konkurransen starter kl. 12.00.

NGTF gratulerer alle vinner og medaljører i både mangekamp- og lagkonkurransen!

Det ligger an til en forrykende konkurranse når NM i Tromsø starter lørdag 2. oktober. Helt i toppen på kvinnesiden er det nemlig fem gymnaster og to underdogs som kommer til å kjempe om å stå øverst på pallen.

I 2020 kom stortalentet Julie Madsø Røttum opp fra junior og tok hjem kongepokalen foran regjerende norgesmester Julie Charlotte Søderstrøm. Nå er Søderstrøm i militæret, Julie Madsø er dessverre skadet og stiller ikke.

Det er bare få helger siden Unni og Haralds gikk av staben, og da var det Selma Andrea Halvorsen som stakk av med seieren, foran klubbvenninne Edel Charlotte Eiken Fosse.

Under FIG 3 vant Juliane Amalie Tøssebro knepent foran Mali Trongmo Neurauter, den gymnasten som gjorde det best av de norske under EM i vår. I begge konkurransene plasserte Marie Rønbeck seg på 3. plass.

Selma stråler før NM

Det at Selma Halvorsen er helt der oppe, overrasker ikke klubb- og landslagstrener Antonio Egri, særlig.

– For noen kom nok seieren hennes i Unni og Haralds som en overraskelse, men det var det ikke for meg. Nå har jeg trent henne siden hun var 10 år, og har tatt gradvise steg hele tiden. Nå er hun en av de på landslaget med med høyest vanskelighetsgrad i øvelsene sine og turner stabilt hele tiden, forteller han.

Han synes det er helt fortjent at hun «endelig» tok den øverste plassen på podiet, og Selma selv var bare et stort glis etter konkurransen.

– Jeg er hun som alltid har tatt den sure fjerde- eller andreplassen, og endelig var det min tur til å vinne. Det er første gang jeg gjør det, og det gir meg mer selvtillit og tro på meg selv.

Hun var noe nervøs før konkurransen, men etter to gode hopp fikk hun roet seg litt og kjørte bra gjennom skrankeøvelsen. Da var hun komt halvveis, og kunne bare gønne på de to siste apparatene.

– Etter frittstående tenkte jeg at jeg hadde kjørt den beste konkurransen jeg noensinne har gjort. Da jeg fikk kommentarer på at jeg lå best an, klarte jeg ikke helt tro på det, jeg måtte ha bekreftelsen. Da jeg fikk den var det bare en skikkelig deilig følelse, fortalte hun etter finalene under Unni og Haralds.

Kongepokal og VM-plass i potten

Foruten å kjempe om kongepokalen, skal kvinnene også kjempe om en plass på VM-laget, en plass Selma ikke trodde hun før var i nærheten av.

– Det er jo et mål, men jeg har tenkt på det som et litt hårete mål også. Men kanskje er det mulig nå?

En annen som håper det er mulig, er Mali Neurauter. Etter å ha blitt Norges beste under EM i Basel, har hun holdt nivået oppe. Nå gleder hun seg bare til å få konkurrere i NM.

– NM blir bra. Først og fremst gleder jeg meg bare til å konkurrere, for det er ekstra gøy når vi får reise sammen som lag og konkurrere sammen med guttene, forteller Mali.

På spørsmål om VM, som går i Kitakyushu, Japan, 18-24 oktober, trekker hun litt på svaret. Flere av jentene på landslaget er nær å bli tatt ut, men som de andre vet også Mali at ingenting er avgjort før NM er unnagjort.

– VM er jo et mål for meg og, men under NM må jeg bare tenke på meg selv, min konkurranse, og gjøre mitt beste.

Hun er ikke alene om å fokusere på egne oppgaver foran helga. Juliane Amalie Tøssebro gjorde forrige helg sin første konkurranse siden EM i Basel, og selv om hun fikk mange gode svar, reiste hun også tilbake til Bergen for å forbedre og forberede seg til det som skal skje i Tromsø.

– Det var godt å komme i gang, kjøre øvelsene og få kjenne litt på konkurransefølelsen igjen, samt det adrenalinet som følger med. Jeg er fornøyd med konkurransen på Nordstrand, men det er alltid noe som kan bli bedre, så vi har hatt litt å jobbe med denne uken, sier Juliane.

NM streames!

– Under NM kan alt skje, men jeg har fokus på meg selv og det jeg skal gjøre. Det viktigste jeg kan gjøre er å fokusere på en ting om gangen og gjøre så godt jeg kan, legger hun til.

Det er som nevnt flere av landslagsutøverne som sliter med skader. Julie Røttum må stå over, Julie Erichsen konkurrerer i ett apparat, Mari Kanter begynner å bli klar igjen, og Maria Tronrud er endelig tilbake etter en skulderskade. De to sistnevnte har dog kvalitetene til å kjempe helt i toppen om alt stemmer og kroppen spiller på lag.

Apparatturnerne var av de heldige som fikk gjennomføre NM under koronapandemien i 2020. Da ble hele helgen streamet, og det vil også årets NM bli. Kommer du deg ikke til Tromsø, kan du følge både kampen om kongepokalen lørdag og apparatfinaler søndag på direktesport.no.

Link til stream og mer informasjon vil bli lagt ut på gymogturn.no og Facebook-sidene Turn kvinner og Turn menn.

Link til invitasjonen.

Påmeldingsfrist: Innen 1. oktober.

Vi er i god gang med konkurranser igjen, til stor glede for alle! Og nå topper vi det med tre NM på to helger.

Den store gulrota er at alt streames!

TEAMGYM 25. SEPTEMBER

25. september starter vi festen med TeamGym og nasjonale klasser i Stavern. Konkurransen starter 12.15, og vi kan garantere mye fart, spektakulære øvelser, så dette vil du ikke gå glipp av!

Troppsgymnastikkgjengen har vært frempå gjennom koronapandemien med digitale konkurranser, så ønsker du få et inntrykk av hva som venter, kan du sjekke her.

Mikkel Ellertsen og Tonje Grini skal kommentere, og utover det skal vi varte opp med reaksjoner fra utøvere, trenere og landslagssjef, Henning Ottersen.

RYTMISK GYMNASTIKK 1.-3. OKTOBER

Helga etter blir det vanskelig å velge hva man skal se på, for da er det NM i både RG og apparatturn.

RG starter konkurransen fredag 1. oktober, og gjennom hele helga vil vi få se alt fra individuelle gymnaster, duo/trio og tropp.

Josephine Nordstad Juul Møller er allerede tatt ut til VM, og dette blir en av hennes siste konkurranser før turen går videre til Kitakyushu, Japan, hvor VM avholdes.

Her starter konkurransen så tidlig som 9.00 både lørdag og søndag, så det er bare å sette på alarmen og nyte konkurransen! Seniorene starter sin mangekamp 9.40.

TURN KVINNER OG MENN 1.-3. OKTOBER

Like tidlig start blir det ikke for apparatturnerne. Første gruppe starter først 11.00, og kanskje er det noen overraskelser allerede her?

Sofus Heggemsnes er tilbake, og kjører full mangekamp, men bak ham er det flere som har tatt store steg. Kan noen utfordre ham?

På kvinnesiden er det utrolig spennende. Julie Dicko Erichsen tar steg for steg etter akillesskaden i vår, men blant de andre jentene på landslaget er det ganske åpent. Under Unni og Haralds tidligere i september viste også noen outsidere seg frem.

Med andre ord er det spenning til siste slutt gjennom dette NM.

Hvordan følge med og se NM?

NM-ene våre streames via Amedia og direktesport.no. Du må tegne abonnement for å få tilgang, men Amedia har over 70 lokalaviser, så kanskje har du eller et familiemedlem allerede abonnement?

Har du ikke abonnement, kan det være fint å sjekke om din lokalavis er en del av Amedia og tegne dere opp til den. Hvis ikke er Nettavisen et godt alternativ. Som et ledd i avtalen mellom NGTF og Amedia skal det legges til rette for å produsere innhold fra gym og turn.

Vi vil oppdatere gymogturn.no med tidsskjema og annen viktig informasjon i forkant av konkurransene.

Vi er glade for å kunne informere om at Camilla Monsen Borgan i dag startet som ny konsulent turn kvinner (90%) og gymnastikkhjul (10%).

Camilla har blant annet Master i idrettsvitenskap med fordypning i kultur og samfunn ved NIH, årsstudium i Idrett, kultur og utviklingssamarbeid med praksis i Sør-Afrika/Cape Town og Ecuador/Galapagos ved NIH og University of Western Cape. I tillegg utvekslingsstudent med fordypning i Global Food Industry, Sociology and Gender og Social media and Virtual Communities, ved University of California Berkeley og Bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i Sports Management ved NIH. Utover det også rettsvitenskap 1 år ved Universitet i Oslo og Ex. Phil og Ex.fac ved Universitetet i Oslo. Hun behersker engelsk meget godt muntlig og skriftlig samt spansk og tysk muntlig.

Hun har jobberfaring blant annet som pedagogisk leder i Eventyrstua Barnehage, idrettspedagog i Lyngstua Barnehage og Ammerudenga Barnehage. Camilla er også kjent med frivilligheten via sitt engasjement som frivillig under U19-EM i fotball for kvinner i Oslo, under World Cup i Holmenkollen, under Ridderrennet på Beitostølen og som håndballtrener for aldersbestemte lag.

Camilla innehar i sin stilling en viktig rolle og vil være et sentralt bidrag i den videre utviklingen av både turn kvinner og gymnastikkhjul, samtidig som hun kommer til å bidra innenfor helheten i vår administrasjon.

Vi ser fram til å bli ytterligere kjent med Camilla, og ønsker henne hjertelig velkommen til oss!

Turn Kvinners junior- og seniorlandslag var endelig samlet igjen!
Turen gikk til Molde, hvor utøverne hadde landslagssamling fra 9.-14. august.

Det var en glad gjeng med utøvere og støtteapparat som møttes i Molde for samling. Fokuset gjennom uken var på konkurranseforberedelse, fysiske forutsetninger og teamutvikling.

Samlingen oppsummeres som vel gjennomført med en fin atmosfære og godt samarbeid både i og utenfor hall. En produktiv uke med hardtarbeidende gymnaster, trenere og støtteapparat. I tillegg trekkes det fram at det var en flott arena og supert vertskap.

Nå gleder gymnastene seg til sesongstart.

Takk for oss, Molde!

Følg gjerne landslagene til turn kvinner på instagram @norwayjuniorgymnastics og @norwaywomensgymnastics

Nordstrand TF og turn kvinner har gleden av å invitere til FIG 3 konkurranse i Oslo 25. – 26. september. Invitasjonen finner du i vår terminliste her.

Påmeldingsfristen er satt til 27. august.

OL er over for denne gang, etter en god skrankeøvelse av Julie Dicko Erichsen. Til tross for fall i avspranget, er det en strålende jente som nå bare nyter å være i Tokyo.

– Jeg er veldig fornøyd med øvelsen min generelt sett. Selvfølgelig uheldig med avspranget, men resten er jeg fornøyd med, forteller hun på telefon fra utøverlandsbyen.

Øvelsen hennes var bra. Hun hang på begge slippelementene, og hadde ellers fin stil. Også landslagssjef, Birgit Vallestrand, er fornøyd med det hun så.

– Hun har definitivt hatt en godt gjennomført konkurranse.

Men så var det det fallet, da.

Overroterte

– Jeg trodde jeg var nærmere holmen enn det jeg var, så jeg overroterte og havnet litt bakpå, forklarer Julie.

Det gikk så fort at hun ikke fikk tenkt seg om. Hun måtte bare reise seg opp og bukke til dommerne. I etterkant er hun bare takknemlig for opplevelsene hun har fått.

– Det har vært gøy bare å få oppleve OL. Nå er jeg veldig motivert og vil veldig gjerne konkurrere i OL igjen. Det har vært en utrolig spennende reise.

OL er ferdig for, og nå bærer det tilbake til Norge og litt fri før hverdagen innhenter henne. Med NM i september og VM i oktober håper hun å være tilbake for fullt snart.

Satser mot OL 2024

For mens hennes gruppe startet i hopp, måtte hun fint og pyntelig se på.

– Jeg skulle gjerne vært med selv.

– Men nå skal jeg fortsette å trene hardt for å komme tilbake. Hovedfokuset nå er å komme tilbake 100% fra skaden slik at jeg kan begynne å gjøre de andre apparatene også.

«Helse foran prestasjon» har mottoet vært i oppkjøring til OL, og som NGTF allerede har skrevet, har hun hatt tett oppfølging av lege, Asle Kjellsen, fysioterapeut, Søren Klausen, OLT Vest, Birgit og landslagsfysio, Bente Amundsen.

Oppfølgingen, og ivaretakelse av helsen vil fortsette til akillesen er helt god igjen. Men da vet Julie allerede hva hun skal gjøre.

Kan være helt der oppe

– Jeg vil perfeksjonere de øvelsene jeg har, men gjerne også legge på noen elementer. Akkurat nå er det kun skranke jeg hovedsakelig kan jobbe med, men jeg tenker at jeg kanskje kan øke vanskelighetsgraden i hopp og frittstående også, forteller hun.

Med litt knall og fall gjennom hele turneringen, også fra superstjernen Simone Biles, kan man se på resultatlista at det ikke er skrekkinngytende for norske kvinneturnere å klatre oppover listene i fremtiden.

– Vi visste på forhånd at med en helt perfekt konkurranse, kunne hun vært på øvre halvdel av resultatlista i skranke. Potensialet er kjempestort, vi må bare ha litt mer erfaring, sier landslagssjefen.

Om vi får se Julie høyt oppe på resultatlistene allerede i VM i Kitakuyushu allerede i oktober vil ikke Birgit spekulere i.

-– Nå skal hun få en vell fortjent time-out, og så må hun komme tilbake for fullt. Vi har hele tiden sagt at vi skal skyndte oss forsiktig. VM er viktig, men det skal ikke gå på bekostning av den langsiktige planen, som er OL 2024.

NGTF gratulerer Julie med vell gjennomført OL!

Det så mørkt ut, og mange tvilte. Målet om OL, som ble satt for lenge siden, holdt på å ryke etter en akillesskade. For det kunne jo ikke gå?

– Det er en skade som tar lang tid å komme tilbake fra, innrømmer Julie.

Men skjebnen ville det annerledes. Før siste OL-uttak fra Olympiatoppen fikk hun gladnyheten.

– Jeg ble selvfølgelig litt lettet, men mest bare glad, forteller hun.

At akillesen i det hele tatt ble leget og klar til å gjennomføre skranke i OL er det mange som skal ha takk for. Det er et team, inkludert tett oppfølging fra Olympiatoppen Vest, som har stått på for fullt siden skaden i mars 2021.

Startet med kor og ballett

Å være en kandidat til i det hele tatt å nå OL i turn var dog ikke alltid like sikkert.

Selv om hun alltid har stortrivdes i Turnkassen, innrømmer mor, Kari Erichsen, at hun i starten trodde Julie bare kom til å drive med turn sammen med de gode venninnene, for det sosiale.

– Jeg trodde ikke da at hun kom til å gjøre noe stort innen noen idrett. Hun fant gode venninner med en gang, og var like smilende og glad uansett hvordan det gikk i konkurranse. Hun har ikke noe utpreget konkurranseinstinkt, forteller Kari.

Hun er tidligere turner selv, og var selvsagt den som tok Julie med i turnhallen. I løpet av de første skoleårene bodde de i Haugesund.

Tilbudet som fantes da var breddeparti, men det startet før Kari var ferdig på jobb, og derfor var det vanskelig å få det til å gå opp. Istedenfor ble det ballett og kor, hvor Julie fulgte mer med på hva de andre gjorde enn å danse og synge selv.

Turnlivet tok over

Men så flyttet Kari og Julie tilbake til Bergen. Julie var med søskenbarna på håndball og fotball, men det var ikke så spennende. Da hun var 9 år tok Kari henne med i Turnkassen, og et lys ble tent.

– Hun trivdes fra dag en og ville fortsette. Da var det liksom gjort.

Der fant hun fort sin gjeng. De ble et trekløver, Julie, Juliane Amalie Tøssebro og Sara Davidsen.

Gjennom tiden har hun hatt en liten håndfull trenere. Men den som har betydd mest, er Anatol Ashurkov. Han har vært i Bergen i to omganger. Først som trener i Bergens Turnforening, men der var han bare trener for Julie en kort periode før han dro til Oslo.

Men det var da hun ble hekta.

Det var da lidenskapen vokste frem.

– Vi var kanskje 10-11 år da, vi tre rekrutter og tre juniorer. De øvde mye med Anatol på vanskelige elementer, og vi så veldig opp til dem, minnes Julie.

En liten knekk

– Dobbel med helskru var umulig for oss, vi gjorde bare ikke det i Bergen. Men så kom Anatol, og så gjorde alle det. Anatol hjalp mye for utviklingen vår, legger hun til.

For jentene var det en stor sorg da Anatol dro, og i perioder var det plutselig ikke like gøy med turn lenger.

De var unge, men likevel lurte de på om de ikke kunne flytte med Anatol til Oslo. Det ble fort slått ned.

Igjen var det det sosiale som ble det viktige. Venninnene, samholdet, gleden av å være sammen og gjøre det de likte.

Julie og Sara flyttet over fra Bergens Turnforening til Laksevåg turn og IL. Etter en liten stund i klubben kom det frem at Anatol var på vei tilbake til Bergen, og da startet arbeidet med å få ham tilbake.

Dugnadsdrevet arbeid

Kari har aldri selv vært med som trener, selv om hun har bakgrunn fra turn. Hun har dog ikke klart å holde seg borte, og har hatt verv og jobbet mye dugnad for klubbene. Det er lett å anta at hun var med på jobben å få ham tilbake.

Ikke bare i prosessen med å få Anatol tilbake, men ellers i klubbene er det helt avgjørende for dem med engasjerte foreldre. Alt fra administrativt til annet arbeid rundt klubben og utøverne er dugnadsbasert.

Foreldrene deler lidenskapen og engasjementet med utøverne, og gjør en enorm jobb for å legge til rette for turnhåpene. Å få favorittreneren til jentene tilbake igjen, ble derfor et stort mål for dem.

Det tok litt tid, men så var han tilbake som trener for jentene.

Med Anatol kom og en vilje til å satse i klubbene. Fana IL og Laksevåg IL har lenge jobbet tett sammen for å kunne satse på jentene og legge til rett for utvikling i klubben.

Jobbet seg gjennom utfordringene

Med å ha på plass gode trenere, tett samarbeid med Olympiatoppen Vest, toppidrettslinjen på Tertnes VGS og foreldre som står på hver dag, er det ingen tvil om at det er tilrettelagt for de gymnastene som ønsker å satse i Bergen.

Og satsing ble det for Julie og flere av lagvenninnene hennes. Det var Anatol en stor bidragsyter til.

Dynamikken mellom trener og utøver er viktig. Stian og Slava, Sofus og Valentyn, Julie og Anatol. Utad virker det rosenrødt, alt er fint, de får resultater, men også innad, for alle disse tre, vil det alltid være utfordringer på et så høyt nivå.

Kanskje er det nettopp det som gjør duoene så bra. Møte utfordringer, jobbe gjennom det sammen og komme sterkere utav det. Den siste tiden har derfor bare vært en lek, tross skade og covid-19.

– Når vi kommer i hallen er det ikke vanskelig, det er bare gøy. Vi har mye å jobbe med, men når vi vet hva vi skal gjøre, så fungerer det, forklarer Anatol.

Han har ikke annet enn lovord om den smilende bergenseren.

– Da hun var yngre hadde hun masse energi og var litt klovn. Etter hvert har hun blitt smartere, mer rolig, men hun smiler alltid, har masse energi og er positiv. Hun har en veldig, veldig positiv personlighet. Det har hjulpet henne å komme gjennom utfordringene som har kommet hennes vei. Og så har det hjulpet meg. Jeg har vært skeptisk, redd, men hennes positivitet har hjulpet meg veldig.

Stuttgart, VM 2019

Han legger til at de har jobbet mye med å bygge stein på stein. Den første ble lagt da han kom tilbake til Bergen.

Litt etter litt begynte det å vise igjen. Fra 2016 til 2019 tok hun stegene, og da VM i Stuttgart 2019 nærmet seg, var det ikke helt i tankene til moren at Julie skulle til OL.

– Det som er litt rart, er at jeg ikke var bevisst på at det var realistisk. Ikke før kvelden før da jeg leste på bloggen thegymter.net og så at Julie og Julie Søderstrøm var på listen over aktuelle kandidater utenom de vanlige. Da skjønte jeg at det kunne gå veien.

Etter konkurranse var alle veldig spent. Var hun innafor, eller var hun ikke? Kari meldte med Laurens Van der Hout og Antonio Egri, og de var sikre. Julie var kvalifisert til OL.

Julie på sin side var ikke sikker. Da NGTF la ut at hun og Sofus var kvalifisert, kom det fort en melding om å endre det frem til FIG (det internasjonale forbundet) hadde bekreftet det.

Det tok ikke lang tid før både hun, familien, klubbene og NGTF kunne juble. Hun var kvalifisert.

Utfordringene

– Vi har begge hatt troen hele tiden. Og det betyr veldig mye for meg å nå være i Tokyo. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Nå får vi igjen for strevet og arbeidet vi har lagt ned. Ikke bare meg, men alle rundt meg som har hjulpet også, sier Julie.

Hun skulle hatt noen gode måneder til å forberede seg. Hun var i siget, hun var god, hun leverte og leverte.

Men ikke alt gikk på skinner.

I Turnkassen hadde de for eksempel ikke FIG-godkjent bom. Det måtte de i første omgang låne før VM 2019.

Hun fikk delta i Vestlandsmesterskapet etter VM, og så var det stopp.

Covid-19 stoppet alt av samlinger, konkurranser og også hallene. Hun måtte, som alle andre, trene alternativt før de til slutt fikk komme inn i hallen igjen.

Da NM 2020 endelig skulle gjennomføres, måtte hun trekke seg på grunn av sykdom.

Man skulle tro at han hadde brukt opp uflaksen sin, men neida. Da kom skaden.

Skadet på verst tenkelige tidspunkt

– Jeg fikk telefon fra Anatol midt under trening, da visste jeg det var noe, forteller Kari.

Hun jobber som kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og ville vite litt om hva som hadde skjedd for å forberede seg på hva hun kom til. Men hun var rolig. Det gjør ingenting bedre av å stresse seg opp og ase for mye.

Stemningen i hallen var spesiell, ganske alvorspreget.

Heldigvis ble Julie operert raskt, allerede etter få timer. Dette kan ha vært en viktig faktor for å bli klar til OL. Så raskt gikk det hele at Kari kjørte Julie til sykehuset, dro i Turnkassen med yngstedatter, Celine, på konkurranse og dro og hentet Julie igjen etter de var ferdige i Turnkassen.

– Trenere tar skader til seg, og det gjør vondt i hjertet. Du blir knust, bekymret, får ikke sove, tenker mye. Men da Julie hadde fordøyd det, startet vi å legge planene, forteller Anatol.

Det som skjer de neste ukene og månedene beskriver Julie som utøver og person på en god måte.

Det tok henne bare et par dager før hun var i hallen og begynte så smått å trene. Gjorde hun ikke noe selv, støttet hun de andre på laget.

Uvurderlig oppfølging

Hun pushet seg selv innenfor rimelighetens grenser.

Asle Birkeland Kjellsen, som opererte henne, har fulgt henne tett opp, og vært i hallen for å sjekke foten. Fysioterapeut, Søren Bering Klausen, har også vært med å godkjenne belastningsøkning underveis, og også han fikk troen på at dette kunne gå etter å ha sett den positive utviklingen etter operasjonen.

Hun har fått tid til å konsentrere seg om skranke.

Hun har hele tiden vært positiv.

Ikke en dag har hun lagt seg ned og gitt opp eller deppet. Knapt en dag har gått uten at hun har vært i hallen. Hun er fornøyd med de små fremskrittene i hverdagen, har fokus på her og nå, ga aldri opp og tenkte aldri at OL ikke var innen rekkevidde.

– Mamma var glad da jeg fortalte det til henne, men innrømmet at hun ikke helt hadde troen på det. Hun er lege og vet litt om dette, men hun sa aldri noe til meg. Hun lot meg være optimistisk, sier Julie lattermildt.

– Julie er en veldig gladjente, veldig lite komplisert, forklarer Kari.

Optimisten

Det har mange fått kjenne på kroppen. Blant annet Juliane, Aino Namtvedt og Harald Wibye, som trener med henne daglig, og Mari Kanter som har vært i Bergen og trent med dem mens hallene var stengt i Viken.

Julie har vært viktig for dem, men de har også vært viktige for Julie. Anatol presiserer mange ganger at arbeidet som legges ned i hallen og som har gjort Julie klar til OL også skal krediteres til treningsgjengen.

Han kan derimot ikke unngå å skryte over psyken til Julie.

– Jeg er takknemlig for stemningen og handlingene til Julie i denne perioden. Hun har vist et stort idrettshjerte, og det har jeg veldig stor respekt for. Hun var sterk og ga seg aldri, og viste med hele hjertet at hun fortjener dette.

Han nevner at hun har fighting spirit. Moren forteller om lidenskapen som har drevet henne hele tiden. Selv en raus og pragmatisk vestlending må til slutt beskrive følelsene sine.

– Vi er stolte, kjempestolte, av henne og det hun har fått til. Spesielt i denne situasjonen med korona og skaden.

Julie konkurrerer søndag 25. juli kl. 13:20. Sendingen ser du på Eurosport.

– Det gikk fint på podietrening, og klarte øvelsen min. Jeg har litt å finpusse på de trening, og så er det konkurranse, forteller Julie på telefon fra Tokyo.

Småpussen hun snakker om, går på håndstående og å strekke beina litt mer. Kun småting, som hun så fint sier. Trener, Anatol Ashurkov, er enig med henne, og skryter samtidig over profesjonaliteten hun har vist så langt.

– Julie er perfeksjonist, og vi finner hele tiden noe å fikse på. Hun er dedikert, gjør det han skal, gir beskjed. Da er det lett å jobbe med henne, oppsummerer Anatol.

– Julie er proff på alle områder

Man kan ikke bare være fornøyd om man skal heve seg i nivå. Det er derfor Anatol også setter pris på at Julie ser disse tingene selv, og er med å bestemme hva som skal skje videre.

– Hun er voksen på dette området, og vi diskuterer hva som er best å gjøre videre. Hun vet hva som kreves, og kommer med innspill på hva vi skal gjøre. Hun sier ikke bare «ja», og gjør det jeg sier, hun er med å bestemme.

Han har derfor stor tro på at Julie skal få vise seg frem fra en god side under søndagens konkurranse. Hun kunne fortelle at hun kjente litt på en nervøsitet, til tross for tom hall.

– Jeg kjente jeg ble litt nervøs under podietrening, men det gikk fint! Man blir jo litt nervøs generelt når det er konkurranse, forteller hun.

Som Sofus merker også Julie at hun er blant de aller beste i verden i Ariake Gymnastics Center. Hennes pulje består blant annet av Belgia og Tyskland, mens hun i sin gruppe har Lee og Yeo fra Korea, Moreno fra Mexico og Kovacs fra Ungarn. Hun er med andre ord i godt selskap.

Klar for konkurranse

– Det er gøy å se på de andre, og det er mange flinke med. Du ser rundt deg, og alle er på et generelt høyt nivå, ikke bare en her og en der. Alle er hakket bedre enn hva man kanskje er vant med å se. Det gikk litt opp for meg at jeg faktisk er i OL, sier Julie.

Anatol tar derimot det hele helt med ro. Han trives godt i nærvær av gode trenere, utøvere og annet støttepersonell. Etter podietrening er han derimot lite interessert i å snakke om intrykkene fra hallen.

– Det er bra hall, godt opplegg, alt her er fint. Men det viktig nå er at vi fortsetter som vi har, sier han og legger til;

– Det vi gjør i dag er jo å visualisere konkurransedag. Vi har et godt opplegg rundt mat, søvn og forberedelser, så nå skal vi gjøre akkurat som i dag og følge de samme rutinene frem til søndag, så går dette bra.

Et OL vil ikke være komplett uten dommere til å gjennomføre konkurransene, og innen gym og turn stiller Norge sterkt på den siden.

Tom Thingvold, turn menn
Anne Torill Nordli, turn kvinner
Marie Moltubakk, rytmisk gymnastikk

Det er det sterke laget av dommere som skal til OL i Tokyo.

– Vi er fra en liten turn-nasjon, så det er veldig bra, og absolutt en anerkjennelse å bli tatt ut. Og så er det ekstra spesielt og moro i år når både Julie og Sofus skal være med, forteller Anne Torill.

Til forskjell fra Sofus Heggemsnes og Julie Dicko Erichsen er de ikke på sin første reise til OL. Samtlige av våre dommere har nemlig vært med før.

Tom dømte i Athen 2004, London 2012, Rio de Janeiro 2016
Anne Torill dømte i Rio de Janeiro 2016
Marie dømte i London 2012, Rio de Janeiro 2016

Et annerledes OL

Men OL i Tokyo blir en helt ny opplevelse for dem alle. Like før OL starter, ble det bestemt at heller ikke de som bor i Japan får være på tribunen under årets høydepunkt.

– Vi får se hvordan det blir og hvor spesielt det kommer til å være. Vel vitende om situasjonen er det ikke nødvendigvis noe man gleder seg like mye til som tidligere, sier Tom om det som venter dem.

I Japan har det den siste tiden vært oppgang i smittetallene, og både utøvere, trenere og dommere har fått klare retningslinjer; dere får være på hotellet, bussen og der dere skal konkurrere/dømme.

– Turn er veldig spesielt i OL. Vanligvis er det mye folk på tribunen, og det er unik atmosfære. I tillegg får vi mulighet til å se mange andre idretter og treffe mye nye folk, forteller Anne Torill.

Alle tre er inne på usikkerheten rundt mesterskapet, men alle er også enige i at det neppe kan kanselleres nå. Og da er det bare å begynne å forberede seg.

Blant de beste i verden

– I RG er det kun et dommerpanel som blir invitert, noe som betyr at det er 14 dommere. Alle dømmer alt i OL, så jeg må være forberedt på det meste når jeg kommer ned, forklarer Marie.

Mens apparatturnerne starter ballet, får RG æren av å være med å avslutte lekene. Derfor reiser Marie litt senere enn Anne Torill og Tom. Av de tre er det kun Anne Torill som vet hva hun skal dømme gjennom hele OL.

– Jeg er invitert som D-dommer i hopp, og skal være det gjennom hele konkurransen. D-dommerne har ansvaret for å fastsette øvelsens vanskegrad.

Det store spørsmålet for både henne og alle andre som skal se turn under OL, er om Simone Biles kommer med sin dobbel pikert Yurchenko.

– Vi vet jo ikke hva som kommer, så det er litt spenning for oss dommere også. Men om hun er fit for fight og skal gjøre det, har jeg et av de beste setene i huset, sier Anne Torill.

Må prestere når det gjelder

Til syvende og sist henger ingen av de tre dommerne seg opp i navn, hva som er gjort før eller hvor de kommer fra. Jobben deres er å se hva som gjøres i apparatene eller med redskapene, og dømme etter det.

– Noen utøvere har forberedt seg til akkurat dette OL hele sin karriere og skal peake her. Neste er for sent, forrige var for tidlig, det er dette OL. Det er klart det da blir vår oppgave at evalueringen og bedømmingen blir riktig, og det er et stort ansvar. Det er alltid et stress og press å dømme, på samme måte som det er det for utøverne å konkurrere, forklarer Tom, og legger til;

– Du skal være skjerpet og klar, og gjøre de riktige vurderingene der og da.

De tre dommerne gjør virkelig sakene sine riktig, og har i flere år vært med å gjøre Norge til en anerkjent nasjon innen turn. Foruten å være tatt ut som dommer til OL, er Tom president for teknisk komité turn menn i det europeiske forbundet, og Marie er på valg til teknisk komité rytmisk gymnastikk i det internasjonale forbundet.

Ut fra innbyggertall og utøvere innen gym og turn, er det en stor bragd å få med tre dommere og to utøvere.

Håper på flere norske i OL

For dommerne er det alltid spesielt med norske utøvere med, og selv om det er et trangt nåløye å komme seg gjennom, er alle klare på at det ville vært ekstra stas å få med flere utøvere i et OL i fremtiden.

– I RG har vi flere lovende utøvere nå. Får de trent og konkurrert optimalt kan vi fort ha med en utøver til OL i 2024, og det er klart det er bra om vi får det til. En norsk utøver som kan vise seg frem på gulvet løfter opplevelsen flere hakk for min del og, sier Marie.

– I turn kvinner har vi mange gode utøvere, men vi trenger flere jenter på et noe høyere nivå om vi skal klare å få med lag eller flere utøvere. Det er utrolig tett på toppen, så det er mye som skal klaffe, men det jobbes bra i klubbene og Julie har nå vist at det er mulig, forklarer Anne Torill.

– Det er viktig for turn-Norge at vi har med utøvere. Det er synd at begge har vært skadet og ikke fått optimal oppkjøring. Vi får komme enda sterkere tilbake i 2024, konstaterer Tom.

Satser på gode opplevelser

Selv om det blir et annerledes OL for alle i 2021, er det fortsatt like stort å få være med som en av de heldige.

– Det blir en spennende konkurranse uansett. Jeg håper bare ikke det blir noen skandaler, og at alle får gjort sitt beste. Det er bra for hele systemet, inkludert oss dommere, sier Tom og humrer litt.

Så var det det siste, da. Det å få reise på tur, utløser misunnelse hos dem hjemme, og noen vil ha et lite stykke Japan i gave ved hjemkomst.

– Johannes (5) har bestilt en statue av den som vinner, så jeg har en jobb å gjøre, sier Marie lattermildt.

– Vi får satse på at de har klikk og hent i suvenirbutikker, men uansett kommer vi nok hjem med flere gode minner og opplevelser.