Vi er glade for å kunne informere om at Camilla Monsen Borgan i dag startet som ny konsulent turn kvinner (90%) og gymnastikkhjul (10%).

Camilla har blant annet Master i idrettsvitenskap med fordypning i kultur og samfunn ved NIH, årsstudium i Idrett, kultur og utviklingssamarbeid med praksis i Sør-Afrika/Cape Town og Ecuador/Galapagos ved NIH og University of Western Cape. I tillegg utvekslingsstudent med fordypning i Global Food Industry, Sociology and Gender og Social media and Virtual Communities, ved University of California Berkeley og Bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i Sports Management ved NIH. Utover det også rettsvitenskap 1 år ved Universitet i Oslo og Ex. Phil og Ex.fac ved Universitetet i Oslo. Hun behersker engelsk meget godt muntlig og skriftlig samt spansk og tysk muntlig.

Hun har jobberfaring blant annet som pedagogisk leder i Eventyrstua Barnehage, idrettspedagog i Lyngstua Barnehage og Ammerudenga Barnehage. Camilla er også kjent med frivilligheten via sitt engasjement som frivillig under U19-EM i fotball for kvinner i Oslo, under World Cup i Holmenkollen, under Ridderrennet på Beitostølen og som håndballtrener for aldersbestemte lag.

Camilla innehar i sin stilling en viktig rolle og vil være et sentralt bidrag i den videre utviklingen av både turn kvinner og gymnastikkhjul, samtidig som hun kommer til å bidra innenfor helheten i vår administrasjon.

Vi ser fram til å bli ytterligere kjent med Camilla, og ønsker henne hjertelig velkommen til oss!

Teknisk komite troppsgymnastikk ønsker blant annet å bidra til å videreutvikle lagenes troppsgymnastikkaktivitet ved at trenere fra vår trenerpool er med på å gjennomføre lokale og regionale treningssamlinger. Disse trenerne skal bidra med faglig kompetanse, både teoretisk og praktisk, overfor gymnaster og trenere. Vi ønsker samtidig at disse treningssamlingene skal bidra til at trenerne i laget blir motivert til å videreutvikle sin trenerkompetanse ved å begynne og/eller fortsette på sin trenerutdanning.

Vi tildeler, etter søknad, subsidiering av utgifter til treningssamlinger ved besøk av inntil tre trenere fra vår trenerpool. NB! Vi subsidierer kun utgifter til trenere som med i vår trenerpool og som er godkjent til å være trenere ved slike treningssamlinger. Vi dekker inntil kr. 15.000,- ved hver treningssamling. Arrangerende lag/krets som søker må på forhånd inngå en foreløpig avtale med de aktuelle trenerne fra trenerpoolen. Dette for å sikre at de kan på den aktuelle datoen for samlingen. Søknader hvor dette ikke er avklart vil ikke bli behandlet.

Fire turnerne var på plass i Koper, Slovenia for World Challenge Cup i turn i helgen og det endte fryktelig nære finaleplass for to av de. Jacob Gudim Karlsen ble med sine 13,450 poeng i ringer 2. reserve 0,1 poeng unna finaleplass. Sofus Heggemsnes endte på 13,250 poeng og 1. reserve i svingstang kun 0,05 poeng unna finale.

Dette viser at vi har utøvere som kan være med å kjempe om finaleplasser i en konkurranse full av apparatspesialister. Både Jacob og Sofus, sammen med Theodor Gadderud og Harald Wibye, fikk dermed en god start på konkurransesesongen.

Resultatlister, inkludert alle resultatene for de norske gutta, finner du her.

Norge deltar med fire gutter under World Challenge Cup i Koper, Slovenia i og første kvalifiseringsdag er i dag. Gutta er klare! Harald Grimsrud Wibye fra Laksevåg og Fana og Jacob Gudim Karlsen, Sofus Heggemsnes og Theodor Roald Gadderud turner for Norge.

Du finner alt om konkurransen hos arrangør her eller på Facebook her.

På arrangørens hjemmeside får du informasjon om startlister, tidsplaner, resultater og livestream. Vi har ikke fått verifisert om livestreamen er geoblokkert eller om det er åpent for alle land å se. Vi krysser fingre for at det er tilgjengelig for alle!

I World Cup har vi lov til å stille med to gymnaster i hvert apparat så de har fordelt apparatene mellom seg. Hvem som turner i hvert apparat ser du på hjemmesiden til arrangør her.

Program

Torsdag 2. september
15.00 – 19.00 kvalifisering Frittstående, bøylehest og ringer

Fredag 3. september
15.00 – 19.00 kvalifisering i hopp, skranke og svingstang

Lørdag 4. september
15.00 – 17.30 Finaler Frittstående, bøylehest og ringer

Søndag 5. september
15.00 – 17.30 Finaler i hopp, skranke og svingstang

IL R.O.S. inviterer, i samarbeid med NGTF, til nasjonal konkurranse TeamGym rekrutt lørdag 23. oktober i ROS Arena.

Det er ønskelig å skape mer aktivitet i tillegg samme helg, så IL R.O.S. arrangerer treningssamling dagen etter (søndag 24. oktober) i samme hall.
Påmeldingsfrist: fredag 24. september. 2021

Her kan du følge en link til ROS’ nettsiden hvor du finner ytterligere informasjon om konkurransen og treningssamlingen.

Teknisk komité troppsgymnastikk har vedtatt å lyse ut tre konkurranser på nytt siden det ikke var innkommet søknader til disse ved første utlysning.

Her kan du følge en link til utlysningen og våre retningslinjer for arrangering og retningslinjer for apparater.

Søknadsfrist: Innen utgangen av fredag 17. september.
Søknader som kommer inn etter fristen vil ikke bli behandlet.

Turn Kvinners junior- og seniorlandslag var endelig samlet igjen!
Turen gikk til Molde, hvor utøverne hadde landslagssamling fra 9.-14. august.

Det var en glad gjeng med utøvere og støtteapparat som møttes i Molde for samling. Fokuset gjennom uken var på konkurranseforberedelse, fysiske forutsetninger og teamutvikling.

Samlingen oppsummeres som vel gjennomført med en fin atmosfære og godt samarbeid både i og utenfor hall. En produktiv uke med hardtarbeidende gymnaster, trenere og støtteapparat. I tillegg trekkes det fram at det var en flott arena og supert vertskap.

Nå gleder gymnastene seg til sesongstart.

Takk for oss, Molde!

Følg gjerne landslagene til turn kvinner på instagram @norwayjuniorgymnastics og @norwaywomensgymnastics

Nordstrand TF og turn kvinner har gleden av å invitere til FIG 3 konkurranse i Oslo 25. – 26. september. Invitasjonen finner du i vår terminliste her.

Påmeldingsfristen er satt til 27. august.

Sportsklubben Stags Turngruppe, i samarbeid med NGTF, inviterer alle til Norgesmesterskap i TeamGym og Nasjonale klasser for senior 25-26. september. 2021

Påmeldingsfrist: 29. august. 2021

Her kan du følge en link til STAGs nettside hvor du kan laste ned invitasjonen

Til høsten arrangeres en online all around konkurranse for juniorer og seniorer med 30 plasser i hver klasse. Det er «førstemann til mølla» og påmelding åpner 15.08. Her er det også mulig for dommere å melde sin interesse for å bidra med å dømme konkurransen: https://wheelgymnastics.sport/online-all-around-competition/

Den nye Code of Points vil bli gjeldende fra 2023. Den endelige versjonen av det nye reglementet planlegges presentert under VM våren 2022: https://wheelgymnastics.sport/new-gym-wheel-code-of-points-will-be-implemented-in-2023/

OL er over for denne gang, etter en god skrankeøvelse av Julie Dicko Erichsen. Til tross for fall i avspranget, er det en strålende jente som nå bare nyter å være i Tokyo.

– Jeg er veldig fornøyd med øvelsen min generelt sett. Selvfølgelig uheldig med avspranget, men resten er jeg fornøyd med, forteller hun på telefon fra utøverlandsbyen.

Øvelsen hennes var bra. Hun hang på begge slippelementene, og hadde ellers fin stil. Også landslagssjef, Birgit Vallestrand, er fornøyd med det hun så.

– Hun har definitivt hatt en godt gjennomført konkurranse.

Men så var det det fallet, da.

Overroterte

– Jeg trodde jeg var nærmere holmen enn det jeg var, så jeg overroterte og havnet litt bakpå, forklarer Julie.

Det gikk så fort at hun ikke fikk tenkt seg om. Hun måtte bare reise seg opp og bukke til dommerne. I etterkant er hun bare takknemlig for opplevelsene hun har fått.

– Det har vært gøy bare å få oppleve OL. Nå er jeg veldig motivert og vil veldig gjerne konkurrere i OL igjen. Det har vært en utrolig spennende reise.

OL er ferdig for, og nå bærer det tilbake til Norge og litt fri før hverdagen innhenter henne. Med NM i september og VM i oktober håper hun å være tilbake for fullt snart.

Satser mot OL 2024

For mens hennes gruppe startet i hopp, måtte hun fint og pyntelig se på.

– Jeg skulle gjerne vært med selv.

– Men nå skal jeg fortsette å trene hardt for å komme tilbake. Hovedfokuset nå er å komme tilbake 100% fra skaden slik at jeg kan begynne å gjøre de andre apparatene også.

«Helse foran prestasjon» har mottoet vært i oppkjøring til OL, og som NGTF allerede har skrevet, har hun hatt tett oppfølging av lege, Asle Kjellsen, fysioterapeut, Søren Klausen, OLT Vest, Birgit og landslagsfysio, Bente Amundsen.

Oppfølgingen, og ivaretakelse av helsen vil fortsette til akillesen er helt god igjen. Men da vet Julie allerede hva hun skal gjøre.

Kan være helt der oppe

– Jeg vil perfeksjonere de øvelsene jeg har, men gjerne også legge på noen elementer. Akkurat nå er det kun skranke jeg hovedsakelig kan jobbe med, men jeg tenker at jeg kanskje kan øke vanskelighetsgraden i hopp og frittstående også, forteller hun.

Med litt knall og fall gjennom hele turneringen, også fra superstjernen Simone Biles, kan man se på resultatlista at det ikke er skrekkinngytende for norske kvinneturnere å klatre oppover listene i fremtiden.

– Vi visste på forhånd at med en helt perfekt konkurranse, kunne hun vært på øvre halvdel av resultatlista i skranke. Potensialet er kjempestort, vi må bare ha litt mer erfaring, sier landslagssjefen.

Om vi får se Julie høyt oppe på resultatlistene allerede i VM i Kitakuyushu allerede i oktober vil ikke Birgit spekulere i.

-– Nå skal hun få en vell fortjent time-out, og så må hun komme tilbake for fullt. Vi har hele tiden sagt at vi skal skyndte oss forsiktig. VM er viktig, men det skal ikke gå på bekostning av den langsiktige planen, som er OL 2024.

NGTF gratulerer Julie med vell gjennomført OL!

Han har knapt fått summet seg etter sin OL-opptreden, men etter litt kake, og fortsatt i drakten mens han snakker med NGTF, forteller han at nå vil han bare hjem. For å trene.

– Jeg er jo litt lei meg for at det er ferdig, men litt digg og. Nå vil jeg bare hjem og trene. Jeg skal ikke ha noe ferie nå, sier han mens han gliser bredt.

– Trene?!

– Ja, jeg skal trene på alt mulig nå. Starte med frittstående, alle apparatene, få inn nye momenter i stang og lære alt mulig nytt, forklarer han.

Kanskje ikke så rart, for svingstangøvelsene til de beste, er helt utrolige, og ikke noe de norske gjør. Ennå. For OL har gitt mer motivasjon, og han vil bare bli bedre.

Fornøyd med egen prestasjon

– Jeg satser for fullt mot 2024, og da, da får alle se!

Han er i ekstase. Til Team Norway har han allerede fortalt at han er euforisk, og det gjentar han igjen. Og igjen. For det har vært litt av en opplevelse for ham.

– Det er kanskje slik det er å gå på dop. Jeg er bare skikkelig glad og koser meg virkelig.

Stolt av prestasjonen hans er det lett å være. Etter små justeringer fra podietrening til konkurranse, satt det meste som det skulle.

– Skranke var egentlig ganske clean, jeg fikk litt høy fart opp til den ene håndstående, men det gikk bra. Det var lett å komme seg gjennom, egentlig.

For de som har studert poengsummen hans, har flere lagt merke til et trekk på 0,3. Sofus sier det er mange som ikke helt forstår hva det trekket var, men har ingen problem med å oppklare det han selv kaller et mysterie.

Skikkelig OL-følelse

– Jeg gikk litt over tiden, det var derfor jeg fikk trekket. Så da måtte jeg skyndte meg litt mer i de andre apparatene.

Latteren runger i rommet hans. Så mye at han flere ganger får beskjed om å være rolig. Han deler nemlig leilighet med Valentyn, Anatol og Julie, og sistnevnte skal ut i konkurranse neste dag, og klokka er rundt midnatt.

Det er bare så glad og fornøyd han er. Han har vært et stort smil siden han kom til Tokyo. Men det gikk likevel ikke opp for ham før midt i konkurransen hva han faktisk var med på.

– Nå har skikkelig OL-følelse. Jeg fikk det midt i svingstangøvelsen, rett etter en hoppvending. Jeg ble litt sånn «oi, jeg er faktisk i OL». Det var en åpenbaring.

Men svingstangøvelsen hans skulle vært litt annerledes. Vanligvis gjør han en vanskeligere øvelse, men Valentyn ville de skulle trygge det litt mer inn.

Magefølelse endret øvelse

– Vi tok ut 360-vending fordi Valentyn hadde en dårlig magefølelse, og den er det viktig å høre på, sier Sofus.

– Det var noe riktig i den følelsen, ikke bare gammel mat, legger han til og ler godt.

Han har brukt litt tid å akklimatisere seg, og innrømmer selv og at det er tungt for ham å dra på lange turer som dette.

– Jeg trenger nok en uke, minst, på å omstille. Spesielt om jeg skal prestere, og det skal jeg jo.

Og det gjorde han. Alle apparatene gikk veldig bra, og han kjørte rundt 13 poeng i alle fire. Treneren er godt fornøyd med utførelsen, men likevel sitter han igjen med en noe rar følelse.

– Jeg ser at med fullt program kan Sofus konkurrere med de beste, sier Valentyn fra Tokyo.

– Det er ikke helt umulig. Selv om plasseringen kanskje sier noe annet, er det små marginer her. Kjører han fullt program, og kjører rent, så kan han få det til, legger han til.

Med justeringer i skranke og ikke optimal oppkjøring til OL fikk vi nemlig ikke se Sofus på hans beste.

– Sofus kan bedre

– Du kan kanskje si at jeg er litt skuffet over at vi ikke får vist fullt program, med spektakulære slipp i stang, et ekstra element og avspranget hans i skranke og ikke minst vanskeligere bøyleøvelse. Alt dette kan han egentlig, så mål er å forbedre programmet til VM.

VM 2021 er også i Japan. Og nå skal som sagt Sofus hjem og trene for å bli enda bedre til dess.

Valentyn er derimot ikke like klar til å dra rett hjem og trene. Etter en lang oppkjøring, delt stilling i Oslo Turnforening og NGTF, skader og korona er han klar for en fortjent ferie.

Når han kommer tilbake har Norge en ny landslagssjef på plass, noe som kanskje vil gjøre hverdagen noe lettere for Valentyn. Men da håper han også at «alle» vil være med å legge til rette for en tøffere satsing på herrene.

Mener Norge bør kunne kjempe mot de beste

– Samtidig som jeg er veldig fornøyd med OL stiller jeg meg selv spørsmålet, og kanskje alle andre i miljøet også, bør vi ikke kunne tørre å sikte høyere? Alle som er her har to bein og to armer, og derfor samme utgangspunkt. Hvorfor kan vi da på sikt ikke snakke om medaljer i OL?

Han lar det henge litt, men er alvorlig. Han forstår også at det vil være delte meninger om det, og at noen kanskje ikke er enig med ham. Likevel tenker han at det bør være fullt mulig.

– Vi må trene med de beste i verden og bygge navnene til våre utøvere gjennom internasjonale konkurranser. Jeg tror det er fullt mulig å få til.

Men nå skal både han og Sofus nyte den siste tiden i Tokyo. Sofus har allerede sagt han skal teste ut all maten i kantina i utøverlandsbyen, og det starter med frokost i morgen. Så skal de heie på Julie.

– Jeg er veldig fornøyd og glad. Og så er det utrolig hyggelig å se at så mange har fulgt med og heiet på meg! Jeg har ikke fått svart alle og sjekka alle snapper og alt ennå, men jeg setter pris på alt!

Sofus’ resultater i OL:

Skranke: 13.133
Svingstang: 12.933
Bøyle: 13.066
Ringer: 13.233

Det så mørkt ut, og mange tvilte. Målet om OL, som ble satt for lenge siden, holdt på å ryke etter en akillesskade. For det kunne jo ikke gå?

– Det er en skade som tar lang tid å komme tilbake fra, innrømmer Julie.

Men skjebnen ville det annerledes. Før siste OL-uttak fra Olympiatoppen fikk hun gladnyheten.

– Jeg ble selvfølgelig litt lettet, men mest bare glad, forteller hun.

At akillesen i det hele tatt ble leget og klar til å gjennomføre skranke i OL er det mange som skal ha takk for. Det er et team, inkludert tett oppfølging fra Olympiatoppen Vest, som har stått på for fullt siden skaden i mars 2021.

Startet med kor og ballett

Å være en kandidat til i det hele tatt å nå OL i turn var dog ikke alltid like sikkert.

Selv om hun alltid har stortrivdes i Turnkassen, innrømmer mor, Kari Erichsen, at hun i starten trodde Julie bare kom til å drive med turn sammen med de gode venninnene, for det sosiale.

– Jeg trodde ikke da at hun kom til å gjøre noe stort innen noen idrett. Hun fant gode venninner med en gang, og var like smilende og glad uansett hvordan det gikk i konkurranse. Hun har ikke noe utpreget konkurranseinstinkt, forteller Kari.

Hun er tidligere turner selv, og var selvsagt den som tok Julie med i turnhallen. I løpet av de første skoleårene bodde de i Haugesund.

Tilbudet som fantes da var breddeparti, men det startet før Kari var ferdig på jobb, og derfor var det vanskelig å få det til å gå opp. Istedenfor ble det ballett og kor, hvor Julie fulgte mer med på hva de andre gjorde enn å danse og synge selv.

Turnlivet tok over

Men så flyttet Kari og Julie tilbake til Bergen. Julie var med søskenbarna på håndball og fotball, men det var ikke så spennende. Da hun var 9 år tok Kari henne med i Turnkassen, og et lys ble tent.

– Hun trivdes fra dag en og ville fortsette. Da var det liksom gjort.

Der fant hun fort sin gjeng. De ble et trekløver, Julie, Juliane Amalie Tøssebro og Sara Davidsen.

Gjennom tiden har hun hatt en liten håndfull trenere. Men den som har betydd mest, er Anatol Ashurkov. Han har vært i Bergen i to omganger. Først som trener i Bergens Turnforening, men der var han bare trener for Julie en kort periode før han dro til Oslo.

Men det var da hun ble hekta.

Det var da lidenskapen vokste frem.

– Vi var kanskje 10-11 år da, vi tre rekrutter og tre juniorer. De øvde mye med Anatol på vanskelige elementer, og vi så veldig opp til dem, minnes Julie.

En liten knekk

– Dobbel med helskru var umulig for oss, vi gjorde bare ikke det i Bergen. Men så kom Anatol, og så gjorde alle det. Anatol hjalp mye for utviklingen vår, legger hun til.

For jentene var det en stor sorg da Anatol dro, og i perioder var det plutselig ikke like gøy med turn lenger.

De var unge, men likevel lurte de på om de ikke kunne flytte med Anatol til Oslo. Det ble fort slått ned.

Igjen var det det sosiale som ble det viktige. Venninnene, samholdet, gleden av å være sammen og gjøre det de likte.

Julie og Sara flyttet over fra Bergens Turnforening til Laksevåg turn og IL. Etter en liten stund i klubben kom det frem at Anatol var på vei tilbake til Bergen, og da startet arbeidet med å få ham tilbake.

Dugnadsdrevet arbeid

Kari har aldri selv vært med som trener, selv om hun har bakgrunn fra turn. Hun har dog ikke klart å holde seg borte, og har hatt verv og jobbet mye dugnad for klubbene. Det er lett å anta at hun var med på jobben å få ham tilbake.

Ikke bare i prosessen med å få Anatol tilbake, men ellers i klubbene er det helt avgjørende for dem med engasjerte foreldre. Alt fra administrativt til annet arbeid rundt klubben og utøverne er dugnadsbasert.

Foreldrene deler lidenskapen og engasjementet med utøverne, og gjør en enorm jobb for å legge til rette for turnhåpene. Å få favorittreneren til jentene tilbake igjen, ble derfor et stort mål for dem.

Det tok litt tid, men så var han tilbake som trener for jentene.

Med Anatol kom og en vilje til å satse i klubbene. Fana IL og Laksevåg IL har lenge jobbet tett sammen for å kunne satse på jentene og legge til rett for utvikling i klubben.

Jobbet seg gjennom utfordringene

Med å ha på plass gode trenere, tett samarbeid med Olympiatoppen Vest, toppidrettslinjen på Tertnes VGS og foreldre som står på hver dag, er det ingen tvil om at det er tilrettelagt for de gymnastene som ønsker å satse i Bergen.

Og satsing ble det for Julie og flere av lagvenninnene hennes. Det var Anatol en stor bidragsyter til.

Dynamikken mellom trener og utøver er viktig. Stian og Slava, Sofus og Valentyn, Julie og Anatol. Utad virker det rosenrødt, alt er fint, de får resultater, men også innad, for alle disse tre, vil det alltid være utfordringer på et så høyt nivå.

Kanskje er det nettopp det som gjør duoene så bra. Møte utfordringer, jobbe gjennom det sammen og komme sterkere utav det. Den siste tiden har derfor bare vært en lek, tross skade og covid-19.

– Når vi kommer i hallen er det ikke vanskelig, det er bare gøy. Vi har mye å jobbe med, men når vi vet hva vi skal gjøre, så fungerer det, forklarer Anatol.

Han har ikke annet enn lovord om den smilende bergenseren.

– Da hun var yngre hadde hun masse energi og var litt klovn. Etter hvert har hun blitt smartere, mer rolig, men hun smiler alltid, har masse energi og er positiv. Hun har en veldig, veldig positiv personlighet. Det har hjulpet henne å komme gjennom utfordringene som har kommet hennes vei. Og så har det hjulpet meg. Jeg har vært skeptisk, redd, men hennes positivitet har hjulpet meg veldig.

Stuttgart, VM 2019

Han legger til at de har jobbet mye med å bygge stein på stein. Den første ble lagt da han kom tilbake til Bergen.

Litt etter litt begynte det å vise igjen. Fra 2016 til 2019 tok hun stegene, og da VM i Stuttgart 2019 nærmet seg, var det ikke helt i tankene til moren at Julie skulle til OL.

– Det som er litt rart, er at jeg ikke var bevisst på at det var realistisk. Ikke før kvelden før da jeg leste på bloggen thegymter.net og så at Julie og Julie Søderstrøm var på listen over aktuelle kandidater utenom de vanlige. Da skjønte jeg at det kunne gå veien.

Etter konkurranse var alle veldig spent. Var hun innafor, eller var hun ikke? Kari meldte med Laurens Van der Hout og Antonio Egri, og de var sikre. Julie var kvalifisert til OL.

Julie på sin side var ikke sikker. Da NGTF la ut at hun og Sofus var kvalifisert, kom det fort en melding om å endre det frem til FIG (det internasjonale forbundet) hadde bekreftet det.

Det tok ikke lang tid før både hun, familien, klubbene og NGTF kunne juble. Hun var kvalifisert.

Utfordringene

– Vi har begge hatt troen hele tiden. Og det betyr veldig mye for meg å nå være i Tokyo. Det er OL, det er det største man kan oppnå. Nå får vi igjen for strevet og arbeidet vi har lagt ned. Ikke bare meg, men alle rundt meg som har hjulpet også, sier Julie.

Hun skulle hatt noen gode måneder til å forberede seg. Hun var i siget, hun var god, hun leverte og leverte.

Men ikke alt gikk på skinner.

I Turnkassen hadde de for eksempel ikke FIG-godkjent bom. Det måtte de i første omgang låne før VM 2019.

Hun fikk delta i Vestlandsmesterskapet etter VM, og så var det stopp.

Covid-19 stoppet alt av samlinger, konkurranser og også hallene. Hun måtte, som alle andre, trene alternativt før de til slutt fikk komme inn i hallen igjen.

Da NM 2020 endelig skulle gjennomføres, måtte hun trekke seg på grunn av sykdom.

Man skulle tro at han hadde brukt opp uflaksen sin, men neida. Da kom skaden.

Skadet på verst tenkelige tidspunkt

– Jeg fikk telefon fra Anatol midt under trening, da visste jeg det var noe, forteller Kari.

Hun jobber som kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og ville vite litt om hva som hadde skjedd for å forberede seg på hva hun kom til. Men hun var rolig. Det gjør ingenting bedre av å stresse seg opp og ase for mye.

Stemningen i hallen var spesiell, ganske alvorspreget.

Heldigvis ble Julie operert raskt, allerede etter få timer. Dette kan ha vært en viktig faktor for å bli klar til OL. Så raskt gikk det hele at Kari kjørte Julie til sykehuset, dro i Turnkassen med yngstedatter, Celine, på konkurranse og dro og hentet Julie igjen etter de var ferdige i Turnkassen.

– Trenere tar skader til seg, og det gjør vondt i hjertet. Du blir knust, bekymret, får ikke sove, tenker mye. Men da Julie hadde fordøyd det, startet vi å legge planene, forteller Anatol.

Det som skjer de neste ukene og månedene beskriver Julie som utøver og person på en god måte.

Det tok henne bare et par dager før hun var i hallen og begynte så smått å trene. Gjorde hun ikke noe selv, støttet hun de andre på laget.

Uvurderlig oppfølging

Hun pushet seg selv innenfor rimelighetens grenser.

Asle Birkeland Kjellsen, som opererte henne, har fulgt henne tett opp, og vært i hallen for å sjekke foten. Fysioterapeut, Søren Bering Klausen, har også vært med å godkjenne belastningsøkning underveis, og også han fikk troen på at dette kunne gå etter å ha sett den positive utviklingen etter operasjonen.

Hun har fått tid til å konsentrere seg om skranke.

Hun har hele tiden vært positiv.

Ikke en dag har hun lagt seg ned og gitt opp eller deppet. Knapt en dag har gått uten at hun har vært i hallen. Hun er fornøyd med de små fremskrittene i hverdagen, har fokus på her og nå, ga aldri opp og tenkte aldri at OL ikke var innen rekkevidde.

– Mamma var glad da jeg fortalte det til henne, men innrømmet at hun ikke helt hadde troen på det. Hun er lege og vet litt om dette, men hun sa aldri noe til meg. Hun lot meg være optimistisk, sier Julie lattermildt.

– Julie er en veldig gladjente, veldig lite komplisert, forklarer Kari.

Optimisten

Det har mange fått kjenne på kroppen. Blant annet Juliane, Aino Namtvedt og Harald Wibye, som trener med henne daglig, og Mari Kanter som har vært i Bergen og trent med dem mens hallene var stengt i Viken.

Julie har vært viktig for dem, men de har også vært viktige for Julie. Anatol presiserer mange ganger at arbeidet som legges ned i hallen og som har gjort Julie klar til OL også skal krediteres til treningsgjengen.

Han kan derimot ikke unngå å skryte over psyken til Julie.

– Jeg er takknemlig for stemningen og handlingene til Julie i denne perioden. Hun har vist et stort idrettshjerte, og det har jeg veldig stor respekt for. Hun var sterk og ga seg aldri, og viste med hele hjertet at hun fortjener dette.

Han nevner at hun har fighting spirit. Moren forteller om lidenskapen som har drevet henne hele tiden. Selv en raus og pragmatisk vestlending må til slutt beskrive følelsene sine.

– Vi er stolte, kjempestolte, av henne og det hun har fått til. Spesielt i denne situasjonen med korona og skaden.

Julie konkurrerer søndag 25. juli kl. 13:20. Sendingen ser du på Eurosport.

– Det gikk fint på podietrening, og klarte øvelsen min. Jeg har litt å finpusse på de trening, og så er det konkurranse, forteller Julie på telefon fra Tokyo.

Småpussen hun snakker om, går på håndstående og å strekke beina litt mer. Kun småting, som hun så fint sier. Trener, Anatol Ashurkov, er enig med henne, og skryter samtidig over profesjonaliteten hun har vist så langt.

– Julie er perfeksjonist, og vi finner hele tiden noe å fikse på. Hun er dedikert, gjør det han skal, gir beskjed. Da er det lett å jobbe med henne, oppsummerer Anatol.

– Julie er proff på alle områder

Man kan ikke bare være fornøyd om man skal heve seg i nivå. Det er derfor Anatol også setter pris på at Julie ser disse tingene selv, og er med å bestemme hva som skal skje videre.

– Hun er voksen på dette området, og vi diskuterer hva som er best å gjøre videre. Hun vet hva som kreves, og kommer med innspill på hva vi skal gjøre. Hun sier ikke bare «ja», og gjør det jeg sier, hun er med å bestemme.

Han har derfor stor tro på at Julie skal få vise seg frem fra en god side under søndagens konkurranse. Hun kunne fortelle at hun kjente litt på en nervøsitet, til tross for tom hall.

– Jeg kjente jeg ble litt nervøs under podietrening, men det gikk fint! Man blir jo litt nervøs generelt når det er konkurranse, forteller hun.

Som Sofus merker også Julie at hun er blant de aller beste i verden i Ariake Gymnastics Center. Hennes pulje består blant annet av Belgia og Tyskland, mens hun i sin gruppe har Lee og Yeo fra Korea, Moreno fra Mexico og Kovacs fra Ungarn. Hun er med andre ord i godt selskap.

Klar for konkurranse

– Det er gøy å se på de andre, og det er mange flinke med. Du ser rundt deg, og alle er på et generelt høyt nivå, ikke bare en her og en der. Alle er hakket bedre enn hva man kanskje er vant med å se. Det gikk litt opp for meg at jeg faktisk er i OL, sier Julie.

Anatol tar derimot det hele helt med ro. Han trives godt i nærvær av gode trenere, utøvere og annet støttepersonell. Etter podietrening er han derimot lite interessert i å snakke om intrykkene fra hallen.

– Det er bra hall, godt opplegg, alt her er fint. Men det viktig nå er at vi fortsetter som vi har, sier han og legger til;

– Det vi gjør i dag er jo å visualisere konkurransedag. Vi har et godt opplegg rundt mat, søvn og forberedelser, så nå skal vi gjøre akkurat som i dag og følge de samme rutinene frem til søndag, så går dette bra.

Podietrening er ferdig for Sofus Heggemsnes, og både han og treneren er godt fornøyd.

– Veldig bra. Veldig, veldig bra. Tommel opp, er det første Sofus klarer si mens de venter på bussen tilbake til hotellet.

Men han klarer likevel resonere seg gjennom apparatene.

– Skranke var bra, men litt dårlig avsprang, så det skal jeg jobbe med. Svinstang er bra, men skal bytte litt om på øvelsen for å være litt mer trygg. I bøyle var det litt rusk, men kom gjennom, og ringer var bra, men der ble jeg litt desorientert av lyset i avspranget.

Valentyn Skrypin, treneren hans, er enig med disippelen sin.

– Han har gjort det han skal, og gjør han det samme på lørdag blir jeg veldig fornøyd. Som han ser ut nå er det veldig bra.

De beste av de beste

Det har vært mange inntrykk for dem etter ankomst, men en ting er begge veldig enig om.

– Det er ikke noe kretsmesterskap her, det er bare toppidrett. Du ser de har forberedt seg godt og alle ser veldig bra ut. Jeg tror det blir meget bra på lørdag, kanskje noen fall her og der. Men det er de andre, ikke meg. Jeg skal ikke falle, sier Sofus spøkefullt.

– Vi har virkelig fått inntrykk av at det ikke er noen turister her, kun de beste av de beste, legger Valentyn til.

Med det har de begge fått tid til å plukke opp en ting og to fra konkurrentene.

– Det er et utrolig bra opplegg her, og det er interessant å se hvordan de andre jobber og forbereder seg til konkurranse, vi lærer litt av de beste, forklarer Valentyn.

Spennende konkurranse

Som de begge er inne på, er det de beste av de beste som er med. Valentyn sier han håper en russer vinner mangekamp, men sier samtidig at Taipei, Japan og Kina ser ekstremt bra ut. Sofus legger også til at amerikanerne ser mystiske ut, og tror de også kan levere varene.

Det er óg noe spesielt med å være i det selskapet for dem.

– Vanligvis er det mange med, også de som er under nivået til de norske. Nå er det kun de beste, og vi får se de spektakulære tingene. At vi er her betyr at vi ikke er langt unna, og det er ekstra motiverende for veien videre, sier Valentyn.

Nå skal de ha to roligere dager med trening og forberedelser til konkurranse lørdag kl. 12.30.

Sofus forteller at han gleder seg mye, men at det er litt kjipt at det ikke er publikum.

– Det blir som en gjennomkjøring, ingen som er på tribunen og roper «Sofus Sofus» eller noe. Men jeg gleder meg, sier han med det vanlige glimtet i øyet.

Og når han er ferdig, venter nok et høydepunkt for ham: maten.

– Matsalen er fantastisk! Jeg har ikke fått teste halvparten ennå en gang fordi jeg skal holde meg til konkurransemat. Men etterpå, da skal jeg opp fire kilo, minst!

Vi ønsker Sofus og Valentyn lykke til med konkurranse!