Uno-X Forsyning går inn som sponsor for turn kvinners landslag, en historisk avtale for landslaget. Og en avtale som betyr mye for kvinnene.

– Uno-X viser med dette til utøverne våre at de har troen på dem og det arbeidet som gjøres. Det er utrolig viktig motivasjon for jentene, og det betyr mye for oss, forteller landslagssjef, Birgit Vallestrand.

For Alex Guindos var det en selvfølge at Uno-X skal gå inn på kvinnesiden. Selskapet har allerede sponset herrelandslaget i to år.

– Det er en milepæl som er nådd. Vi ønsker å satse like mye på kvinnene som herrene, og derfor er det nesten en selvfølge at dette skjer. Dette er toppturnere som ofrer mye og trener hardt, samtidig som de ønsker å utvikle seg og bli ennå bedre, sier Alex, og legger til;

Skrur opp satsingen

– Vi heier på utøverne på landslaget, og håper nå at de kan være til ennå større inspirasjon for de som kommer under dem og være med på å inspirere og motivere flere til å satse og ta steget opp, og det er en selvfølge at vi skal være med å hjelpe og promotere dem i dette arbeidet. Det er fantastisk for oss å hjelpe og bidra.

Kvinnelandslaget har de siste årene tatt store steg. Nivået generelt på de beste turnerne er høyere, noe som har vist igjen internasjonalt med gode resultater, for ikke å nevne en OL-kvalifisert utøver.

Foruten de som er tatt ut på seniorlandslaget er det også mange gode som kommer like bak. Sponsoravtalen skal være med å legge til rette for en større satsing og utvikling for turn kvinner, og det er noe Birgit verdsetter.

– Nå får vi mulighet til å gjøre mer, og det er viktig og bra for laget. Vi har flere på et høyt nivå allerede, og det kommer bare til å bli bedre. Nå ligger verden for våre føtter, sier hun og smiler bredt.

Vitaminboost for kvinnene

Maria Tronrud, kaptein for kvinnene, er også stolt og glad over at resultatene til jentene blir anerkjent på denne måten.

– Dette er virkelig en boost, og det betyr mye at Uno-X satser på oss nå. Nå begynner de siste bitene å falle på plass, og det gir oss store muligheter, forteller hun.

Uno-X sin leder, Alex, er tidligere turner og godt involvert i miljøet. Han vet hvor viktig turn er på alle nivå. Verdiene til NGTF er også noe han kjenner igjen hos sin egen virksomhet, og derfor mener han det er viktig og riktig å være med å løfte idretten opp og frem.

– Idrett og spesielt turn er en fantastisk plattform på mange måter. Her bygger man kultur, utvikler seg sportslig og menneskelig og får virkelig trigget vinnerinstinktet. Det gjenspeiler også virksomheten vår, vi skal sørge for å få frem de beste prestasjonene, forklarer Alex.

Den norske troppen for kvinner og herrer er tatt ut, og utøverne er nå i full gang med de siste forberedelsene før avreise til Basel, Sveits hvor EM holdes.

NGTF vil være til stede og gi dere de viktigste oppdateringene fra mesterskapet. Dette vil innebære nyhetssaker på hjemmesiden, bilder og videoer på sosiale medier og streaming fra EM.

Stream vil bli distribuert på alle plattformer så snart link er klar, og det vil streames både fra podietrening og kvalifisering.

Rettighetshaver kommer ikke til å sende finalene, men vi er i god dialog med European Gymnastics om tilgang til bilder.

Delegasjonen vil være på plass i Basel allerede i helgen, og vil starte trening og forberedelser sine.

Vi vil legge ut en oppdatert sak med stream og tidspunkter på våre hjemmesider når alt er klart. Dette vil også bli publisert på sosiale medier og sendes i nyhetsbrev til turn kvinner og turn menn.

Har du ikke meldt deg på nyhetsbrevene våre ennå, kan du gjøre det ved å gå nederst på siden gymogturn.no, skrive inn e-posten din og velge hvilke nyhetsbrev du ønsker å motta.

Husk å sjekke søppelbøtta for å passe på at du får bekreftelses-e-post. Du vil ikke motta nyhetsbrev før du har godkjent.

Lørdag 20. mars skulle landslagsjentene i Bergen ha gjennomkjøring før EM-uttaket. Under frittståendeøvelsen fikk Julie Dicko Erichsen sin akilles hard medfart i satsen til en akrobatisk serie.

Julie fikk rask behandling og ble operert innen kort tid av ortoped med høy idrettsfaglig kompetanse.

Et tverrfaglig team bestående av personer fra Olympiatoppen, klubb og landslagsteamet ble fort satt sammen for å lage fremdriftsplan for Julie. Hun blir godt ivaretatt av Olympiatoppen Vest, og vil ha jevnlig oppfølging.

Hun er allerede i gang med trening og er ved godt mot. Prognosene ser bra ut og NGTF, Julie og teamet rundt henne er optimister og har fullt fokus på arbeidsoppgavene som ligger foran oss.

NGTF ønsker på dette tidspunktet å informere om skaden og samtidig be om at henvendelser rundt dette blir rettet til rådgiver media/kommunikasjon i forbundet.

Blir også påsken litt annerledes i år, som alt annet? La oss sprite opp konkurranseinstinktet litt med en liten påskequiz fra NGTF!

Se hva du kan og send den videre for å utfordre andre turnvenner!

Lykke til.

399

Created on mars 17, 2021 By Charlotte Mæland

NGTFs påskequiz!

1 / 10

Hvor skal OL arrangeres i år, og hvilke av NGTFs utøvere er kvalifisert?

Rio de Janeiro - Stian Skjerahaug og Anna Stoyanova

Tokyo - Sofus Heggemsnes og Julie D. Erichsen

Tokyo - Sofus Heggemsnes og Josephine Juul Møller

2 / 10

Hvilken akse roterer utøveren rundt når hen gjennomfører en salto forover?

Lengdeaksen

Sagittalaksen

Frontalaksen

3 / 10

Hvor mange medlemmer er det i NGTF per 2019 (siste offisielle tall)?

Ca. 108 450

Ca. 98 450

Ca. 104 850

4 / 10

Hva heter den nye lanseringen til NGTF?

Videobanken for gym og turn

Gym og turns videobank

NGTF videobank

5 / 10

Hva er NGTFs motto?

Grunnlaget for idrett starter med gym og turn

Grunnlaget for videre utvikling kommer fra gym og turn

Grunnlaget legges i gym og turn

6 / 10

På hvilken dato faller påskeaften i 2021?

2. april

4. april

3. april

7 / 10

Er NGTF Norges eldste særforbund?

Ja

Nei

8 / 10

I 2004 endret man navnet på grenen rytmisk gymnastikk fra et annet. Hva het det før 2004?

Gymnastique Moderne

Gymnastikk med rytme

Rytmisk sportsgymnastikk

9 / 10

Hvor mange kretser er det i NGTF?

10

9

13

10 / 10

Hvem er dette?

Reidar Morset

Flemming Solberg

Åge Storhaug

Your score is

The average score is 63%

LinkedIn Facebook VKontakte

0%

Restart quiz

Hvor starter man når man skal skrive om turneren som har gjort og opplevd alt? Stian Skjerahaug har nemlig en lang og fornem karriere bak seg. Høydepunktene er mange, nedturene kan han telle på en hånd. Men han vil ikke være foruten noen av dem.

– Jeg er stolt over karrieren min. Jeg klarte nesten alle målene jeg har satt meg, og fått opplevd mye kult. Det er kun de nylige målene jeg ikke helt har klart, forteller Stian.

Det ble aldri pallplassering i Challenger Cup, eller den finalen i EM, som var noe av det han ville oppnå. Men det siste målet han satte seg, klarte han.

Mange hadde allerede avskrevet ham, og flere var sikker på at Sofus Heggemsnes kom til å bli norgesmester igjen.

Hele 2020 ble en utfordring for alle, og motivasjonen til Stian hadde vært opp og ned. Han visste allerede før NM at det ble hans siste. Han visste og at det etter all sannsynlighet ble hans siste konkurranse som turner.

Han kunne ikke legge opp uten å oppfylle sitt siste mål.

Fem ganger har han fått juble hjemme i Norge, kanskje like mange i utlandet også. Selv om han nådde sitt siste mål under NM, er det en jubelscene han sent kommer til å glemme. Og den kommer vi tilbake til.

Den lille pjokken som ble god

Stian har vært en gyllen turner for Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Allerede i barnehagen stod han på kanten av sofaen og tok salto. Som om det var alt han hadde gjort de få årene av livet sitt, og det han skulle gjøre resten av livet sitt.

Dette var dog ikke første gang han gjorde noe slikt. Moren, Brit Skjerahaug kan fortelle om flere lignende historier.

I ungdomsårene gikk det slag i slag. En seier her, en andreplass der, internasjonal erfaring som 13-åring.

Det høres kanskje ikke ut som noe, men for turneren som er født i 1992, var det stort å få være med på disse tingene, få disse opplevelsene.

– Det var ikke så luksuriøst på den tiden, vi hadde ikke så mye ressurser og det var lagt opp helt annerledes. Unge nå kan bli en del av guttegruppa og andre satsinger, vi ble tatt inn på det som var landslaget da som 13-åringer. Det var færre utøvere med, så vi som var juniorer og seniorene var sammen på samlinger, forklarer Stian.

Han tok tre norgesmestertitler på rad som junior, deltok i sitt første senior-NM i 2008 og tok sitt første gull i 2009. To år senere tok han sin første av fem kongepokaler. Slava håpet på OL-deltakelse allerede i 2012. For det var hele tiden målet. Stian skulle til OL.

Møtte motgang, og vokste

Men VM i Tokyo, som var OL-kvalifisering, gikk ikke som Slava og Stian hadde håpet.

– Han hadde en poengsum som hadde holdt, men han falt fem ganger. Fem ganger. Det gjorde han kun en gang igjen før 2016, humrer Slava.

Stian husker det godt selv. Det ble et vendepunkt på mange måter.

Han var redd for å miste Slava som trener. En trener han hadde knyttet sterke bånd til over årene, den personen han kanskje så mer enn noen andre og som hadde så troen på ham. Men etter å ha feilet på den måten i et VM, ville han vel bare hjem, tenkte Sola-karen.

– Jeg visste han ville hjem til familien etter han mistet konen sin, men han valgte å bli. Hadde det gått like ille under VM i 2013, tror jeg han hadde gitt opp. Det betyr mye for meg at han ble og at vi kunne jobbe sammen videre for å klare målet.

Men hvordan skulle han slå tilbake? Og skulle han klare kvalifisere seg til OL? Noe måtte skje, og noe av hjelpen ble mental trener.

Det var et aktivt valg å være på hjemmebane de neste årene. Det å bo hjemme på Sola, trene i kjente omgivelser og ikke minst sammen med sin trener, var viktig.

Han sov, spiste, trente og forberedte seg.

Terpet på øvelsene. Jobbet med å styrke kroppen. Konkurrerte.

Det store målet

Det var kun et mål i sikte for Stian.

For å nå det visste han at han måtte overkomme et par barrierer. Han konkurrerte i Bundesligaen i Tyskland, han konkurrerte nasjonalt og internasjonalt. Han var så trygg på øvelsene som han bare kunne være.

– Jeg var så trygg på meg selv da. Det tok å bli sikker, selv om jeg hadde mange gode konkurranser. Det var så gode år, jeg fløt bare på ei bølge gjennom alt, forklarer han.

Selv om alt pekte oppover, begynte skulderen å gjøre mer og mer vondt. Ikke det at litt vondt i en skulder skulle stoppe ham.

«Alle turnere har alltid litt vondt».

Så han stod i det og fortsatte forberedelsene og treningen.

Konkurranse etter konkurranse viste han strålende og stigende form. Slava begynte å kjenne på at dette kom til å gå veien. Men ville det holde? Marcus Conradi og Pietro Giachino kjempet også om den samme plassen. Pietro hadde strålende konkurranser og god form å vise til, Marcus var den stabilt gode turneren som alltid fikk resultater.

Sammen med Odin Kalvø var det de som fartet rundt på de fleste konkurransene. De var en gjeng som hadde bygget et vennskap de alle fire ser tilbake på med gode minner.

– Vi hadde kanskje 150 reisedøgn en periode, og det var da vi bygget vennskapet. Det er absolutt den kuleste tiden som turner, minnes Stian.

Han visste han måtte prestere og kjøre feilfritt i VM i Glasgow om han skulle slå kameratene og klare poengsummen som ville sikre ham plass i OL.

Målet var nådd, han var i himmelen.

Men det var et lite skår i gleden.

Samholdet mellom de fire guttene som var på landslaget da, er vanskelig å beskrive for ham. Fortsatt den dag i dag betyr de mye for ham, og hans siste NM-tittel ga han æren til Marcus for. Plutselig hadde han sin tidligere romkompis, treningskamerat og konkurrent som trener.

Men mens han var i ekstase over å ha kommet seg til prøve-OL i Rio de Janeiro, var det to veldig skuffa kamerater ved siden av ham.

– Det var tungt å se dem så skuffet, sier Stian.

Han visste også at han kom til å miste Marcus på landslaget. Det var mye følelser i sving, men det var vanskelig å holde gleden tilbake.

Det var det for flere andre også.

Slava, den tøffe og harde treneren fra Russland, måtte snu seg bort og tørke tårene. Han skulle ikke vise til noen at han gråt. Men han var så stolt.

Det var også familien til Stian. På telefon fra Stavanger er det vanskelig for mamma, Brit, å holde tilbake hvor stolt hun var da, og fortsatt er.

– Vi var der, jeg, mannen min og mor, og det var helt fantastisk. Tårene trilla da og, det var så fantastisk å se og oppleve, sier hun tydelig rørt over situasjonen.

Hun og faren til Stian har vært der gjennom alt. Og for all støtten og oppfølging har Slava lite annet å si enn tusen takk.

I tiden etterpå merket hun at han ble enda mer fokusert, var mye mer nøye med alt han gjorde, og ga ennå mer avkall på alt utenfor.

Det var samlinger i inn- og utlandet, småkonkurranser, alt var i rute. Men kunne de legge til noe? Kunne de skru til litt, og kanskje klare en finale?

Det ble en 32. plass og poengsum på 84.331. Bare noen småfeil og tre plasser unna den store drømmen.

– Det er en veldig god konkurranse fra min side. Det er vanskelig å nå finale i OL, så det er kjipt at jeg ikke klarte det. Men jeg er stolt over min OL-deltagelse.

Operasjon, flytting og nye mål

Etterpå var det ingenting annet å gjøre enn å operere. Samtidig flyttet han også til Oslo for å satse videre og for å studere.

Med skaden fikk han også et lite avbrekk, men han var raskt tilbake, og målet var å komme tilbake til 2019-sesongen og klare en ny OL-plass.

Men det ble aldri en ny OL-plass. Motivasjonen gikk i bølgedaler, og en albue begynte å plage ham i 2018. I VM i Stuttgart ble det for mange feil for både ham, Pietro og Odin, de tre gamlegutta som for siste gang skulle prøve å nå et OL.

– Vi var alle tre veldig skuffa, og jeg var langt nede, ganske knust. Man trener 30 timer i uka, bruker så mye tid på det, det største målet er OL, og da er det tungt å ikke prestere, sier Stian.

Han var skuffa lenge. Spesielt i dagene etter konkurransen. Han gledet seg over Sofus Heggemsnes som klarte det, han hadde jo tross alt vært i den situasjonen selv.

Egentlig hadde alle tre tenkt å legge opp etter VM. Men Stian tok seg en god prat med Flemming Solberg. De måtte finne et nytt fokus.

Selvfølgelig var det OL, men også å slå Sofus. Etter en solid plassering i frittstående under VM var det også en tanke å få ham til å satse videre på øvelsen. Flemming mente at Stian fort kunne bli en av verdens beste i øvelsen.

Han slo Sofus en siste gang. Han fikk kongepokalen og kunne avslutte karrieren med godfølelsen.

Nå håper han at han har klart å gi noe tilbake til norsk turn.

– Jeg er stolt over karrieren min og håper og tror jeg har gjort noe bra for turnsporten, vært et godt forbilde og vært en fin person å ha i gruppa.

Fortsetter i miljøet

Høydepunktene er mange for ham. OL, 13. plass i EM, kongepokalene henger høyt, finale i junior-EM, seiere i nordisk og Nord-Europeisk.

– Det er veldig rart og vemodig. Det har vært en så stor del av livet i så mange år. At det ikke er en like stor del av livet lengre er spesielt, men jeg er komfortabel med avgjørelsen jeg har tatt, spesielt etter å ha tenkt på det en god stund.

Han har allerede tanker om hvor veien går videre. Han kommer alltid være en del av turnen, kanskje som trener, kanskje i andre roller. Han er opptatt av å bygge videre på fundamentet som ligger til grunn, og ønsker så inderlig å se en nordmann ta medalje i større mesterskap igjen. Den som har vært nærmest det, er Flemming.

– Han har vært den beste turneren i moderne tid, to OL-deltagelser, 7. plass i EM. Jeg ville opp på nivået hans, men fikk det ikke til. Det er det de andre nå må strekke seg etter om vi skal klare medalje i EM eller VM. Det blir tøft, men jeg tror det kan gå.

Det var en spent og glitrende gjeng som møttes i Haslehallen for å delta på sin første og eneste internasjonale konkurranse i 2020. Flere av deltakerne er nemlig mer vant med å reise jorden rundt for å konkurrere enn de aller fleste. Likevel var de bare veldig glad for å være sammen igjen.

– Det er egentlig veldig gøy å være, for det har vært litt deprimerende. På grunn av denne koronaen har vi måttet passe ekstra godt på, ikke fått lov å konkurrere og det er kjedelig, forteller Petter.

Sammen med resten av gutta i Oslo Turnforening, og flere andre parautøvere, deltok de i en internasjonal digital konkurranse. Lise Møgster tok turen fra Bergen, mens Skjeberg og Stabekk ikke hadde like lang reisevei. Men møteplassen var viktig for dem alle.

Endelig konkurranse igjen

– Det er mye kjekkere å være her og få konkurrere enn å trene hjemme i stua, forteller Viktor.

Det var det italienske forbundet som tok initiativ til konkurransen. Den skulle gi utøverne en ekstra boost i vanskelige covid-19-tider. Selv om noen så absolutt skulle vært en helt annen plass enn i Oslo.

– Det var veldig gøy å konkurrere, men også litt spesielt. Vi reiser vanligvis rundt, men nå er vi jo bare i Oslo. Jeg skulle heller vært i USA, det er den kjekkeste plassen å konkurrere, sier Emilie.

For noen var det første konkurranse, og det som nevnt i annerledes omstendigheter. Mange av dem kjenner hverandre godt fra før, men Lise fra Bergen, kom alene sammen med treneren sin.

– Jeg gruet meg så mye under oppvarming at jeg fikk hjemlengsel. Men heldigvis gikk det bra! Jeg er mest fornøyd med bom og nå er jeg bare glad, sier bergenseren.

Samhold, latter og glede

Lise konkurrerte til slutt, og ble jublet frem av de andre utøverne. De gledet seg nemlig veldig over å være samlet igjen.

– Det var kjekt å være tilbake med alle vennene mine igjen, forteller Joakim.

Det har ikke stått på treningsiveren under korona-pandemien. Amund er sterkere enn noen gang, for ifølge han selv er han like sterk som Hulken. Også Lars Jakob har trent mye styrke, og det viste godt igjen da de skulle vise seg frem i sine apparater.

Lars Jakob kjørte frittstående med en håndstående og to hjul, mens Amund viste styrke i ringer.

Alle sammen er de veldig enige i at det å trene hjemme, det er langt fra like gøy som å få trene sammen.

– Det å trene via internett var rart og kjedelig. Da fikk vi heller ikke det sosiale med treningen, for jeg har alle mine bestevenner på trening, og da blir det ekstra kjedelig bare å være hjemme, konstaterer Maren.

Til tonene av ABBA fikk også Fride vist frem sine talenter, og hun var helt i himmelen etter konkurransen var ferdig.

Magiske øyeblikk

– Det som er så gøy med RG er at man kan lage alt så magisk. Vimpel for meg var helt magisk i denne konkurransen. Og så glad jeg er i ABBA og i å konkurrere var dette bare helt perfekt, forteller hun.

Noe annet som ble ganske spesielt, var da Brenda Garbin mottok fortjenstmedalje i sølv fra NGTF. Avdelingsleder for bredde, Irina Solem, hadde gleden av å overreke fortjenesten, og det var ikke hovedpersonen selv forberedt på.

– Jeg ble veldig overrasket, for dette var helt uforventet. Det arbeidet jeg gjør er ikke for å få annerkjennelse eller oppmerksomhet, det er fordi det er viktig for jentene at de får lov til å blomstre. Jeg ser hvordan de blir mer selvstendige, hvor mye de vokser og hvordan de jobber med hukommelsen. Det er veldig viktig utvikling for jentene. Så akkurat nå er jeg veldig stolt, sier Brenda.

Og forhåpentligvis får vi se mer av parautøverne våre i 2021, for det er ingen tvil om at de har mer på lager.

– Nå skal vi fortsette å stå på uten å gi opp. Jeg har lyst å oppleve mer spenning og lykke, for vi alle må ha litt action i livet, sier Sanna før hun forsvinner ut døra sammen med venninnene sine.

Hun har drevet med rytmisk gymnastikk på høyt nivå selv, og føler seg heldig som nå kan kombinere lidenskap med jobb. Marte Charlotte Dobbertin Gram tar jobben som fysioterapeut på alvor, og da hun skulle skrive masteroppgaven innen idrettsfysioterapi i 2019 var det ikke unaturlig at hun ønsket å ta utgangspunkt i idretten hun er så glad i.

– RG har alltid hatt rykte på seg for å ha mye korsryggskader, og det er det en del av ennå. Men jeg hadde følelsen av at andre områder er like utsatt for skade, og ønsket oppdatert kunnskap om utviklingen hos RG-gymnaster.

107 gymnaster i RG-miljøet fra Norge deltok, og hun fikk da mulighet til å kartlegge hvilke skader som faktisk forekommer hyppigst samt risikofaktorene som kan knyttes til skadene.

Utøverne meldte inn ukentlig, og etter noen måneder kunne hun slå fast at det fortsatt er mye problemer med korsrygg, men det var et helt annet kroppsområde som toppet listen.

Knær og hofter mest utsatt

– Det viste seg at det er knær som blir hyppigst skadet i RG, så korsrygg like etter og hofte/lyske etter det igjen. Da tenkte jeg med en gang at vi har mye bra kunnskap om skader og forebygging av skader i korsrygg og fot/ankel, men kne og hofte har vi kanskje ikke like mye kunnskap om og fokus på. Det ble tydelig for meg at vi må jobbe mer systematisk med forebygging inn mot knær og hofte, forklarer Marte om funnene.

I tillegg fant hun ut at den største risikofaktoren for skade var tidligere skade, altså bør man begynne med skadeforebyggende trening for å unngå den første skaden.

Masteren i idrettsfysioterapi tok hun ved Norges Idrettshøyskole, samtidig som hun er tilknyttet landslaget i RG som fysioterapeut. Oppgaven ble ferdig sommeren 2019, og det ble tidlig stadfestet at hun burde oversette den til engelsk og prøve å få den publiserte i et internasjonalt tidsskrift.

Hun startet så smått på høsten, men hele tiden ble det utsatt på grunn av hennes andre jobber, og det gikk ikke veldig fort fremover. Men så stod statsminister, Erna Solberg, og talte til landet. Nå skulle Norge stenges ned for å stoppe spredning av covid-19.

– Det smalt, og klinikken jeg jobber ved stengte, som alle andre, på kort varsel. Hva skulle jeg bruke tiden på da? Jeg kunne ikke bare sitte og vente, for alt var stengt, og vi visste jo ikke hvor lenge det kom til å vare. Da fikk jeg frigjort mye tid til å ferdigstille oversettelsen.

På tide med oppdatert forskning

Plutselig fikk hun fart i sakene, og nå håper hun at funnene blir til hjelp utenfor Norge. Ikke nødvendigvis inn mot landene som historisk sett er de beste innen RG, men i det minste inn mot de andre nordiske landene og andre nasjoner som er på omtrent samme nivå, spesielt med tanke på samme mengde treningsbelastning.

– Disse funnene er veldig bra for oss i Norge, men uten oversettelsen ville den ikke nådd ut til så mange flere. Reglementet i RG har endret seg tre ganger siden det sist ble publisert studier av høy kvalitet internasjonalt, og da er det klart at belastningsmønsteret kan ha endret seg, slik at disse studiene gir råd som i stor grad kan være utdatert.

Hun hadde et spesielt tidsskrift i tankene, og var veldig spent på om dette var noe de kom til å finne interessant nok til å publisere. Så, litt mer enn et år etter masteroppgaven var ferdig, kom gladmeldingen; British Journal of Sports Medicine publiserte artikkelen.

– Jeg synes det er veldig kult og bra at de viser interesse for RG-forskning og at dette er viktig for dem å få ut, sier en tydelig fornøyd Marte.

Ble publisert i anerkjent tidsskrift

– Det er et anerkjent tidsskrift som når ut til mange, og det er kjempegøy. Her er det jo personer med ekspertise som går gjennom og kvalitetsikrer. Vanligvis tar det lang tid å få noe godkjent, men prosessen med denne artikkelen gikk relativt raskt, og det er mye takket være hjelp fra veilederne mine som har lang erfaring, legger hun til.

Men hva er det egentlig hun har funnet ut, foruten at det er høy forekomst av kneskader? Hva kan vi egentlig lære av dette, og hvilke tiltak bør man jobbe videre med?

– Det er to ting jeg har fokusert på når det kommer til klinisk arbeid med gymnaster ut fra funnene mine: styrke- og stabiliseringstrening rundt utsatte ledd/kroppsområder, altså mye av de klassiske øvelsene, og belastningsstyring, forklarer hun.

Man bør være sterk og robust nok i områdene rundt et ledd for å tåle belastningen RG krever. Samtidig må man og være flink til å justere belastningene ut fra hvilket nivå man er på, og hvordan kroppen responderer.

Flere hensyn å ta

– Det er klart at det er mange unge jenter i RG som trener hardt og mye mens kroppen er i vekst og utvikling. I for eksempel kneleddet kan en del vekstsoner forårsake smerter og i disse tilfellene er det viktig å trene opp ressurser rundt kneleddet, for man må være sterk nok til å tåle belastningen, forklare hun.

– I tillegg bør man være god på å styre belastningen etter smerte/ubehag. Det som kanskje er mest utfordrende er å gjennomføre riktig belastningsstyring, fortsetter hun.

Akkurat den delen føles nok mindre transparent og lite konkret. Det vil variere fra utøver til utøver hvordan man skal styre belastningen, og da er samarbeid med utøver og trener viktig.

– Sammen med trenerne må vi finne en løsning på hvordan vi utvikler gymnastene uten at det blir for mye, for fort, men heller øke belastningen gradvis. Der man kjenner smerter/plager jobber jeg mye sammen med trenerne for å justere belastningene med elementene ned. Samtidig må vi også jobbe med å øke ressursene rundt smertefulle områder/ledd slik at man på sikt tåler mer belastning.

I et år med få konkurranser har det ikke vært lett å slå til når det gjelder, hverken for seniorene eller nå senest juniorene.

Likevel har flere i miljøet vært godt fornøyd med det som ble levert under junior-NM i Tromsø. Fra gode prestasjoner fra juniorene som skal ta steget opp, til nye talenter på vei opp – junior-NM hadde litt av alt.

I de to nedtrekkene kan du lese litt om guttene og jentene i hver sin blokk. Husk at du ikke får se dem om du bruker Internet Explorer, så bruk helst Chrome som din nettleser.

Vell gjennomført junior-NM

Det var gledelig å se representanter fra mange klubber fra ulike deler av landet under NM junior. Jentene hadde sin første konkurranse siden februar, mens flere av guttene både deltok under NM senior og NC i Kristiansand i løpet av høsten.

Tromsø Turnforening fortjener all skryt for gjennomføring av arrangementet, og var flinke til å skape en god ramme for gymnastene og publikum. Det var også utrolig gøy å høre Magnus Dahl-Hansen som kommentator på direktesport.no under søndagens finaler.

Positiv utvikling å spore hos jentene

Landslagssjef Birgit Vallestrand fulgte gymnastene fra sofaen, og kunne glede seg over mye fin turning. Hun hadde et godt øye til juniorene som konkurrerte i klassen for siste gang, men også de som er på vei opp i juniorklassene og de som ligger i skorpa til å ta steget videre.

Det var en god variasjon av de mer erfarne juniorjentene, og helt nye jenter på plass i Tromsø.

– Det var mange jenter med, som er veldig gledelig å se. Med så mange deltakere er det klart det blir et lite spekter i nivået, spesielt da det er de som er første års junior som prøver seg frem, og de som skal over til senior og allerede har deltatt og konkurrert på dette nivået i flere år, sier landslagssjefen.

Bra nivå tross et spesielt år

I et år der flere av jentene har måttet trene hjemme, hatt begrensede treningsmulighet i apparatene og stått uten konkurranse i nesten er år, har det vært for mye å forlange at alt skal sitte.

– Har man ikke konkurrert på lenge, vil nervene spille inn litt, men ut fra forutsettingen synes jeg det ble levert bra. Tar man koronasituasjonen med lockdown og restriksjoner i betraktning er det mange av landslagsjentene, for eksempel, som har klart å komme i form til konkurranse og gjør det bra, oppsummerer Birgit.

Hun skulle veldig gjerne sett at jentene fikk konkurrere mer i 2020. En ny sesong kommer veldig fort, og da er det noen som sier farvel til juniorklassen for å hoppe rett inn i en ny verden med seniorene.

Fornøyd vinner

Vinneren av lørdagens mangekamp, Marie Rønbeck er en av dem. Etter en solid konkurranse fikk hun vist at hun ikke skjemmer seg ut blant seniorene, og er klar for å ta steget videre opp.

– Det blir spennende! Det er mange gode seniorer, så det er klart det blir vanskelig å ta steget opp, men jeg har det i meg om jeg står på og jobber hardt videre, forteller årets juniornorgesmester.

Det er ingen tvil at Birgit følger hennes utvikling og prestasjoner, men det er også mange andre spennende jenteturnere å ha kontroll på.

– Mange jenter var med, og det er veldig positivt. Da ser man også at det er mange som jobber godt og har et utviklingspotensial, og det er jo mest det vi ser etter i den alderen. De skal utvikle seg, ikke prestere på samme måte som vi forventer av jentene på seniorlandslaget, forklarer Birgit.

– Klubbene har jobbet godt

– Vi ser tydelig at klubbene har jobbet godt under nedstengingen og at de jobber systematisk. Der man tidligere har sett det er en som er veldig god eller har hatt et høyt nivå, er det nå flere som er det, og da får man en bredde i toppen. Det er veldig spennende, legger hun til.

Mens man venter på flere konkurranser, som vi alle håper kommer allerede i 2021, gleder vi oss over det som skjedde i Tromsø.

– Marie leverer på samme måte som hun har gjort på trening de siste månedene. Hun har jobbet hardt, bra og konsistent, så for oss var det ikke overraskende at hun vant, forklarer Antonio Egri, trener for Oslo Turnforening og Norges landslag.

Viste frem nye øvelser

Det var kanskje ikke en knusende seier, men en seier som gledet på flere måter.

– Jeg er veldig fornøyd med lørdagen, og ikke minst Jaeger i skranke. Endelig har jeg fått den inn etter å ha jobbet med den lenge. Nå har jeg knekt koden, og klarer å henge hver gang og være mer stabil, sier Marie fornøyd.

– Og så gjorde jeg et bra hopp! Det er første gang jeg har satt overslag salto pikert i konkurranse, det var gøy, legger hun til.

Mye å glede seg over hos gutta

Også på guttesiden er det mange som nå skal ta et steg videre i karrieren, men det var en 15-åring som satt eldstegutta på plass. Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn gjorde ingen feil under lørdagens mangekamp, og kunne derfor juble høyest.

– Han er en av de yngste juniorene, men allikevel var han ekstremt fokusert og bestemt, og gikk og gjorde som vi avtalte, og da går det veien, forteller trener og tidligere norgesmester, Espen Jansen.

Sebastian har blitt lagt merke til for lenge siden, og er et stort talent som kommer som en kanon på de foran ham i alder og nivå. Espen er forsiktig med å sammenligne ham med andre utøvere i turn-Norge, men han mener Sebastian har en spesiell ting som skiller ham litt ut.

Ung, men likevel profesjonell

– Han er veldig på, veldig fokusert og profesjonell til å være så ung. Han var litt preget foran NM, og visste at han var favoritt og at mange forventet han skulle vinne. Og han ville det. Det er ikke bare-bare å turne og gjøre det når det gjelder, men han kjørte uten store feil, holdt fokus, og så korrigerte vi når det var litt rusk. Så han er godt i gang, sier treneren.

Han får støtte av landslagstrener, Marcus Conradi. Han var selv på plass i Tromsø for å følge utøverne på senteret og for å se på de andre.

– Sebastian holder et så høyt nivå at han kan bli en farlig konkurrent allerede i senior-NM neste år. Han er en fantastisk gutt som har mye i seg som han kan få ut på flere område, og ikke minst er han unik på mange områder. Et ordentlig arbeidsjern som står på og er ekstremt konkurransedyktig, skryter Marcus.

Flere leverte varene

Foruten å glede seg over Sebastian fikk han også se mye annen god turning. Flere av juniorene deltok også under senior-NM i Elverum for rundt en måned siden, og han er lar seg imponere over arbeidet som er lagt ned.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg så i Tromsø, for nivået på årets junior-NM var bra. Både konkurransen isolert sett og nivået på gutta. Det de viser er veldig bra, forklarer han.

Det er fortsatt litt usikkert hva som skjer med de to eldste på landslaget, og med så mange juniorer som skal ta steget opp blir det spennende å se hvordan 2021 blir.

– De som nå skal ta steget opp har litt å jobbe med, men de er på veldig god vei. Det er ikke ofte vi får så mange unge seniorer som holder et så høyt nivå, og de viser at vi kan få et veldig sterkt lag i flere år fremover, konstaterer han.

Lovende fremtid for Norge

– Det er mange som har gode kvaliteter i forskjellige apparater, og når vi skal bygge lag er det viktig, for da har vi enkeltutøvere som kan bidra veldig i de enkelte apparatene, legger han til.

Mens han selv var på et lag der alle kjørte stabilt gjennom en mangekamp, har han allerede sett seg ut turnere som har litt mer spisskompetanse enn andre på enkelte apparater. Bare det at flere av dem bevisst valgte å gjøre vanskeligere øvelser enn kravene, mener han viser at gutta er på rett vei.

I motsetning til jentene, har gutta fått konkurrere opptil tre ganger denne høsten; NM senior i Elverum, NC i Kristiansand og nå i NM junior i Tromsø. Men disse konkurransene var det flere av utøverne som egentlig ønsket de skulle skje tidligere. Slik ble det ikke.

– Vi var jo superklar for sesongen da Norge ble stengt ned. Vi hadde hatt gjennomkjøring bare et par dager før, og gleda oss skikkelig. Men det ble jo ikke slik, sier Espen.

For guttene i Hoppensprett, som med alle andre, ble det videotreninger og tilpassa treningsprogram. Dette skulle tross alt bli et godt år for juniorene.

Sesongen som skulle vært

– Det var jo mye som skulle ha skjedd, og allerede for seks år siden hadde vi lagt inn i planen at Sebastian skulle være med i junior-EM. Vi håpet i det lengste at det skulle bli noe av, men den gang ei, sier Espen.

Selv om flere er skuffet over valget om ikke å dra til EM, er det mye positivt å se likevel. Marcus ble igjen i Tromsø etter NM, for å utnytte muligheten til å treffe de som trener der oppe.

– Det var utrolig gøy å se hvordan de har det i Tromsø. De har skapt et veldig godt miljø, og trener bra.

Som lag gjorde Tromsø det veldig bra. De tok lagsølv, og i apparatfinalene på søndag ble det flere medaljer, og ikke minst gull til Iver Heggelund i bøyle.

Hele 67 jenter og 34 gutter var samlet i Tromsøs nye turnhall for å delta i junior-NM 24.-25. oktober. Med et knippe entusiastisk og sakkyndig publikum leverte juniorene gode prestasjoner.

På lørdag ble mangekamp utkjempet, og på jentesiden var det Marie Rønbeck, Oslo Turnforening, som stakk av med den gjeve seieren. Bak henne kom Hedda Folden, Nedre Glomma Turnforening, og Olivia Lazlo Bergem, også hun fra Oslo Turnforening.

Oslo Turnforening ble også beste klubb på jentesiden, mens Glomma Turnforening og Fana-Laksevåg fulgte på plassene etter.

Se resultater nederst i saken.

På guttesiden var det 15 åringen og en av de yngste deltakerne, Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn, som var best og stakk av med seieren. På de to neste plassene var det jevnt, men Joar Birkeland Amblie, Oslo Turnforening, tok sølvet foran Niklas Marton Syverhuset fra Elverum Turn.

I lagkonkurransen var det også jevnt, men Oslo Turnforening trakk det lengste strået i kamp med arrangørklubben, Tromsø Turnforening. Men også Elverum Turn gjorde en god konkurranse som lag, og var bare få tideler bak.

Søndagens resultater

Under finalene søndag var det flere som prydet pallen for både jentene og guttene.

For guttas del gikk Sebastian til topps i skranke og hopp, Didrik Gundersen vant frittstående, Iver Oprand Heggelund bøyle, Niklas ringer, og Joar gikk seirende ut av svingstang-konkurransen.

Jentenes fire apparatfinaler ble en spennende affære. Guro Nevland stakk av med seieren i både hopp og frittstående, og avsluttet i så måte juniortiden på en god måte. Det gjorde også Marie, som jo vant mangekamp lørdag, og fikk kronet helga med seier i skranke. Hedda Folden leverte også bra under helga, og tok hjem gullet i bom.

For alle resultater kan dere følge denne linken.

Hvordan legger Norges Gymnastikk- og Turnforbund til rette for alle og samtidig motvirker frafall blant unge i idretten? Hva gjør egentlig forbundet for de unge?

Dette er et spørsmål mange har stilt seg, deriblant Solveig Johansen Nygaard. Som den engasjerte personen hun er var det ikke unaturlig for henne å være med å starte et ungdomsutvalg i 2018.

Hun fikk med seg flere engasjerte, unge i gym og turn som ville være med å skape en bedre arena for alle.

– Det er ekstremt mange fordeler med å engasjere seg og være med i ungdomsutvalget. For min egen del er det spesielt viktig at jeg kan bidra inn til idretten som jeg er så glad i, og være med å gjøre den bedre.

Utarbeidet retningslinjer for utvalget

Hun understreker at hun hadde det bra som breddegymnast, men det er jo alltid noe som kan bli bedre. Hun tror det er flere som kjenner på det samme, og det er deg under 26 år, med brennende hjerte for å bidra inn i gym og turn, hun nå ønsker skal vise interesse for å være med i utvalget.

Sammen med resten av utvalget har det blitt utarbeidet noen retningslinjer for ungdomsutvalget i NGTF. Der står det at det skal jobbes med å holde unge i gym og turn, bevare idrettsgleden og øke mestringsfølelsen, skape godt samhold og gode møteplasser, fremme utvikling og engasjement, og ikke minst tilrettelegge for økt deltakelse for unge ressurspersoner i alle organisasjonsledd.

Sjekk mer her.

– Blir unge hørt, er det kanskje større sannsynlighet for at de fortsetter, sier Solveig.

Medbestemmelse er altså viktig for henne, og for utvalget. Det er ikke kun i et ungdomsutvalg hun ønsker at unge utøvere skal få være med å si sin mening, men i andre verv, nasjonalt, lokalt, i klubb, i krets eller i forbund.

Ønsker å inspirere unge

– Dette kan vi jobbe sammen om å få til når vi sitter i utvalget. Vi må ta plass, men også få plass. Og da kan vi inspirere andre unge til å gjøre det samme der de er, forklarer hun.

– Allerede er det mange som er flinke til å gi plass, og mange unge er flinke til å ta plass. Men vi trenger også å få noen verktøy på plass for å gjøre en så god jobb som mulig, legger hun til.

Flere av de som har sittet i utvalget så langt har sett at dørene åpnes på flere plan når man engasjerer seg. Og ikke minst vet Solveig at det er mange engasjerte unge rundt i klubbene.

– Det er så gøy å bidra, og det kjekkeste er jo alle dørene som åpnes. Ikke bare i gym og turn, men i idretten generelt. Man blir sendt på arrangementer der man skaper et nettverk med utrolig engasjert ungdom som driver deg videre. Det er utrolig gøy og givende å få jobbe med de som er engasjert og brenner for gym og turn. Og disse vil vi ha med oss.

Selv ble hun valgt inn i forbundsstyret under Forbundstinget 2020. Hun håper derimot hun kan fortsette å bidra i ungdomsutvalget i en periode for å passe på at arbeidet som er startet blir videreført.

– Givende å være med

Mange av dem som har vært med i ungdomsutvalget så langt har også påtatt seg andre verv.

Tora Sundelin, som nå er blitt 26 år og ikke kan være med lengre, sitter for eksempel som nestleder i Troms og Finnmark Gymnastikk- og Turnkrets.

Celinda Gottschalck er både styremedlem i Agder Gymnastikk- og Turnkrets, trener og medlem i ungdomsutvalget.

– Jeg tror de andre også synes det er utrolig givende å være med. Det som er så interessant er at vi alle har forskjellige utfordringer, og da kan vi diskutere dem og hjelpe hverandre på møtene vi har, forteller Solveig.

Ungdomsutvalget prøver å møtes tre ganger i året, og har ellers møter via Teams.

Spørsmål om ungdomsutvalget kan enten stilles til Irina Solem (irina.solem@gymogturn.no) eller Solveig Nygaard (solveig.j.nygaard@hotmail.com).

Noen gamle kjenninger, og noen «nye» fjes stod øverst på pallen under NMs siste dag.

På kvinnesiden ble Julie Søderstrøm, Oslo Turnforening, dronningen av apparatfinaler med tre gull, i hopp, bom og frittstående. Mari Kanter, Holmen Tropp og Turn, tok gullet i skranke.

Søderstrøm var favoritt til å ta hjem kongepokalen lørdag, men da satt ikke hoppene helt, og hun hadde en liten feil i skranke. Men da det var klart for finaler var hun på topp igjen.

– Jeg er veldig fornøyd og veldig glad nå. I går falt jeg i hopp, og klarte lande det i dag, og det var og målet for dagen, forteller Julie.

Endret øvelsen midt i

Under lørdagens mangekamp fikk hun heller ikke godkjent alle piruettene, men igjen brukte hun erfaringen sin til å hente seg inn og kjøre et nydelig program i frittstående. Bom gikk også strålende for Oslo TF-jenta, og da var det bare å gå opp på pallen og motta tre gullmedaljer.

Julie M. Røttum, som vant kongepokalen lørdag, hentet to sølv og en bronse, og fulgte godt opp prestasjonene fra mangekampfinalen.

I skranke ble det jevnt helt på tampen. Mari Kanter kjørte en solid øvelse, men Maria Tronrud, Oslo Turnforening, håpet å ta hjem gullet. Hun kjørte også en veldig fin øvelse, og til slutt var det lite som skilte dem, men Mari trakk altså det lengste strået.

– Jeg visste jeg kunne ha en mulighet om jeg kjørte en god øvelse, forteller Mari.

Det kunne fort ha gått annerledes. Etter to lange dager med konkurranse, begynte det å røyne på i kroppen helt mot slutten av skrankeøvelsen.

– Jeg avslutter vanligvis med dobbelt salto, og det var planen i dag også, men mot slutten kjente jeg at jeg var litt tom, og bestemte meg for å gjøre strak salto istedenfor for å safe det litt. Jeg klarte å holde roen, så nå er jeg stolt over meg selv, og veldig fornøyd, sier Mari om gulløvelsen.

Favoritt måtte trekke seg

Julie Erichsen måtte dessverre trekke seg fra konkurransen grunnet sykdom. Lagvenninnene hennes i Fana-Laksevåg gjorde likevel sakene sine bra, og Juliane Tøssebro kjørte en så bra bom-øvelse at det holdt til sølv bak Julie Søderstrøm.

– Det har vært en bra dag, og jeg er veldig fornøyd med bomøvelsen. Jeg gjorde mitt beste, og det jeg fikk til i dag er bra. Så er det fortjent at Julie vinner i dag, og jeg er veldig glad på hennes vegne, sier Juliane.

Til tross for at lagvenninnen måtte gi seg, var hun stolt over det laget presterte under NM.

– Vi er blitt en større gruppe, og Harald er første gutten på laget på lenge, så det var utrolig gøy å få vise oss frem som lag. Det var synd Julie måtte trekke seg, men hun har vært der for oss gjennom hele helga, og det setter vi stor pris på.

På herresiden stod, ikke uventet, Stian Skjerahaug, Stavanger Turnforening, og Sofus Heggemsnes, Oslo Turnforening, øverst på pallen to ganger hver.

Stian og Sofus viste vei igjen

Stian gikk til topps i frittstående og svingstang, mens Sofus gønnet på og mer eller mindre utklasset de andre i bøyle. Også i ringer var Sofus solid, men der var det lite som skilte ham fra klubbkamerat, Theodor Gardderud, på andre plass.

Også Stian fikk oppleve at det ikke er bare å gå hen og vinne gull. I frittstående tråkket han utenfor og fikk trekk som gjorde at han så vidt sneik seg foran treningskompisen, Odin Kalvø, Njård Turn.

I svingstang klarte han for første gang å sette Kovacs, og kommentaren var «jeg måtte jo sette den en gang» like etter konkurransen. Sofus prøvde Liukin for første gang i konkurranse, og var veldig nær med å sette den. Flemming Solberg, som kommenterte NM, skrøt av Sofus sin vilje til å prøve. Liukin har en F-verdi, og med en gang Sofus setter elementet, vil det være som en blant veldig få i verden.

Det ble dog Theodor Stian måtte kjempe mot for å ta hjem gullet i svingstang. Oslo-turneren kjørte veldig bra, og ettersom han var startet før Stian, var det noe nerveprirrende for ham å vente til både Sofus og Stian gjorde sine øvelser. Poengsummene 13.150 til Stian og 13.050 til Theodor viser bare hvor jevnt det ble til slutt.

– Det er den beste øvelsen jeg har gjort i svingstang, så jeg er veldig fornøyd med det, sier Theodor.

Første NM-gull til Fredrik

I hopp var det Fredrik Johnsen som gikk helt til topps, og det for første gang. Hoppensprett-turneren har alltid foretrukket ringer og skranke, men etter å ha tatt hjem gullet kan det ha endret seg noe.

– Hopp har aldri vært blant favorittene, men det har kanskje blitt det nå, spesielt etter gullet. Det var veldig morsomt å gå helt til topps, forteller han.

Første hoppet kjørte han overslag dobbel, og ble noe dyp i landingen. Men dette var første gang han kjørte det i konkurranse, så han var likevel fornøyd. I andre hopp kjørte han med på Kasamatsu med hel, tok et skritt utenfor, men det holdt likevel til å gå foran Harald Wibye og Nikolai Rønbeck.

Men Harald skulle få sin revansj. I skranke kjørte han på, og da det skrantet litt for de andre favorittene, var det han som kunne juble høyest.

– Det er litt spesielt, for jeg er egentlig mer fornøyd med bøyle og ringer i dag. Jeg var nesten der i begge, men har litt å gå på ennå. I skranke styrte jeg på litt i starten, var litt småsur i midten, men ellers var det bra, og det holdt helt inn, sier Fredrikstad-karen.

Ny dag, nye muligheter og nye linker til finaledagen i NM.

For dere som har abonnement hos en Amedia-avis, kan dere følge denne linken.

Har du ikke abonnement kan du finne streamen på Youtube her.

Julie Røttum Madsø strålte på gulvet i Terningen Arena i Elverum. Som førsteårs senior satt hun alle konkurrentene på plass, og stakk av med den gjeve kongepokalen.

– Det føles helt utrolig, men det er nesten som et sjokk. Jeg så ikke dette komme i det hele tatt, forteller den smilende norgesmesteren.

Det er en helt ny følelse for Julie, det å kunne stå øverst på pallen i et NM, og spesielt med så mange gode konkurrenter. Selv forventet hun det skulle stå mellom Julie Dicko Erichsen og Julie Charlotte Søderstrøm.

– Jeg blir nesten litt overraska over meg selv! Ambisjonene var ikke pallen en gang, jeg skulle jo bare kjøre så stabilt som mulig og komme meg gjennom uten fall. Så nå blir det bankett, så får vi se om det blir Netflix og sjokkis på rommet for å roe ned, eller om vi fyrer opp musikken og har full fest, sier hun og ler sin gode latter.

Hun startet i hopp, og aldri før har hun satt sitt første hopp så bra som hun gjorde under lørdagens mangekamp. Da var det enkelt for henne å bare safe inn sitt andre hopp, vel vitende om at poengsummen var så bra at det ble finale. Etter alle hadde vært gjennom hopp, stod hun også igjen med den beste poengsummen på 13.1.

Det har ikke bare vært lett å være i form til NM for Julie. Korona tok litt pusten fra oss alle, og treningsgrunnlaget var ikke helt der det skulle være da hallen åpnet igjen.

– Det har vært hardt på motivasjonen. Vi begynte tidlig med øvelser og repetisjoner, så var det stor usikkerhet om det i det hele tatt ble NM. Jeg syntes det var kjipt ikke å vite om jeg trente mot noe å glede seg til eller ei, og på et tidspunkt trodde mange av oss at det ikke ble noe av, sier hun og fortsetter:

– Det var vanskelig i starten, og da var jeg i skikkelig dårlig form. Så var det litt vanskelig å se at de andre så ut som de var i veldig god form, mens jeg hang litt etter. Det var tøft, men da jeg bare kom i gang igjen har det gått bra.

Ikke bare bra, men kanskje bedre enn forventet. Hun skulle kjøre safe, hun skulle komme gjennom uten fall. Og hinderet etter hopp var skranke.

– Siden jeg har slitt med å komme tilbake etter korona, kjørte jeg bare halve av den vanlige øvelsen min, og fokuserte heller på stil, forklarer hun.

Oppvarmingen gikk ikke som planlagt, og egentlig trodde hun at det ville bli en ok gjennomkjøring. Men så plantet hun skranken også, og plutselig så hun at hun hadde en sjanse.

Dommerne var generelt sett fornøyde med nivået på utøverne under lørdagens mangekamp. Men i bom var det flere som slet med å holde seg oppe, og i Julies gruppe. var det kun hun og Mali Neurauther som ikke falt.

– Bom avgjorde alt. Jeg var skjelven, og tenker på alt annet for ikke å overtenke det jeg skal gjøre. Men jeg kom inn i rytmen, fikk stengt alt annet ute, det var kun bommen og meg. Jeg hadde noen ustø partier, men jeg kom meg gjennom, og da tenkte jeg at dette kan faktisk gå.

Og det gikk. Så utrolig bra. På frittstående trengte hun ikke annet enn å kose seg og komme gjennom. Treningsvenninnene i Oslo Turnforening og de andre i salen heiet henne frem, og etterpå kunne hun slå jubelen løs.

Selv om hun kan ende opp med dansing og musikk på full guffe er hun likevel klar over at det venter fire finaler søndag. Og med innsatsen hennes lørdag, er hun høyt oppe på listen av mulige vinnere. Men det tar hun med knusende ro.

– Mangekampen er jo det viktigste. Så håper jeg å gjøre det bra i hopp, alt kan skje i bom, som vi vet, og ellers er det bare å nyte det.

Stian Skjerahaug er godt kjent med å vinne både medaljer og kongepokaler i nasjonal sammenheng, men foran årets NM var han usikker hvordan det ville gå. Korona, litt bølgende motivasjon og hvor god er egentlig konkurranseformen?

Han har fått inn en god kompis, tidligere romkamerat og lagkamerat i trenerteamet. Marcus Conradi og Stian har reist land og strand sammen, delt mange minner, og da Conradi ble trener på senteret, fikk Stian det lille ekstra han trengte for NM.

Som så mange ganger før kvelden før konkurranse, satt de på hotellrommet sammen og fyrte opp pc-skjermen. Denne gangen ble det Monsen på tur, god stemning og akkurat den oppladningen var det han trengte.

– Det er rart med det. Jeg var ikke nervøs foran konkurranse, og det kan jo ha hjulpet med å ha den kvelden med Marcus. Han har vært det jeg trengte inn mot NM, forteller Stian.

Det var Marcus som først fortalte om kvelden og hvor gøy det var å være tilbake til de gode, gamle dagene. Det er ingen tvil om at Stian syntes det samme.

– Det var ekstremt hyggelig. Jeg fikk sitte på opp til Elverum også, og da ble det mange gode samtaler om alt og ingenting. Det er ekstremt kult bare å være rundt ham, det er akkurat som å være på tur igjen, forklarer Stian.

Men det var ingen selvfølge at Stian skulle vinne. Han, som ble nummer 29 av 205 under VM i Stuttgart i 2019 med sitt frittståendeprogram, hadde fall i apparatet. På en god dag turner han lett til 14.5, men denne feilen kunne fort ha blitt skjebnesvanger.

– Jeg hadde innstillingen at om jeg ikke stod på hele konkurransen, ble det fort 4. plass og utenfor pallen. Det ville jeg ikke i mitt siste NM, sier Stian.

Etter frittstående var han noe irritert på seg selv, og det påvirka ham i bøyle. Han droppa to elementer midt i for å komme seg gjennom, og da armene begynte å svikte litt under ham i første håndstående i ringer, tenkte han at løpet var kjørt.

– Jeg hadde gitt meg i hodet. Konsentrasjonen var ikke der den skulle, og jeg tenkte rett og slett at nå har jeg mista det, spesielt den lysten til å slå de andre.

Det snudde dog fort for Sola-karen. Han jekket ned hoppet med en halvskru, klarte plante og fikk litt troa tilbake. I sitt stille sinn tenkte han at Slava, hans tidligere trener i Stavanger Turnforening, ikke ville vært fornøyd med valget, men det var uten tvil til hans fordel.

På samme tidspunkt hadde han en prat med Marcus. Da fikk Stian vite at kampen om edelt metall var jevnere enn han trodde. Det var bare få hundredeler som skilte ham fra Sofus Heggemsnes, og da snudde det også i hodet. Nå var det bare å kjøre så bra som mulig i skranke, og safe inn i sving, så kunne dette gå.

– Jeg gjorde forberedelsene som skulle til med prepping og med det psykiske. Plutselig var i angrepsposisjon. Og så kjører jeg en så bra skranke som jeg kan, plantet avspranget, og det var en skikkelig digg følelse.

Da han skulle opp i svingstang var det ikke aktuelt å prøve det nye slippmomentet. Her var det kun å nå sitt eget mål som gjaldt; å ta sin femte kongepokal.

Han trengte over 12 poeng for å slå Sofus, og da poengsummen kom inn var det bare å slippe jubelen løs. For den femte seieren i NM betydde mye for Stian.

– Det var dette som var målet mitt. Jeg skulle revansjere fjoråret, og det var rett og slett digg å få det til. Nå er det veldig kult å kunne si at jeg har fem kongepokaler.

Det kunne fort vært det siste han gjorde. Motivasjonen har som nevnt gått i bølgedaler, og hadde det ikke funka i NM, hadde veien vært kort til å legge opp. Men nå er det to ting som står øverst på lista før han legger reimene på hylla: finale i frittstående i EM og OL-plass.

Den siste vet han blir vanskelig. Men som han sier; han må prøve.

Finale i frittstående er innafor, og med en avgjørelse rundt EM som faller til uka, krysser han nå fingrene for at EM blir avholdt.

– Det hadde vært ekstremt kult med finale i frittstående. I det nye programmet mitt har jeg to tideler ekstra, så jeg kan klare 14.4.

Og den finalen tror Sofus at han kan klare.

– Stian er frittståendeguruen vår, så har han formen inne klarer han finale uten tvil, sier Sofus.

Han smiler så bredt som alltid, selv om han med få marginer måtte se seg slått av Stian. For hva skal han gjøre med det nå, som han sier.

– Jeg gjorde det jeg kunne, og prøvde så hardt som jeg kunne. Håpet var jo selvsagt at jeg skulle ta gull, men det gikk som det gikk, sier Sofus.

Etter de første apparatene så det ut som han skulle cruise inn til seier. Men så var det duket for hopp, og der kom hans eneste feil gjennom hele konkurransen.

– Det var hoppet som ødela for meg. Jeg havna utenfor med fall. Men så henta jeg meg inn med bøyle og sving. Der er jeg veldig fornøyd!

Nå venter fem finaler for Sofus, og der får han igjen konkurranse fra de andre gutta, men Sofus er optimist, og håper å slå tilbake så han kan dra hjem til Oslo med gull.

– Det blir hardt, men jeg skal gjøre mitt beste og forhåpentligvis kan jeg vise frem mitt nye program i svingstang og sette det. Da blir det bra.

Her er alt du trenger vite til NM!

Lørdag starter første pulje kl. 11.00, og sendingen vil starte like før. Flemming Solberg vil kommentere, og Charlotte Mæland vil være på gulvet og gjøre intervjuer med utøverne underveis.

Pulje 2 på lørdag starter 16.15, og vil følge samme opplegg som den første puljen.

Søndag starter vi med finaler fra kl. 12.00. Da vil Flemming Solberg få med seg mangeårig turner, Sofie Bråten, som kommentatorpartner. Igjen vil vi følge opp med intervjuer med utøverne underveis.

Vi ønsker at alle som har abonnement hos Amedia ser NM via sin lokalavis. Du kan sjekke om din lokalavis er i Amedia her.

Linken til direktesport.no er her.

Har du ikke lokalavis som viser NM, kan du se NM live via Youtube her.