I et år med få konkurranser har det ikke vært lett å slå til når det gjelder, hverken for seniorene eller nå senest juniorene.
Likevel har flere i miljøet vært godt fornøyd med det som ble levert under junior-NM i Tromsø. Fra gode prestasjoner fra juniorene som skal ta steget opp, til nye talenter på vei opp – junior-NM hadde litt av alt.
I de to nedtrekkene kan du lese litt om guttene og jentene i hver sin blokk. Husk at du ikke får se dem om du bruker Internet Explorer, så bruk helst Chrome som din nettleser.
Vell gjennomført junior-NM
Det var gledelig å se representanter fra mange klubber fra ulike deler av landet under NM junior. Jentene hadde sin første konkurranse siden februar, mens flere av guttene både deltok under NM senior og NC i Kristiansand i løpet av høsten.
Tromsø Turnforening fortjener all skryt for gjennomføring av arrangementet, og var flinke til å skape en god ramme for gymnastene og publikum. Det var også utrolig gøy å høre Magnus Dahl-Hansen som kommentator på direktesport.no under søndagens finaler.
Positiv utvikling å spore hos jentene
Landslagssjef Birgit Vallestrand fulgte gymnastene fra sofaen, og kunne glede seg over mye fin turning. Hun hadde et godt øye til juniorene som konkurrerte i klassen for siste gang, men også de som er på vei opp i juniorklassene og de som ligger i skorpa til å ta steget videre.
Det var en god variasjon av de mer erfarne juniorjentene, og helt nye jenter på plass i Tromsø.
– Det var mange jenter med, som er veldig gledelig å se. Med så mange deltakere er det klart det blir et lite spekter i nivået, spesielt da det er de som er første års junior som prøver seg frem, og de som skal over til senior og allerede har deltatt og konkurrert på dette nivået i flere år, sier landslagssjefen.
Bra nivå tross et spesielt år
I et år der flere av jentene har måttet trene hjemme, hatt begrensede treningsmulighet i apparatene og stått uten konkurranse i nesten er år, har det vært for mye å forlange at alt skal sitte.
– Har man ikke konkurrert på lenge, vil nervene spille inn litt, men ut fra forutsettingen synes jeg det ble levert bra. Tar man koronasituasjonen med lockdown og restriksjoner i betraktning er det mange av landslagsjentene, for eksempel, som har klart å komme i form til konkurranse og gjør det bra, oppsummerer Birgit.
Hun skulle veldig gjerne sett at jentene fikk konkurrere mer i 2020. En ny sesong kommer veldig fort, og da er det noen som sier farvel til juniorklassen for å hoppe rett inn i en ny verden med seniorene.
Fornøyd vinner
Vinneren av lørdagens mangekamp, Marie Rønbeck er en av dem. Etter en solid konkurranse fikk hun vist at hun ikke skjemmer seg ut blant seniorene, og er klar for å ta steget videre opp.
– Det blir spennende! Det er mange gode seniorer, så det er klart det blir vanskelig å ta steget opp, men jeg har det i meg om jeg står på og jobber hardt videre, forteller årets juniornorgesmester.

Det er ingen tvil at Birgit følger hennes utvikling og prestasjoner, men det er også mange andre spennende jenteturnere å ha kontroll på.
– Mange jenter var med, og det er veldig positivt. Da ser man også at det er mange som jobber godt og har et utviklingspotensial, og det er jo mest det vi ser etter i den alderen. De skal utvikle seg, ikke prestere på samme måte som vi forventer av jentene på seniorlandslaget, forklarer Birgit.
– Klubbene har jobbet godt
– Vi ser tydelig at klubbene har jobbet godt under nedstengingen og at de jobber systematisk. Der man tidligere har sett det er en som er veldig god eller har hatt et høyt nivå, er det nå flere som er det, og da får man en bredde i toppen. Det er veldig spennende, legger hun til.
Mens man venter på flere konkurranser, som vi alle håper kommer allerede i 2021, gleder vi oss over det som skjedde i Tromsø.
– Marie leverer på samme måte som hun har gjort på trening de siste månedene. Hun har jobbet hardt, bra og konsistent, så for oss var det ikke overraskende at hun vant, forklarer Antonio Egri, trener for Oslo Turnforening og Norges landslag.
Viste frem nye øvelser
Det var kanskje ikke en knusende seier, men en seier som gledet på flere måter.
– Jeg er veldig fornøyd med lørdagen, og ikke minst Jaeger i skranke. Endelig har jeg fått den inn etter å ha jobbet med den lenge. Nå har jeg knekt koden, og klarer å henge hver gang og være mer stabil, sier Marie fornøyd.
– Og så gjorde jeg et bra hopp! Det er første gang jeg har satt overslag salto pikert i konkurranse, det var gøy, legger hun til.
Mye å glede seg over hos gutta
Også på guttesiden er det mange som nå skal ta et steg videre i karrieren, men det var en 15-åring som satt eldstegutta på plass. Sebastian Sponevik fra Hoppensprett Turn gjorde ingen feil under lørdagens mangekamp, og kunne derfor juble høyest.
– Han er en av de yngste juniorene, men allikevel var han ekstremt fokusert og bestemt, og gikk og gjorde som vi avtalte, og da går det veien, forteller trener og tidligere norgesmester, Espen Jansen.

Sebastian har blitt lagt merke til for lenge siden, og er et stort talent som kommer som en kanon på de foran ham i alder og nivå. Espen er forsiktig med å sammenligne ham med andre utøvere i turn-Norge, men han mener Sebastian har en spesiell ting som skiller ham litt ut.
Ung, men likevel profesjonell
– Han er veldig på, veldig fokusert og profesjonell til å være så ung. Han var litt preget foran NM, og visste at han var favoritt og at mange forventet han skulle vinne. Og han ville det. Det er ikke bare-bare å turne og gjøre det når det gjelder, men han kjørte uten store feil, holdt fokus, og så korrigerte vi når det var litt rusk. Så han er godt i gang, sier treneren.
Han får støtte av landslagstrener, Marcus Conradi. Han var selv på plass i Tromsø for å følge utøverne på senteret og for å se på de andre.
– Sebastian holder et så høyt nivå at han kan bli en farlig konkurrent allerede i senior-NM neste år. Han er en fantastisk gutt som har mye i seg som han kan få ut på flere område, og ikke minst er han unik på mange områder. Et ordentlig arbeidsjern som står på og er ekstremt konkurransedyktig, skryter Marcus.
Flere leverte varene
Foruten å glede seg over Sebastian fikk han også se mye annen god turning. Flere av juniorene deltok også under senior-NM i Elverum for rundt en måned siden, og han er lar seg imponere over arbeidet som er lagt ned.
– Jeg er veldig fornøyd med det jeg så i Tromsø, for nivået på årets junior-NM var bra. Både konkurransen isolert sett og nivået på gutta. Det de viser er veldig bra, forklarer han.
Det er fortsatt litt usikkert hva som skjer med de to eldste på landslaget, og med så mange juniorer som skal ta steget opp blir det spennende å se hvordan 2021 blir.
– De som nå skal ta steget opp har litt å jobbe med, men de er på veldig god vei. Det er ikke ofte vi får så mange unge seniorer som holder et så høyt nivå, og de viser at vi kan få et veldig sterkt lag i flere år fremover, konstaterer han.
Lovende fremtid for Norge
– Det er mange som har gode kvaliteter i forskjellige apparater, og når vi skal bygge lag er det viktig, for da har vi enkeltutøvere som kan bidra veldig i de enkelte apparatene, legger han til.
Mens han selv var på et lag der alle kjørte stabilt gjennom en mangekamp, har han allerede sett seg ut turnere som har litt mer spisskompetanse enn andre på enkelte apparater. Bare det at flere av dem bevisst valgte å gjøre vanskeligere øvelser enn kravene, mener han viser at gutta er på rett vei.
I motsetning til jentene, har gutta fått konkurrere opptil tre ganger denne høsten; NM senior i Elverum, NC i Kristiansand og nå i NM junior i Tromsø. Men disse konkurransene var det flere av utøverne som egentlig ønsket de skulle skje tidligere. Slik ble det ikke.
– Vi var jo superklar for sesongen da Norge ble stengt ned. Vi hadde hatt gjennomkjøring bare et par dager før, og gleda oss skikkelig. Men det ble jo ikke slik, sier Espen.
For guttene i Hoppensprett, som med alle andre, ble det videotreninger og tilpassa treningsprogram. Dette skulle tross alt bli et godt år for juniorene.
Sesongen som skulle vært
– Det var jo mye som skulle ha skjedd, og allerede for seks år siden hadde vi lagt inn i planen at Sebastian skulle være med i junior-EM. Vi håpet i det lengste at det skulle bli noe av, men den gang ei, sier Espen.
Selv om flere er skuffet over valget om ikke å dra til EM, er det mye positivt å se likevel. Marcus ble igjen i Tromsø etter NM, for å utnytte muligheten til å treffe de som trener der oppe.
– Det var utrolig gøy å se hvordan de har det i Tromsø. De har skapt et veldig godt miljø, og trener bra.
Som lag gjorde Tromsø det veldig bra. De tok lagsølv, og i apparatfinalene på søndag ble det flere medaljer, og ikke minst gull til Iver Heggelund i bøyle.
Mange klubber jobber med forskjellige partnere for å selge produkter på dugnad. Nå har Norges Gymnastikk- og Turnforbund gjort som Sola Turnforening, og inngått et samarbeid med Bambusa.
Bambusa leverer ankel- og dressokker som er laget av bambusviskose. Dette er en av vår tids mest bærekraftige materialer, noe som gjør dem miljøvennlige og fri for skadelige kjemikalier.
Så langt har Bambusa alene levert sokker til 2400 dugnader i Norge, og de kan skryte av en fortjeneste på 1400 kroner per selger i snitt, noe som gir god avkastning til klubbkassa. Sola TF alene tjente 300 000 kroner i 2019.
Hvordan kan klubben din tjene penger?
Spesielt i et år med korona, avlyste arrangementer og flere andre økonomiske konsekvenser kan dette være en god måte å få inn litt ekstra penger. Og inntektsmulighetene er mer enn bare dugnadssalg;
- Dugnadssalg: Her kan man inngå en avtale om to årlige dugnader. Erfaringer fra andre produkter viser at kjennskap til produktene gir mer salg i etterfølgende runder, noe som kan gi høyere gevinst om man bruker dette som dugnad i mer enn et år.
- Sponsoravtale: Klubbene hjelper Bambusa med synlighet på drakter og for eksempel i hall/treningslokaler. Sola Turn, som eier Fjogstad-Hus Turnarena, kan eksempelvis ha plakater med Bambusa i hallen. Dette vil selvsagt være utfordrende for flere klubber, men her kan Bambusa være behjelpelige med å finne andre måter å ordne det på. For dette får man en fast prosentandel av omsetningen i dugnadene som ren spons – altså en tilleggsinntekt.
- Butikk: Man kan sette opp butikk i sine lokaler, eller i forbindelse med arrangement, hvor medlemmer eller deltagere kan kjøpe nye Bambusa-produkter. Er butikken fast i forbindelse med trening, kan man enkelt kjøre nye sokker når man trenger det. Butikken er selvbetjent, og man kan enkelt bruke Vipps som betalingsmåte.

Mange i yngre alder ser kanskje ikke på sokker i julegave som det mest spennende, men det er et forbruksplagg, og noe alle vil ha og trenger. Det har også Jørn Arild Vika, daglig leder i Sola Turn fått med seg. Han er derfor glad for samarbeidet.
– Det er fint å treffe med noe folk vil ha, og som blir så godt mottatt.
Flere fordeler med Bambusa på laget
For Sola Turn har det vært alfa og omega at medlemmer og foreldre blir med på dugnaden, da det må til for å holde kostnadene nede slik at barn, unge og eldre kan fortsette med idretten de alle elsker.
Da er det også viktig for Bambusa å spille på lag med klubbene som ønsker å være med. Det skal ikke være en økonomisk risiko med Bambusa på laget, og derfor vil det være åpen retur om det skulle være sokker til overs. Her er det altså bare penger å tjene.
Selskapet jobber også for å kvalitetssikre at sokkene holder stand, og har en feilrate på produktene som er langt under det vanlige i tekstilindustrien. Men med over fem millioner produserte sokker par så langt, kan selvsagt feil forekomme.
– Kvalitetsgarantien er viktig for oss. Vi har en kvalitetskontroll som kan luke bort enkelte defekter, men i stor grad avdekkes feilene først når de kommer på foten og tas i bruk. Da er det bare å fylle ut reklamasjonsskjema, så sender vi ny vare, forsikrer Håvard Gundersen, daglig leder i Bambusa.
Sola Turns tips til å få det beste utav dugnaden:
- Kommunikasjon er nøkkelen til suksess. Sørg for at både medlemmer og foresatte får grundig informasjon, gjerne gjentatte ganger. Vi informerte via både e-post, SMS, Facebook og per brev. Vi opplevde at det kunne være utfordrende å nå frem til alle med informasjonen.
- Sørg for å gi en «gulrot» til medlemmene. Den bør være til hvert enkelt medlem og til laget.
- Gjør ting enkelt for medlemmene. Gi et alternativ til dugnaden til de som ikke kan stille, som for eksempel at de kan betale tilsvarende beløp selv.
Du kan lese mer om Bambusa og bli med på dugnaden ved å besøke hjemmesiden deres her.
Hvordan legger Norges Gymnastikk- og Turnforbund til rette for alle og samtidig motvirker frafall blant unge i idretten? Hva gjør egentlig forbundet for de unge?
Dette er et spørsmål mange har stilt seg, deriblant Solveig Johansen Nygaard. Som den engasjerte personen hun er var det ikke unaturlig for henne å være med å starte et ungdomsutvalg i 2018.
Hun fikk med seg flere engasjerte, unge i gym og turn som ville være med å skape en bedre arena for alle.
– Det er ekstremt mange fordeler med å engasjere seg og være med i ungdomsutvalget. For min egen del er det spesielt viktig at jeg kan bidra inn til idretten som jeg er så glad i, og være med å gjøre den bedre.
Utarbeidet retningslinjer for utvalget
Hun understreker at hun hadde det bra som breddegymnast, men det er jo alltid noe som kan bli bedre. Hun tror det er flere som kjenner på det samme, og det er deg under 26 år, med brennende hjerte for å bidra inn i gym og turn, hun nå ønsker skal vise interesse for å være med i utvalget.
Sammen med resten av utvalget har det blitt utarbeidet noen retningslinjer for ungdomsutvalget i NGTF. Der står det at det skal jobbes med å holde unge i gym og turn, bevare idrettsgleden og øke mestringsfølelsen, skape godt samhold og gode møteplasser, fremme utvikling og engasjement, og ikke minst tilrettelegge for økt deltakelse for unge ressurspersoner i alle organisasjonsledd.
Sjekk mer her.
– Blir unge hørt, er det kanskje større sannsynlighet for at de fortsetter, sier Solveig.
Medbestemmelse er altså viktig for henne, og for utvalget. Det er ikke kun i et ungdomsutvalg hun ønsker at unge utøvere skal få være med å si sin mening, men i andre verv, nasjonalt, lokalt, i klubb, i krets eller i forbund.
Ønsker å inspirere unge
– Dette kan vi jobbe sammen om å få til når vi sitter i utvalget. Vi må ta plass, men også få plass. Og da kan vi inspirere andre unge til å gjøre det samme der de er, forklarer hun.
– Allerede er det mange som er flinke til å gi plass, og mange unge er flinke til å ta plass. Men vi trenger også å få noen verktøy på plass for å gjøre en så god jobb som mulig, legger hun til.
Flere av de som har sittet i utvalget så langt har sett at dørene åpnes på flere plan når man engasjerer seg. Og ikke minst vet Solveig at det er mange engasjerte unge rundt i klubbene.
– Det er så gøy å bidra, og det kjekkeste er jo alle dørene som åpnes. Ikke bare i gym og turn, men i idretten generelt. Man blir sendt på arrangementer der man skaper et nettverk med utrolig engasjert ungdom som driver deg videre. Det er utrolig gøy og givende å få jobbe med de som er engasjert og brenner for gym og turn. Og disse vil vi ha med oss.
Selv ble hun valgt inn i forbundsstyret under Forbundstinget 2020. Hun håper derimot hun kan fortsette å bidra i ungdomsutvalget i en periode for å passe på at arbeidet som er startet blir videreført.
– Givende å være med
Mange av dem som har vært med i ungdomsutvalget så langt har også påtatt seg andre verv.
Tora Sundelin, som nå er blitt 26 år og ikke kan være med lengre, sitter for eksempel som nestleder i Troms og Finnmark Gymnastikk- og Turnkrets.
Celinda Gottschalck er både styremedlem i Agder Gymnastikk- og Turnkrets, trener og medlem i ungdomsutvalget.
– Jeg tror de andre også synes det er utrolig givende å være med. Det som er så interessant er at vi alle har forskjellige utfordringer, og da kan vi diskutere dem og hjelpe hverandre på møtene vi har, forteller Solveig.
Ungdomsutvalget prøver å møtes tre ganger i året, og har ellers møter via Teams.
Spørsmål om ungdomsutvalget kan enten stilles til Irina Solem (irina.solem@gymogturn.no) eller Solveig Nygaard (solveig.j.nygaard@hotmail.com).
Kristiansands TF arrangerer Unisport Norges Cup 3 for turn menn i helgen, 10. – 11. oktober. Det blir gjennomført konkurranse for rekrutt, klasse I-III, FIG junior og FIG senior.
Arrangøren har lagt ned en formidabel jobb for å kunne gjennomføre konkurransen og har satt opp livestream av konkurransen. Link til livestream finner du på plattformen til sponsor.me her (les hele nyheten for å se linken). På denne linken vil det også være mulig å gi et økonomisk bidrag til klubben gjennom sponsor.me. Livescore finner du her om du kun vil følge resultatene.
Med reduserte muligheter for inntekter oppfordrer vi alle som har mulighet til å gi et lite bidrag gjennom sponsor.me! Vi trenger bærekraftige arrangører også i fremtiden og vi er utrolig takknemlige for at Kristiansands TF velger å gjennomføre konkurransen i år med alle de utfordringene som finnes!
Informasjon om tidsplan for de ulike klassene lørdag og søndag finner du på arrangørs hjemmeside her.
Noen gamle kjenninger, og noen «nye» fjes stod øverst på pallen under NMs siste dag.
På kvinnesiden ble Julie Søderstrøm, Oslo Turnforening, dronningen av apparatfinaler med tre gull, i hopp, bom og frittstående. Mari Kanter, Holmen Tropp og Turn, tok gullet i skranke.
Søderstrøm var favoritt til å ta hjem kongepokalen lørdag, men da satt ikke hoppene helt, og hun hadde en liten feil i skranke. Men da det var klart for finaler var hun på topp igjen.
– Jeg er veldig fornøyd og veldig glad nå. I går falt jeg i hopp, og klarte lande det i dag, og det var og målet for dagen, forteller Julie.
Endret øvelsen midt i
Under lørdagens mangekamp fikk hun heller ikke godkjent alle piruettene, men igjen brukte hun erfaringen sin til å hente seg inn og kjøre et nydelig program i frittstående. Bom gikk også strålende for Oslo TF-jenta, og da var det bare å gå opp på pallen og motta tre gullmedaljer.

Julie M. Røttum, som vant kongepokalen lørdag, hentet to sølv og en bronse, og fulgte godt opp prestasjonene fra mangekampfinalen.
I skranke ble det jevnt helt på tampen. Mari Kanter kjørte en solid øvelse, men Maria Tronrud, Oslo Turnforening, håpet å ta hjem gullet. Hun kjørte også en veldig fin øvelse, og til slutt var det lite som skilte dem, men Mari trakk altså det lengste strået.

– Jeg visste jeg kunne ha en mulighet om jeg kjørte en god øvelse, forteller Mari.
Det kunne fort ha gått annerledes. Etter to lange dager med konkurranse, begynte det å røyne på i kroppen helt mot slutten av skrankeøvelsen.

– Jeg avslutter vanligvis med dobbelt salto, og det var planen i dag også, men mot slutten kjente jeg at jeg var litt tom, og bestemte meg for å gjøre strak salto istedenfor for å safe det litt. Jeg klarte å holde roen, så nå er jeg stolt over meg selv, og veldig fornøyd, sier Mari om gulløvelsen.
Favoritt måtte trekke seg
Julie Erichsen måtte dessverre trekke seg fra konkurransen grunnet sykdom. Lagvenninnene hennes i Fana-Laksevåg gjorde likevel sakene sine bra, og Juliane Tøssebro kjørte en så bra bom-øvelse at det holdt til sølv bak Julie Søderstrøm.
– Det har vært en bra dag, og jeg er veldig fornøyd med bomøvelsen. Jeg gjorde mitt beste, og det jeg fikk til i dag er bra. Så er det fortjent at Julie vinner i dag, og jeg er veldig glad på hennes vegne, sier Juliane.

Til tross for at lagvenninnen måtte gi seg, var hun stolt over det laget presterte under NM.
– Vi er blitt en større gruppe, og Harald er første gutten på laget på lenge, så det var utrolig gøy å få vise oss frem som lag. Det var synd Julie måtte trekke seg, men hun har vært der for oss gjennom hele helga, og det setter vi stor pris på.
På herresiden stod, ikke uventet, Stian Skjerahaug, Stavanger Turnforening, og Sofus Heggemsnes, Oslo Turnforening, øverst på pallen to ganger hver.
Stian og Sofus viste vei igjen
Stian gikk til topps i frittstående og svingstang, mens Sofus gønnet på og mer eller mindre utklasset de andre i bøyle. Også i ringer var Sofus solid, men der var det lite som skilte ham fra klubbkamerat, Theodor Gardderud, på andre plass.
Også Stian fikk oppleve at det ikke er bare å gå hen og vinne gull. I frittstående tråkket han utenfor og fikk trekk som gjorde at han så vidt sneik seg foran treningskompisen, Odin Kalvø, Njård Turn.

I svingstang klarte han for første gang å sette Kovacs, og kommentaren var «jeg måtte jo sette den en gang» like etter konkurransen. Sofus prøvde Liukin for første gang i konkurranse, og var veldig nær med å sette den. Flemming Solberg, som kommenterte NM, skrøt av Sofus sin vilje til å prøve. Liukin har en F-verdi, og med en gang Sofus setter elementet, vil det være som en blant veldig få i verden.

Det ble dog Theodor Stian måtte kjempe mot for å ta hjem gullet i svingstang. Oslo-turneren kjørte veldig bra, og ettersom han var startet før Stian, var det noe nerveprirrende for ham å vente til både Sofus og Stian gjorde sine øvelser. Poengsummene 13.150 til Stian og 13.050 til Theodor viser bare hvor jevnt det ble til slutt.

– Det er den beste øvelsen jeg har gjort i svingstang, så jeg er veldig fornøyd med det, sier Theodor.
Første NM-gull til Fredrik
I hopp var det Fredrik Johnsen som gikk helt til topps, og det for første gang. Hoppensprett-turneren har alltid foretrukket ringer og skranke, men etter å ha tatt hjem gullet kan det ha endret seg noe.
– Hopp har aldri vært blant favorittene, men det har kanskje blitt det nå, spesielt etter gullet. Det var veldig morsomt å gå helt til topps, forteller han.

Første hoppet kjørte han overslag dobbel, og ble noe dyp i landingen. Men dette var første gang han kjørte det i konkurranse, så han var likevel fornøyd. I andre hopp kjørte han med på Kasamatsu med hel, tok et skritt utenfor, men det holdt likevel til å gå foran Harald Wibye og Nikolai Rønbeck.
Men Harald skulle få sin revansj. I skranke kjørte han på, og da det skrantet litt for de andre favorittene, var det han som kunne juble høyest.

– Det er litt spesielt, for jeg er egentlig mer fornøyd med bøyle og ringer i dag. Jeg var nesten der i begge, men har litt å gå på ennå. I skranke styrte jeg på litt i starten, var litt småsur i midten, men ellers var det bra, og det holdt helt inn, sier Fredrikstad-karen.
Ny dag, nye muligheter og nye linker til finaledagen i NM.
For dere som har abonnement hos en Amedia-avis, kan dere følge denne linken.
Har du ikke abonnement kan du finne streamen på Youtube her.
Julie Røttum Madsø strålte på gulvet i Terningen Arena i Elverum. Som førsteårs senior satt hun alle konkurrentene på plass, og stakk av med den gjeve kongepokalen.
– Det føles helt utrolig, men det er nesten som et sjokk. Jeg så ikke dette komme i det hele tatt, forteller den smilende norgesmesteren.
Det er en helt ny følelse for Julie, det å kunne stå øverst på pallen i et NM, og spesielt med så mange gode konkurrenter. Selv forventet hun det skulle stå mellom Julie Dicko Erichsen og Julie Charlotte Søderstrøm.
– Jeg blir nesten litt overraska over meg selv! Ambisjonene var ikke pallen en gang, jeg skulle jo bare kjøre så stabilt som mulig og komme meg gjennom uten fall. Så nå blir det bankett, så får vi se om det blir Netflix og sjokkis på rommet for å roe ned, eller om vi fyrer opp musikken og har full fest, sier hun og ler sin gode latter.
Hun startet i hopp, og aldri før har hun satt sitt første hopp så bra som hun gjorde under lørdagens mangekamp. Da var det enkelt for henne å bare safe inn sitt andre hopp, vel vitende om at poengsummen var så bra at det ble finale. Etter alle hadde vært gjennom hopp, stod hun også igjen med den beste poengsummen på 13.1.
Det har ikke bare vært lett å være i form til NM for Julie. Korona tok litt pusten fra oss alle, og treningsgrunnlaget var ikke helt der det skulle være da hallen åpnet igjen.
– Det har vært hardt på motivasjonen. Vi begynte tidlig med øvelser og repetisjoner, så var det stor usikkerhet om det i det hele tatt ble NM. Jeg syntes det var kjipt ikke å vite om jeg trente mot noe å glede seg til eller ei, og på et tidspunkt trodde mange av oss at det ikke ble noe av, sier hun og fortsetter:
– Det var vanskelig i starten, og da var jeg i skikkelig dårlig form. Så var det litt vanskelig å se at de andre så ut som de var i veldig god form, mens jeg hang litt etter. Det var tøft, men da jeg bare kom i gang igjen har det gått bra.
Ikke bare bra, men kanskje bedre enn forventet. Hun skulle kjøre safe, hun skulle komme gjennom uten fall. Og hinderet etter hopp var skranke.
– Siden jeg har slitt med å komme tilbake etter korona, kjørte jeg bare halve av den vanlige øvelsen min, og fokuserte heller på stil, forklarer hun.
Oppvarmingen gikk ikke som planlagt, og egentlig trodde hun at det ville bli en ok gjennomkjøring. Men så plantet hun skranken også, og plutselig så hun at hun hadde en sjanse.
Dommerne var generelt sett fornøyde med nivået på utøverne under lørdagens mangekamp. Men i bom var det flere som slet med å holde seg oppe, og i Julies gruppe. var det kun hun og Mali Neurauther som ikke falt.
– Bom avgjorde alt. Jeg var skjelven, og tenker på alt annet for ikke å overtenke det jeg skal gjøre. Men jeg kom inn i rytmen, fikk stengt alt annet ute, det var kun bommen og meg. Jeg hadde noen ustø partier, men jeg kom meg gjennom, og da tenkte jeg at dette kan faktisk gå.
Og det gikk. Så utrolig bra. På frittstående trengte hun ikke annet enn å kose seg og komme gjennom. Treningsvenninnene i Oslo Turnforening og de andre i salen heiet henne frem, og etterpå kunne hun slå jubelen løs.
Selv om hun kan ende opp med dansing og musikk på full guffe er hun likevel klar over at det venter fire finaler søndag. Og med innsatsen hennes lørdag, er hun høyt oppe på listen av mulige vinnere. Men det tar hun med knusende ro.
– Mangekampen er jo det viktigste. Så håper jeg å gjøre det bra i hopp, alt kan skje i bom, som vi vet, og ellers er det bare å nyte det.
Stian Skjerahaug er godt kjent med å vinne både medaljer og kongepokaler i nasjonal sammenheng, men foran årets NM var han usikker hvordan det ville gå. Korona, litt bølgende motivasjon og hvor god er egentlig konkurranseformen?
Han har fått inn en god kompis, tidligere romkamerat og lagkamerat i trenerteamet. Marcus Conradi og Stian har reist land og strand sammen, delt mange minner, og da Conradi ble trener på senteret, fikk Stian det lille ekstra han trengte for NM.
Som så mange ganger før kvelden før konkurranse, satt de på hotellrommet sammen og fyrte opp pc-skjermen. Denne gangen ble det Monsen på tur, god stemning og akkurat den oppladningen var det han trengte.
– Det er rart med det. Jeg var ikke nervøs foran konkurranse, og det kan jo ha hjulpet med å ha den kvelden med Marcus. Han har vært det jeg trengte inn mot NM, forteller Stian.
Det var Marcus som først fortalte om kvelden og hvor gøy det var å være tilbake til de gode, gamle dagene. Det er ingen tvil om at Stian syntes det samme.
– Det var ekstremt hyggelig. Jeg fikk sitte på opp til Elverum også, og da ble det mange gode samtaler om alt og ingenting. Det er ekstremt kult bare å være rundt ham, det er akkurat som å være på tur igjen, forklarer Stian.
Men det var ingen selvfølge at Stian skulle vinne. Han, som ble nummer 29 av 205 under VM i Stuttgart i 2019 med sitt frittståendeprogram, hadde fall i apparatet. På en god dag turner han lett til 14.5, men denne feilen kunne fort ha blitt skjebnesvanger.
– Jeg hadde innstillingen at om jeg ikke stod på hele konkurransen, ble det fort 4. plass og utenfor pallen. Det ville jeg ikke i mitt siste NM, sier Stian.
Etter frittstående var han noe irritert på seg selv, og det påvirka ham i bøyle. Han droppa to elementer midt i for å komme seg gjennom, og da armene begynte å svikte litt under ham i første håndstående i ringer, tenkte han at løpet var kjørt.
– Jeg hadde gitt meg i hodet. Konsentrasjonen var ikke der den skulle, og jeg tenkte rett og slett at nå har jeg mista det, spesielt den lysten til å slå de andre.
Det snudde dog fort for Sola-karen. Han jekket ned hoppet med en halvskru, klarte plante og fikk litt troa tilbake. I sitt stille sinn tenkte han at Slava, hans tidligere trener i Stavanger Turnforening, ikke ville vært fornøyd med valget, men det var uten tvil til hans fordel.
På samme tidspunkt hadde han en prat med Marcus. Da fikk Stian vite at kampen om edelt metall var jevnere enn han trodde. Det var bare få hundredeler som skilte ham fra Sofus Heggemsnes, og da snudde det også i hodet. Nå var det bare å kjøre så bra som mulig i skranke, og safe inn i sving, så kunne dette gå.
– Jeg gjorde forberedelsene som skulle til med prepping og med det psykiske. Plutselig var i angrepsposisjon. Og så kjører jeg en så bra skranke som jeg kan, plantet avspranget, og det var en skikkelig digg følelse.
Da han skulle opp i svingstang var det ikke aktuelt å prøve det nye slippmomentet. Her var det kun å nå sitt eget mål som gjaldt; å ta sin femte kongepokal.
Han trengte over 12 poeng for å slå Sofus, og da poengsummen kom inn var det bare å slippe jubelen løs. For den femte seieren i NM betydde mye for Stian.
– Det var dette som var målet mitt. Jeg skulle revansjere fjoråret, og det var rett og slett digg å få det til. Nå er det veldig kult å kunne si at jeg har fem kongepokaler.
Det kunne fort vært det siste han gjorde. Motivasjonen har som nevnt gått i bølgedaler, og hadde det ikke funka i NM, hadde veien vært kort til å legge opp. Men nå er det to ting som står øverst på lista før han legger reimene på hylla: finale i frittstående i EM og OL-plass.
Den siste vet han blir vanskelig. Men som han sier; han må prøve.
Finale i frittstående er innafor, og med en avgjørelse rundt EM som faller til uka, krysser han nå fingrene for at EM blir avholdt.
– Det hadde vært ekstremt kult med finale i frittstående. I det nye programmet mitt har jeg to tideler ekstra, så jeg kan klare 14.4.
Og den finalen tror Sofus at han kan klare.
– Stian er frittståendeguruen vår, så har han formen inne klarer han finale uten tvil, sier Sofus.
Han smiler så bredt som alltid, selv om han med få marginer måtte se seg slått av Stian. For hva skal han gjøre med det nå, som han sier.
– Jeg gjorde det jeg kunne, og prøvde så hardt som jeg kunne. Håpet var jo selvsagt at jeg skulle ta gull, men det gikk som det gikk, sier Sofus.
Etter de første apparatene så det ut som han skulle cruise inn til seier. Men så var det duket for hopp, og der kom hans eneste feil gjennom hele konkurransen.
– Det var hoppet som ødela for meg. Jeg havna utenfor med fall. Men så henta jeg meg inn med bøyle og sving. Der er jeg veldig fornøyd!
Nå venter fem finaler for Sofus, og der får han igjen konkurranse fra de andre gutta, men Sofus er optimist, og håper å slå tilbake så han kan dra hjem til Oslo med gull.
– Det blir hardt, men jeg skal gjøre mitt beste og forhåpentligvis kan jeg vise frem mitt nye program i svingstang og sette det. Da blir det bra.
Nå har de fått jobbe sammen en liten stund allerede, og så langt trives det nye trenerparet, Marcus Conradi og Valentyn Skrypin godt sammen. Marcus, som ganske fersk trener på dette nivået, er glad for å kunne spille på lag med Valentyn.
– Valentyn viser han får det til, og det er bra å ha med seg for meg. Vi er ikke redd for å spørre hverandre om hjelp heller, vi spiller på samme lag, og skulle jeg være usikker på noe kan jeg sparre med ham, sier Marcus.
Det er ikke lenge siden han selv la opp som utøver, og kjenner mange av gutta på landslaget godt. Selv om han kanskje virker fersk i gamet, har han allerede hentet erfaring med å trene gutter i klubb, og så har han vært engasjert som trener for guttagruppa i NGTF siden tidlig i 2020. Han er klar på at det for noen kan se rart ut at valget derfor har falt på ham.
– Jeg er kanskje den yngste treneren som har fått ansvaret for et landslag, men jeg ønsker å lære og utvikle meg. Det er mange dyktige trenere i Norge, og jeg håper jeg kan dra nytte av deres kompetanse og spørre dem om deres meninger slik at vi sammen kan hjelpe gymnastene med å lykkes, forklarer han.
Egentlig hadde han ikke tenkt å søke på stillingen, men etter oppfordring fra noen av utøverne på landslaget søkte han likevel. Kaptein for herrene, Odin Kalvø, var en av dem, og han er godt fornøyd med løsningen.
Fornøyde utøvere
– Ut fra alternativene er dette det beste som kunne skjedd for oss, spesielt om en ser på hva vi trenger akkurat nå og frem til EM. Så mener jeg og at Marcus er en god person å ha om man ser på fremtiden for norsk turn. Vi er fornøyd, sier han.
Det har vært et rart og spesielt år for flere av dem. Først traff korona, og alt ble satt på vent, trenerteamet trakk seg, så litt motivasjonssvikt ble det for noen i perioder. Da var det viktig for laget å få inn noen som kunne få dem opp på tærne igjen.
– Han kommer med ungt blod, og for oss som er her nå tror jeg det er en energiboost som vil pushe oss til å jobbe enda hardere til de neste målene våre, sier Odin videre.
Odin har selv vært klar på at dette kan bli hans siste sesong som turner, og for både ham og Stian Skjerahaug er det viktig å få med en som kjenner dem og kan gi den motivasjonen de trenger for å jobbe mot målet som er EM. Men også de yngre utøverne synes det har vært bra å få inn det nye teamet.
– Det har vært en spesiell sommer for oss, og dette er en motiverende og god løsning for oss. Marcus har mye erfaring som utøver som han kan videreføre til oss og vise oss hva som må til for at vi skal oppnå våre mål, legger Fredrik Johnsen til.
Utøverne i fokus
Og for det nye teamet blir også dette viktig. EM står foreløpig på plakaten, og skal frem til videre gjennomføres i Baku, Aserbajdsjan, i desember 2020. Her kan det ligge en potensiell OL-billett i potten, og jobben til Marcus og Valentyn er å påse at utøverne er i tipp, topp stand til å gjennomføre på høyt nivå.
– Vi skal ha utøverne i fokus, og gjøre det best mulig for dem. Det er ikke mine og dine utøvere, for det går ikke når vi driver på dette nivået. Vi må utvikle de individuelle målene og jobbe sammen for å nå dem, sier Valentyn.
Han fortsetter jobben sin i Oslo Turnforening. Den eneste reelle forskjellen på hverdagen før korona og nå, er at det vil bli flere treninger sammen med resten av landslaget. Gjennom sommeren har de vekslet på å trene på landslagssenteret på NIH og i Halse hall med Oslo TF. Det å kunne jobbe sammen på den måten er noe som vil gagne alle, mener trenerne.
– Vi skal samle oss ennå mer som et landslag, og jobbe sammen. Som Valentyn sier, skal vi hjelpe hver utøver å nå sine individuelle mål, slik at vi sammen kan bli bedre. Det er viktig å se hver enkel for den de er og vise at vi setter umåtelig pris på jobben de legger ned for seg selv og for hverandre, uansett hvilket nivå man er på, forklarer Marcus.
Per nå skal Marcus og Valentyn jobbe sammen ut 2020, mens det legges en plan for hva som skal skje videre.
4-6. september deltok tjue trenere fra Rana i nord til Kristiansand i sør på tidenes første ordinære basiskurs på Trener 2. Trenererfaringer ble utvekslet, muligheter i forbindelse med korona ble drøftet, anatomi ble gransket, nettverk bygget, og i turnhallen fikk deltagerne satt biomekaniske begrep på egne ferdigheter. Nå er de klare for å ta fordypningskurs i hver sine grener!
Trener 2 basis er første del av Trener 2-kompetansen, og gir adgang til fordypning som breddetrener, i turn menn, turn kvinner, rytmisk gymnastikk, troppsgymnastikk og gymhjul. De fleste av fordypningskursene er planlagt å kjøre i løpet av 2021.
Ønsker DU å ta kurs? Se nederst i saken!
Dette første basiskurset ble gjennomført i Hoppenspretthallen på Jessheim. Trenerutvikler var Lasse Hauser fra Nedre Glomma Turnforening, i samarbeid med NGTFs kompetanseavdeling. Deltakerne kom fra klubber i seks ulike kretser: Agder, Innlandet, Nordland, Vestfold og Telemark, Vestland, og Viken og Oslo.
Mer om kurset finner du i følgende bildeserie:





I evalueringen meldte deltagerne at de opplevde kurset som relevant og lærerikt. Mange satte pris på gode gruppediskusjoner, og syntes det var spennende å fordype seg både i biomekanikk og spørsmål om antidoping. Noen ønsket seg en ekstra kurshelg, for å få nok tid til alle de spennende temaene!
Hva lærer man på Trener 2?
Trener 2-kursene dekker et bredt spekter av fagområder, med mål om at treneren skal utvikle en helhetlig forståelse av treningsprosessen og være beredt til å ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende og trygt miljø. Fokus på Trener 2 er på deltagelse og utvikling, mens prestasjon og toppidrett kommer på Trener 3 og 4.
Basiskurset består av følgende emner:
- Trenerrollen
- Treningslære
- Teknikk og bevegelse
- Treningsplanlegging
- Organisasjon
- Sunn idrett
- Trygg på trening
- Antidoping
Trener 2-kompetansen består av basiskurset med tilhørende e-kurs, fordypningskurs i én eller flere grener, 75 timers trenerpraksis med egne utøvere, samt en mappeoppgave med øktplan, periodeplan og refleksjonsnotat, som skissert i figuren nedenfor.

Vil DU ta kurs? Velkommen til oss!
To basiskurs på Trener 2 er på trappene:
- Trener 2 basis, Sandnes 9-11. oktober
- Få plasser igjen – vær rask for å sikre deg plass
- Trener 2 basis på Jessheim, 25-27. november
- Kurset er fullt*
* Om kursene er fulle, sett deg likevel på venteliste! Kursene gjennomføres etter alle regler for smittevern. Vi forventer forfall p.g.a. sykdomstegn, så det er gode muligheter for opprykk fra venteliste. Antall på venteliste gir oss også en god pekepinn på antall kurs som bør planlegges våren 2021.
For å starte på Trener 2 må du ha bestått Trener 1. I høst arrangeres 8 Trener 1-kurs. Tid og sted finner du i vår kalender. Dersom du har kompetanse fra universitet/høgskole eller fra et annet land kan du søke om å få tildelt Trener 1-kompetanse uten å ta Trener 1-kurset.
Mer om Trenerløypa
Trenerløypa i gymnastikk og turn består av tre nivåer:

Forbundstinget 2020 er historie, og ikke minst historisk på mange måter for Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
Vanligvis gjennomføres tinget med personlig oppmøte, og varer over to dager. Det er nesten som en liten reunion for mange, og ikke minst er det rom for mange gode samtaler, både om det som skal skje på tinget, men også som venner og kolleger.
I 2020 ble det ikke slik. Med covid-19 ble tinget besluttet å gjennomføres digitalt, noe som var spennende både for ansatte som skulle gjennomføre den tekniske delen, styret og ikke minst delegatene.
Godt engasjement tross digitalt ting
President, Torgeir Røinås Pedersen, startet med å poengtere hvor mye heller han skulle sett alle personlig, fremfor å ha alle på en skjerm foran seg. Men det gikk bra. Nesten bedre enn forventet ut fra forutsetningene på den tekniske delen. Men for dem som satt på andre siden var det litt annerledes.
– Det var tungt å følge med på en skjerm gjennom en hel dag, og jeg håper dette er første og siste gang. Men vi måtte få det gjennomført, og all honnør til de som står bak dette og passet på at vi fikk det til, forteller Vibeke Gottschalck, nestleder i Lillesand IL Turn.
Hun og datteren, Celina Gottschalck som også er engasjert både i klubb og Ungdomsutvalget i NGTF, opplevde som mange andre at det var mye å følge med på, mange programmer som måtte være oppe samtidig, og av og til vanskelig å forstå hvor man var.
Vibeke tror ikke de var alene om å oppleve det slik. Men selv om det var noen utfordringer med at det var digitalt, var det helst møteplassen som ble et stort savn.
Savnet et plenum for diskusjon og møte
– Det at vi ikke kunne møtes, snakke sammen om sakene, diskutere, veksle erfaring, var kjipt. Det er lettere å forholde seg til saker når vi er på møtene. Du mangler også familiefølelsen, og så tror jeg det ble litt ekstra vanskelig for de som er litt eldre både å engasjere seg, men også å få alt til, sier hun.
Hun har et godt innspill til andre forbund som skal gjennomføre digitale Forbundsting i nær fremtid.
– Har de eldre delegater kan det være en fordel å oppfordre dem til å sitte sammen i klubb eller krets. Da slipper de å sitte i hver sin stue, og det blir også lettere for alle å diskutere saker sammen.
Også vår nye generalsekretær, Kari Rieth, fikk et noe mer annerledes Forbundsting enn hun var forberedt på.
– Det var veldig interessant og spennende. Jeg tror vi alle var litt bekymret i forkant ettersom det skulle være digitalt, og jeg skal ærlig innrømme at det gjorde det litt vanskelig å få sove, sier hun lattermildt.
– Men det gikk veldig bra, mye takket være våre dyktige ansatte som stod for gjennomføringen og delegatene som deltok. Og så har vi lært mye.
Det ble jo et noe redusert Forbundsting sammenligna med tidligere ting. Likevel var det nok av saker å gå gjennom, og delegatene var flinke til å engasjere seg. Både regnskap og nye lover ble godt diskutert, med gode innspill fra flere.
Fallende medlemstall
Stemmegivningen gikk knirkefritt, helt frem til valg av styre og komité, og det var derfor ingen sak å få stemt for eller mot saker som kom opp.
Men det er ingen hemmelighet at koronapandemien har satt sine spor både hos klubbene og i forbundet. Hilde Johannessen fra Grimstad Turn og Idrettsforening kommenterte for eksempel at medlemstallene er synkende og den økonomiske situasjonen er uforutsigbar for samtlige klubber i Norge. Og dette var noe som ble poengtert flere ganger gjennom saksbehandlingen.
Derfor er det kanskje ingen stor overraskelse at delegatene stemte mot forslag om økt kontingent og lisenser, som var fremmet av forbundsstyret.
– Vi har full forståelse for at det er krevende for klubbene med den situasjonen vi står i og har respekt for valgene som ble gjort, sier presidenten.
President også neste tingperiode
– Det er åpenbart at vi er preget av korona, det er noe vi må forholde oss til også i tiden som kommer, både med tanke på aktivitet og økonomi, legger han til.
Han ble gjenvalgt som president for den neste perioden, og får med seg Birgit Iversen fra Finnsnes IL Turn som visepresident. Hele det nye styret kan du se nederst i saken.
Selv om han, styret og ledelsen ellers i NGTF nå får en oppgave med å gå gjennom budsjettet igjen, var han fornøyd med gjennomføringen av årets ting. I avslutningstalen skrøt han nok en gang av klubbene.
– Jeg tar av meg hatten for det arbeidet som er gjort, ikke minst dugnadstimene som er lagt. Tusen takk skal dere ha!
Dette er styret
President: Torgeir Røinås Pedersen
Visepresident: Birgit Iversen
Styremedlemmer: May Brit Harestad Osaland, Stian Syvertsen, Solveig Johansen Nygaard, Terje Selnes, Emilie Sørensen
Vara: Rikke Bjerke
Har dere tapte inntekter fra avlyste arrangement? Eller fra kiosksalget som ikke ble noe av og billettene som måtte refunderes? Eller hadde dere utgifter i forbindelse med leie og alt?
Da er det på tide å søke om kompensasjon, for fristen er 15. september!
Norges Idrettsforbund presiserer at tapte billettinntekter som følge av lokale pålegg også omfattes av ordningen. De lokale påleggene må selvsagt være en direkte følge av statlige pålegg og råd i forbindelse med smitteverntiltak.
Det er også viktig å huske på at dette gjelder idrettslag som har tapt mer enn 25 000 kroner som følge av koronakrisen.
Turn menn og Kristiansands TF har hatt et ønske om å få arrangert Unisport Norges Cup, alle klasser, i Kristiansand 10. – 11. oktober.
I den situasjonen vi er i har det tatt litt lenger tid enn planlagt å få alt på plass, men nå er invitasjonen ute. Invitasjonen til konkurransen finner du her.
Året er 2020, og tross noen tilbakefall her og der er landslagskaptein, Sofie Bråten, klar for å gyve løs på sesongen der hun endelig skal få comebacket.
Allerede i februar møter hun til intervju med NGTF, forventningsfull til hva sesongen bringer. Vi snakket om hva som kan bli første konkurranse, comeback-konkurransen, hvordan veien har vært og hvordan fremtiden ser ut.
Men det skulle ikke bli som vi drømte om, som vi håpet.
– Jeg hadde kanskje tenkt litt på det i en måned, men jeg visste ikke helt selv at jeg skulle ta avgjørelsen da jeg gikk på trening den dagen, sier Sofie.
Men en mandag, i Hasle hallen, etter en samtale med trener, Antonio Egri, tar hun valget.
Legger opp

Nå er det nok. Nå gir hun seg med turn som elitegymnast.
– Det var trist å ta avgjørelsen, men det var riktig, forklarer hun.
Flere elementer spilte inn for henne. Hun fullførte utdannelsen i vår, og startet i full stilling 10. august, noe som tar opp mye tid. Men ikke minst er det dette kneet, da. Som aldri ble helt bra etter skaden som kom under konkurranse i Østerrike i 2018.
– Det skulle jo bli mitt år i 2018, minnes hun at hun tenkte.
Hun var fast bestemt på å komme tilbake etter skaden, og Tokyo 2020 lå i det fjerne og ventet. Men så kom en bruskskade og ny operasjon, og så et tredje tilbakefall. Men i 2019 begynte hun da å bli klar igjen.
Klar for comeback, så kom covid-19
Betydningen av Sofie var lett å se, både i klubblaget, Oslo Turn, og på landslaget. Da Laurens van der Hout kom inn som trener i 2018 falt valget på henne som kaptein, og det har hun også vært på klubblaget.
Derfor var det mange som gledet seg over fremgangen hennes, og sammen skulle hun og lagvenninnene erobre 2020.
Det var helt frem til 12. mars, og statsminister, Erna Solberg, stengte ned Norge.
– Jeg var motivert før og under koronasituasjonen, og jeg vet jo ikke om ting hadde vært annerledes om sesongen ble som den skulle, forteller hun om våren som har vært.
Vil fortsette i miljøet
Det har altså ikke vært en lett avgjørelse for henne. Hun har snakket med sin samboer, Henrik Moum, trener i troppsgymnastikk, om dette, og er så glad i miljøet og idretten at et liv uten på mange måter var og er utenkelig.
– Henrik er så positiv og støttende at hver gang jeg pratet med ham om det fikk jeg ny motivasjon og giv til å fortsette, sier hun og ler litt.
– Jeg er ikke ferdig med turn, det er jo ikke derfor jeg gir meg. En av betingelsene til Antonio for at jeg skulle få lov til å gi meg er at jeg blir i miljøet. Og hvem vet, kanskje blir jeg troppsgymnast også.
Hun har hatt småjobber som trener, hjulpet til i trenerroller og er helt rå på koreografi.
– I løpet av kort tid vil hun være den beste koreografen i Norge. Hun er fresh og veldig moderne, og jeg er sikker på at hun fort vil bli involvert i landslaget som koreografitrener, forteller treneren hennes, Antonio.
Han har fått litt tid å fordøye samtalen deres, men klarer fortsatt ikke å se for seg et liv uten Sofie i hallen.
Trist uke for laget
– Det var hjerteskjærende å ha den samtalen med henne. Vi har jobbet sammen i minst åtte år nå, siden hun var bare ei lita jente. Hun er min første elitegymnast på høyt nivå, egentlig den første som traff alle milepælene innen turn. Du kan på en måte si vi har vokst opp sammen som gymnast og trener, så hun har betydd mye for meg, forteller treneren.
Og som Sofie også sier; det var aldri snakk om å la henne gå uten en lovnad om at hun blir i miljøet.
– Hun er kanskje den største, mest kjente og det beste eksempelet for andre i miljøet. Og med vår historie må jeg ha henne her i hallen. Det er viktig både for jentene i miljøet og meg, konstaterer han.

Den siste uka har mildt sagt vært spesiell for mange. Etter å ha tatt avgjørelsen med Antonio gikk veien videre til å fortelle resten av klubbvenninnene.
Håper hun har etterlatt seg ett godt ettermæle
– Jeg trodde egentlig hun skulle ta et ekstra comeback før hun ga seg helt. Men det var veldig trist da hun fortalte det til oss, sier lagvenninne Maria Tronrud.
Nå venter altså en ny hverdag for henne. Og selv om hun ikke skal være gymnast lengre, håper hun at hun gir seg med et godt ettermæle.
– Jeg håper jeg har vist at det går an å drive med turn også etter videregående skolegang. Det er viktig at jenter som driver med turn ser at det kan lønne seg å fortsette etter de er 18 år, og det er jo også den utviklingen man nå ser i resten av verden også. Man kan kombinere studier og trening og fortsatt få det til. Og så håper jeg jo og at forbundet kan komme mer på banen med støtte slik at det også kan hjelpe med å holde flere i idretten lengre.

Reaksjoner fra andre i miljøet
Maria Tronrud

Hvordan opplevde du det da Sofie fortalte at hun skulle legge opp?
– Hun hadde bestemt seg på trening veldig brått, men jeg så det komme litt på grunn av skaden, og fordi hun begynner å bli voksen og skal begynne å jobbe.
– Vi satt der i en ring og fikk nyheten. Det var veldig trist, for jeg har hatt henne i hallen siden jeg var liten. Hun har vært den store fra jeg var liten og til jeg kom på gruppen med henne. Sofie har alltid vært der, alle har sett opp til henne, og hun er en god lagvenninne og mentor. God å snakke med, og en bedre støttespiller.
– Som en avslutning fikk vi brev og drakt av henne. Brevet hun skrev var veldig koselig, og alle fikk personlige brev. Det betydde litt mer enn bare en «takk for meg» og alle var nesten på gråten. Hun la mye i det, alt var veldig koselig. Det var noen dager der det var veldig trist.
Hva har hun betydd for deg og miljøet i Oslo Turn og på landslaget?
– Hun har alltid vært den eldste, alltid hatt en type morsrolle, vært den som passer på og vet best. Det har vært betryggende å ha henne her, og det tror jeg alle har syntes.
– For meg var hun veldig viktig da jeg var yngre. For mange har hun vært en stor inspirasjon og forbilde. Hun har deltatt i VM, vært den beste, opplevde mye. Hun ga meg motivasjon som ung turner. Og så er hun er en fighter, har alltid kommet tilbake, hun er vår comeback queen.
Hvordan blir det uten Sofie på laget?
– Det blir veldig annerledes, og vi merker at hun ikke er der. Hun er en viktig person i gruppa, men samtidig har det vært en rolig overgang da hun ikke har turnet fullt de siste årene.
– På landslagsamlinger blir det en stor forskjell. Hun er den som passer på og fikser alt. Rett og slett en sentral person i gruppa for oss.
Du har jo gått litt i hennes fotspor, og lært av henne. Tror du du vil ta litt over hennes rolle nå?
– Jeg har ikke tenkt på at jeg gjør det bevisst. Men nå er jeg en av de eldste, og tar kanskje over den rollen med å filme og slikt på samlinger. Utenom det vet jeg ikke. Jeg tenker at det kan skje litt naturlig når du mister den personen i gruppa og at noen må ta den jobben.
Antonio Egri

Hvordan opplevde du praten med Sofie?
– Jeg så det komme. Men jeg prøvde å overtale henne til ikke å gi opp, men det er vanskelig å få til denne satsingen med kneet hennes. Men det er trist, og det synes vi alle.
Hvordan vil det bli for deg i hallen uten henne?
– Hadde hun lagt opp for et par år siden, da hun slet som mest med kneet, ville det vært mye verre. Nå har vi fått en gradvis overgang der hun har hatt en litt annen rolle mens hun har vært skadet. Samtidig blir det et tomrom, og heldigvis er det mange flinke jenter med, og noen av dem har allerede begynt å ta ansvar.
Det er viktig for jentene å ha henne i miljøet, men hva med deg som trener?
– Jeg kan ikke se for meg et liv i hallen uten å ha henne der. Dessuten har hun investert så mye i turn, har så mye erfaring og kunnskap å komme med, at jeg skal ha henne med.
Så du ønsker å ha henne med som en trenertype?
– Hun har allerede tatt den rollen litt her og der, men ja, jeg håper hun fortsetter og utvikler seg som trener. Jeg tror nok vi om noen få år vil se henne som for eksempel koreografitrener på landslaget.
Hvordan vil du beskrive Sofie sin rolle i norsk turn de siste årene?
– Hun har skapt et navn og vært det beste eksempelet hun kan være for andre jenter i turn. Bare se på hvordan hun kom tilbake fra skade etter skader, og da ofte sterkere enn før. Jentene har alltid sett opp til henne og brukt henne som eksempel i egen utvikling. Både for meg og andre har det vært til stor hjelp å ha henne i miljøet; hun er voksen, erfaren, fornuftig, insideren som jentene kunne komme til og snakke med. Så hun er nok det mest kjente kvinnelige gymnasten på mange år, og kanskje også den mest populære. Alt i alt det perfekte bildet på turn kvinner i Norge.
Stian Skjerahaug

Er det kjipt at Sofie legger opp nå?
– Ja, det vil jeg si! Hun har vært et forbilde for mange jenter i ganske mange år nå, så det er et tap for turn kvinner. Men på andre siden har hun gitt alt, vært uheldig med kneet, så det er forståelig at hun velger det nå. Et savn blir det uansett.
Hvordan vil du si Sofie har vært med å påvirke turn kvinner i Norge?
– Jeg vil si utviklingen til turn kvinner har fulgt Sofie litt. Hun er en stor del av at de er der de er i dag. Hun fremstår som en ledertype på jentesiden, har noen finaler i world cup og slikt. Jeg mener hun har vært med å løfte nivået, gått foran og gjort det mulig for jentene å føle at de kan klare det, og kanskje også rydde veien for at det er mulig å kvalifisere seg til OL, slik Julie nå har gjort. Hadde hun ikke skadet seg, ville hun garantert vært en sterk kandidat til OL. Hun var villig til å gå all in og satse. Nå var timingen dårlig for henne, og slik er toppidretten, den er brutal. Men hun må ta med at hun har gjort mye for idretten.
Så hun er en rollemodell?
– Ikke bare det, men hun er veldig omsorgsfull og omtenksom. Nås om hun er eldst er hun en god person å ha for de yngre jentene som kommer bak. De føler seg trygg på å si ting til henne som de ikke tørr si til andre, og som hun kan ta tak i og få fiksa opp i.
Tror du hun vil fortsette å sette sitt preg på turn kvinner videre?
– Ja, absolutt. Hun passer til veldig mye, og er jo en god trenerkandidat, med mye erfaring og kompetanse der. Samtidig har hun gode lederegenskaper også, så jeg ser lett for meg at hun kan bli landslagssjef. Jeg har all tro på at hun vil bli veldig flink trener.
Tror du det er viktig for idretten at hun går inn i en slik rolle?
– Det hadde jo vært kjekt å bygge opp en pool med gode, norske trenere, for det har vi ikke flust av. Så en trenerjobb i klubb og landslagstrener på sikt ville vært bra. Hun kjenner kulturen, har kompetansen, spesielt teknisk. Men det er jo selvsagt et valg hun må ta selv hvis hun ønsker.
Pietro Giachino

Hvordan ser du på Sofie som turner?
– Hun har vært veldig viktig for turn kvinner-miljøet på mange måter. Hun har holdt på mye lengre enn de fleste, vært et godt forbilde for mange yngre. Så kom skaden, men hun ga seg ikke, som andre ville gjort. Hun ville komme tilbake, og jobbet hardt for det. Hun er veldig seriøs, viste hvor god hun var og holdt det gående til tross for skadene. Ikke minst har hun en veldig positiv innflytelse og er et stort forbilde. Hun er på mange måter mitt forbilde på det området.
– Og så sier det litt om nivået hun har vært på og, fra å konkurrere i VM, EM og flere andre mesterskap, og levere. I en periode var hun desidert best, alltid god i konkurranser, klarte å holde hodet kaldt og gjorde jobben.
Dere har jo reist og opplevd mye sammen, så du har kanskje et inntrykk av henne utover bare det å være turner også?
– Ja, vi har mange gode minner sammen. Hun er veldig hyggelig, alltid vært utadvendt jente, lett å bli kjent med og fin å ha med tur. Og så har det gjort turene våre veldig hyggelige. Sofie og jeg er på samme alder og på samme bølgelengde, og på sitt beste reiste hun ofte på landslagsturer alene, og da blir hu jo en av gutta. Så sier det litt om hvordan vi hadde det som gjeng da hun i VM Nanning booket om flybilletten for å være igjen og se oss turne.
Forstår du at hun velger å legge opp nå?
– Det gir litt mening at det kommer nå. Hun er ferdig utdanna, har begynt å jobbe, og det krever mye å holde et høyt nivå. Skal du i tillegg jobbe fulltid, kan det være utfordrende. Men jeg tviler ikke på at hun kommer til å være i turnhallen og fortsatt ha en rolle der.
Etter nye anbefalinger fra regjeringen og FHI har NGTF fått inn flere spørsmål relatert til høstens oppstart og trening. Vi har oppdatert koronavettreglene våre, og prøvd å presisere på siden vår om korona de endringene som har kommet, og ber dere holde dere oppdatert der.
Det er likevel noen spørsmål som kan være greit å få kjappe svar på, som avstand, gruppestørrelser og garderobebruk.
Selv om det ikke ble den store åpningen av breddeidrett flere håpet på, er det fortsatt mulig å trene sammen, enten man er 25, 40 eller over 60 år. Men man må forholde seg til at det kun er 20 personer per gruppe inkludert trener og at man holder 1-metersregelen, samt ivaretar forholdsreglene for smittespredning.
Er det trening for foreldre og barn, gymlek, konkurransepartier eller annet, er grensen fortsatt 20, inkludert trener/instruktør.
Fortsatt viktig å passe på
Det er også forskjellige forutsetninger der våre medlemmer trener. Noen har store haller med mye plass, mens andre kanskje bare har en gymsal. Derfor er det viktig å huske på at det fortsatt skal være 5-10 meter mellom gruppene på 20 personer under trening.
Vi oppfordrer også til at utøvere og gymnaster bruker eget utstyr, og egen magnesium, og at det fortsatt er gode vaskerutiner på utstyr som kan vaskes.
Det er åpent for bruk av garderobe, men også her ber vi dere sette dere inn i reglene. Man skal fortsatt opprettholde en meters avstand, og det kan derfor være en god idé å stenge av annenhver dusj, annethvert skap og/eller annenhver knagg.
Sammen med alle våre medlemmer håpet vi, og håper ennå, at det vil åpnes mer opp, og at vi kan komme tilbake til normalen. Men vi ber om tålmodighet og forståelse i denne situasjonen vi nå er i.