Skip to content

Rytmisk gymnastikk er en estetisk idrett som bruker musikk og koreografi i alle sine program enten som individuelle gymnaster eller i tropp. Bevegelighet og rytme i utførelse av hopp, rotasjoner, balanse og akrobatiske elementer er grenens identitet i samspillet med et av de fem redskapene – ring, ball, køller, bånd og tau.

Ball er det elegante og lyriske redskapet, køller utfordrer koordinasjonen fordi det jobbes med to køller samtidig. Bånd er det mest iøynefallende redskapet hvor gymnasten tegner linjer i alle varianter i rommet. Med tau er hopp og sprang essensielt, mens ring har størst variasjon i valg av bevegelser og elementer.

Redskapene og musikk

Musikk

Det er lov å benytte all form for orkestral musikk, inkludert stemmen brukt som instrument. Sang med ord er kun tillat der reglementet sier dette spesifikt. Det er ikke tillatt med spesielle lyder som kan assosieres med dyr, trafikkstøy etc. Gymnastens bevegelser skal tilpasses musikkens rytme og karakter. Det skal tilstrebes en harmonisk enhet mellom gymnast, musikk og bevegelse.

Tau

Spesielt for tau er små og store hopp gjennom tauet. Tauet kan svinges i ulike plan, kastes og fanges på ulike måter.

Laget av hamp eller syntetisk materiale. Lengden på tauet tilpasses gymnasten. Det skal være knute i begge ender.

Ring

Ringen er stor nok til at gymnasten kan passere gjennom, men samtidig mulig og hoppe over. Ringen roteres i ulike akser, kastes og fanges på ulike måter, og den kan trilles både på kroppen og gulvet.

Laget av tre eller plast. Innvendig diameter er 80-90 cm og minste vekt er 300 gram. Yngre gymnaster kan bruke mindre og lettere ringer, gjerne tilpasset gymnastens egen høyde.

Ball

Ballen sprettes på ulike måter, trilles på ulike kroppsdeler og på gulvet, kastes og fanges på ulike måter. Ballen kan også balanseres på kroppen.

Ballen erLaget av gummi eller syntetisk materiale. Diameter 18-20 cm. Vekt: minimum 400 gram. Yngre gymnaster kan bruke mindre og lettere baller.

Køller

Et programmet utføres med to køller, og køllene skal hele tiden være i bevegelse med sving, små og store kast, sjonglering og rytmeslag. Små kryssving kalles møller og er viktig i et program.

Selve kølla er laget i tre, gummi eller syntetisk materiale. Lengden er mellom 40-50 cm og hver kølle veier 150 gram. Formen minner om en flaske med kule på toppen. Kula må ikke ha større diameter enn 3 cm.

Bånd

I et program skal hele båndet være i bevegelse. Gymnasten lager tegninger som flyter over i hverandre og det skal være variasjoner mellom små sving og store sirkler, serpentiner og spiraler, slip og kast.

Pinnen er laget av tre eller syntetisk materiale og har en diameter på maks 1 cm og lengde mellom 50-60 cm. Selve båndet er laget av sateng eller annet lignende materiale. Bredden på båndet skal være 4-6 cm og normalt er lengden minst 6 m og må veie minst 35gram, men kan være kortere og lettere for yngre gymnaster.

Konkurranseform
Konkurranseklasser

Man kan konkurrere individuelt eller i tropp. Rekrutter er 11-12 år og juniorer er 13-15 år (det året man fyller). Man blir senior fra og med det året man fyller 16 år.

Rekruttene konkurrerer etter et eget reglement som er bygd opp i trinn. Trinn 1 inneholder de mest grunnleggende vanskene og elementene. Trinnene bygger på hverandre og øker i vanskegrad. Alle skal kunne finne et trinn som passer sitt nivå.

I junior og senior kan man velge om man vil konkurrere i internasjonal klasse eller nasjonal klasse.

I internasjonal klasse er reglementet det samme som resten av verden og det er høye krav til både gymnaster og trenere.

I nasjonal klasse er reglementet forenklet, og kravene til gymnastene er noe redusert.

Bedømming

Komposisjon bedømmes av to dommergrupper: Vanskedommere vurderer antall og verdier av vanskene.

Artisteridommere vurderer kunstnerisk innhold, variasjon i kroppsteknikker og redskapsteknikker, samspill musikk og bevegelse, originalitet og vanskelige redskapsteknikker.

Utførelse dømmes av én dommergruppe, disse vurderer om gymnasten har riktig kroppsteknikk og redskapsteknikk, og trekker for feil gymnastene gjør.

Nasjonale konkurranser

Det arrangeres NM i junior og senior individuelt og tropp, i internasjonal klasse, hvert år. Det deles ut kongepokal hvert år. Det arrangeres Norgesfinale hvert år for de internasjonale klassene som ikke har NM, samt for de øverste divisjonene i nasjonale klasser og for nasjonal klasse tropp. Det arrangeres også Unisport Norges Cup i junior og senior individuelt i nasjonal og internasjonal klasse, samt tropp. Rekruttene har mulighet til å delta på flere nasjonale rekruttkonkurranser i løpet av sesongen. I tillegg arrangerer de fleste turnkretsene egne konkurranser for gymnaster i egen krets.

Unisport Norges Cup

Hvert år arrangeres det flere Unisport Norges Cup-konkurranser per klasse. De to beste plasseringene per gymnast teller i sluttsummen. Dersom lik plassering går den med best plassering i siste konkurranse foran.

Norgesmesterskap

Det arrangeres NM for senior og junior hvert år i 4-kamp, redskapsfinaler, individuelt lag, duo/trio og tropp internasjonale klasser.

Norgesfinalen

Norgesfinalen arrangeres hvert år for nasjonale klasser i divisjon A og B, nasjonal klasse tropp og for internasjonale 2-kamp og 3-kampklasser. Alle de individuelle klassene har kvalifisering for å delta.

Landsfinalen

Landsfinalen er en regionskonkurranse hvor hver region tar ut et lag med junior- og seniorgymnaster. Fredagen innledes med en åpen konkurranse for rekruttene, som da også kvalifiserer seg inn på sine respektive lag og deltar for laget resten av helgen. Det er fem regioner per i dag.

Representasjonskonkurranser

For gymnaster på landslaget vil det hvert år settes opp en terminliste for representasjonskonkurranser. Det vil ikke være mulig for andre å delta i disse konkurransene, kun de som er tatt ut av landslagssjef/landslagstrener.
Terminlisten er tilgjengelig på landslagets sider.

Grand Prix

GP-konkurranser arrangeres flere ganger i løpet av året. Deltagelse her er etter invitasjon for en seniorgymnast og/eller en seniortropp.

World Cup og World Challenge Cup

World Cup og World Challenge Cup-konkurranser arrangeres flere ganger i løpet av året. Hver nasjon har mulighet til å stille med to seniorgymnaster og en seniortropp i de konkurransene klassene er satt opp. Det kåres en vinner av cupen ved sesongslutt.

Nordisk mesterskap

Arrangeres i partallsår for klassene junior og senior individuelt og lag, junior og senior tropp og duo/trio. De nordiske landene arrangerer mesterskapet på tur, det er i dag fire land som deltar: Danmark, Finland, Sverige og Norge. 

Europamesterskap

Arrangeres gjennom UEG hver vår. Partallsår er det mesterskap for junior lag og senior tropp, oddetallsår er det mesterskap for senior lag og junior tropp.

Verdensmesterskap

Arrangeres gjennom FIG alle år utenom det året det er OL. Formen for mesterskapet varierer mellom å være en individuell konkurranse eller lagkonkurranse for 3-4 gymnaster. Alle VM har også senior tropp på programmet.

Åpne internasjonale konkurranser

Klubber kan søke om deltakelse i internasjonale konkurranser som ikke er på landslagets terminliste.

Individuelle gymnaster

Følgende gymnaster kan det søkes for i de ulike typene konkurranser:

  • World cup, World Challenge cup, Grand Prix:
    Landslagsgymnaster senior.
  • FIG int.tournaments: Internasjonal klasse Nivå 4, 6, 8.
  • Int. invitasjonskonkurranser
    (NON FIG): Internasjonal klasse Nivå 3, 4, 5, 6, 7, 8.

TKRG vil vurdere gymnaster det søkes for opp mot nivå på konkurransen i hvert enkelt tilfelle. Landslagstrener vurderer deltagelse for landslagsgymnaster det søkes for.

Tropper

Klubber kan søke om deltagelse i World cup, World Challenge cup, FIG int.tournaments og invitasjonskonkurranser (NON FIG) for senior/junior int. klasse tropp.

TKRG vil vurdere troppen det søkes for opp mot nivå på konkurransen i hvert enkelt tilfelle.

Søknad behandles av TKRG/landslagstrener innen 14 dager.

Teknisk komité rytmisk gymnastikk (TKRG)

Kristin Gilbert

Hilde Dalen

workMedlem TKRG

Ida Lindtveit Røse

workMedlem TKRG

Marit Sørensen

workMedlem TKRG

Siri Kornstad

workMedlem og dommeransvarlig TKRG
Infoskriv og nyhetsbrev

Infoskrivene og nyhetsbrevene våre sendes på mail til alle som har meldt seg på mailinglisten for rytmisk gymnastikk. Ønsker du å få disse tilsendt direkte til deg – registrer deg nederst på siden.

Tips for trenere og klubber

Rytmisk gymnastikk er en idrett for alle som kan drives både som breddeaktivitet og konkurranseaktivitet, og er en allsidig trening av kroppen, gir god kroppsbevissthet og selvtillit.

Hvordan komme igang?

Alt som trengs for å starte opp med rytmisk gymnastikk er en voksen som har lyst til å lære om idretten, samt noen barn som har lyst til å starte opp. Videre trengs det et lokale hvor man kan trene, det trenger ikke nødvendigvis være en stor hall. Det er ingen krav til treningsfelt; nedlagte butikklokaler, små gymsaler osv. fungerer bra. Treningstiden kan variere fra 45-60 minutter i uka. Det som teller er en plass å trene på, hvor barna kan få drive med idretten.

Redskapene

Rytmisk gymnastikk er en kombinasjon av turn, dans og småredskaper, som ball, tau, ring, køller og bånd.

Har du ikke småredskaper i starten, går det fint å benytte alternativer som erterposer, bamser, sjal o.l. som en fullgod erstatning. Man kan også gå til innkjøp av rokkeringer fra leketøysbutikken (helst uten vann og lyd), tau som metervare kjøpt på båt/klatreutstyrsbutikker o.l.

Hvem kan begynne som trener?

Alle kan! Har du litt erfaring fra turn, dans el. eller rett og slett bare har lyst, kan du absolutt trene et parti med rytmisk gymnastikk. Ikke la erfaringen stoppe deg. Vi vil hjelpe deg i gang!

Du kan ta kurs i kretsen din, og du kan besøke andre klubber som driver med rytmisk gymnastikk for å hente inspirasjon.

NGTF har også en trenerløype som du finner beskrevet under utdanningssidene.

For å finne relevante oppsatte kurs, ta en titt i kalenderen.

Tropp

Tropp er en gruppe barn i samme aldersklasse som har program sammen. Elementene skal settes sammen på en naturlig måte slik at det blir flyt i programmet. Det bør velges elementer, stil og musikk som passer til barnas alder, ferdigheter og personlighet.

Etter hvert som barna har fått litt trening på dans til musikk, og lekt seg litt med redskapene kan det lages et program som kan gjennomføres som en tropp. Dette for å gjøre treningene litt mer morsommere og interessant.

Tropp er morsomt, inkluderende og gir et flott miljø. Her er det plass til alle.

Individuelt

Teknisk komité rytmisk gymnastikk (TKRG) har laget ferdig obligatoriske program slik at det er lettere å komme i gang individuelt. Programmene er lagt opp etter et trinnsystem hvor trinn 1 er det enkleste og trinn 5 det vanskeligste.

På samme side finner du også en oversikt over hvilke redskap som er gjeldende i de forskjellige klassene i dokumentet «konkurranseklasser».

Minirekrutter er betegnelsen for gymnaster 6-10 år, mens vi kaller 11-12-åringene for rekrutter. I minirekrutt-klassene, dersom man er med på oppvisning eller konkurrerer lokalt/regionalt (uten plassering, alle er vinnere), slipper gymnasten å være helt alene ute på feltet, ettersom de kjører to og to sammen på halve feltet hver.

Under regler og bestemmelser finner du også rekruttreglementet, som er verd å bla gjennom når klubben starter opp. For nye klubber anbefales det å forholde seg til minirekrutt tropp, minirekrutt kl. 1-4 og rekrutt nasjonale klasser.

Har klubben eldre gymnaster på junior-/senioralder, er nasjonale klasser (tropp, duo/trio og individuelt) stedet å starte. For jr/sr er de individuelle klassene delt inn i divisjoner hvor A er den vanskeligste.

Rytmisk gymnastikk i Norge

Rytmisk gymnastikk (RG) har sitt utspring i Sovjet fra begynnelsen av 1940-tallet. Idretten spredte seg videre til Mellom-Europa på 50-tallet. Det var først etter en demonstrasjon på Gymnaestradaen i Stuttgart i 1961 man for alvor ble oppmerksom på denne retningen. De første forberedelsene til en internasjonal konkurranse ble gjort og første VM ble arrangert i Budapest 1963.

Etter VM i København i 1967 fattet flere norske gymnastikkinstruktører interesse for idretten. En av dem var Grete Evjenth, daværende lærer ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

Gjennom kursvirksomhet og aktiviteter på NIH spredde interessen seg, og idretten som hadde navnet Gymnastique Moderne (GM) ble populær blant de som hadde erfaring fra gymnastikk og turn.

I 1980 skiftet man det internasjonale navnet til Gymnastique Rythmique Sportive, og Norge fulgte opp med Rytmisk Sportsgymnastikk – RS. Ny navneendring kom i 2004, til Rytmisk Gymnastikk (RG).

I 1992 tok RG for alvor sats i Norge, og etter intenst arbeid ble det enstemmig vedtatt i NGTFs styre at RG (RS som det het den gang) skulle være spesiell satsingsgren fra 1994 til EM i Norge i 1996. Bulgarske trenere ble engasjert i perioden, og det ble besluttet at det skulle satses på individuelle utøvere. Allerede i 1996 kunne man se fremgang da Stine Østvold fra Hammer TF ble nordisk mester, og alle av de fire norske var blant de seks beste. EM ble arrangert i Askerhallen, med 550 deltakere fra 35 land.

Ved årtusenskiftet fikk man et generasjonsskifte i norsk RG, men de påfølgende årene så man en klar økning i rekrutteringen, og siden da har RG blomstret i Norge. Det ble utarbeidet et nytt reglement for rekrutter for å påse at det ble trent mer riktig på obligatoriske øvelser. Fra 2004 til 2008 ble også deltakelsen på nasjonale konkurranser nesten doblet. I 2009 ble det også innført landsfinale i RG.

Det har vært flere enkeltutøvere og lag som har gode plasseringer internasjonalt, med flere nordiske mestre og juniortroppen til Asker TF som fikk en sterk 12. plass i EM i 2009.

Kontakt rytmisk gymnastikk

Marianne Halberg