Turn har en lang og stolt tradisjon i Norge, der herrene var drivkraften bak etableringen av organisert gymnastikk. Som landets første særforbund har Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF), med pionerer som Johan Martens og Joseph Stockinger, spilt en sentral rolle i utviklingen av norsk idrett siden starten.
Fra de tidlige årene, preget av fokus på helhetlig fysisk utvikling gjennom den svenske og tyske gymnastikktradisjonen, har turn menn utviklet seg til en moderne toppidrett med høyt internasjonalt nivå. Apparater som ringer, skranke, svingstang og hopp har vært en del av idretten helt siden starten, og utgjør fortsatt kjernen i konkurranseformen i dag.
Etter en periode med lavere aktivitet etter Åge Storhaugs storhetstid på 1950-70 tallet, ble det på 1990-tallet igangsatt en målrettet satsing for å gjenreise norsk herreturn. Med tydelige ambisjoner om OL-deltakelse og en ledende posisjon i Norden, vokste det frem et konkurransedyktig miljø. Flemming Solberg markerte gjennombruddet med 7. plass i mangekampfinalen under EM i 1998 og OL-deltakelse i 1996 og 2000.
Etter OL i 2000 tok nye ressurser over arbeidet. Espen Jansen ble en viktig kontinuitetsbærer i utviklingen av miljøet. Samtidig startet et strategisk arbeid med å definere fremtiden til norsk gym og turn, hvor turn menn ble valgt som en sentral satsingsgren.
En mer moderne toppidrettsmodell tok form fra 2006, da Antti Palkola ble ansatt som landslagstrener. Han fikk et helhetlig ansvar for landslaget, inkludert utvikling av junior- og rekruttlandslag, økt samlingsaktivitet og etablering av en tydelig kultur og felles verdigrunnlag.
Resultatene av satsingen ble gradvis synlige utover 2010-tallet. I 2009 kvalifiserte Håkon Andreassen seg til hoppfinale (6. plass) under European Youth Olympic Festival, og i 2010 nådde Stian Skjerahaug mangekampfinalen i EM – tydelige tegn på fremgang i ungdomsarbeidet.
I 2013 overtok Gabriel Negru som landslagssjef og videreførte utviklingen. I årene som fulgte etablerte Stian Skjerahaug seg på et høyt internasjonalt nivå, blant annet med 13. plass i mangekampfinalen under EM i 2015. Han kvalifiserte seg også til OL i Rio 2016, som Norges første mannlige turner siden 2000, hvor han ble nummer 32 i mangekamp og var fjerde reserve til finalen.
Parallelt befestet Norge sin posisjon som en av de ledende nasjonene i Norden, med flere medaljer i nordiske og nord-europeiske mesterskap. Internasjonalt etablerte laget seg som en stabil topp 20–24-nasjon, samtidig som individuelle utøvere leverte sterke prestasjoner.
Siden 2015 har norsk turn menn markert seg tydelig internasjonalt. Pietro Giachino tok bronse i svingstang i World Cup i 2017, og Jacob Gudim Karlsen fulgte opp med bronse i hopp under Youth Olympic Games i 2018. Sofus Heggemsnes har markert seg på høyt nivå med OL-deltakelse i Tokyo 2021, mangekampfinaler i VM og medaljer i World Challenge Cup.
Utviklingen har fortsatt inn i 2020-tallet, med økende bredde og stabilitet. Sebastian Sponevik markerte seg med sølv i hopp under EM junior 2022. Samtidig har norske utøvere oppnådd en rekke finaleplasser i EM, World Cup og Challenge Cup, blant annet gjennom Sponevik, Harald Grimsrud Wibye, Sofus Heggemsnes og Jacob Gudim Karlsen. I 2025 oppnådde Norge fire finaleplasser i EM, noe som tydelig understreker nivået og fremgangen i miljøet.
I dag står norsk herreturn som en etablert toppidrett med tydelige ambisjoner. Med en sterk kultur for utvikling, samarbeid og langsiktig arbeid fortsetter Norge å hevde seg internasjonalt, samtidig som grunnlaget legges for fremtidige prestasjoner på høyeste nivå.
