Om grenen - Turn menn — Norges Gymnastikk og Turnforbund

Om grenen Regler og bestemmelser Landslag Arrangement For arrangør Dommere Overgang

Styrke, hurtighet, kraft og bevegelighet kombinert med stil setter grenens identitet når gravitet og fysiske grenser utfordres i seks apparater – frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang.

I frittstående koreograferes tumbling og akrobatiske elementer sammen til et program. Over bøylehesten får gymnasten vist sirkler og svingelementer. Ringer utfordrer styrken når gymnasten gjør komplekse øvelser holdt med armene. Hopp er den raskeste øvelsen hvor gymnasten løper i full fart og gjør volter over hesten, mens både svingstang og skranke viser svingelementer og slipp i stor variasjon.

Gå til NGTF videobank – turn menn

Det var herrene som stod i bresjen for å starte turn i Norge, og det er flere betydningsfulle menn fra NGTF som har vært involvert i idretts-Norge. Blant annet var NGTF det første forbundet som ble stiftet i Norge, og både Johan Martens og Joseph Stockinger, var svært medvirkende i å starte og videreutvikle norsk gym og turn tidlig på 1900-tallet.

På denne tiden var aktiviteten i forbundet helt annerledes enn den vi er kjent med i dag. Det vanligste helt i starten var å oppøve hele kroppen på en harmonisk måte, slik som var vanlig i den svenske linjegymnastikken (inspirert av Pehr Henrik Ling, også kalt «Ling-gymnastikk», eller den konkurrerende varianten som var hentet fra Tyskland, og er det som ligner mest på måten det konkurreres i hos turn menn i dag. Apparatene den gang var spranghest, bukk, ringer, tau, skranke og svingstang.

I 1906, under ekstralekene til OL i Athen, Hellas, tok Norge sitt første OL-gull uansett idrett. Året etter, i 1907, ble det første norske mesterskapet i «enmandsturning» arrangert.

Mot slutten av 50-tallet og frem til 70-tallet fikk NGTF den første store gymnasten frem i lyset ved Åge Storhaug. Han satte sitt preg på idretten, og var en viktig inspirasjonskilde og propagandafigur for idretten. Med hans prestasjoner kom også turn mer med i TV-ruta.

Etter Storhaugs storhetstid fikk turn en liten dupp. På 90-tallet skulle turn derfor bygges opp igjen, med storsatsing mot OL-plasser og å være best i Norden. Tai-lai Liu ble ansatt som landslagstrener og Per-Helge Carlsen ble oppnevnt som ansvarlig for A-gruppen. Selv om midlene var få og engasjementene ble tidvis redusert, slo Flemming Solberg gjennom på 90-tallet, og kvalifiserte seg til OL både i 1996 og 2000.

Av andre sterke resultater fra norske turnere på denne tiden kan man trekke frem 16. plass sammenlagt og 4. plass i hopp under Europa Cup-finalen i Roma i 1995.

Allerede her startet utviklingen av landslagsmodellen vi har i dag, med treningssenter rundt Norges Idrettshøgskole, Toppidrettsenteret og turnhallen på Hasle.

Flemming Solberg ga seg etter OL i Sydney i 2000. Espen Jansen ble en viktig figur for turn menn, da han videreførte det som var i ferd med å bygges opp, samt for å opprettholde kontinuiteten og nivået.

Det ble satt ned et utvalg som skulle se på gym og turns fremtid og bestemme satsingsgren. Innstillingen ble å satse på turn menn og jobbe frem en toppidrettsmodell. Selv om dette ble vedtatt i 2001, kom ikke satsingen fullt i gang før i 2006. Da ble finske Antti Palkola ansatt som landslagstrener. Ikke bare skulle han ha ansvaret for Norges beste turnere, han skulle også etablere landslagsgrupper på junior- og guttenivå, gjennomføre samlinger, øke samlingsdøgn, etablere verdier, holdninger og kultur, samt mye mer.

Allerede i 2009 så man en stor fremgang. Håkon Andreassen, Stavanger Turnforening, kvalifiserte seg som 6. mann i hoppfinalen i Europeisk ungdoms-OL. Året etterpå ble Norge endelig best i Norden, samt flere andre gode resultater. Stian Skjerahaug hadde allerede begynt å vise seg frem, og i 2013 ble han Nord-Europeisk mester. I hard konkurranse med Pietro Giachino og Marcus Conradi klarte Skjerahaug også å kvalifisere seg til OL, som første turner siden Solberg i 2000.

I løpet av de siste årene har flere tatt et stort steg opp og hevder seg internasjonalt. Norges lag har stabilisert seg blant de 24 beste lagene i verden, og under VM i Stuttgart i 2019 klarte Sofus Heggemsnes FIGs kvalifiseringskrav til OL.