Nå skal drømmen realiseres

Han lever drømmen for øyeblikket. En drøm, et mål som oppstod for flere år siden. Sofus Heggemsnes lader opp til hans foreløpige høydepunkt; OL i Tokyo.

– Det betyr utrolig mye å få være med, og etter å ha tenkt på dette i ti år, skal jeg endelig få oppfylle drømmen, forteller Sofus like etter han fikk vite om uttaket.

Men det kunne fort vært annerledes. Han kunne fort drevet med en annen gren innen turn. Da han først fikk lov til å prøve seg, var det ikke sammen med konkurranseturnerne.

– Han startet med breddeparti en gang i uka, det var det jeg tenkte var greit da, forteller Anette Heggemsnes.

Hun er mor til Sofus og har flere gode minner fra barndommen til Sofus og tvillingbroren, Leo.

Startet med lagidrett og ball

De startet med fotball begge to. Et trygt valg, tenkte Anette. De fleste guttene i klassen var der, det var en far fra St. Hanshaugen som trente dem, og så var det noe med å spille på lag, bli vant med å samarbeide med andre rundt seg.

På den tiden var hun alenemor for søskenflokken. At Leo og Sofus drev med samme aktivitet gjorde at hun strakk til. Men hun oppdaga fort at Sofus ikke hørte hjemme på fotballbanen.

Han stod i mål en kamp, og i ren kjedsomhet begynte han å slå hjul. En mor på sidelinjen spurte om han kanskje ville begynne med turn? Sofus selv hadde nevnt turn for Anette, så da var det bare å skifte beite.

Det er de begge glad for nå.

– Det er så rart, det føles litt uvirkelig. Vi er utrolig stolt av ham, hele familien. Samtidig tenker jeg «jøss, nå skjer det».

Da Sofus startet med turn var det lek og morro. Men de ble samtidig testet. Kunne Sofus passe inn på konkurransepartiet?

Trening en gang i uka passet Sofus dårlig. Han måtte ha flere utfordringer. Ikke ulikt som det fortsatt er i dag. Han sier ofte at det er trening som er gøy, spesielt det å lære nye ting og pushe seg selv.

Kunne blitt troppsturner

Anette måtte spørre. Var det mulig for ham å få trene mer? Kanskje være med dem som var et år eldre?

Ting begynte å skje, og plutselig fikk han prøve seg på apparatturn, hvis ikke ville kanskje troppsgymnastikk være tingen for ham.

Han kunne altså blitt en del av det sterke laget til Oslo Turn i troppsgymnastikk.

Istedenfor ble han apparatturner, og etter hvert fikk han også Valentyn Skrypin som trener. Da begynte OL-drømmen å vokse frem for alvor.

– Jeg hadde aldri kommet meg så langt hadde det ikke vært for Valentyn. Aldri i livet, ikke en sjanse i havet. Det hadde ikke gått uten ham.

Sofus, den store skøyeren, han som er full av energi, som alltid finner på noe morsomt, er helt alvorlig når han snakker om treneren sin.

Øynene fokuserer på noe langt ute i horisonten, han smiler ikke. Tankene farer langt bort, til alt de har vært gjennom, til de gode og vonde dagene.

Tøffe kamper

– Han bryr seg om meg, og det har han vist mange ganger. Han var der for meg gjennom tykt og tungt, spesielt de tungene tidene.

Det store smilet hans er noe han er godt kjent for i turnfamilien. Men bak smilet har det også vært mange kamper. Som da han droppa ut av skolen, som da han og de andre gutta i Oslo Turn ikke ville trene på det tidligere landslagssenteret, som da han ikke visste hva han skulle gjøre.

– Jeg var trist, var bare hjemme og kom meg ikke på trening. Da var han der for meg, kom og henta meg, kjørte meg på trening og fulgte meg opp.

Men smilet er tilbake.

For nå handler alt om det som skal skje lørdag 24. juli.

OL blir derimot ikke helt slik Sofus og Valentyn hadde sett for seg. Like etter uttaket fra Olympiatoppen var klart, var treneren helt tom i hodet i følge ham selv.

– Vi har jobbet for dette i ti år, det har vært det store målet, sier Valentyn.

Det store målet var å konkurrere i mangekamp. Alle seks apparater. Et mål om en finale i mangekamp.

Men det målet ble satt en stopper for tidligere i 2021. Kvelden før avreise til EM i Basel skulle Sofus bare gjøre en gjennomkjøring, men under landing i frittstående gikk det galt.

Et kraftig overtråkk på begge anklene, flere uker med skinner, men fortsatt en treningsiver uten like.

Og det er litt slik han er.

I ung alder stod han igjen etter trening var ferdig, for han måtte bare trene litt til. Han skulle bare bli litt sterkere, skulle bare gjøre det elementet litt bedre.

– Det har vært utrolig gøy å trene for å komme hit. Det er hardt arbeid, men det er ikke ille å gjøre det. Det er som å hoppe på trampoline når man er ung; det er ikke tungt, det er bare gøy.

Akkurat nå er alt bare gøy. Et kjapt stopp innom Finland og litt mumi før han landet i Tokyo. En stor kantine med alt en kan tenke seg av mat, en stor utøverlandsby med utøvere fra hele verden. Han har med pannebåndet sitt med det japanske flagget. Og det er kanskje ikke så rart.

Sofus liker anime, og gjennom det har han lært noen japanske fraser.

Da han i 2019 kvalifiserte seg til OL, var drømmen å utforske Tokyo og Japan litt nettopp på grunn av interessene hans. Men det satt covid-19 en stopper for.

Spredningen og utviklingen i Japan har også gjort at OL går for tomme tribuner. Det betyr at hans store støttespiller, Anette, ikke får være til stede og oppleve Sofus’ store opplevelse.

– Vi hadde bestilt tur til hele familien i fjor da det skulle vært, men nå er det helt andre tider. Vi skal nok heie fra sidelinjen og følge med på TV likevel, sier hun.

Som mødre flest på tribunen

Hun er også invitert i studio hos Eurosport på lørdag. Det kan fort bli en opplevelse for publikum om de filmer henne under Sofus sin konkurranse, for ifølge seg selv er hun ikke av det rolige slaget når sønnen konkurrerer.

– Jeg kommer sikkert være supernervøs og få hjertebank. Det får jeg alltid under konkurranser. Jeg tror nesten jeg er mer nervøs enn ham, men jeg prøver å roe meg ned, sier hun, og fortsetter;

– Når man er på tribunen gjør man av og til rare ting. Som når han er i svingstang, så svinger jeg og. Jeg skal liksom hjelpe ham rundt. Jeg kan være den som skriker mest på tribunen, nesten av frykt. Men jeg skriker ikke like mye lengre, sier hun og ler.

Nå, 12 år etter Sofus endelig startet med turn, er hun bare overlykkelig over hvordan det ble. Hun ser hvordan sønnen har blomstret, de gode vennene han har fått og er bare takknemlig for alt.

– De er så uendelig gode venner denne gjengen. Det er det som gjør turnlivet bra. Det er godt at han har hatt Theo, Jacob, Joar og Marius med seg i alle disse årene, og så var det bra å ha utøvere som Stian og Pietro da de var aktive. Hadde de andre ikke vært der, hadde det nok ikke vært like spennende å drive med turn.

Sofus har podietrening onsdag 21. juli og konkurrer lørdag 24. juli 12.30. Sendingen ser du på Eurosport 1.