Turn menn
Styrke, hurtighet, kraft og bevegelighet kombinert med stil setter grenens identitet når gravitet og fysiske grenser utfordres i seks apparater – frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang.
I frittstående koreograferes tumbling og akrobatiske elementer sammen til et program. Over bøylehesten får gymnasten vist sirkler og svingelementer. Ringer utfordrer styrken når gymnasten gjør komplekse øvelser holdt med armene. Hopp er den raskeste øvelsen hvor gymnasten løper i full fart og gjør volter over hesten, mens både svingstang og skranke viser svingelementer og slipp i stor variasjon.
Infoskrivene og nyhetsbrevene våre sendes på mail til alle som har meldt seg på mailinglisten for turn menn.
- 29. november 2024 Subject
- 6. november 2024 Arrangører til nasjonale konkurranser 2025, turn kvinner og turn menn
- 8. oktober 2024 Spørreundersøkelse om komitéperioden 2022-2024
- 18. september 2024 Åpen nasjonal samling yngre junior turn menn 8. - 10. november!
- 22. august 2024 Invitasjon Ifact norges cup 3 turn menn
- 17. juni 2024 NM arrangører 2024 turn kvinner og turn menn
- 23. mai 2024 Siste nytt fra turn menn
- 8. mars 2024 Nyhetsbrev mars turn menn
- 8. februar 2024 Oppdatert LUM og retningslinjer for Ifact Norges cup
- 26. januar 2024 Invitasjon Ifact Norges cup 1 turn menn
- 5. januar 2024 Arrangører 2024 i turn kvinner og menn og evaluering LUM turn menn
- 7. desember 2023 Nyhetsbrev turn menn
- 2. november 2023 Åpen samling yngre junior turn menn
- 30. oktober 2023 Evaluering av Ifact Norgescup 2023 turn menn
- 6. oktober 2023 Presisering nasjonalt reglement til bruk i konkurranser
- 25. september 2023 Arrangører til nasjonale konkurranser 2024, turn kvinner og turn menn
- 4. september 2023 Ifact Norges cup 3 turn menn og LUM
- 28. august 2023 Invitasjon Nasjonal rekruttkonkurranse turn kvinner og turn menn
- 28. april 2023 Lansering av ny side om barneidrett
- 29. mars 2023 Husk påmelding NC 2 turn menn
- 14. mars 2023 NM senior turn kvinner og turn menn
- 24. februar 2023 Arrangør til Nordisk mesterskap i turn 2024
- 20. februar 2023 Nyhetsbrev turn menn
- 31. januar 2023 Invitasjon til Ifact Norges cup 1
- 10. januar 2023 Mini-seminar med oppdatert LUM turn menn 21. januar
- 16. desember 2022 Arrangør til Nordisk mesterskap i turn 2024
- 28. oktober 2022 Revidert utgave av LUM med virkning fra 2023
- 14. oktober 2022 Vi søker arrangører
- 8. september 2022 Ifact Norges Cup nr. 3 turn menn
- 16. august 2022 Påmledingsfrist Ifact Norges cup 3 turn menn
- 20. april 2022 Emne
- 5. april 2022 Invitasjon ti Unisport Norges Cup 2 turn menn
- 15. mars 2022 Arrangørendringer for turn kvinner og menn
- 25. februar 2022 Nyhetsbrev 1 turn menn 2022
- 4. februar 2022 Terminlisten 2022
- 2. februar 2022 Invitasjon til forbunds- og kretsdommerkurs turn menn
- 27. januar 2022 Større endring i konkurransekonseptet turn menn
- 14. januar 2022 Forbunds- og kretsdommerkurs turn menn 4. - 6. mars
- 10. november 2021 Emne
- 25. oktober 2021 Invitasjon til åpen guttesamling turn menn 10-13 år
- 14. september 2021 Invitasjon til Nasjonal Rekruttkonkurranse turn kvinner og turn menn
- 3. september 2021 Invitasjon til NM senior og NM junior turn kvinner og turn menn
- 24. august 2021 NM senior turn kvinner og turn menn
- 24. februar 2021 Nyhetsbrev turn menn februar 2021
- 19. november 2020 Utlysning av konkurranser 2021
- 22. oktober 2020 Nyhetsbrev turn menn oktober 2020
Ved internasjonale invitasjonskonkurranser/vennskapskonkurranser skal det søkes til NGTF om å få delta. Navneliste med fødselsdato på gymnaster og navn på trenere, samt invitasjon til konkurransen, skal foreligge ved søknaden. Søknad sendes til olekristianheien.storsve@gymogturn.no.
Klubben har i utgangspunktet ansvaret for å finne dommere, men NGTF kan bistå om nødvendig.
Klubbene ordner påmeldingen selv etter at de har fått godkjent deltagelse av NGTF.
Ved FIG-konkurranser skal påmeldingen gjøres av NGTF. Internasjonal dommer, som skal være med til disse konkurransene, oppnevnes av teknisk komité turn menn ved dommeransvarlig. I etterkant skal det sendes en resultatliste til NGTF.
Frittstående kombinerer dynamisk tumbling og akrobatiske elementer som viser gymnastens styrke, balanse og fleksibilitet. Tumblingelementene skal gjøres både fremover og bakover, og skal inneholde både flipper og tvister. Hele matten på 12×12 meter skal brukes, og programmet skal ikke overstige 70 sekunder.
Bøylehest tester styrken til gymnastene da det kun er hendene som har lov å berøre apparatet mens kroppen er i bevegelse over og rundt. Gymnastene skal altså svinge kroppen i sirkler og utføre sakseelementer og spennende teft samtidig som bena alltid skal være rette, og kroppen skal være utstrakt med hoftene løftet så høyt over bøylehesten som mulig. Bøylehesten er 115 cm høy, 135 cm i bredde og 160 cm lang. Håndtakene er 40 cm fra hverandre, men dette kan justeres.
Styrke er det viktigste når gymnastene skal konkurrere i ringer, der de henger rundt tre meter over bakken. Et program i ringer skal inneholde elementer av å holde oppe sin egen kroppsvekt og håndstående, og hvert element skal holdes i minimum to sekunder. Mellom rene styrkeelementer skal gymnasten utføre svingelementer før det blir et høytflyvende avsprang. Ringene er 18 cm i diameter, og avstanden mellom dem er på 50 cm.
Hopp er en rask øvelse der gymnasten sprinter mot hesten og skal prøve å gjøre så mange flipper og tvister som mulig før han lander på bena. Jo flere elementer, jo høyere vanskelighetsgrad og da mulighet for høyere poengsum. Høyde og landing er også viktig. Hesten er 1.20 meter i lengde og 95cm i bredde. Løpstraseen er på 25m i lengde og 1 meter i bredde.
Timing og balanse er kritisk for en god skrankeøvelse. Gymnasten må utøve en variasjon av sving- og slippelementer mens en bruker armene. Øvelsen bør være flytende fra element til element, samtidig som de må vise strak håndstående. De mest avanserte øvelsene inneholder eksempelvis dobbel salto mellom stengene, og de beste gymnastene avslutter med halve eller fulle tvister før de lander på bena.
Svingstang er en av de mest spektakulære øvelsene med svingelementer og slipp før avspranget. Gymnasten må gjøre minst et slipp over stangen, og de beste i verden gjør flere av disse på rad.
I turn menn konkurreres det individuelt eller med lag (kun enkelte konkurranser). Rekrutter er 11-12 år, junior er 14-18 år, mens det også konkurreres i nasjonal turnstige klasse 1, 2 og 3 fra 13 år og oppover. Fra året gymnasten fyller 18 konkurreres det i seniorklassen. Eneste unntaket er i NM, der man kan konkurrere i seniorklassen fra det året man fyller 16.
Alle kan delta i nasjonale konkurranser fra det året de fyller 11 år, jfr. Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett.
Turn bedømmes etter det internasjonale reglementet Code of Points ved karaktergivning der både D-verdi (vanskegrad) og E-verdi (utførelse) teller. Disse to karakterene blir slått sammen til en endelig karakter i apparatet.
I Norge har vi i tillegg en norsk versjon av Code of Points og LUM som det også bedømmes i.
Gymnasten må velge mellom FIG-konkurranser eller nasjonal turnstige. Man kan gå fra nasjonalt reglement til FIG, men ikke motsatt innen samme år.
Unntakene er NM og invitasjonskonkurranser der man representerer egen klubb og ikke Norge. Har man representert Norge i en konkurranse, kan man ikke delta i konkurranser med nasjonalt reglement.
Nasjonal rekruttkonkurranse er for gutter 11 og 12 år (det året de fyller). Det er både individuelt og lag. De tre beste i hvert apparat teller i lagsummen. Reglementet som benyttes er basisstigen og nasjonal turnstige.
Ifact Norges Cup er for nasjonal turnstige klasse 1, 2, 3, FIG junior og FIG senior. Rekruttklassen kan inviteres til hver enkelt konkurranse, men er ikke en del av Ifact Norges Cup. FIG junior og senior konkurrerer i mangekamp etter Code of Points. De som har fylt eller fyller 18 år i konkurranse-sesongen og skal konkurrere i FIG, kan velge junior- eller seniorklassen. Velger du seniorklassen kan du ikke gå tilbake til juniorklassen inneværende sesong.
NM arrangeres hvert år, og for turn menn gjelder disse klassene:
Junior: 14-18 år
Senior: 16 år og eldre
Både junior og senior turner etter Code of Points, men juniorene kan ikke turne elementer som er ulovlig i henhold til Code of Points for klassen. I lagkonkurransen må minst en på laget holde FIGs senioralder, altså 18 år eller eldre.
Region nord – Nordland, Troms og Finnmark
Region midt – Trøndelag, Møre og Romsdal
Region øst – Innlandet, Viken og Oslo, Vestfold og Telemark
Region vest – Agder, Rogaland, Vestland
Børge Johansen
Cosmin Popescu
Jan Schroe
Odin Nielsen
Stian Skjerahaug
Espen Jansen
Pia Dangel
Børge Johansen
Flemming Solberg
Simen Uriansrud
Informasjon under oppdatering
Det var herrene som stod i bresjen for å starte turn i Norge, og det er flere betydningsfulle menn fra NGTF som har vært involvert i idretts-Norge. Blant annet var NGTF det første forbundet som ble stiftet i Norge, og både Johan Martens og Joseph Stockinger, var svært medvirkende i å starte og videreutvikle norsk gym og turn tidlig på 1900-tallet.
På denne tiden var aktiviteten i forbundet helt annerledes enn den vi er kjent med i dag. Det vanligste helt i starten var å oppøve hele kroppen på en harmonisk måte, slik som var vanlig i den svenske linjegymnastikken (inspirert av Pehr Henrik Ling, også kalt «Ling-gymnastikk», eller den konkurrerende varianten som var hentet fra Tyskland, og er det som ligner mest på måten det konkurreres i hos turn menn i dag. Apparatene den gang var spranghest, bukk, ringer, tau, skranke og svingstang.
I 1906, under ekstralekene til OL i Athen, Hellas, tok Norge sitt første OL-gull uansett idrett. Året etter, i 1907, ble det første norske mesterskapet i «enmandsturning» arrangert.
Mot slutten av 50-tallet og frem til 70-tallet fikk NGTF den første store gymnasten frem i lyset ved Åge Storhaug. Han satte sitt preg på idretten, og var en viktig inspirasjonskilde og propagandafigur for idretten. Med hans prestasjoner kom også turn mer med i TV-ruta.
Etter Storhaugs storhetstid fikk turn en liten dupp. På 90-tallet skulle turn derfor bygges opp igjen, med storsatsing mot OL-plasser og å være best i Norden. Tai-lai Liu ble ansatt som landslagstrener og Per-Helge Carlsen ble oppnevnt som ansvarlig for A-gruppen. Selv om midlene var få og engasjementene ble tidvis redusert, slo Flemming Solberg gjennom på 90-tallet, og kvalifiserte seg til OL både i 1996 og 2000.
Av andre sterke resultater fra norske turnere på denne tiden kan man trekke frem 16. plass sammenlagt og 4. plass i hopp under Europa Cup-finalen i Roma i 1995.
Allerede her startet utviklingen av landslagsmodellen vi har i dag, med treningssenter rundt Norges Idrettshøgskole, Toppidrettsenteret og turnhallen på Hasle.
Flemming Solberg ga seg etter OL i Sydney i 2000. Espen Jansen ble en viktig figur for turn menn, da han videreførte det som var i ferd med å bygges opp, samt for å opprettholde kontinuiteten og nivået.
Det ble satt ned et utvalg som skulle se på gym og turns fremtid og bestemme satsingsgren. Innstillingen ble å satse på turn menn og jobbe frem en toppidrettsmodell. Selv om dette ble vedtatt i 2001, kom ikke satsingen fullt i gang før i 2006. Da ble finske Antti Palkola ansatt som landslagstrener. Ikke bare skulle han ha ansvaret for Norges beste turnere, han skulle også etablere landslagsgrupper på junior- og guttenivå, gjennomføre samlinger, øke samlingsdøgn, etablere verdier, holdninger og kultur, samt mye mer.
Allerede i 2009 så man en stor fremgang. Håkon Andreassen, Stavanger Turnforening, kvalifiserte seg som 6. mann i hoppfinalen i Europeisk ungdoms-OL. Året etterpå ble Norge endelig best i Norden, samt flere andre gode resultater. Stian Skjerahaug hadde allerede begynt å vise seg frem, og i 2013 ble han Nord-Europeisk mester. I hard konkurranse med Pietro Giachino og Marcus Conradi klarte Skjerahaug også å kvalifisere seg til OL, som første turner siden Solberg i 2000.
I løpet av de siste årene har flere tatt et stort steg opp og hevder seg internasjonalt. Norges lag har stabilisert seg blant de 24 beste lagene i verden, og under VM i Stuttgart i 2019 klarte Sofus Heggemsnes FIGs kvalifiseringskrav til OL.