Vi er alle avhengig av hverandre!

Etter over 20 års innsats for Norges Gymnastikk- og Turnforbund går Øistein Leren nå av med AFP.

Fakta:

• Øistein Leren
• Født: 1960
• Fra: Otta
• Bor: Aurskog
• Yrke: Generalsekretær i NGTF fra 2002 (assisterende generalsekretær 01.09.2020-31.01.2021 og 01.09.2021-16.09.2022).
• Tidligere: Lærer, undervisningsinspektør, daglig leder i Akershus Røde Kors og konsulent i innenlands-avdelingen i Røde Kors.
• Utdanning: Adjunkt. Trener 3 utdanning i Norges Håndballforbund.
• Sivil status: Gift med Gunn. To barn og ett barnebarn.
• Aktuell nå: Går av med AFP 16. september.

Allerede før sommeren var ansatte, tillitsvalgte, kollegaer på Idrettens hus og idrettspresident Berit Kjøll samlet på Ullevål for å hedre og takke Øistein Leren for innsatsen. Idrettspresident, Berit Kjøll, fremhevet at Øistein nylig fikk utdelt NIFs hederstegn. «Dette er den høyeste utmerkelsen en ansatt i norsk idrett kan få – og det skal du være veldig stolt over!» På «ordskyen» som var satt sammen etter innspill fra de ansatte, var det spesielt tre ord som gikk igjen; Omtenksom, kunnskapsrik og stor arbeidskapasitet. I talene som ble holdt, ble det også trukket frem at det kreves stor stayerevne for å klare å stå i en så krevende stilling over så lang tid. Evnen og gjennomføringskraften til å holde fast ved idrettens verdier – også når det stormer – ble trukket frem som et av Øisteins kjennemerker.

Øistein ble ansatt som generalsekretær 1. april 2002 og i hele perioden han har stått ved roret, har det vært en rivende utvikling både når det gjelder organisasjon, økonomi og aktivitet.

Hvorfor søkte du stillingen som generalsekretær i NGTF?

-Etter å ha arbeidet 15 år som lærer og undervisningsinspektør på ungdomsskolenivå, begynte jeg som daglig leder i Akershus Røde Kors, og deretter som konsulent på Innenlandsavdelingen i Røde Kors med delansvar for oppfølging av distriktene i hele Norge i en treårs tid. Stillingen som så ble lyst ut i NGTF virket svært interessant. Den inneholdt mye av det jeg allerede hadde jobbet med, men også mange nye aspekter i og med at det var en lederstilling og en stor organisasjon innen idretten. At det skulle bli til at jeg fortsatte i NGTF i over 20 år, det har vel vist at den var så interessant som den syntes å være.

Hva er din ledelsesfilosofi?

-Jeg har en tro på at mennesker trives best når de selv er med på å finne løsningene på de utfordringer de står overfor, og at en leder bør være like mye en samspillspartner som beslutningstaker. Til syvende og sist så har selvsagt lederen ansvaret for de beslutninger som er tatt, men det gir etter min mening bedre framdrift og effekt når den enkelte medarbeider selv kjenner på at man var en del av beslutningen og er med på å ta ansvaret for løsningene. Så er det vel slik at dette ikke alltid lar seg gjennomføre, noen ganger er det ikke tid og rom for det, andre ganger påvirkes situasjonene av interne forhold eller forhold utenom som tilsier at man må være mer beslutningstaker og mindre samspillspartner.

Hva er du mest stolt av å ha fått til i din tid som generalsekretær?

-NGTF har hatt en god vekst og framgang i løpet av de siste tiårene, og det laget som NGTF er, har sammen fått til dette. Det er hyggelig å se tilbake på at man har fått være med på den reisen.

Å være generalsekretær er en krevende stilling. Hva er de største utfordringene som følger med en slik stilling?

-NGTF er en sammensatt organisasjon, med mange enkeltmennesker som har sine særinteresser som de brenner for. Noe av det mest utfordrende har nok vært å stå i det spenningsfeltet som oppstår mellom alle de ulike interessene, og forsøke å se den beste veien videre som bringer oss alle framover.

Hva er for deg en god organisasjonskultur?

Jeg mener det er en god organisasjonskultur når den strukturelle organiseringen man til enhver tid har, bidrar til at hver enkelt medarbeider føler trygghet og kan få bidra best mulig med sin kompetanse og innsats. Samtidig så hjelper det ikke med strukturell organisering, med mindre hver enkelt jobber for at alle de andre også har det nødvendige handlingsrom og trygghet til å kunne gjøre det de skal gjøre. I en velfungerende organisasjon er alle avhengig av hverandre og til enhver tid gjøre hverandre så gode som mulig. Innen organisasjoner som har både frivillige og ansatte så er nok dette noe mer krevende enn i andre bedrifter, selv om løsningene uansett er å finne sammen med de andre menneskene i organisasjonen, uavhengig av rolle.

Organisasjonskonsulent Torill Aas Sundby, som gikk av med pensjon i 2020, er den kollegaen som har arbeidet lengst og tettest sammen med Øistein. Slik omtaler hun samarbeidet de har hatt;

-Ingen oppgave for liten, ingen for stor – Øistein går inn i alle oppgaver med stor intensitet.

Ingen vet hvor mange timer utenom normal arbeidstid han har brukt på detaljoppgaver som å finne feilen i ark tettpakket med tall når noe gikk feil i Mysoft, lese igjennom saker av ulike slag på vegne av utøvere, eller hvor mange klubbledere og foreldre han har hjulpet. Det er store kontraster mellom å arrangere møter med FIG og lede søknadsprosesser for å få store arrangementer til Norge – til å stå i kjelleren med varetelling.

Antall ansatte har økt betydelig. Han har brydd seg om alle, og prøvd å legge til rette for den enkelte – enten det har vært ønske om ekstra permisjon, etterutdanning eller endring av arbeidsområder.

Vi har god kjemi og har samarbeidet godt gjennom disse årene. Selv om vi ikke alltid var enige, har vi gjensidig respekt for hverandres meninger og har kommet fram til et resultat i fellesskap.

Det er alltid hyggelig å dra på turer og arrangementer sammen med Øistein, selv om oppgavene har vært forskjellige. På Gymnaestradaen i 2003 var han «førstereis», og som delegasjonsleder syntes jeg det var godt å ha en å støtte meg til da det kokte som verst.  Noe som aldri blir glemt var vår tur i varebil rundt i Lisboas gater en sen kveld – for å levere ut guidebøkene til alle de norske deltakerne som bodde på mange forskjellige skoler og hoteller. Den portugisiske sjåføren visste ikke hvor skolene lå, men det visste jo vi som hadde gått fra sted til sted for å gjøre oss kjent i dagene før! Det var lange og slitsomme dager, men moro også!

Nåværende generalsekretær, Mona Kristiansen, takker Øistein for det gode samarbeidet de har hatt siden hun ble ansatt som generalsekretær 1. september i fjor. Øistein har i denne perioden fungert som assisterende generalsekretær og avdelingsleder. Hun uttaler videre;

-Det var med stolthet og ydmykhet jeg tok over stolen etter Øistein.

Øistein har vært et forbilde for meg helt siden jeg begynte som generalsekretær i Norges Danseforbund i 2006. Han var en av de første jeg møtte, og han utstrålte en ro og en omsorg for meg som ny, som fikk meg til å føle meg trygg på at jeg hadde noen jeg kunne snakke med dersom det var behov for det. Det å være generalsekretær i et særforbund er en svært krevende rolle, og en ensom posisjon å ha. At Øistein har holdt stø kurs i et av norsk idretts største særforbund i mer enn 20 år er intet mindre enn imponerende! Det står enorm respekt av jobben Øistein har lagt ned, og jeg er veldig glad for å ha fått jobbet så tett med han det siste året, og at han har delt av sin brede kunnskap og lange erfaring med meg. Øistein er en omtenksom, arbeidsom og kunnskapsrik person, som vil bli savnet, ikke bare i turnforbundet, men i hele norsk idrett.   

Lykke til med pensjonisttilværelsen Øistein og tusen takk for alt du har betydd for gymnastikk og turn!