Reisebrev fra VM #2

RG-delegasjonen er ferdig med sitt VM, og her kan du få med deg hvordan reisen, oppholdet, treninger og konkurransen har vært for delegasjonen.

Reisen (23.-24.10) – Er vi framme snart?
Det var endelig klart for RG sitt VM, og med gode tips fra delegasjonen til TK og TM, satt vi kursen mot Japan lørdag formiddag 23. oktober. Det ble en lang og krevende reise med det som føltes som uendelig antall stasjoner med krav til dokumenter, testing og en del ventetid. Heldigvis var vi godt forberedt på dette og etter i overkant av 30 timer på reisefot kom vi oss omsider frem til hotellet sent søndag kveld (japansk tid).

Vi var forberedt på at rommene våre trolig ville være små, men det var heldigvis ikke så ille som forventet. Vi fant imidlertid fort ut at sengene her i Japan ikke alltid har den beste komforten siden de vi har fått er harde som stein. Selv om sengene ikke er optimale, ble vi møtt av vennlige og hjelpsomme funksjonærer fra arrangør på hele reisen og har blitt godt ivaretatt her i «boblen» Kitakyushu.  

Dag 1 (25.10) – Podietrening
Vi våknet tidlig mandag morgen i Japan til selvtesting av COVID-19. Dette skal vi gjøre de tre første dagene og trolig også noe utover i uken. Selv om deler av beskrivelsen for selvtesting stod på Japansk, klarte vi å få til dette også etter litt knoting.

Deretter bar det av sted til akkrediteringen for støtteapparatet, mens Josephine forberedte seg til podietrening. Vi fant fort våre private biler med to hyggelige sjåfører. Selv om det er veldig strenge regler for bevegelighet her, er dette en trygghet for alle, og vi fikk fort en god rutine på det meste. En av sjåførene har til og med allerede planlagt å reise til Norge for å lære seg å stå på ski. Riktignok må trener Anne Silje bistå som læremester.

Etter en lang reise med endret døgnrytme (Japan er syv timer foran Norge) var Josephine spent på hvordan kroppen ville reagere før hun entret podiet for første gang til sin podietrening dagen etter ankomsten.

– Jeg hadde forventet at jeg skulle være mer sliten etter turen, men heldigvis sov jeg godt i natt og kroppen kjentes bra ut. På podiet kjørte jeg bra og hadde mye energi, oppsummerte Josephine podietreningen.

Podietreningene er lagt opp slik at utøverne får teste ut programmene sine på konkurranseteppet i en gitt tid. Det er altså ikke flere muligheter til å teste ut podiet enn den tiden som hver nasjon har fått den ene dagen. Vi delte også podiet med andre nasjoner, hvor utøverne kjører hver sin gang sine redskaper. Dessverre gikk tiden vår på podiet ut midt i Josephine sin siste kjøring med vimpel, men med en snartenkt trener og utøver fullførte de på sidelinjen.

I etterkant av podietreningen deltok delegasjonens fysioterapeut, Marte Dobbertin Gram i en medisinsk testdrill med arrangørens medisinske team og de andre delegasjonene sitt medisinske støtteapparat. Dette var en god gjennomgang og noe som absolutt bidrar til å gjøre det tryggere for utøver og støtteapparatene i forkant av mesterskapet.

Dag 2 (26.10) – Trening og siste forberedelser
På dag to i VM hadde Josephine to treningsøkter, én morgenøkt og én ettermiddagsøkt. Dette var de siste to treningene før konkurransestarten på onsdag, og Josephine var godt fornøyd med hvordan det hadde gått så langt.

– Jeg hadde to gode treningsøkter i dag som gikk veldig bra. Jeg føler meg klar for i morgen og gleder meg til å kjøre, sa Josephine i etterkant av siste trening.

Det var lenge uvisshet om dette mesterskapet kunne arrangeres, men av hensyn til alle tiltak og innsats av arrangør og FIG ble det til slutt godkjent av Japanske myndigheter. Sist VM ble arrangert var i 2019 og da ble Norges beste plassering av Josephine i AA med tre redskaper 76. plass av 116 tellende gymnaster. I EM i år kjørte hun inn til en solid 48. plass av 63 tellende i tre redskaper. For dette VM’et var hun veldig klar på hvilke mål hun har.

– Målet mitt er å gjennomføre uten mange store feil. Jeg er fornøyd med hvordan oppkjøringen har vært etter at vi kom. Fasilitetene her er gode. Arrangør har vært flinke med både tilrettelegging av trening og smittevern. Det er en fin hall med mange tepper.

Slike fasiliteter som dette gjør at vi blir litt misunnelig og vi skulle gjerne tatt med oss både hall og tepper tilbake til Norge. Arrangør har i alt 8 treningstepper og to oppvarmingtepper (alle oppbygd med podium) i tillegg til konkurransepodiet. Det er også to soner for uttøying og ballett barre som utøverne kan benytte.

Dag 3 (27.10) – første konkurransedag
Torsdag hadde Josephine sine to første kjøringer i VM. Hun var første gymnast i puljen vår og kjørte først ring til og deretter ball.

I arenaen var det ikke den normale VM-stemningen som vi er vant med og publikumet som var der får blant annet ikke lov til å rope eller heie. Klapping går for øvrig greit og det er hyggelig med litt støtte fra tribunen selv om det er i en mindre skala enn normalt.

Bak teppet forberedte Josephine seg godt og det var både smil og lave skuldre før konkurransestart. På podiet var hun sterk og hadde masse energi. Hun kjørte inn til en fin karakter i ring på 18.925 og hele 20.450 i ball. Etter kjøringen hadde hun følgende betraktninger;

– Jeg er veldig fornøyd. Jeg følte at jeg hadde mye energi og kraft i begge programmene. Det var dessverre en liten feil i ring, men jeg klarte å hente meg godt inn igjen. Ball gikk også veldig bra. Jeg gleder meg til å kjøre de siste redskapene. Jeg skal slappe av nå i ettermiddag og lade opp. Jeg hadde et godt tankesett i dag og det vil jeg videreføre i morgen.

Det var hele to år siden hun deltok i sitt forrige VM og hun kjente noen nerver i ring. Hun fortalte at det er noe helt spesielt med VM, men at hun er fornøyd med hvordan hun klarte å bruke nervene på en bra måte. Hun kjørte ball nydelig og fikk jubel fra tribunen.

Josephine sin trener, Anne Silje, var også fornøyd etter første konkurransedag.

– Jeg er glad for at Josephine hadde en så bra start på VM. Hun var veldig fokusert og jeg skjønte på hun at det kom til å gå bra, fortalte Nettum etter konkurransen.

Delegasjonen var veldig fornøyde etter første konkurransedag og det var en blid gjeng som gikk i seng torsdag kveld.

Dag 4 (28.10) – siste konkurransedag
I dag hadde vi den siste konkurransedagen her i Japan. Josephine hadde en veldig god dag og strålte på teppet. Hun var fokusert og kjørte feilfritt i begge programmene sine. I køller kjørte hun inn til 20.250 , mens vimpel ble 17.375. En svært fornøyd delegasjon heiet stolt fra tribunen og det var store smil under maskene til både utøver og trener i Kiss and Cry.

Når vi spør om Josephine og trener Anne Silje er fornøyde med VM svarer Josephine at hun egentlig aldri blir helt fornøyd.

– Jeg visste med en gang jeg gikk ut av teppet hva jeg kunne gjort bedre, men da jeg så hvor fornøyd Anne Silje var, så skjønte jeg også selv at jeg ikke kunne gjort det noe særlig bedre enn det jeg presterte nå. Så da må man jo være fornøyd, smiler Josephine.

Anne Silje, som også er internasjonal dommer, sier at hun synes karakterene har vært noe lave ut i fra hva hun presterte, men hun er likevel storfornøyd med hvordan dette mesterskapet ble for 18 -åringen. Det er en rørt trener som skryter av den norske utøveren her i Japan som har fått til noe så bra med en fåtall oppkjøringskonkurranser grunnet pandemien.

– Dette har vært hennes absolutt beste konkurranse denne sesongen, og det var så digg at det var i VM det skulle sitte. Jeg har ikke ord da hun var ferdig i vimpel og jeg er så stolt over at hun har kjørt en firkamp med bare en liten feil, forteller Anne Silje.

Josephine endte på en flott 37.plass av 61 gymnaster totalt med en totaltsum på 59.625.

Vi hadde ingen store problemer underveis og vi tar med oss mange fine opplevelser, motivasjon, inspirasjon og en ny koffert med redskaper hjem til Norge. Men før hjemreisen skal vi også delta på møte med FIG presidenten med de andre delegasjonene, medisinsk møte for de medisinske støtteapparatene og vi skal se finaler og avslutningsshow før hjemreisen 1. november.

Takk for oss og på gjensyn Japan!!