Gode minner fra 92′

Du har kanskje hørt om henne eller til og med sett henne. Men de fleste vet ikke helt hvem hun er. Nå for tiden nevnes hun i en setning her og der når Julie Dicko Erichsens OL-deltakelse skrives om.

Anita Tomulevski (nå Anita Tomulevski Bjerregård) er den forrige kvinnelige turneren som var med i OL før Julie Dicko Erichsen skal delta i Tokyo.

I sommer nyter Anita sine gode dager i Kragerø, men når hun tar seg tid til å snakke med NGTF minnes hun tilbake til hennes egen OL-deltakelse, og er i dag stolt over å ha representert Norge på den store arenaen.

– Jeg var faktisk der! Det er kult å kunne si at jeg har vært i OL nå. Jeg pleier ikke å snakke om det, men jeg er stolt.

– Stor opplevelse

Hun var så vidt fylt 15 år da hun var med i OL i 1992. I 1991, i VM, måtte hun stille med dispensasjon på grunn av den unge alderen. Dispensasjonen fikk hun fordi det var OL året etter. Det er hele 29 år siden nå, men hun minnes likevel noen ting veldig godt.

– Det er en stor opplevelse å få være med, og jeg husker godt den landsbyen vi bodde i, eller Olympic Village. Det var flere restauranter og alt var gratis, vi traff mange andre utøvere fra andre idretter. Det var veldig artig.

En ting hun skulle ønske hun fikk med seg derimot var åpningsseremonien. På grunn av konkurranse dagen etter kunne hun ikke være med.

– Det er mange timer med å gå og stå, og det var fryktelig varmt, altså ikke perfekt opplading. Så akkurat da var det greit, men det er kjipt å tenke på i ettertid at jeg gikk glipp av det.

Endelig en kvinneturner til OL

Nå er det derimot en helt annen kvinne som skal representere Norge i turn. Nesten 30 år har gått siden Anita deltok i OL i Barcelona. Før det gikk det 20 år mellom Anita og Unni Holmens deltakelse.

– Det er veldig gøy at det kommer opp nye nå. Det er mange talentfulle jenter der ute, som Julie. Tomine Gadderud er også en som imponerer meg, så jeg er spent på å følge hun og de andre videre.

– Dessverre har jeg ikke sett mye av Julie. Jeg har moren hennes, Kari, på Facebook, så det er det jeg får med meg. Jeg håper derimot at hun får en kjempefin opplevelse. Hun er også litt eldre enn hva jeg var da jeg deltok så hun vil nok få litt mer ut av OL-deltagelsen også.

Julie skal kun konkurrere i skranke på grunn av skaden hun pådro seg i mars 2021. Teamet rundt Julie har tatt vare på henne på en god måte, og gjort henne klar til å være med i OL. For Anita var situasjonen litt annerledes.

Likhetstrekk

En skade hadde holdt henne borte fra den vanlige treningshverdagen. Da telefonen kom, to uker før OL startet, gjaldt det å forberede seg så godt som en kunne.

Vell fremme i Barcelona skulle hun gjennom åtte øvelser. I 1992 ble det fortsatt konkurrert i det gamle systemet, med fire obligatoriske øvelser, og fire valgfrie.

– Jeg kjente skaden, men ville ikke gå glipp av muligheten til å konkurrere i OL, sier hun.

Julie måtte også vente lenge på den endelige beskjeden. Først måtte akillesen bli sterk nok til å tåle landinger, så måtte hun ha et par gjennomkjøringer før hun viste i Ghent at hun var mer enn klar nok til å konkurrere i OL.

Håper på flere tilskudd

Mye har endret seg siden Anita Tomulevski Bjerregård var med i OL i Barcelona 1992. Karaktersystemet er annerledes, omstendighetene er absolutt annerledes. Tidligere sluttet jenter med turn i ung alder, men nå håper Anita at det slipper gå like mange år mellom hver gang Norge har med en kvinnelig turner i OL.

Men en ting har ikke endret seg.

– Se på Oksana Tsjusovitina. Hun var med i sitt første OL i 92 sammen med meg, og holder koken ennå. Det imponerer meg.

Oksana skal delta i sitt åttende OL i Tokyo, og har ikke gått glipp av et eneste OL siden debuten i 1992. Det er en enestående bragd, og det spørs vel om noen internasjonale eller norske følger i hennes fotspor.

De siste årene har ikke Anita vært veldig involvert i turn. Med en mann som var trener og barn som har drevet med turn, har hun likevel fått med seg litt av det som rører seg. Turnverdenen har for henne vært en viktig del av oppveksten.

Bytta idrett

Hun starta med turn da hun var fire år, og ga seg med apparatturn etter at hun ikke klarte OL-kravet i VM i 1995. Da hun fortsatt var aktiv, hadde hun Valentin Pintea som trener. En trener som er kjent for mange også i dag, og som eksempelvis har landslagsutøver, Mari Kanter, i sin gruppe.

Det var han som sneik Anita inn i friidrett da hun var ferdig med turn. Foruten å være Norgesmester fem år på rad tidlig på 90-tallet i turn, holdt hun også norgesrekorden i stavhopp i ti år.

Historiene om Anita er mange. Det holder ikke helt å bare være en av Norges beste turnere på 90-tallet, hun måtte toppe det med deltakelse i EM og VM i friidrett også, før hun kom tilbake til turn og da troppsgymnastikk.

– Jeg følte meg ikke helt hjemme i friidretten, det er noe spesielt med turn.

Det blir et spesielt OL i Tokyo for Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes, men Anita håper ikke det setter en stopper for minnene.

– Hun må bare nyte å være der, nyte begivenheten. Jeg håper virkelig hun får en kjempefin opplevelse, for det er helt fantastisk å være med.

Stor takk til tidligere olympiske deltakere, Ann-Mari Steinsland og Harald Wigaard for hjelp med bilder!