Tidligere NM-vinner med spennende RG-funn

Hun har drevet med rytmisk gymnastikk på høyt nivå selv, og føler seg heldig som nå kan kombinere lidenskap med jobb. Marte Charlotte Dobbertin Gram tar jobben som fysioterapeut på alvor, og da hun skulle skrive masteroppgaven innen idrettsfysioterapi i 2019 var det ikke unaturlig at hun ønsket å ta utgangspunkt i idretten hun er så glad i.

– RG har alltid hatt rykte på seg for å ha mye korsryggskader, og det er det en del av ennå. Men jeg hadde følelsen av at andre områder er like utsatt for skade, og ønsket oppdatert kunnskap om utviklingen hos RG-gymnaster.

107 gymnaster i RG-miljøet fra Norge deltok, og hun fikk da mulighet til å kartlegge hvilke skader som faktisk forekommer hyppigst samt risikofaktorene som kan knyttes til skadene.

Utøverne meldte inn ukentlig, og etter noen måneder kunne hun slå fast at det fortsatt er mye problemer med korsrygg, men det var et helt annet kroppsområde som toppet listen.

Knær og hofter mest utsatt

– Det viste seg at det er knær som blir hyppigst skadet i RG, så korsrygg like etter og hofte/lyske etter det igjen. Da tenkte jeg med en gang at vi har mye bra kunnskap om skader og forebygging av skader i korsrygg og fot/ankel, men kne og hofte har vi kanskje ikke like mye kunnskap om og fokus på. Det ble tydelig for meg at vi må jobbe mer systematisk med forebygging inn mot knær og hofte, forklarer Marte om funnene.

I tillegg fant hun ut at den største risikofaktoren for skade var tidligere skade, altså bør man begynne med skadeforebyggende trening for å unngå den første skaden.

Masteren i idrettsfysioterapi tok hun ved Norges Idrettshøyskole, samtidig som hun er tilknyttet landslaget i RG som fysioterapeut. Oppgaven ble ferdig sommeren 2019, og det ble tidlig stadfestet at hun burde oversette den til engelsk og prøve å få den publiserte i et internasjonalt tidsskrift.

Hun startet så smått på høsten, men hele tiden ble det utsatt på grunn av hennes andre jobber, og det gikk ikke veldig fort fremover. Men så stod statsminister, Erna Solberg, og talte til landet. Nå skulle Norge stenges ned for å stoppe spredning av covid-19.

– Det smalt, og klinikken jeg jobber ved stengte, som alle andre, på kort varsel. Hva skulle jeg bruke tiden på da? Jeg kunne ikke bare sitte og vente, for alt var stengt, og vi visste jo ikke hvor lenge det kom til å vare. Da fikk jeg frigjort mye tid til å ferdigstille oversettelsen.

På tide med oppdatert forskning

Plutselig fikk hun fart i sakene, og nå håper hun at funnene blir til hjelp utenfor Norge. Ikke nødvendigvis inn mot landene som historisk sett er de beste innen RG, men i det minste inn mot de andre nordiske landene og andre nasjoner som er på omtrent samme nivå, spesielt med tanke på samme mengde treningsbelastning.

– Disse funnene er veldig bra for oss i Norge, men uten oversettelsen ville den ikke nådd ut til så mange flere. Reglementet i RG har endret seg tre ganger siden det sist ble publisert studier av høy kvalitet internasjonalt, og da er det klart at belastningsmønsteret kan ha endret seg, slik at disse studiene gir råd som i stor grad kan være utdatert.

Hun hadde et spesielt tidsskrift i tankene, og var veldig spent på om dette var noe de kom til å finne interessant nok til å publisere. Så, litt mer enn et år etter masteroppgaven var ferdig, kom gladmeldingen; British Journal of Sports Medicine publiserte artikkelen.

– Jeg synes det er veldig kult og bra at de viser interesse for RG-forskning og at dette er viktig for dem å få ut, sier en tydelig fornøyd Marte.

Ble publisert i anerkjent tidsskrift

– Det er et anerkjent tidsskrift som når ut til mange, og det er kjempegøy. Her er det jo personer med ekspertise som går gjennom og kvalitetsikrer. Vanligvis tar det lang tid å få noe godkjent, men prosessen med denne artikkelen gikk relativt raskt, og det er mye takket være hjelp fra veilederne mine som har lang erfaring, legger hun til.

Men hva er det egentlig hun har funnet ut, foruten at det er høy forekomst av kneskader? Hva kan vi egentlig lære av dette, og hvilke tiltak bør man jobbe videre med?

– Det er to ting jeg har fokusert på når det kommer til klinisk arbeid med gymnaster ut fra funnene mine: styrke- og stabiliseringstrening rundt utsatte ledd/kroppsområder, altså mye av de klassiske øvelsene, og belastningsstyring, forklarer hun.

Man bør være sterk og robust nok i områdene rundt et ledd for å tåle belastningen RG krever. Samtidig må man og være flink til å justere belastningene ut fra hvilket nivå man er på, og hvordan kroppen responderer.

Flere hensyn å ta

– Det er klart at det er mange unge jenter i RG som trener hardt og mye mens kroppen er i vekst og utvikling. I for eksempel kneleddet kan en del vekstsoner forårsake smerter og i disse tilfellene er det viktig å trene opp ressurser rundt kneleddet, for man må være sterk nok til å tåle belastningen, forklare hun.

– I tillegg bør man være god på å styre belastningen etter smerte/ubehag. Det som kanskje er mest utfordrende er å gjennomføre riktig belastningsstyring, fortsetter hun.

Akkurat den delen føles nok mindre transparent og lite konkret. Det vil variere fra utøver til utøver hvordan man skal styre belastningen, og da er samarbeid med utøver og trener viktig.

– Sammen med trenerne må vi finne en løsning på hvordan vi utvikler gymnastene uten at det blir for mye, for fort, men heller øke belastningen gradvis. Der man kjenner smerter/plager jobber jeg mye sammen med trenerne for å justere belastningene med elementene ned. Samtidig må vi også jobbe med å øke ressursene rundt smertefulle områder/ledd slik at man på sikt tåler mer belastning.